Malamuten

Er det ikke slik at raseklubben kan ha sin "anbefaling", men hunder kan fortsatt registreres i nkk selv om raseklubbens anbefalinger ikke er fulgt så lenge det er innenfor NKK's etiske regler for avl...? Jeg tror det ihvertfall, hvor grensen går vet jeg dog ikke, ikke noe å juble for iallefall..

Så lenge han har kastet opp og bæsjet =fått ut litt igjen så hadde jeg holdt han i ro å sett an. Viser han tegn på store smerter e.l. så bør man komme seg raskt til vet, i tilfelle magedreining eller noe slikt, men oftest går det jo bra Hannen jeg hadde tidligere fikk slukt rundt 5 kg tørrfor på 15 min.. Han fikk litt vondt, naturlig nok, spydde opp det meste og ble helt fin igjen relativt uproblematisk.. Fikk mat som vanlig ellers.

Skal prøve å slutte med leking innendørs og heller finne på konstruktive aktiviteter. Flere hjernetrim aktiviteter som funker fint innendørs?

Hunden er egentlig ganske rolig ellers, har en hundeseng stående som den bruker og ligge i på stua. Og problemet med vinduene er at de er veldig store og går nesten helt ned til gulvet. Så han ser ut vinduet uansett hvor han er i stua. Og han legger veldig fort merke til hva som skjer utenfor. Jeg må vell bare prøve å fortsette og be han om å slutte å bjeffe, og håpe at det begynner og fungere snart.

Det med både markering og gnaging på ting har han begynt med i det siste. Men markeringa har han bare gjort på skoene til de som kommer på besøk. Å da er det ikke noe problem og lukke døren til gangen når besøket kommer. Gnaginga skal jeg følge ekstra godt med på, og prøve som @Ingidano sa over her.

Det henger jo gjerne samme alt slikt. Men hvorfor skal du finne på ting inne? Dere er jo mye ute, de må lære seg å slappe av også.. Er du ute 2 halvtimer og en time eller mer så trenger du ikke å finne på masse annet, det vil nok bare bidra til at du lager problemer for deg selv. Evt bytt ut litt tur med noe annet slik at du slipper 4-5-6 "økter" om dagen hvor det skal skje ting. Det blir jo bare stress. Men uansett bør du aller helst ta all aktivitet utendørs, spesielt siden du har de problemene du har akkurat nå.

Hundene er jo også 2 år, noe av adferden har sikkert en viss sammenheng med pubertet og hormoner, dette vil jo gi seg etterhvert, men i mellomtiden er det viktig at du passer på så de ikke får erfaring med å gjøre uønskede ting. Og ja, ting som er spennende og slikt tar lang tid å få orden på, men det viktige her er at du er konsekvent, de må få beskjed HVER gang, ellers er det ikke noe vits, og du må gjennomføre hver gang, dvs ikke gi deg før de er stille, samme hvor giret de er og hvor lang tid det tar. Vil du gjøre noe annet enn å gå tur så tenker jeg at det er to ting som kan være greit å gjøre, det ene er aktivitet som gjør at de får brukt seg litt, uten å fyre de opp, feks søk eller spor. Og en annen ting som kan hjelpe deg litt også ifht utfordringene dere har inne er ting som går på selvbeherskelse og selvkontroll, feks bli øvelser, ikke ta leke/mat før værsågod osv, og evt så kanskje hundene hadde hatt godt av litt andre mentale utfordringer som vanskelig miljø etc (om dere går mye i rolig miljø feks). Og du bør også gå etter andre tegn på uro, også de små tegnene som enda ikke er et problem, om det finnes, og vær på de så du får avbrutt alt slikt å heller lagt de i ro..

Edit: Vedr bjeffing, vær nøye på at du gjennomfører, ikke bare si "nei" (feks) også la hunden fortsette å stå der den står bare fordi den ble stille, si gjerne "nei" og be den gå å legge seg. Bjeff=gå å legg de=kjedelig.

