Malamuten

Hunder blir jo gamle og for både din og hennes del så er det nok best og ikke tenke for mye på det, for du får ikke gjort noe mer om du er hysterisk heller, det kommer bare til å bli mer stress. Det finnes jo ingen fasit på det, mange er akkurat som når de var unge, noen er friske, men begynner å merke små ting som hørsel, syn og litt mindre futt og fart, og noen blir dårlige, men de aller fleste er jo ikke sjuke hele tiden som gamle. Ta det med ro, ta evt hensyn til lengde på turer, hvor hardt hunden "jobber", vær mer nøye med oppvarming og nedgåing osv, og ellers som vanlig, dra til dyrlegen om det er noe galt, ellers slapp av å kos deg med hunden

Edit: Yngre hunder kan jo også bli sjuke eller skade seg, noen ganger også veldig alvorlig, men man går jo ikke rundt å tenker på det hele tiden, man tar det evt når det kommer

@Renate A veterinær er jo svindyrt (om man ikke har forsikring), det er neppe pris på behandling som er problemet. Jeg er helt enig i at 365 000 er rævva lønn for så lang utdanning, men som allerede nevnt så er det mye som spiller inn på lønn feks konkurranse i markedet. Blir det for mange om beinet så vil det også føre med seg en annen type konkurranse. Krig om jobber kan føre til at folk firer på lønnskrav for å i det hele tatt få en jobb, og for mange jobber ifht kunder vil føre til prisdumping for å få kundene.. tilbud og etterspørsel rett og slett.

Når man kastrerer stående, så dopes hesten på en annen måte enn liggende.

Skal hest kastreres liggende, så settes det en kaste-medisin på dem, samme som ved operasjoner. Hester går da bang i bakken.

Om veterinærer ikke får kastet hesten skikkelig, så vil jeg si at de gjør ting de ikke har erfaring med.

Ja, det var ikke poenget egentlig, poenget var at jeg bare har sett det en gang og det var ifbm avliving, og det var ikke det beste jeg har sett, selv om det ikke var veldig dramatisk eller noe som "gikk galt". Dyrlegen er veldig annerkjent å har masse erfaring innen det meste på hest.. Mer enn det vet ikke jeg, da jeg selv ikke har peiling på slikt.

Det er evt. ikke meningen å ødelegge tråden (men kanskje også IW tenker som meg):, men kan ikke også bolt gå galt? Hvis man bommer, kommer litt skjevt inn? Både hjort og folk og det meste som kan krype og gå har jo vist en absurd evne til å overleve hjernstenger og det som verre er, tredd gjennom hjernen.

Trist, håper alt går så "bra" som det kan gå når det er tatt en avgjørelse

Forskjellen er at sprøyte kan være stressende på hesten også når det ikke går galt.

Skjønner ikke hvorfor hester skal få panikk av sprøyte? Har selv fått kastet hest i forbindelse med kastrering. Bang i bakken, snorksover.

Om man da setter avlivningssprøyte eller kastrerer, så er hesten like rolig.

Har kun avlivet med bolt selv, enkelt og effektivt

Fordi ikke alle går bang i bakken, å noen er mer eller mindre beviste enda når de faller å synes det er ekkelt å ikke ha kontroll regner jeg med, de merker at det er noe galt og begynner å stresse.. De kastreringene å annen doping av hest jeg har vært med på har vært såpass milde at hestene har stått oppreiste, kun en gang har jeg sett avliving med sprøyte å selv om det ikke gikk galt så ble hesten unødig stresset.

Det jeg vil er å trene bruks (rundering, spor) hunden vil nok også bli brukt i rally, LP, Agility, fjellturer og joggeturer.

Jeg vil som sagt ha en hund som er veldig førerorientert, men trenger ikke en skarp hund, men litt vakt takler vi.

Alle vil nok egne seg fint til bruksen, kelpie er nok bedre i LP, ag og slikt, om det er noe du også ønsker å komme noen vei med. Alle vil jo kunne egne seg til å pusle med det, men kelpie vil være mer egnet utenom bruks enn de to andre. Mindre, raskere og smidigere.

Det er sant. Men det er nettopp derfor jeg ønsker å se et eksempel på en slik blanding, fordi de kan bli så forskjellige.

Igjen: Dette er bare av ren nysgjerrighet, og har ikke noe med egenskaper osv. å gjøre da jeg kun er intr i å se eksempel på utseendet

Ja, jeg har ingen å bidra med, bare tenkte det var greit å nevne så du er klar over at selv om noen har et bilde eller to så er det bare en av utallige mulige utfall for en slik blanding.

Ventet ikke lenge, tror han har svart innen tre dager alle gangene jeg har sendt mail, som regel har han svart dagen etter jeg sendte mail. Kanskje han ikke mottok din? Hørtes rart ut!

Edit: Sendte du til mailadressa eller brukte du kontaktskjema?

