Malamuten

Man kan si at en figurant i skogen er en unaturlig setting fordi det ikke skjer så ofte for hunden. Men med tanke på hvor mange tusen år hunder har bltit avlet til å leve tett på mennesker - burde de da reagere med avmålthet og usikkerhet når en enslig person tilbyr godbiter i skogen, selv om de aldri har sett vedkommende før?

Det er jo i seg selv en interessant diskusjon som andre var inne på tidligere - hvor mye skal vi kreve av hundene? Hvor mye kan vi kreve?

Ellers er det jo ikke alt som blir tolket som usikkerhet, jeg er enig med deg i at det i hundeverden er direkte uhøflig å bare buse på. Dette har jo også blitt tatt opp en del. Men flere av hundene var mer enn bare høflige, de var direkte avmålte. Viste dempende signaler, holdt avstand, rykket litt til hvis det kom en brå lyd, ignorerte de fleste personene osv. Signaler som å bli "lange i kroppen" når de tok godbit, hvis de ikke i perioder ignorerte den helt. Ta litt godbit mens de hadde personen hele tiden i øyesyn før de klarte å slappe av nok til å bare fokusere på godbit, unngå enkeltindivider som visstnok var veldig skumle, ikke tørre å gå helt inn i ringen men holde seg til de som var nærmest eier osv.

Da jeg så Ozu skvette unna en person som holdt ut hånden med godbit bare fordi han hadde laget en lyd et sekund før som visstnok var veldig skummel, så skulle en jo tro det var et halvvill dyr jeg hadde tatt til meg, ikke et domestisert hund som har blitt avlet på tett med mennesker i tusener av år.

Nei, en person i skogen er gjerne ikke problemet en FIGURANT i skogen derimot kan være det, og det er det en eneste grunn til, figuranter oppfører seg ikke normalt, derfor vil de også få en unormal reaksjon fra hunden. Selvsagt vil dette bli verre hos hunder som generelt er usikre, men jeg er ikke enig i at det nødvendigvis betyr at man har en usikker eller redd hund. For å si det slik da, om noen kommer til deg i skogen å spør om du vil ha godteri, hvordan reagerer du da?

Det øvrige er jo umulig og diskutere egentlig da vi ikke har sett situasjonen og bare har din tolkning av den.

Interessante tanker. Det var flere av oss som tenkte at dette var situasjonsbetinget, og vi sa til instruktøren at det var vel temmelig naturlig at mange hunder reagerte på en så unaturlig setting som en ring med mennesker i skogen. Men i følge hennes erfaring så var det en sammenheng - de fleste hunder som viste tilbakeholdenhet og usikkerhet i den settingen, viste det også til en viss grad i en-til-en setting med fremmede mennesker.

Noe vi også så senere den helga, og i dag. Flere av hundene (inkludert min egen) viser tilbakeholdenhet og usikkerhet ovenfor figuranter i skogen, til tross for at det bare er èn person å forholde seg til og til tross for at de hele tiden bare hadde positive erfaringer med figurant og instruktør som hele tiden leste hunden og tok hensyn.

Og, ja, overivrige hunder kan også være en form for demping. Ozu kan lett ty til slik iver når han egentlig er stresset.

Jeg trodde bare terskelen ville være så mye lavere for flere hunder. Jeg synes også det er rart at vi avler på usikkerhet - er det ikke ønskelig med trygge hunder?

Hvilken setting? Figurant i skogen er fortsatt en unaturlig setting, selv om det bare er en. Hvilke signaler er det snakk om og hvorfor tolkes de som usikkerhet kontra normal, høflig oppførsel?

Nei, det er ikke ønskelig, men all den tid folk stikker hodet i sanden heller enn å innrømme problemer/utfordringer på raser, eller bare mangler kunnskap til å vite at det faktisk er et problem og et arvbart et så kommer det jo til å finnes. Seriøse og kunnskapsrike oppdrettere er viktig.

Det har med avl og gjøre, generell og rasebetinget (noen raser vil vi jo at skal være resserverte, ikke redde, men alikevell ikke typen som "stormer inn å hilser på alle"). Selv om de lever med oss å har gjort det lenge så er det jo vi som styrer avlen, ikke hundene selv, så evt problemer vi ikke tar hensyn til vil heller ikke forsvinne "naturlig".