Jeg tror ikke TS har noe som helst plan om impulskjøp jeg, og jeg tror det var akkurat derfor "i morgen" sto innenfor " ".Tvert imot virker det som at dette er noe som kommer til å være særdeles gjennomtenkt og planlagt. Og at man skriver at man gjerne vil finne en oppdretter i nærheten betyr jo på ingen måte at man setter det kriteriet øverst på listen. At man har forskjellige hunder på listen betyr heller ikke nødvendigvis noen ting. Jeg hadde bc og malamute på min liste (og omtrent alt imellom de) og ti forskjellige raser som jeg virkelig vurderte, tilfeldighetene avgjorde hva jeg endte opp med og jeg er sikker på at jeg hadde blitt fornøyd uansett hvem av dem det hadde blitt. Slik er jeg den dag i dag også, har mange forskjellige raser som tiltaler meg og som jeg håper at jeg en dag får oppleve å eie på tross av helt forskjellige typer, utseende og bruksområder..

Kanskje du skal prøve å leke mindre, å heller bruke energien på noe roligere og mer konstruktivt, som tur, godbitsøk, søk etter leker e.l. Og om dere leker inne så slutt med det, du vil lære hunden at inne er man rolig. Jeg vet jo ikke hva du legger i hverken masse lek eller masse tur, men masse lek hver dag er ihvertfall ikke noe som høres positivt ut i mine ører, så det ville jeg tonet ned en del for å unngå for mye stress. Ellers så må hunden lære å slappe av, ikke la den vandre rundt (i starten), be den legge seg å bli der. Når den slutter å gnage på ting osv så kan du selvsagt la den gå dit den vil å legge seg, men før det skjer så er det lettest å ha den der du kan se den.

Bjeffing på ting, du må nok bare gå å si ifra hver gang at det er ikke lov, etterhvert når han skjønner tegninga, om du er konsekvent så vil det bli bedre, men du må belage deg på å si ifra hver gang en stund før du ser bedring. Å få trent på ro inne er nok også med på å bidrar til mindre bjeffing, og om den står i vindu og følger med eller lignende så ikke la den få lov til det.

Markering, oftest er slikt et problem i starten med besøk, fordi det gjerne er litt ekstra stress akkurat når folk kommer, og det stresset/oppspiltheten kan føre til feks markering. Det finnes nok ingen annen løsning enn å enten lukke døra så han ikke får mulighet eller følge med å si fra når han tenker å prøve seg. Om det blir bedre når han roer seg så er det jo evt et alternativ å lukke døren eller ha hunden i bånd ved seg i starten også åpne/slippe løs etterhvert som besøket har kommet inn å alle har roet seg. Dette vil også bli bedre med tid og alder, så lenge hunden ikke får mulighet til å gjøre slikt. Får den mulighet til å holde på så vil det antagelig bli et vedvarende problem.

Først og fremst, alle raser tåler både barn, bråk, hjemme alene osv. Det er ingen normale hunder som er nervevrak. Men det er jo selvsagt en liten fordel å styre unna de aller minste rett og slett pga fysiske forutsetninger, ikke bare ifht barn som herjer, men like mye fordi man kan være uheldig og snuble i, trampe på osv å da er det greit med noen som tåler litt mer, spesielt med barn i huset. Det er også noen raser som sliter litt med nervøsitet mot forskjellige ting, noen på en måte som at de virker skjøre, noen blir "sinte", noen er redd for lyder, andre for andre ting osv, men dette er ikke rasen, dette er syke individer. Noen raser har mer utbredelse av problemer enn andre, noe som da selvsagt fører til at man bør gjøre litt mer research før man velger kull/oppdretter for å være sikker på hva man får. Men research bør man gjøre uansett da selv generelt stødige raser også kan produsere et og annet dårlig resultat. Jeg tror minst like mange "bomkjøp" er pga dårlig research og valg av oppdretter som valg av rase.

Det der med førstegangshund er også litt overdrevet og feil synes jeg. Når alt kommer til alt så handler det tross alt mest om hvem man er og hva man liker. Noen synes noe er enkelt og ønskelig, mens andre kanskje synes at det er vanskelig eller uønsket. Noen kan jo ikke ha annet enn "enkle" hunder selv etter et helt liv med erfaring, mens andre kan ha en av de vanskeligste og mest krevende som førstegangshund å synes at det er plankekjøring. Blant de som karakteriseres som enkle så er det mange forskjellige typer hunder og det sier seg jo selv da at med slike forskjeller så vil jo ikke alle passe like bra til feks deg. Og halvparten av alt du leser på nett er garantert seiglivede myter uten hold, så man skal ta ting med en klype salt.

