Malamuten

Belønne mindre frivillig adferd og mer komando. Lær inn en "fri"komando som du kan bruke når han tigger, den betyr gå vekk du får ikke noe .

Hva med å forsøke å endre på foringstidspunkt, og på den måten kanskje også påvirke når hun går på do? Eller går hun på do til visse tidspunkt fordi det er på den tiden av døgnet at hun har blitt luftet tidligere? Isåfall endre på tidspunkt for tur. Men er du sikker på at hun ikke bæsjer om dere er ute lenge nok selv om det er på "feil tidspunkt"? Systemet har jo en tendens til å sette i gang når hunden er i aktivitet. Ellers enig med tankegangen din om at det nok blir bedre med alder og kontroll, men i mellomtiden er det jo dumt at hun får anledning til gjennomføre uønsket adferd.

Jeg tror ikke jeg er enig med deg i at dette er et gjennomsnittlig problem på bukslinjene. Dt finnes selvfølgelig, men det er sjeldent jeg ser hunder med veike mellomhender eller hunder som er kuhaset. De største problemene eksteriørt på brukslinjene slik jeg ser det er mankesøkk, for dårlige overarms vinkler og opptrekt underlinje. Og jeg tror jeg ville lagt merke til det om det var et problem da jeg virkelig ikke liker veike mellomhender og flate poter

Ingenting er bedre enn at jeg tar feil altså, og jeg vet jo at du har sett din andel sch og har inngående kunnskap i linjer og avl osv, og det er ikke noe jeg betviler for ditt oppdrett er noe av det jeg liker aller best når det kommer til sch, på alle måter. Men, det kommer kanskje an på hvordan man definerer problem? Jeg synes jeg ser mye av det, ikke nødvendigvis de verste tilfellene altså eller det mest problematiske, men det er der og jeg synes det går igjen mye og i en eller annen grad hos omtrent alle. Og som jeg har nevnt så vet jeg at det er helt uproblematisk å finne en schæfer som er toppers til bruk og konkurranse som henger med både fysisk og mentalt, så det er ikke sånn type problem jeg tenker på, men så lenge det er der, og det virker som det i stor grad ikke taes hensyn til det, DET er det som er avskrekkende på meg. Jeg er ikke noe særlig for å bare ha en tanke i hodet, så lenge det springer å hopper å fungerer så er det bra så er det bra, samme hvordan det ser ut, det er jeg helt uenig i. Jeg er ingen fan av å slå seg til ro med at de ikke er av de verste, om de kan bli bedre. (nå snakker jeg ikke om ditt oppdrett altså, men har inntrykk av at mange tenker slik ) Om du forstår hva jeg mener?

Man må tydeligvis være hundefotograf. Jeg viser fram min egen hund fordi det a) er ham jeg har bilder av og b) er han jeg ser hver eneste dag og vet at er frisk.

Om noen synes at hunden min er feil konstruert (noe helt sikkert mange mener), så må de gjerne mene det. Men da er det mest hensiktsmessig å være konstruktiv og ikke si at "hunden ser ut som et misfoster og er helt ødelagt" eller noe sånt, for det bidrar lite til diskusjonen. Min hund har eksteriøre feil som alle andre, men han er ingen ekstremschäfer. Han har verken en ekstrem rygglinje eller ekstreme vinkler, og han er middels stor.

Grunnen til at jeg la ut bilder av min egen hund er fordi det primært er han jeg har bilder av, og fordi jeg vet han er frisk. I tillegg synes jeg det er en uting å legge ut bilder av andres hunder, spesielt dersom det er tenkelig at folk vil slenge dritt.

Når schäferen er stilt opp og traver i utstillingsringen (i stram line), så blir trekkene mer ekstreme. Mitt fokus var at hunden normalt ikke ser sånn ut, og at den normalt ikke løper sånn.

Det er ingen som hevder at schäferen er feilfri, men det er og blir veldig polariserende når folk til stadighet viser fram salryggede schäfere med dårlige fronter av den opprinnelige typen og sammenligner dem med dagens schäfer. Enkelte ting har blitt bedre, enkelte ting har blitt verre. Jeg er personlig ingen fan av ekstreme vinkler eller rygglinjer, men jeg vil heller ha en hund med avfallende kryss og vinkler enn en syk hund.