Tror jeg brukte kontaktskjema, har det noe å si?

Sniker inn et spm, hvor lang tid har dere ventet på svar? Sendte forespørsel for sikkert en mnd siden og enda ikke hørt noe..

Jeg er ikke helt sikker på hva som menes med alvor i trenings sammenheng, men hunden jeg har nå er ikke særlig alvorlig ivertfall Hun er litt fjollete rett og slett

Så, jeg vet ikke hvor mye alvor jeg vil ha, men ivertfall noe må vi ha. Jeg vil ha en hund som vil jobbe sammen med meg i skogen og på banen. Den må ha være lett å belønne, det betyr vel at den må ha en del kamp, jakt og byttedrift. Og være glad i mat

Jeg vet at en del av det kan trenes opp, det er det jeg har måttet jobbe veldig mye med nå med hunden jeg har, men ønsker at det skal være enklere å hente det frem i neste hund, samt at den ikke skal være så miljøberørt i trenings sammenheng/konkurranse.

Jeg har fremdeles 3 hunder i hodet, det er Kelpie, Schæfer og Hvit gjeter. Har ikke bestemt noe enda.

Malle og Hollender er raser som er utelukket for oss.

Kommer til å besøke noen oppdrettere etterhvert, så det blir spennende

Du skriver jo ikke så voldsomt mye om hva du vil eller hva du ønsker i hunden, men de to første er ihvertfall sikre valg ifht trening og konkurranse (Litt avhengig av hva du vil og hvor langt du vil), HG er jo sikkert egnet greit nok om du finner linjer som er avlet for bruks.

Jeg lurer bare på, av ren nyskjerrighet, på hvordan en slik mix ville sett ut. Jeg kjenner til begge rasene, og liker de veldig godt, og begynte å lure på om noen faktisk hadde en blanding mellom disse to de kunne vise frem

Det er jo da helt umulig å si, det kan se ut som en elghund eller det kan se ut som en tibbe eller alt i mellom, både i farge, str og kroppsbygning.

Jeg sliter sånn med å finne den ideele rasen for meg, og i denne tankeprosessen begynner jeg å fundere på hvordan andre har kommet fram til sine raser, og særlig sine drømmeraser. Har rasen vokst på deg etter du fikk den i hus, eller var den riktig fra før første stund? Eller kanskje den ikke er riktig i det hele tatt?

Kort fortalt; Hvordan havnet du opp med din(-e) rase(-r), og er det den perfekte rase for deg?

(finnes det en lik tråd som dette fra før tro?)

Jeg har for mange raser jeg liker Det er mitt problem. Kunne valgt hvem som helst av dem å blitt fornøyd, men så vil man jo gjerne ikke bare ha en rase når man liker så mange. Skulle gjerne hatt en rase som liksom bare var helt perfekt slik at det ikke var noe å lure på hvem man skal velge neste gang..

Hvordan havnet jeg opp med mine raser, første var malamute, helt tilfeldig egentig, hadde vært gjennom sikkert 15 forskjellige raser hvor jeg hadde bestemt meg for alle, men pga timing ikke passet så ble det ikke og innen rett tid kom så hadde jeg jo ombestemt meg mange ganger siden sist jeg vurderte hund. Hadde det ikke blitt hund når det det ble så hadde det med stor sannsynlighet vært en annen rase fordi jeg hadde ombestemt meg igjen Malamuten passet meg helt perfekt da, og det er en rase jeg liker veldig veldig godt, dessverre så passer den ikke så godt inn i livet mitt, ihvertfall ikke akkurat nå, så det blir nok lenge til det evt blir ny polarhund, om noen gang.

Neste rase ble malinois, det også sikkert litt tilfeldig, vinglepetter som jeg er. Hadde egentlig bestemt meg for sch pga min nye interesse for hundesport, men jeg turte ikke gå for sch pga helse og div så da ble det malle. Liker mallen godt å neste hund kommer til å bli enten malle eller korthårshollender (som i bunn å grunn er det samme). Tror jeg kommer til å ha malle/korth.hollender i hus så lenge jeg driver aktivt med hundesport, men antageligvis ikke 2 samtidig. Viss ny hund blir en ok trening og konkuransehund som dekker mine behov der så kommer neste hund til å bli en annen rase. Slik at jeg kan ha den konkurransehunden jeg ønsker i mallen/hollenderen og samtidig kan sjekke ut litt andre raser.

Det er selvsagt både greit og smart å søke hjelp/innput der man føler man behøver det, men skal man drive oppdrett bør man ha et klart mål med oppdrettet sitt og om man ikke har det eller har et, men ikke tørr å stå for det så bør man heller la være synes jeg, enn å avle noe annet.