Det er kanskje lettere om du sier litt mer om hva dere ser for dere i hundens egenskaper, i detaljer? Hvordan dere er som personer, ifht ting som er relevant i hundeoppdragelse, feks om dere er konsekvente eller har vanskelig for det, eller om dere er litt nølende og spørrende/"forsiktige" eller direkte og tydelig osv?

Jeg har en sånn mark som vrir seg utav alt og nekter å bli med på slikt, løsningen her ble å ta hunden mellom bena, holde fast med bena rett fremfor skuldren slik at bare hodet stikker frem og ha begge hendene fri så man både kan åpne øyet og klemme ut dråper. Fungerte ganske bra. Bommet litt, men hundens bevegelighet ble kraftig redusert. Etter et par ganger ble hun også litt roligere da hun sikkert begynte å forstå at hun måtte, og ikke kom seg løs uansett. Sikker på at ikke du er engstelig og dermed skaper angst hos hunden? Øyedråper er jo ikke vondt eller noe så det skal litt til for at det er grunn til at de blir redde..

Veldig fornøyd med min magic shine som ble kjøpt på xxl for en liten tusenlapp, tror den kostet 699 eller 799.. Siden deres er nede akkurat nå så får ikke funnet link.

Det er jo en grunn for at det anbefales at hele kull skal testet i MH og at interesserte kjøpere også kan studere resultater for bruksprøver osv. Så kan man jo selvfølgelig mene at eksteriør- og funksjonsbedømmelse slik man ser på utstillinger har liten verdi, men det er svært mange raser som ikke er rettet mot bruksrelaterte oppgaver. Hvordan skal man kunne mene noe kvaliteten på avlen for disse dersom denne typen av bedømming faller bort?

Jeg skjønner ikke helt hva du mener eller hvorfor du siterer meg?

Men generelt, hvorfor er eksteriørbedømming viktig på hunder som ikke er bruksrettet? Og hvorfor er det isåfall viktigere på ikke bruksrettede raser enn de som er avlet mot bruks? Og hvorfor skal man ikke kunne basere avlen på andre ting? Jeg er i utgangspunktet for en eksteriørbedømming, men det forutsetter jo at det fungerer, det gjør det ikke per i dag å da ser jeg ikke grunnen til å mene at det er et relevant avlsverktøy eller noe man bør ha på papiret bare for syns skyld... Dessuten finnes det ikke noe slikt for blandingshunder pr i dag så vidt jeg vet, men jeg synes ikke det er et sterkt argument mot blandingsavl... Og er det noen tvil så kan vi jo alle ta en liten titt på rasehunder i dag, fortrinnsvis de som er populære show hunder også kan vi se hva godt eksteriørbedømming har ført med seg og så kan jo alle sammen gjøre seg opp en egen mening om hvorvidt det er noe man går glipp av med en blandingshund eller om det kanskje like gjerne er en god ting..

Hvordan skal man mene noe om kvaliteten på avlen til hunder som ikke har bruks eller andre prøver å vise til, tja man kan jo starte med å se på hundene, god gammeldags research som ihvertfall jeg legger til grunn for mine hundevalg, alltid, samme hvor mange prøver, utstillinger og tester de har å vise til.. De fleste kan oppnå en tittel, den tittelen sier ikke nødvendigvis så mye om hvordan hunden faktisk er. Det er gjerne stor forskjell på å akkurat bestå å det å få "top score", men begge de to vil gi den samme tittelen, på samme måte kan en hund uten titler være prima vare. Avler man en ikke bruksrettet hund så bruker man vell den målestokken man selv har når man leter etter hund, feks en snill, ukomplisert hund og da er det jo slike egenskaper man ser etter, helse og andre ting kan også dokumenteres om man ønsker, selv om det ikke ligger på dogweb e.l.

Så min mening i kortversjon er fortsatt det første innlegget.