Også spørs det vell kanskje også hvor man drar grensen mellom usikkerhet og normal adferd, og evt høfflighet. Det er ikke høflig adferd å buse inn å "hoppe på" alle, hverken hunder eller folk, helt uavhengig av hvor trygge de er. Også spørs det jo hvordan folkene som blir satt opp slik oppfører seg? Skal ikke så mye til før vi oppfører oss unormalt når vi blir gitt en oppgave å det kan hende hundene merker det å da er usikker på situasjonen/stemningen, mer enn den er usikker på mennesker, og det er jo ikke så rart om det sitter en hel gjeng med mennesker å utstråler "her skjer det noe merkelig" til hunden. Så settingen har mye og si.

Til sist vil jeg si at det er stor forskjell på kjente å ukjente mennesker, at hunder er med oss å skal fungere med sin familie som den kjenner betyr jo ikke at den må se på alle mennekser som noen den har kjent hele livet.

Jeg ville bare sett an hunden jeg, det finnes jo ingen fasit, hundene er forskjellige og det kommer jo også an på hvordan og hvor mye du trener.

Det er antagelig forventninger til at noe skal skje. Noen er verre enn andre på slik adferd, men det må i de aller fleste tilfeller avlæres om man ikke ønsker den. Når du flytter på deg og han følger etter så må du stoppe han og feks be han legge seg etter en stund vil det bli en vane og de blir bedre på det.

@Lunatic

Det burde gi bra plass det. Jeg tenker på b:100 d:85 h: 65 (sånn omtrent) til to hunder på oppmot 30 kg, tenker da å dele likt på midten.. Og da har de grei plass. Ikke danseplass nødvendigvis, men de ligger ikke trangt.

Jeg tenker at alt er innafor så lenge det er en bra kombinasjon, noe positivt i rasen og alt ellers går for seg på en grei måte. Hvem som står på papiret er jo ikke det som har mest å si for avlsarbeidet.

Ressursforsvar kanskje? Eller noe stress? Eller at hun bare ikke liker andre tisper/evt valper (hvordan er hun med andre?)? Har det vært slik hele tiden? Viss ikke så kan det jo være en ide å ta en sjekk å utelukke fysiske eller mentale plager som har kommet til i det siste fordi noe evt er galt.

Ellers så ville jeg først og fremst forsøkt å unngå at det skjer for å slippe en mentalt skadet valp, for å slippe mer bråk enn nødvendig (slikt baller jo gjerne på seg etterhvert som begge blir mer usikre på hverandre), men om det først smeller så hadde jeg lempet vekk den som bråker så fort som over hodet mulig å jeg hadde gitt beskjed i klartekst om at det er helt fullstendig uaktuelt. Unngå kan du jo gjøre enten ved å kjenne igjen hva som trigger slossing og dermed ta vekk det elementet, eller kjenne igjen signalene slik at du får avbrutt før det bryter løs eller i verste fall stenge de fra hverandre med en grind.

Selen jeg bruker for tiden gjør ikke det, og om frøkna er ute å springer klarer hun gjerne å få foten gjennom åpningen, så hele greia blir forskjøvet (litt vanskelig å forklare).

Jeg har ikke hadt det problemet med seler hvor avstanden var mindre. Så langt har det gått fint selv om sela har vridd seg, men det er absolutt bekymringsverdig siden sånt kan bli farlig.

Denne selen så ut som det var bedre avstand enn hurta sine seler, men ikke for mye..

Da er det noe annet som er galt, ikke avstanden til frembena. Antagelig er den for stor eller du har den ikke stram nok(om det er instilling).

Lag deg en annonse på finn.no raskest mulig

og utover det så gjelder det bare å ikke gi seg, de finnes de plassene hund går greit, selv om det er langt imellom dem.

Det er ikke en trekksele, om det er det du ønsker deg, men sikkert en grei og kul tursele for hunder som ikke trekker.

Det ville jo være en super løsning. Finnes det noen inngjerdet bane pr i dag?

Ikke som jeg vet av, nei.

Som nevnt har NJFF gjort akkurat det (i samarbeid med østlie) Det som er synd, er jo at man ikke får et offisiellt resultat... Mistenker også at det er dyrt nok å starte

Man kan jo i det minste få en mentalbeskrivning og sikkert et papir eller annet bevis man kan bruke om man trenger å legge det frem. Men om lokale klubber lager en bane og gjerder den inn (slik at gjerdene ikke forstyrre på annen måte enn at hunden ikke kan løpe milevis avgårde) og testen dermed kan utføres på normal måte så burde det jo bli en helt normal offisiell MH?

Ang langline/bånd e.l. så er det vell noe med at det skal være likt for alle, og et bånd eller en langline kan for noen hunder være nok til at de reagerer annerledes enn uten, og dermed er jo litt av poenget vekke. Klart man ser redsler og slikt uansett, men som XO nevnte med stoppeklokke/tid så forsvinner en del av sammenligningsgrunnlaget om man gjør ting forskjellig. Og man får ikke nødvendigvis et riktig helhetsbilde om man gjør ting som påvirker hunden.