Mange er veldig glade i å forherlige bruksschäferen; den ser i de fleste tilfeller mer ut som den opprinnelige schäferen, og mange treffer derfor slutningen om at disse er friskere enn utstillingsschäferen. Likevel er realiteten slik at forekomsten av HD, AD og allergi er tilnærmet lik hos både utstillings- og bruksvarianten. Ergo betyr ikke nødvendigvis eksteriøret noe når det gjelder sykdom. For å sette det litt på spissen, så avler bruksfolket på krokodiller og utstillingsfolket på championer, uten at det nødvendigvis gagner rasens helse.

Jeg blir så glad av å høre slikt Hunden man har er som den er og jeg forstår ikke hvorfor man skal ta seg nær av konstruktiv kritikk eller pressisering av fakta (på en ordentlig måte), jeg bruker ofte min hund som eksempel fordi hun er ikke bra eksteriørmessig å det gjør meg ingenting hverken å påpeke det eller vise det frem til andre. Men alikevell så er det veldig ofte at folk både her inne og andre plasser drar inn egne hunder i slike saker å mener at de er perfekte og blir skikkelig støtt om noen forsøker å si noe annet samme hvor konstruktivt det er, å da blir det sjeldent en bra eller nyttig diskusjon, og det var nok det kanger mente og det jeg svarte på på generelt grunnlag. Og helt enig med deg ang å legge ut eksempler, spesielt når det er de dårlige, det er ikke så hyggelig når det ikke er ens egen hund man ilustrerer og kritiserer.

Avl er helhet, det er sammensatt av masse forskjellig og noen ting må nødvendigvis veie tyngre enn andre ettersom det 100%perfekte ikke finnes så vil det alltid være en balansegang for å komme nærmest mulig. Jeg er ingen fan av hverken det ene eller det andre når det blir ensporet, fordi det fører sjeldent noe godt med seg, og jeg hverken mener eller forventer at ting som slakke ledd, men som enda ikke har store følger (som smerter el) skal gå forran hd, allergier eller mer alvorlige ting, men jeg er veldig for å være obs på utfordringene å ta de hensyn man kan, også til det som er mindre graverende. Det er jo sjeldent at det er enten eller, noen ganger finnes det en middelvei også. Så for min del, ja takk til avl på friske hunder, bruksdugelige hunder OG så langt det lar seg gjøre også ta hensyn til mindre alvorlige utfordringer slik at man sakte men sikkert beveger seg i rett retning. Jeg har som sagt ingen problem med å forstå at ting ikke forsvinner eller tilkommer over natten, men jeg hadde blitt så glad den dagen jeg hadde fått konkrete svar på at vi holder på, det er viktig, vi jobber med saken. For da er ting i gang å da kommer ting til å skje (gjelder forøvrig de fleste raser). Den dagen folk omfavner utfordringene som faktisk er der, tar de for det de er å gjør det beste utav det, ikke bare snakker om det, men egentlig ikke helt ser det.

Hun er snart 4 mnd så ikke så gammel enda. Når hun er alene spiser hun først godbiten hun får når jeg går, deretter leker hun litt og valser litt rundt før hun stort sett legger seg til å sove.

Et annet scenario er at hun ikke er trøtt og kjeder seg, da makulerer hun gjerne kladden og biter litt på benken sin/leker med leker.

Har fått andre til å se på video når hun er alene og konklusjonen til alle er at hun ikke er redd men kjeder seg og blir oppfinnsom.

Men, nå har jeg ikke klart å få det på film når hun spiser avføringen sin så akkurat det kan jeg ikke si noe om.

Ja har lest den jeg også. Og lurer på om det rett og slett er fordi hun kjeder seg og blir oppfinnsom. Evt synes det smaker godt Men, jeg har ikke fått det på film enda når hun gjør det så vanskelig å si sikkert..

Altså jeg tviler ikke på at hun ikke er veldig redd, for det ser man jo, samtidig så tenker jeg at en hund som greier å holde seg litt ikke bare uten grunn gjør fra seg (relativt) ofte ila så kort tid om det ikke er et eller annet. Enda mer mistenksomt blir det jo når hun kun gjør det når hun er alene og ikke bare generelt, for da er jo problemet mest sannsynlig ikke at hun ikke greier å holde seg.

Hvilke rutiner har dere før dere drar? Hvor godt blir hun luftet før hun skal være alene? Tenker jo at om hun både har dette problemet med avføringen og i tillegg virker å kjede seg på så kort tid som hun faktisk er alene om det kan være en fordel med litt mer trim og utetid før man drar, slik at hun er sliten å lettere faller til ro og kanskje også får gjort fra seg skikkelig ute på forhånd og ikke inne etterpå? Dette er selvsagt greit å fade ut etterhvert, men i starten så er det jo bare greit med alt som hjelper valpen å ha det best mulig mens den er alene, og det å være sliten/fornøyd slik at man sover er definitivt ikke noe negativt. Nå mener jeg ikke at dere ikke lufter valpen godt nok eller noe altså, bare at litt ekstra kanskje kan hjelpe på situasjonen slik den er i dag.