Tja, i bunn og grunn så er det seriøst nok for meg når det sjekkes helse(helst også på andre slektninger enn foreldredyr), når man har oversikt over linjer og parer friske med friske, har et mål med avlen utover å skape en designhund man kan selge for 20.000, er ærlig om hva det er, ting er gjennomtenkt og man tar hensyn til markedet (etterspørsel og behov) ifht å kunne drive forsvarlig.

Luft godt på kvelden så han greier å holde seg/sove til du skal opp likevell. Når du er oppe så hyppig uansett sp burde han ikke ha noe problem med å sove lenge nok så fremt han blir luftet tilstrekkelig på kvelden.

Hvorfor skal man ikke gi lettfór? Ser greia med å ikke gi det til valper, men en voksen hund?

Her er vi veldig fornøyde med veterinærserien til RC, og har brukt satiety support i ett par måneder. Bikkja har gått ned i vekt og virker ikke utpreget sulten. Hadde vi gikk så lite av vanlig voksenfór at hun gikk ned i vekt tror jeg hun hadde blitt særdeles slitsom og masete å bo med.

Fordi lettforene (ihvertfall de jeg har sett) inneholder bare søppel og "ingenting". Så ja, de får vomfyll og de går sikkert ned i vekt, men de blir rett og slett underernært på viktige næringsstoffer. Det er mulig og gi mat som både er bra og har lite kalorier på stor mengde, men det finnes ikke noen ferdige gode slankefor som jeg vet av. Det nærmeste må være sprint til vom og hundemat, den er ganske mager, men fortsatt et fullverdig for bygget opp på gode råvarer og næringskilder. Ellers er jo et godt alternativ å fore på vanlig tørrfor og spe på litt med magert kjøtt og evt kokte grønnsaker for å øke mengde mat. Skulle jeg spedd på slik så hadde jeg mye heller gitt en bit fryst kjøtt enn grønnsaker eller andre ting. Og som sagt så kan man "lure" hunden litt med å servere maten med vann eller fryst e.l. for at de skal få fylt opp magen mer og/eller bruker lengre tid på å spise for å få følelsen av å spise mer om den er sulten. Og man kan time når maten gies for å minimere sultfølelse samt gi et lite mellommåltid ila dagen.

Pirke rett og slett, "korriger" når han går feil, kremt en gang, stopp opp, si "feil", gå saktere, korriger i båndet eller hva nå som fungerer på din hund og hvordan du trener, og ikke belønn noe annet enn at han går korrekt. Når du belønner så belønn gjerne bakover, feks med avstandsbelønning. Evt så kan du jo gå flere skritt tilbake og begynne med godbit i handa og bruke handa som en slags target for å posisjonere han der du vil. Evt kanskje det hjelper og gå mange venstrevendinger, vanskelig og vende mot venstre om man går forran. Og ikke minst må du selvsagt passe på at du holder han på et stressnivå han håndterer så du ikke vedlikeholder eller forsterker problemet pga det.

Bjeffing kan til en viss grad styres av oppdragelse og trening, men noen raser er mer utsatt for lyd enn andre og det har med genetikk og gjøre, uavhengig av str og oppdragelse. Så det finnes helt klart noen valg som er bedre enn andre om man ikke vil ha masse lyd.

Ifht robusthet er jo bostonterrier og fransk bulldog feks fine alternativer. Store hunder i (relativt) liten kropp, greie med folk og generelt trivelige. De er jo dog flatneset og kan vell ikke sies å være blant de friskeste rasene.. Tur kan de nok være med på, men litt usikker på hvor godt en time jogging slår an, kommer nok litt an på tempo, hvorvidt hunden kan gå løs/i flexi line e.l. eller må løpe i kort bånd og selvsagt til en viss grad hva den er vant med. Tenker vell mest på fransk bulldog som er litt tyngre i kroppen, men har sett en del bostons også som ikke har den mest atletiske kroppsbygningen.. Temperatur er selvsagt også et issue da med kort snute så tåler de jo varme dårligere. Gåturer klarer alle hunder så lenge de ikke har vondt noe sted, også dagsturer/lange turer. Begge disse er helt kortpelset og dekken osv må påregnes i kaldt vær, spesielt når man skal være i ro ute.