Kanskje det heller hadde vært en ide å utarbeide en egen test for slike jakthunder? Evt at jakthundklubber som føler behovet kan lage feks en inngjerdet bane slik at testen kan utføres korrekt uten at hunden om ikke annet kan stikke på drev under testen, fordi den ikke kommer så langt om den stikker.

De har fått sin egen tråd i bildeforumet, så da skal jeg ikke si noe mer her, kjenner jeg

Men, takk for støtten til alle som har lest:-)

Jeg håper du synes det er greit at vi andre diskuterer, viss ikke skal jeg slutte med det. Og du skal ikke føle at du må forklare deg til folk som ikke prøver å forstå hva du mener, folk som ikke har gjennomtenkte, gode, helhetlige argumenter, de som sier "bare fordi jeg synes det". Det er jo håpløst å diskutere mot noe slikt.

Det finnes fordeler og ulemper med begge kjønn også finnes det store følger (hos begge kjønn) om man får en som er verre enn normalen, men det kan man liksom ikke gardere seg mot uansett. Fordelen med en hannhund om det er et kjønnsrelatert problem er jo at det er et mye mindre/lettere/billigere inngrep om man skulle velge å kastrere.

Nå er ikke jeg veldig inn i kelpie så skal ikke utale meg for mye om rasen akkurat, men det som er fordelen med høydriftige og førerorienterte hunder som bla kelpie er jo at de er lettere enn mange andre å få til å jobbe slik man vil å glemme markering og tull, fordi de har så høy motivasjon for å jobbe å er enkle å motivere/avlede, dessuten så er også mange gjeterhunder og andre førermyke hunder lette å "be" om man snakker til dem, imotsetning til feks spisshunder eller andre mindre førerorienterte hunder som ikke bryr seg å gjør akkurat det samme neste gang. Mao burde det ikke være noe problem i treningssammenheng.

Elsker Are altså, han er så hærlig må få sett dette Men det er da vell ingenting galt med kjæledyreiere vell, galskap har jeg ikke sett Nope, det er nok de uten som går glipp av noe.

Sånn helt OT, men hvordan er det med fantomsmerter og slikt? Er det gjort noen studier på det? evt noen som vet hvordan slikt utarter seg på mennesker? Feks er det mindre vanlig med fantomsmerter om det gjøres i ung alder? Er det mindre vanlig med fantomsmerter der kropsdeler blir fjærnet uten at de har vært skadet på en slik måte at man har smerter i de først? Feks om man må fjærne et ben fordi man har vært i en stÿgg ulykke (klemt/most feks, store skader og smerter) kontra om man må fjærne tilsvarende pga la oss si kreft (altså det er jo noe galt med benet og en grunn til at det fjærnes, men ikke nødvendigvis noe som er vondt). Tenker om kroppen "husker" smerten og at det er det som gir utslag i ettertid, eller skader på nærver etc ifbm skade, eller er det bare noe som skjer hos mange uansett fordi kroppen får en reaksjon på å mangle noe som før har vært der?

Jeg synes jo kupert dober, boxer å snuser feks er fint i mange tilfeller(liker ikke pit osv der ørene skjæres helt av, men det er jo smak å behag), og selv om det evt hadde vært helt smertefritt for hunden så har jeg problemer med å operere på levende vesen bare fordi, så jeg hadde nok aldri kunne tenkt meg å vært med på noe slikt, samme hvor fint det er. Men det kan jeg til en viss grad akseptere og synes er greit at andre velger annerledes, så lenge det ikke er et problem for hunden. Større problemer får jeg dog viss det er snakk om at hunder kan få leve resten av livet med smerter pga det. Om så ikke alle gjør det så vet man jo ikke det på forhånd så dvs at man må ta den risken, å det har jeg ingen forståelse for, isåfall.

Nomesele er helt fint til slikt, selv om trekkpunktet er litt annerledes enn ved trekking av slede. Hvilken produsent vil variere siden de er forskjellige i kroppen, da må du bare finne den som passer til akkurat den fassongen, med mindre du får sydd på mål, da kan de jo ha fra samme plass en sele som passer. Non stop free motion ville jeg ikke valgt så lenge du finner en nome som passer, den er ikke optimal i utforming (legger press/belastning på skuldrene bl.a.) og den er dyr ifht kvalitet.