Du skrev bruksschæfer i samme settning Jeg har ikke sett den type hunder du skisserer hos brukslinjene?

Ja, jeg snakker om schæfer, inkl bruksvarianten.

Edit: Og husk nå da at jeg ikke snakker om at alle har dette i overdrevent stor grad eller alt på en gang, eller på annen måte mener at schæfer ikke er noe annet enn en vandrende vannskapning, for det er ikke det jeg mener, og jeg blir ikke annet enn glad om noen beviser meg feil mtp at dette er mindre utbredt enn jeg har inntrykk av å at man uten store problem finner schæferhunder uten dette.

Jeg blir ikke med Rusle du som ikke er møkklei denne evige diskusjonen

Ja, å det ble brukt som eksempler, eksempler trengs, om du er uenig, har et annet syn, vil utdype eller noe annet så er vell det relevant ifht diskusjonen om drifter?

Jeg mener at det som blir sagt om show er tull og tøys og fanteri. Jeg har to her, som begge er fulle av "drifter"/egenskaper som bra nok! (A har masse, men vi klaffer ikke) Jeg vet også at begge søsken kullene er likedan, og jeg omgir meg med mengder av show som alle er driftige hunder, men de er ikke grå og motehunder som lever på kanten av stress og mas, jeg må si at det går ett stykke mellom hver gang jeg ser en grå som er avbalansert og rolig Det er langt mellom grå kull som faktisk er av den typen jeg mener du og jeg kan ha glede av @Tabris Du kommer veldig langt med en show, veldig langt med den rette hunden. Dette ble veldig OT, så jeg anser meg som ferdig med dette nå

Hvorfor er det OT? Er vel ganske relevant å høre forskjellige syn og argumenter

De lærer det etterhvert, det eneste du må passe på er å legge tilrette for at hunden skal forstå hva som skjer. Luft godt før jobb å gi minimalt med oppmerksomhet inne, slik at hun ikke får masse forventninger til at det skal hende masse gøy på jobb. La henne kjede seg litt rett å slett. Samme med andre folk som evt kommer innom, ikke la alle hilse på å kose eller leke med valpen hver gang, slik at valpetr også lærer seg å være rolig og behersket når det kommer og går andre mennesker.

Hvor gammel er hun nå? Hvordan vil du beskrive adferden hennes på filmen? Altså hva gjør hun når hun er alene?

Jeg ser at jeg har litt problemer med å få fram poenget mitt. Det blir vel noe sånt som: Er brukskonkurranse så krevende at man må ha en "høydriftig" rase (typ malle eller bruksschäfer) for å oppnå gode resultater? Jeg tenker ikke nødvendigvis landslag-nivå, men jeg tenker å trene å konkurrere aktivt (enten det er bruks eller LP) og "stige i gradene".

Det vil i mange tilfeller være ganske avgjørende, ja. Og det er jo mye derfor man ser akkurat de rasene/variantene mest, men man må ikke, som sagt det kommer an både på ambisjoner, vil man delta eller vil man vinne? Det kommer an på hva man orker å legge ned av innsats selv, orker man å gå de ekstra milene så får man selvsagt til en god del med andre raser også. Men jeg forstår fortsatt ikke helt greia med å være så "redd" for høydriftige raser, som sagt de greiene der er i mange tilfeller kraftig missforstått og en hund av høydriftig rase kan være en vell så enkel å grei hund som mindre typiske "driftige" hunder

Jeg er bare nysgjerrig på hva du mener med svake ledd?

Svake mellomhender, kuhaser (eller hva man nå vil kalle det, kalvbeint?), at hundene omtrent er nedi med hasene bak når de går normalt feks. Jeg savner schæferhunder som står, og går, skikkelig på bena sine, som har rette sterke ben og gode bevegelser, både foran og bak. (mulig svake ledd er feil benevnelse, men tror poenget kommer frem?)