Ellers så har man jo hunder som cavalier king charles spaniel, fine hunder, men vær obs på mye sykdom.. Tibetansk spaniel (også litt flatneset, men dog). Kleinspitz eller pomeranian, fine aktive hunder som er med på det meste, god pels til utendørsaktiviteter, kan vell ha litt lett for lyd når de blir oppgiret (det er nok mye en treningssak om man orker), de røyter nok også en del, men fordelen er at de røyter bare to ganger i året så man slipper hår hele tiden, resten av tiden detter det knapt nok av noe.. Cockerspaniel? Noe grums finnes, men ved nøye valg av oppdretter skulle man kunne få en flott familiehund. Puddel kan være noe, der får du jo litt pelsstell, og utseende er kanskje ikke for alle, men det er jo veldig allrighte hunder. Finnes også en del små terriere om det kan være deres type hund? jack russel, parson russel, cairn, fox, silky, west highland white, skye terrier, bedlington (røytefri og litt mindre "terrier" gemytt), borderterrier, evt også mini bullterrier (om man liker utseendet) og staffordshire bullterrier (om de ikke blir for store). Terriere er jo typisk stor hund i liten kropp, tøffe, uredde, masse energi, gøyale, selvstendige osv, på godt og vondt.

Sikker på at det er ifbm løpetid da og ikke bare generelt stress? Sånn siden han maser om mat også så tenker jeg at han kanskje bare er av den litt "masete" typen. Det er jo ikke et helt ukjent fenomen med stress på cockere, ikke alle selvsagt, men en del, spesielt hanner i ung alder. Får han nok trim så det ikke er derfor han er masete eller rastløs? Får han klare nok grenser når han begynner og mase? (altså at han ikke får lov til det?)

Edit: Det er jo mer vanlig med hannhunder som nekter å spise når det er løpetid, fordi de er så stresset og bare tenker på tisper at de ikke vil ha mat.. Og nei, det er ikke alle som reagerer slik på løpetid, noen reagerer naturlig lite, noen naturlig mye og noe av det er også styrt av oss ved grensesetting, oppdragelse og å sørge for at hunden får det den trenger av fysisk og mental stimuli. Men de verste får man ikke gjort noe med samme hvor mye man prøver å "oppdra" eller trene på det. Men nå må du også huske at hunden din er i sin verste alder så at ikke alt går knirkefritt i oppveksten må man bare regne med.

Tja, det er jo ikke noe farlig å pare, men det er jo serdeles lite lurt å la det skje mtp konsekvensene av det.. Og det blir nok ikke noe mindre stressende for hannen heller. Like greit de ikke ser for seg at muligheten finns for minst mulig stress..

Edit 2: Ikke slipp han ut når han maser(mas inne = gå å legg deg), ikke la han være ute om han begynner å mase/ule når han er der (mas=rett inn) og sørg for å som sagt la han få utløp for sin energi utendørs.

Mindre mat og/eller mer trim... Det er mengden det kommer an på, så isteden for å bytte for så bare gi litt mindre. Lettfor er ikke noe noen hunder bør gå på egentlig.. Hvordan er aktivitetsnivået til hunden? Om det feks er mye rolig tur, gåing i bånd osv så kan jo noen små enkle grep få fart på forbrenningen, litt ballkasting et par dager i uken så den får løpt litt, en sykkeltur innimellom e.l. Evt kløv eller trekk for å øke belastningen på vanlige gåturer.

Dere kan også sammenligne forskjellige for på kaloriinnhold og velge det normale foret med minst kalorier pr kg, evt bytte ut noe av maten med magert rent kjøtt for økt metthetsfølelse hos hunden. Evt gi maten med vann i eller frosset (om dere gir rått/kjøtt) for at hunden skal få følelsen av å spise skikkelig om den er kronisk "sulten".

Og husk, det som står som anbefalt mengde på pakken er bare veiledende og ikke noen fasit, hunder er forskjellige og mat mengde må alltid tilpasses individ ifht naturlig forbrenning og aktivitetsnivå.

Edit: Evnt dra til vet og sjekk stoffskiftet, spesielt om du ser andre tegn som tyder på at noe er galt med hunden.