Selv er jeg frelst på MR koppel sine seler (de syr på mål), godt polstret, god utforming, god kvalitet på materialet og de er rimelige. Eneste "problemet" er at det kan komme på moms om du bestiller direkte til Norge. Men selv med momskrav så blir de ikke dyrere enn tilsvarende norske seler. Seleverkstedet er jo også godt kjent og har bra kvalitet, og syr på mål. Bjørkis har også gode seler og syr på mål, dog er de ikke fult så holdbare som en del andre jeg har prøvd. Zero dc selene er også gode, men de tror jeg ikke syr på mål så da må du evt prøve å se om de passer.

Edit: Alternativ til nomesele er zero dc short.

Jeg bruker bare Heimdal. Flinke, hyggelige folk og har intrykk av at de ligger sånn midt på ifht pris.

Men man får vell ikke stilt hunden i andre sportsgrener heller?? Det er da mye værre mtp avlshund når de fleste kuperingsraser er bruksraser... Ergo dumt å ta inn kupert avlshund om man kan unngå det...

Nei, men det er jo bare å reise utenlands så er jo hele problemet løst.. Forøvrig så tror jeg det i dette tilfellet er snakk om en ikke typisk bruksrase, ikke i hundesport sammenheng ihvertfall. Og sånn utenom det så er det vell ikke nødvendigvis et problem å avle på en umerittert hund, det skjer jo relativt ofte uansett, at feks bare hannhund er merittert. kjenner man linjene så har man jo en del å gå etter, kanskje har hunden flere meriterte søsken som sier noe om kvaliteten i kullet, og med en god hannhund oppå der så er det ikke så galt tross at tispen selv ikke har masse titler og meritter. Men som sagt, det er uansett ikke et større problem enn å stille i andre land om man vil ha utstilling eller bruksresultater.

Jeg er helt enig i at det er andre ting som er mye viktigere enn utstilling og en stor del av "utsillingsverden" forstår jeg meg lite på. Det er andre egenskaper jeg setter mye høyere hos en hund for å si det sånn.

Tenker alikevell det er fornuftig å få bedømmelse før den blir satt i avl. Jeg er selv amatør og synes vel det er betryggende som feks valpekjøper om foreldredyrene også er blitt bedømt eksteriørt.

Dette kommer som sagt fra en amatør uten kunnskap om avl, så bare tanker fra meg ;-) Er åpen for at det kan være seriøse oppdrettere som ikke stiller også :-)

Poenget mitt handlet først og fremst om ørekupering, som jeg synes er litt provoserende kan du si..

Nå la jeg akkurat til litt som ikke ble med på quoten, men kort og godt, utstilling (eller annen eksteriørbedømming) fra uavhengige er jo selvsagt en bra ting, MEN det forutsetter jo at det systemet som finnes fungerer, når det blir som i dag på mange raser at utstilling tvers igjennom er en negativ greie, noe som egentlig ikke sier noe om du har en bra eller dårlig hund da er det jo ikke noe poeng lenger? og dermed heller ikke noe kvalitetsstempel eller trygghet for andre. Men som sagt, kuperte hunder kan også stilles helt uten problem, men man må til andre land enn Norge.

Selvsagt er kupering en uting, og det er aldri nødvendig (sånn med unntak av sykdom/skade, men det blir noe annet), men nå vet man jo ikke hvorfor hunden er blitt kupert, det kan være mange grunner til det. Det kan selvsagt være at noen ville ha en kul hund (men da hadde de kanskje villet ha den hjemme isteden for å sette den vekk), men det kan også være en haug andre grunner til hvorfor vedkomende bestemte å importere akkurat denne hunden, grunner som ikke har noe med kupering og gjøre, kuperingen bare ble med på kjøpet fordi det allerede var utført. Det vet man jo ikke å med så lite info så blir det jo helt umulig å gjette. I mange land så kuperes enkelte raser rutinemessig fra oppdretter, og har man da ikke fått bestilt valp før det skjer så blir valpene kupert.

En annen faktor er jo kunnskap, det er fortsatt utrolig mange som ikke vet at kupering kan være et problem for hunder, og dermed er det jo litt vanskelig for dem å ta et standpunkt imot noe de ikke vet av.

Det er ingen grunn til å kupere hunder, men det blir gjort og det kan være mange grunner til at kuperte hunder finner veien hit, både rent estetiske, men også andre(som feks avl).

Ser det er skrevet mye om tilrettelegging her, og jeg må si meg enig om at dersom man tar til seg en hund så må man også ta konsekvensene den måtte gi. Man vet jo aldri hva som kan skje, og bare fordi det ikke passer å ha en "redusert" hund, så skal man sette den bort å skaffe ny? Hva om det samme skjer med hund nr.2?