Hva som er en god schaferhund? De som jeg selv har hatt, selvfølgelig men personlig erfaring skal iflg Kanger være diskvalifiserende så da mener jeg ingen ting om den saken Men det er så mange år siden at om det ikke var for de overmåte snille jentene på sonen som drar meg med på kurs, trening, IPO og utstilling hadde jeg knapt visst hvordan en schäferhund ser ut idag. Og skal jeg være ærlig så ser ikke jeg der de eksepsjonelt schtøgge schäferne som mange av deltakerne på sonen ser

Siden du bruker utrykket "god schæfer" så lurer jeg på hva du legger i det? Og siden du etterpå argumenterer med at siden det er så mange som hevder seg i konkurranse så. Er det da tjeneste og konkurranseresultater som er begrunnelsen din? Det er ingen som snakker om eksepsjonelt schtøgge schæfere, som jeg selv sier, jeg vet av mange flotte hunder, synes bare det er synd at det ikke er fokus på å endre de svake leddene. Du må gjerne bruke egne hunder som eksempel om du tåler at det komenteres konstruktivt, på godt og vondt. Men ofte når man starter med type: "Det finnes også fine, gode xx" etterfulgt av bilder av egen hund da er det sjeldent at man er motagelig for at ikke alle synes nevnte hund er perfekt. I motsetning til om man åpner med et litt mer helhetlig utsagn hvor man er klar over og ikke har problemer med at hunden både har svakeheter og styrker og bruker bilder som en ren illustrasjon, på helheten.

Tja.... for å sitere deg i innlegget til Tuvane ovenfor "så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan ha 2 tanker i hodet på en gang å forsøke å rette på ting før det blir et stort problem".

Jeg tror nok at "feffer-folket" er klar over at mange "feffere" ikke er optimale i f t "konstruksjon" og mentalitet. Jeg tror også at denne ensidige fokusen på "feil og mangler" skyter langt over målet siden det de facto også finns svært mange gode schäferhunder - hadde det ikke vært det ville man neppe sett så mange schäfere hevde seg blant tjenestehunder og i sivile hundesporter.

Som det er skrevet tidligere er schäferhunden kanskje den brukshundrasen med størst utbredelse, ikke bare her til lands men på verdensbasis (?). Å endre en rase med så stor utbredelse og variasjon vil nødvendigvis ta tid - og det er slett ikke sikkert at alle land er enige i at nettopp "deres" schäferhunder er de som trenger fornying.

Men hva er en god schæfer hund? Kan de ikke ha eksteriøre svakheter bare fordi det er en rase som er godt representert i hundesport? Hvor mange % av rasen er representert i hundesport sammenlignet med andre raser? Hadde vært litt interessant å sett % egentlig, da det vil gi et mye mer korrekt bilde å gjøre det lettere å sammenligne med mindre tallrike raser. Og hvis rasen hadde vært så bra, hvorfor er det da så mye negativt? Fordi folk bare på generelt grunnlag ønsker å sverte schæferhunden?

Selvsagt vil det ta tid, og selvsagt vil ikke alle være enige i at "deres" type trenger forandring, og det er jo der problemet ligger. Og ikke bare i at noen ikke vil, ofte så er det flertallet som ikke vil innse at det er noe galt også fortsetter det bare i samme retning. Og som sagt så er svaret ganske klart, også fra oppdrettere, ingen grunn til å forandre noe som fungerer, vell da er det jo jaggu ikke rart at ting ikke forandrer seg heller?

Jeg har selv flere ganger seriøst vurdert å kjøpe meg sch. Jeg har flere ganger vært nære å bestemme meg, brukt utallige timer på å sjekke oppdrettere, helse, linjer, mentalitet osv osv. Jeg vet at jeg relativt lett kunne fått meg en god brukshund, jeg synes mange bruksschæfere er veldig fine bikkjer, med unntak av en ting som går igjen hos så å si alle og det er svake ledd. Det er en rase jeg til stadighet faller tilbake på og som jeg virkelig ønsker meg, men hver gang så stoppes det av to ting: sannsynligheten for sykdom er avskrekkende (merk; sannsynlighet, ikke garanti) og det er svake ledd. Og ja, jeg synes det er et stort problem som burde vært hensyntatt, selv om de fleste ikke direkte har plager med det, i form av smerter eller betydelige handicap. Det betyr ikke at jeg ikke kunne ha kjøpt meg sch før de er "perfekte", for det kunne jeg lett, men jeg ønsker ikke å støtte det før det faktisk er noe som er i gang, før det er fokus på det, før det forsøkes å gjøre forbedringer. For forvandlingen skjer ikke over natten så mens man venter må man nødvendigvis gjennom et par som ikke er "perfekte", men da er det i det minste noe på gang og man er med på å støtter noe bra.