Så bra brukte aloe vera på varga sine og de ble bedre etter et par dager. Nå brukte jeg aloe vera med en gang så har ikke noe sammenligningsgrunnlag med uten, men det så ihvertfall ut til å hjelpe bra. Brukte ikke noe annet.

det er antagelig liten vits i å spørre vet om tips da de jo vil selge sitt for å neppe foreslår at du skal bruke noe annet... Jeg ville ihvertfall ikke gått helt over til tørt, det er mange ting som påvirker kroppen, ikke bare glukosamin, og vom og hundemat har jo en del bedre kvalitet på innhold enn både rc og hills. Hvordan de to er opp mot hverandre aner jeg ikke, men sikkert noe av det samme.

Forøvrig så kan jo manglende effekt ha helt andre grunner, du sier jo selv at hunden ikke har artrose, så da er det vell ikke så merkelig at den ikke har ønsket effekt av glukosamin heller. Har du sjekket muskulatur? Ser du noen sammenheng i når hun blir stiv? Prøvd back on track e.l.? Jeg tenker at jeg helst hadde satset på best mulig for og tilsatt glukosamin, helst byttet ut rc med noe annet og bedre som inneholder noe annet enn korn og frø. Innhold sterilised:

mais, tørket fjørfeprotein, hvete, maisgluten, vegetabilske fibre, vegetabilsk proteinisolat*, hydrolysat av animalsk protein, animalsk fett, betefiber, gjær, fiskeolje, soyaolje, mineralsalter, frukto-oligo sakkarider, psyllium frø og skall, boragoolje. TILSETNINGSSTOFFER (pr. kg): Ernæringsmessige tilsetningsstoffer: Vitamin A: 16800 IE, Vitamin D3: 900 IE, E1 (Jern): 42 mg, E2 (Jod): 3,2 mg, E4 (Kobber): 6 mg, E5 (Mangan): 54 mg, E6 (Sink): 178 mg, E8 (Selen): 0,07 mg, L-karnitin: 200 mg - Teknologiske tilsetningsstoffer: Pentanatriumtrifosfat: 3,5 g - Konserveringsmidler - Antioksidanter. ANALYTISKE BESTANDDELER: Proteiner: 30% - Fett: 13% - Aske: 5,2% - Råfiber: 6,5%. BRUKSANVISNING: se tabellen. *L.I.P.: Utvalgte proteiner som utnyttes meget godt av kroppen.

Er jo nesten ingenting i hele listen som engang ligner på noe en hund bør spise.

Det varier litt fra dag til dag siden vi har forskjellige arbeidstider, men når min samboer er hjemme på dagen så står jeg opp med han og gir han frokost kl 0700, og han roer da greit ned til jeg drar litt før 0800. Deretter blir det en tur på rundt 45 minutter med en del bakker. Så er det hjem igjen og rote rundt i huset fram til hun går på jobb 1500. Hunden ligger da i bilen hos meg på min arbeidsplass frem til 1600 når jeg er ferdig. Da får han mat igjen og vi går direkte ut. Som oftest er vi ute rundt en time. Deretter er vi hjemme og han er våken fram til ca 2100 når han slokner på teppet sitt.

Andre dager når min samboer og jeg jobber så er hunden sammen med meg på jobb og bor i bur i bilen. Da er vi på små lufteturer som oftest en gang pr 1-2 timer, og han roer seg bra og sover godt i bilen. Vil neimen ikke alltid ut å tisse heller jeg tar også en halvtime fri iløpet av arbeidsdagen for en lenger tur.

Om jeg forstår deg rett her nå, 45+60 min tur er ganske mye på en så liten valp, ihvertfall om det er vanen og ikke unntakene, og spesielt om turene er trimtur og ikke utforske å ha det gøy som valp tur. Det er fint å være ute å det er fint å variere litt hva man gjør, men både dere og valpen vil nok ha mye mer igjen for litt mindre trim og litt mer trening. De blir slitne av det også, og ofte så fungerer det bedre enn å gå langt. Og variasjon. Fint med en god lang tur innimellom, men ikke 2 timer hver dag enda. Og om jeg leser deg rett så er det ikke så voldsomt lenge i mellom heller og det kan også bidra til at han holder det gående hele dagen, fordi han rett og slett ikke får roet ned i mellom.