Uansett så sier TS at den havnet på operasjonsbordet fra den var 13 uker gammel, og den er nå 2.5 år? Så skal man plutselig gi den bort etter over 2 år? Hvorfor ble det ikke gjort noe med det da det først startet, istedenfor å ha den fram til den ikke orker så mye mer for så å gi den bort? Da hadde han jo ikke vært så tilknyttet til eier som han sikkert er nå? Hunder blir jo deprimerte de også, de har følelser som oss, og det skal man ikke leke med bare fordi det ikke passer eier. Så for å svare på spørsmålet; så ja, jeg syns det er veldig egoistisk!

Mulig det er et nytt familieliv med mye spenning og aktiviteter som den ikke kan være med på, jeg ser den, og at man kanskje får litt dårlig samvittighet for at den må være hjemme når dere skal ut å ha det gøy, man det er jo fullt mulig å tilpasse det mener nå jeg, men om ikke, kan ikke heller din gode venn passe den noen timer når du skal noe den ikke kan være med på istedenfor å gi den fra deg? Jeg syns det virker som mer win-win situation.

Unnskyld hvis jeg virker hard, men dette er kun min mening, ingen trenger å være enig.

Ganske vanskelig å være hundeeier med all denne dobbeltmoralen.. Man er egoistisk/følelsesløs/kynisk om man ikke prøver hardt nok, å nå er man jaggu egoistisk fordi man ikke bare ga bort hunden med en gang, men valgte å prøve både det ene og det andre... Denne hunden har vært like redusert hele tiden, de fleste hunder er vell mer usikre når de er 13 uker å nettopp har opplevd en stor omveltning i livet (flytte fra mor og søsken) altså burde det være mye bedre å vente til seinere med omplassering, og de fleste hunder tåler å bytte eier uten å bli deprimerte, så da faller vell egentlig alle argumentene dine på hvorfor det er egoistisk eller feil bort. Om det er så deprimerende å traumatisk for en hund å bytte hjem så lurer jeg på hva du gjør med hunden din om du skal på ferie eller av annen grunn må bort? Med den tankegangen der så kan du jo ikke ha pass til hunden. Og i dette konkrete tilfellet så er det også snakk om folk hunden kjenner godt, ikke en tilfeldig fremmed.

Gi meg en god grunn til at både hund og eier skal lide seg gjennom tilpassing når det finnes hjem hvor hunden kan ha det som plommen i egget uten at noen må tilrettelegge noe? Og du foreslår jo selv at hennes venn kan heller passe hunden, hvorfor skulle det være mindre traumatiserende enn å flytte inn fast?

Det som et påfallende er hvor kraftig folk tar avstand fra ørekupering gjort av estetiske årsaker. Mens avl gjort av estetiske årsaker (der hundene gjerne lider hele livet grunnet sitt utseende) er fullstendig akseptert. Det er intet annet enn rimelig dobbeltmoralsk. Hva er det som gjør dette?

Men er dette samme folkene som synes det ene er greit men ikke det andre? Det er jo ikke dobbeltmoralsk om man ikke har begge meningene. Jeg har problem med kupering (selv om jeg synes det er fint), men jeg har også store problemer med ekstremavl, og egentlig all utseendebassert avl. Jeg synes det er greit å ta hensyn til eksteriør på en slik måte at det ikke skal bli feil andre veien igjen, det skal være funksjonabelt og bra, alt annet eksteriørt kommer i andre rekke

,

Ikke alle er interessert i utstilling, greit, men tenker at en (seriøs) oppdretter får avlsdyrene bedømt på utstilling uavhengig av om det er krav eller ei.. Er jeg naiv som tror/tenker det?

Hvorfor? Du skal selvsagt få mene det, vi velger jo selv hva vi synes er viktig, personlig ser jeg på reine "utstillingsoppdrettere" som noe negativt og har ingen problem med at hunder ikke er stilt, jaggu mye som er viktigere enn det, spesielt når man ser hvordan de fleste utstillingsraser utvikler seg.. Stort sett stilles hunder som skal i avl og man kan jo stille en kupert hund også, bare ikke i Norge.

Edit: Jeg selv stiller alle mine hunder en eller to ganger (for oppdretters del og ingenting annet) og den kritikken eller premiegraden betyr ingenting utover min egen (og evt andre flinke folk) sin mening om hunden. Det er kun for å ha det på "papiret" ifht oppdretter og for min egen del mulighet for championat i hundesport om vi skulle komme så langt Alt som kryper å går blir jo premiert på utstilling i dag så hvor er kvaliteten og sikkerheten i et utstillingsresultat? Det kan jo hende det er rett, men det kan jo også hende man har fått en bra preiering på en rævva hund eller motsatt.