For all del - så lenge man faktisk kan håndtere en krevende rase, så er det bare å kjøpe den. Jeg ser overhodet ikke problemet med det i det hele tatt. Jeg synes bare det er verd å stille spørsmålet - hvis man ønsker å trene LP, MÅ man ha en BC? Hvis man ønsker å trene bruks, MÅ man ha en malle eller bruksschäfer?

Det betyr ikke at man ikke KAN. Hvis det er malle man ønsker seg og man vet hva man går til, så burde man kjøpe en malle, uavhengig av bruk.

Jeg la til litt på den siste posten min men ble litt for sen, så jeg gjentar: hvorfor mener du evt at det er mer hensiktsmessig å kjøpe show varianten fremfor bruks (om vi nå holder oss til sch)? En showsch kan på mange måter være mye mer utfordrende og vanskelig enn en brukssch. Og en bruksschæfer trenger ikke å være spesielt "heftig" utover at den har god arbeidskapasitet.

Det der med driftssterke og heftige hunder er voldsomt overdrevet, som sagt, en bruksschæfer vil i mange tilfeller være en mye bedre og enklere hund enn en show variant, fordi bruksvarianten gjevnt over har bedre nervekonstruksjon, noe som gjør alt mye enklere i hverdagen, så vell som konkurranse, i tillegg til at man da selsagt også får det lettere på trening om man velger en hund som er avlet for det man vil bruke den til kontra å velge seg et vanskeligere utgangspunkt enn nødvendig. Når det er sagt så er det selvsagt forskjell på å trene LP også som er det ordet du bruker, å tren LP kan jo være alt fra bare å trene uten ambisjon av å starte, til bronsemerket til LP champion. Ønsker man å konkurrere i LP, typ komme på landslaget, vm osv, så har man ikke veldig mange raser å velge i egentlig, ønsker man LP1 så kan man jo egentlig velge omtrent hva som helst. og alt der i mellom.

Jeg hadde ikke bekymret meg veldig for det, men er du usikker så ringer du bare dyrlegen, da får du svar

@Malamuten - poenget mitt med uttalelsen var dette med "høydriftige" hunder. Sette spørsmål ved hvor mye som skal til før man skaffer seg de heftigste hundene, som malle og bruksschäfer, f.eks. Gjøre seg selv bevisst på hvorfor man velger de raser/linjer man gjør, og om man virkelig trenger det heftigste til den bruken man ønsker.

Ellers tror jeg vel bruksschäfer oppstod pga politiarbeid og militæret, først og fremst? Tror ikke de ble laget for å brukes først og fremst i brukskonkurranser. En showschäfer, forutsatt at den er fysisk frisk og mentalt stabil, kan da også gå spor og fvf, liksom. Jeg får jo min lille japaner til å gjøre det, som verken har førerfokuset til en schäfer og ei heller har noen særlig stabil psyke.

Men jeg stiller bare spørsmål og reflekterer litt rundt dette, for min egen del har jeg ikke tatt noe endelig valg enda verken den ene eller andre veien.

Men hva er forskjellen mellom tjenestehund og brukshund? A bruks er ganske mye mer krevende enn et spor og litt fvf...

Det er aldri dumt å reflektere over hva man velger, men hva så om man ikke behøver en malle? Om man har lyst på malle, kan håndtere en malle og bruker hunden så hunden har det bra osv, hvorfor skal man evt ikke kjøpe en malle? Og isåfall, hvordan skal man da bevare raser og mangfold slik at vi alltid har hunder til feks tjeneste? Det er jo umulig og avle frem kun de individene og det antall som skal bli politi og tjenestehunder.

Edit: Og hvorfor mener du evt at det er mer hensiktsmessig å kjøpe show varianten fremfor bruks (om vi nå holder oss til sch)? En showsch kan på mange måter være mye mer utfordrende og vanskelig enn en brukssch. Og en bruksschæfer trenger ikke å være spesielt "heftig" utover at den har god arbeidskapasitet.

Bare for å si det, så finnes det friske schäfere som ikke verken har HD, allergi eller vondt i ledd, og det finnes helt vanlige bilder av schäfere der de løper og ser ut som relativt normale hunder.

Det tror jeg alle er klar over altså, og jeg tror ikke det er noen som mener noe annet. Som poenget mitt sa (og det er helt uten relevanse i forhold til din hund) så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan ha 2 tanker i hodet på en gang å forsøke å rette på ting før det blir et stort problem. Det kan jo ikke være noen stor tvil om at feks sterke gode ledd er en bra ting og motsatt er en svakhet i en eller annen grad, hvorfor er det da "bra nok" så lenge hundene greier å røre seg og ikke har vondt? Hvorfor slå seg til ro med det?