Tren på forskjellige miljø, tren på forskjellige ting (gå pent i bånd, triks, kontakt, hopp opp på stener etc), tren på å være rolig ute også (sett seg i parken, på en kafe eller på en fotballtrening). Og når dere kommer inn, tving han til å være rolig, så lærer de å gjøre det selv etter hvert.

At han roer seg med friheten utenfor bur eller lignende må læres ofte, og de lærer ikke det ved at man putter dem i buret. Her har man jo et par alternativer, man kan ignorere de frem til de blir trøtte og sovner isteden, man kan ta de på fanget å holde de fast til de kapitulerer og slokner eller evt bruke bånd eller grinder e.l. for å begrense plassen deres slik at de raskere roer ned å slokner. Dette læres som regel ganske raskt når man bare begynner, og så lenge man er konsekvent. Kan også være en fordel og ikke ha for mye lek og aktivitet inne, så de ikke lærer seg at det er lov.

Når de blir litt piraja og har raptuser så er korrigering/kjeft gjerne det siste man bør gjøre, som du selv har oppdaget så gjør det gjerne ting værre. En hund med raptus er litt som et overtrøtt barn, det bikker over litt og de kan ikke helt styre seg. Hunder har forøvrig ikke raseriutbrudd og tisser ikke på gulvet i protest.. Det kan derimot være stresset som gjør det, eller at den er litt usikker på å bli stengt vekk eller rett og slett at den som en del valper ikke har så god blære kontroll enda.

Trening kan du starte på med en gang, bare pass på å ikke gjøre ting for vanskelig og ikke holde på for lenge i gangen

Edit: Kan du gi et par eksempler på hvordan en dag ser ut mtp tur, lengde/tid osv? Høres kanskje ut som du tar i litt for å kompensere for manglende rotrening og "oppdragelse", men man har jo forskjellige definisjoner, så greit å høre eksempler. Blir det for mye så kan det også være en del av problemet.

@Fjelløper Det skal ikke være noe problem å ha med korthårshunder på overnattingstur midt vinters, så lenge man har med riktig utstyr. Fordelen med store hunder er jo at de også lett bærer sitt eget utstyr, både klær å mat så lenge man får plass i kløven Det er jo ikke så tungt, så største utfordringen er gjerne at det tar litt plass. Reiser du med pulk så er det jo ihvertfall ikke noe problem, og hunden kan trekke pulken så blir det mindre på deg Godt isolerende underlag er jo alfa omega og ellers så finnes det jo masse å velge i av heldekkende fleece/ull dresser, katahdindekken og vanlige dekken, samt jervehiet e.l. Evt rett og slett en vanlig sovepose og et liggeunderlag. Og huske å fore godt på tur. De bruker jo mye energi både på å gå og å holde varmen så masse mat

Takker for råd, skal prøve med bånd. Har blitt flinkere på å unngå situasjonene, har klart å få henne til å sette i gangen imens jeg åpner døren, roser veldig når hun setter seg ned og som belønning får hun gjerne komme å hilse om personen syns det var greit. Hun er ikke aggressiv mot folk. Men igår knurret hun også når jeg grep etter mobilen gikk i mot henne mens hun lå å slappet av. Dette har hun aldri gjort før, hun pleier alltid å få ligge i fred. Hvordan kan jeg unngå at hun vinner? Jeg gir meg ikke når hun knurrer, ender til slutt med at hun gir seg. Straffer henne ikke (har hørt at det kan gjøre at hun til slutt går rett på å bite uten advarsel), står bare på mitt. Har lest det som usikkerhet, spesielt når det gjelder døren, men ser at det rett og slett blir mer av knurringen .

Unngå at hun vinner betyr egentlig ikke noe annet enn at du ikke må bli redd og trekke deg unna når hun knurrer. Hun må ikke lære at knurring "virker" så hun slipper unna. For den dagen noen da ikke trekker seg så kan hun dra det lengre. Utover det så betyr det hverken at du må gjøre det ene eller det andre.