Jeg har jo en slik merkelig konstruert hund, hun er dårlig rett å slett på den eksteriøre biten, selv om hun ikke har noe problem med det i hverdagen, og selv om hun er verdens søteste i mine øyne og alt det der så er det jo aldri i hverden noe jeg hadde avlet på feks, fordi selv om hun ikke har vondt så er det en tydelig svakhet i eksteriøret, noe som potensielt kan bli et problem, og det er vell ikke ønskelig for noen? Det er vell alltid ønskelig å ha en hund som er best mulig? Både fra starten av og som er best mulig rustet til å tåle de belastninger den blir utsatt for gjennom livet.

@ Kanger: Hvorfor skulle man ikke kunne vise bilder av "ordentlige" schäferhunder - selv om det er ens egen.

Tja, kanskje fordi det ofte blir personlig, så det er umulig å diskutere. La oss si at jeg ikke synes hunden på bildene er en godt konstruert hund, selv om den er frisk og ikke har vondt, hva tror du reaksjonen i diskusjonen blir da?

Jo, absolutt gode poeng. Jeg vet jo det viktigste er at vi får gitt medisinen. Men tenker det beste hadde vært en metode vi begge var komfortable med, og som man lykkes med - har som sagt prøvd å holde, men det gikk heller dårlig..

Godt poeng også med søvn = trygghet. Men hun reagerer veldig lite da.. skifter kanskje litt stilling. Jeg sitter lenge og koser først, og lenge og koser etterpå. Da jeg dryppet i våken tilstand reagerte hun også veldig lite på selve dryppingen, det var at flasken nærmet seg som var ubehagelig..

Men okei, skal prøve mer på å gi i ikke-sovende tilstand! Takk for innspill!

Jeg skjønner godt poenget ditt, men noen ganger så blir det ikke slik vi ønsker å da må vi bare. Så fremt man ikke finner en annen løsning. Slike ting styrer man jo ikke å er man ikke klare når de intreffer så er det gjerne for sent ifht trening, denne gangen, men man kan og bør selvsagt trene på det etterpå i tilfelle man trenger det til senere.

Men som sagt om du har funnet en måte som fungerer så trenger du ikke å slutte med det å gå over på tvang, da har du jo en grei løsning da, så lenge hunden ikke får noen negative reaksjoner når den sover, og så lenge du treffer der du skal så er det jo greit

Kanskje litt OT, men det jeg egentlig mener med den uttalelsen er: Det er antagelig fullt mulig å trene en showschäfer til å få gode resultater i bruks og LP. Trenger man da egentlig en bruksschäfer? Det er ikke noe klart svar på det spørsmålet, jeg har ikke svaret selv heller. Det vil jo komme an på så mye, jeg synes bare det er et legitimt spørsmål. Det er ikke gitt at man må ha etter brukslinjer for å få gode resultater med hunden i bruks og LP.

Ellers er jeg enig i innlegget ditt, ref. artikkelen jeg lenket til på forrige side.

Det er sikkert et legitimt spm, men hva er det egentlig du spør om/mener med spm? Hva så om man ikke trenger å ha en bruksschæfer, hvilke konklusjoner eller poeng trekker du ut av det svaret ifht spm ditt?

Retorisk spm, hvorfor tror du at bruksschæferen oppstod?

Og hva mener du med gode resultater i bruks og LP? Det vil jo garantert være opp til øyet som ser. Men for å si det enkelt, det er ikke uten grunn at man ikke ser spesielt mange show sch i konkurranse, hverken i bruks eller andre. Konkurransefolk er ganske enkle, de kjøper ofte det som funker. Litt trender er det også, så at en rase er mer representert enn resten betyr ikke at det er den eneste som duger, men man ser jo noen raser som går igjen og noen som omtrent aldri er å se, å det betyr noe, spesielt om det er snakk om en veldig tallrik og populær rase, for da kan man jo ikke skylde på at den er sjelden og at det ikke finnes mange av den i landet heller, at det er derfor man ser så lite til dem. Det finnes selvsagt gode individer av showsch også, enten det er tilfeldig eller det er et oppdrett som har mer fokus på bruksegenskaper, og ikke bare utstilling, men den gjengse showsch er langt ifra noen arbeidshund for folk som ønsker å komme noen plass å ha gode poeng i hundesport. Og det blir slik når man over tid ikke tar hensyn til arbeidskapasitet og bruksegenskaper.

Alle show sch utenom en av de jeg har kjent er trege, seige hunder uten spesielt god arbeidskapasitet og med varierende grad av nerver som gjør en del av de til ubrukelige og utrivelige hunder, for å si det rett ut. Stress, lyd, engstelighet som gjerne blir mye til folk som ikke har masse erfaring med litt vanskelige hunder fra før. Jeg hadde sett på ganske mange av selskapsrasene faktisk før jeg hadde vurdert showsch til bruk..

(og bare så det er sagt, dette er ikke ment som noe anti sch innlegg, det viktigste er at man er fornøyd med den hunden man har og velger den hunden man ønsker til sitt bruk. Det er også supert at noen orker å bruke andre raser enn de mest vanlige, uansett ambisjonsnivå. Og jeg vet selvsagt at det også finnes både hyggelige og bruksdugelige showsch, men det må sies ifht til sammenligning show/bruks, helhetlig, for det er stor forskjell.)

Altså du kan jo synes hva du vil egentlig, men når det gjelder å få gitt medisiner så er det ikke noe som man kan si "det er ikke noe for oss" om egentlig. Fungerer andre ting så er jo det flott, men det viktige her er jo å sørge for at man får distribuert medisinen på rett måte og til rett tid, slik at hunden blir frisk. Viss det ikke går på hyggelig vis så må man faktisk bare gjøre det på den "ikke dillete måten", det er ikke noe annet valg egentlig. Så får du heller ta treninga etterpå slik at det går bedre for seg neste gang, om det skulle være behov senere.

Du får se an selv, jeg hadde nok vært litt forsiktig med å gjøre slike lite hyggelige ting når hunden sover, fordi jeg ønsker at hundene skal kunne slappe av fult og helt når de sover, de skal kunne føle seg trygge. Men du må jo evt bare se an hunden din, om det skaper noe uønsket reaksjon eller ikke. Hvorvidt det fungerer eller ikke eller hvorvidt noe kommer dit det skal eller ikke er jo helt umulig å svare på uten å ha sett det, men viss du ikke er sikker så kan en salve være bedre. Ikke renner den ut like lett og du ser godt om du har truffet eller ikke og evt med hvor mye.

Edit: Det gjør ingenting om de sover så lenge du treffer øyet, det er det som er viktig.

Ja, mugg kan forårsake store plager. Luftveisplager, nedsatt imunforsvar med alt det kan medføre og masse andre ting.. Kom dere vekk derfra fort om ikke huseier er villig til å fikse problemet med en gang, det er farlig.

Eller kanskje hun synes det er "ekkelt" å ha gjort fra seg inne og derfor spiser det?

Jeg vet ikke jeg, men jeg ser for meg at den beste løsningen er å unngå at hun gjør fra seg inne, mer lufting slik at det er større sannsynlighet for at hun gjør fra seg ute.

Jeg fikk, på min egen FB-side i kveld en veldig god forklaring, og entydig definisjon. Fra en kunnskapsrik hundeperson. Med høydriftig menes det at hunden har lave terskelverdier for utløsning av jakt adferd. Per def, enkelt forklart. Og da er det tydelig, for meg i hvert fall, at begrepet brukes feil, i stor grad.

Samme person skriver der at "Stress må ikke forveksles med drift eller sagt på en bedre måte: energinivåer (intensitet). Det er enklere å snakke om hunder med høy og lav intensitet i sine arbeidsoppgaver, enn å prate om drifter."

Så omsider ble jeg litt klokere

? men jaktadferd er jo bare en drift, hunder har jo mange drifter, og det ligger jo i ordet, det som drifter hunden. Intensitet eller stress eller hva man vil kalle det skapes jo av hundens drifter.. Jeg ble ihvertfall ikke noe klokere av den forklaringen..

Jeg tror jeg ville valgt bil fremfor buss eller tog, da har du i det minste mulighet til å stoppe ved behov (feks om han blir dårlig) og du kan ta pauser når og så ofte du vil. I tillegg får man gjerne en mer direkte reiserute og man slipper å stoppe på div holdeplasser rundt om. Gå en lang tur med valpen før dere starter turen, slik at han er god å sliten, hiv innpå reisesyketabletter å legg deg å sov sammen med han. Bedre å gi han fred til å sove enn å sitte å dulle med han hele turen å holde han våken, selv om det evt skulle være noe klaging under veis. Trenger ikke å være hjerterå å putte han i bagasjerommet, men det holder å stikke ned en hand eller noe til han OM behovet er der, trenger ikke mer enn det.