Det er jo vanskelig å si når man ikke har sett situasjonen, men er det usikkerhet så er jo det beste å jobbe med usikkerheten i seg selv, mer enn symptomene på det. Blir hun tryggere så vil jo også alt det andre forsvinne. Hun er jo ung å hormoner som klusser litt inne i seg kan jo være en medvirkende årsak, helse kan spille inn, så en vet sjekk kan være lurt og utover det så må man bare trene å se. Noen hunder er jo bare slik å blir ikke bedre/bra med trening, andre kan bli mye bedre og noen er jo bare ung og har noen tulleperioder som går over av seg selv.

Også må man jo huske på at knurring ikke bare er en advarsel eller trussel, det er jo en måte å uttrykke seg på og kan like godt bare være et uttrykk på "jeg er usikker", det kan jo være tilfellet i det siste eksempelet når du tok tlf å gikk imot henne når hun lå å hvilte, kanskje hun bare skvatt å ble litt usikker å meddelte det med lyd.

Men som sagt du må jo vurdere selv, det er jo så mange signaler som gies ut som vi ikke får sett over nett så jeg vet jo ikke om dette er noe jeg ville sett på som bare tull eller en hund som er like før den biter om jeg hadde sett den selv.

Edit: Ang døren så har du jo som sagt en schæferblanding, ikke helt uvanlig med litt lyd på døren, men det er jo ikke så bra om det rettes mot deg.

Nei, det er overhodet ikke det jeg gjør iallefall. Jeg spør bare hvorfor man må ta 15,000 for en valp, når man kan ta 10,000 og yte akkurat like seriøs avl og god tjeneste.

Hvorfor ikke? Hvorfor ikke bare gi vekk hundene gratis og fortsatt yte samme service? Det meste er mulig, men jeg skjønner godt at oppdrettere flest ikke er interessert i å tape mer penger enn de må.. Hvorfor vil ikke du gå ned i lønn når du strengt tatt kan jobbe like bra på litt mindre?

Det ligger mye arbeid, tid og penger bak godt oppdrett og det fortjener de å få litt igjen for. Om de som tjener mer enn andre (samme hva grunnen er) underpriser så vil det også ha negativ innvirkning på andre, noe som vil føre til negativ utvikling blant alle fordi andre da må dumpe priser for å henge med, noe som selvsagt vil gå utover noe, og det blir da som regel hundene og/eller kvaliteten på oppdrettet, evt at de seriøse slutter fordi de ikke får det til å gå rundt uten å bryte egne premisser. .

Prøv å unngå situasjonene så langt det er mulig og evt ha et lite bånd eller noe hengende på henne så du slipper å ta i hunden eller presse henne på andre måter, bedre å bare rolig ta båndet og lede henne bort. Sikrere for deg også, om hun skulle gjøre noe mer (mest sannsynlig er det ikke noe mer i det altså, men). Eller lokk henne med godbiter om det fungerer.

Når du tar henne vekk fra døren så kan det jo hende at hun er litt usikker pga det som er utenfor og ikke nødvendigvis knurrer på deg, men lyden kommer når du prøver å ta henne vekk fordi hun føler seg litt mer fanget enn når hun står der fri. Det andre kan være ressursforsvar. Nå vet ikke jeg hva du gjør eller hvordan hunden er, men det er nok mer sannsynlig at det er en form for usikkerhet heller enn at hun er så veldig tøff. Men hva enn du gjør, ikke la henne "vinne" med knurring ihvertfall, viss du lar deg skremme av det så kan det bli et problem som utvikler seg.

Hun døde fordi hun var svak, og itillegg ikke hadde fått ormekur. Jeg har gitt min ormekur i 3 dager nå, og hun skal få igjen om 14 dager. Hun bæsjer spolorm som er død. Så jeg håper resten kommer ut snart også. Har snakket med Dyrlege og de sier at jeg må følge med på om hun blir slapp og ikke spiser osv. Men enn så lenge gjør hun alt, og leker med den andre hunden vi har.

Da hadde jeg i utgangspunktet ikke vært bekymret, men om du føler hun puster for raskt/at det er noe galt så må du nesten bare sjekke med vet, eller noen andre som har peiling som kan se hunden live å avgjøre om det er normalt eller unormalt. Helt umulig for oss å svare på over nett.