De fleste valper er bilsyke og de fleste vokser det av seg, så er ikke sikkert det er et problem nå lengre, men siden dere ikke får testet det ut og siden han ikke har så mange positive opplevelser med bilkjøring så er ikke det noe å teste ut nå, gi han reisesyketabletter uansett før dere reiser, bare for å være sikker.

Utover det så er de ikke så skjøre altså, slapp av å ikke tenk så mye, de greier seg helt fint stort sett.

Edit: Og skulle du sovne så våkner du nok om hunden har behov for noe, evt så regner jeg med at det er noen som kjører bilen som da sikkert kan vekke deg om det trengs

Jeg aner ikke hvor representativ denne bildeserien er av rasen som helhet, men i og med at schaferhunden pr idag er den (blant de) mest anvente(e) brukshundrasene både som tjenestehund og innen sivil brukshundsport så er bildet kanskje ikke så dystert som det framstilles? Så vidt jeg vet drives det i flere land et aktivt arbeid for å "restituere" rasen - i hvert fall som brukshund?

For øvrig undrer jeg meg stadig på hvorfor man alltid skal dra fram "svakhetene" ved enkelte raser istedet for å vise fram de beste slik at oppdretterne blir oppmuntret til å avle fram funksjonelle hunder - både fysisk og mentalt.

Schæferen er vell også en av de mest tallrike rasene, så for hver god schæfer så er det mange som ikke er det, på en eller annen måte. Og jeg tørr vell påstå at det er "utstillingsschæfer" det er mest av, å det er jo i det store å det hele et trist kapittel. Jeg sier ikke det for å være ekkel, for schæfer er en av de rasene som står meg nærmest, men av de aller aller fleste sch jeg har sett så får jeg stort sett bare vondt inni meg når jeg ser de, selv om de kan være søte osv, eller selv om de har gode resultater i bruks. Når man i tillegg kjenner flere av disse såkalte gode schæferne å veit at de har/har hatt sitt å stri med til tross for prestasjoner, ja da hjelper det ikke så mye hva det står på papiret... Brukshunder som hyler i smerte når de "hopper" ned fra sofaen fordi de har så myke ledd/sener at de lander på håndleddet, jeg blir rett å slett uvell. Hunder som senere har fungert godt, men som har måttet ha en konstant fokus på å trene styrke på akkurat disse spesifikke områdene for å skjule problemet. Gener som sikkert blir avlet videre på fordi nevnte hunder gjør det godt.

Tja, jeg drar gjerne frem gode ting også jeg, men når man ikke har sett bedring på en rase på mange år, og ikke bare har det ikke blitt bedre, det har blitt værre ja, da er det ikke så lett å unngå å se det negative heller. Å viss det ikke er en "oppmuntring" til å avle friske sunne flotte hunder når man har en rase som er kjent for å være det motsatte, da lurer jeg på hva som er motivasjon godt nok? Hva er viktigere enn hundens vellbefinnende og det å faktisk avle gode individer? Eller for å snu på det, hvor lang tid skal man stå å se på å klappe folk på skuldra for at de "prøver"? 20 år? 30 år? når bør resultatene begynne å komme etter all praten?

Noen raser begynner for meg å bli so far gone at jeg nesten ikke greier å finne noe positivt om jeg leter en gang. Det hadde forsåvidt vært greit nok så lenge det faktisk hadde blitt jobbet med en forbedring, enn så lenge så hører jeg mye prat å ser lite som faktisk blir gjort å til slutt så mister man litt motet der man sitter å håper på det bedre. Spesielt der det er problemer som regelrett går utover dyrevelferd, hva i alle dager er positivt med det?

Edit: Og man kan jo legge til at standard svar i slike diskusjoner gjerne er at hundene fungerer jo til bruks og tjeneste så da ser de liksom ikke noe behov for å endre noe. Jeg tviler ikke på at ihvertfall en del av de jeg anser som gode sch oppdrettere hadde tatt grep når/om de får hunder som har smerter pga eksteriøret sitt, men jeg synes det er synd at det ikke skal kunne gjøres noe før det har gått så langt. Jo mindre fokus man har på det jo mer blir det gjerne avlet på, når/om det da blir et problem så er det kanskje vanskelig å endre på fordi "alle" har de samme utfordringene i en eller annen grad.