Du blir automatisk medlem i NKK når du melder deg inn i en samarbeidende klubb, tror ikke det går an å være medlem bare i NKK. Den første klubben man melder seg inn i betaler man 500 og et eller annet for (derav 150 kr eller noe er kontigent til NKK) og er man medlem i flere klubber betaler man bare 350 eller noe slikt for de resterende.

Bolt kan se mer brutalt ut, men definitivt det jeg hadde valgt, nettopp pga det raksha skriver. Vært med på begge deler og ingen tvil om at jeg kommer til å velge bolt om jeg må avlive hest noen gang.

Sitat fra en infoside: "Beware: some Bully breeders give their dogs steroids to produce a large muscular body. When the drugs are stopped the dog's body shrinks back down to a normal size, but leaves the dog with many health issues including organ and joint problems. Sometimes these drugs get passed from mother to puppy. If you are in the market to adopt a Bully be sure to find a drug- free breeder." Håper ikke det er veldig vanlig, men det kan jo se ut som at det er noe annet enn bare gener inne i bildet her. Forferdelig er det hele opplegget Ser at de ble godkjent av UKC i 2013 også, da lurer jeg på hvilken kvalitetssikring som bedrives... Meningsløst.

Håper det. Jakttrening får hunden hele året, men mest blir det turer og lek med meg, samboer og ungene. Kløv etter hvert.

Det er samboer som vil ha hunden pga jakt, og han jakter mye og er nok opptatt av at hunden er god i jakt, jeg er opptatt av at hunden skal passe oss i familien og. Av og til redd for at vi ikke er aktive nok, men vi er jo ute 1 til 2 timer hver dag. Turer går jeg allerede, så er noe med det da.

Dessverre har jeg ikke funnet noen oppdrettere som bor i nærheten. Kjenner kun 2 irske settere, og de er gamle og ganske så bedagelige og rolige.

Det jeg og tenker en del på, er om valpene blir sosialisert nok de viktige ukene, men igjen så tenker nok jeg for mye. Men skal sjekke dette med oppdrettere.

Det er bare en hund, og jakthunder er stort sett ganske enkle sjeler, ja de er aktive, men de er gjerne fornøyd så lenge de får tur, trenger ikke masse trening og forskjellig. Og nettopp fordi de er så aktive så er det også enkelt å aktivisere dem, sele og sykkel og voila masse trening på en times tid 1-2 timer daglig holder i massevis.

Aha, det er sånn det fungerer ja

Takk for god info om det!

Som sagt så blir det ikke til å følge det rådet flere ganger, og han trekker seg jo unna når vi nærmer oss nesefolden så det blir kun pyrisept, klorhexidin, og sinksalve som kommer inn der fra nå av.

Merker nå at jeg er helt grønn på hudplager. Det er HD/AD, øyeplager, og slike ukompliserte ting jeg kan hehe. Godt å ha et forum som dette å ty til når man ikke har peiling selv

Hvor lang tid tar det før kortison er ute av kroppen forresten? Det er jo 3 uker siden han fikk den nå så det må vel avta til siste sprøyta av denne 6-ukers kuren skal settes?

Har jammen mye å spørre dyrlegen om skjønner jeg. Må skrive notater for å ikke glemme noe!

Vet ikke hvor lang tid det tar, men det kan jo ta lengre tid å bygge opp immunforsvaret igjen, og hvor lang tid det tar er nok ganske individuelt.

Til det første, det varierer hvor lenge det varer, bare ignorer det å lat som ingenting.

Til det andre, det høres ut som en "protest" på ting hun ikke vil at du skal gjøre. Der har du jo to valg, enten trene inn korrekt oppførsel eller gi beskjed om hva du synes om dårlig oppførsel. Det er neppe noe faresignal i seg selv, bare litt unghund bølling, men det kan jo alltids bli et problem, spesielt om de begynner å erfare at de får det som de vil ved å bruke munnen, så greit å bare ta tak i det med en gang.

Ang raptus så trenger de ikke å være stressa eller overstimulert for å få det, men mens det står på så koker det gjerne litt i hodet, og noen hunder har det mer naturlig å bruke munnen når de blir ivrige. Akkurat når hunden har raptus er det gjerne vanskelig og trene konstruktivt og om det er adferd hunden ikke gjør ellers så får man kanskje ikke trent på det. Da har du jo et par muligheter, avbryt raptusen fysisk når det blir for mye, hold henne fast, kommander henne i sitt/ligg e.l. til hun har roet seg, korriger bitingen eller gi henne noe annet å ha i munnen (pinne, bånd eller hva som helst).

Det er ikke usannsynlig at hormoner er en stor bidragsyter til alt dette..

Har nå funnet ut at det er hvertfall 3 stk som skal ha kull fremover i passe avstand.. Er bare så redd for å velge feil... Vi skal jo ha en jakthund, men h*n skal jo være en turkamerat og familiehund i tillegg. Vet at dette handler om oppdragelsen, men det er da dumt å ta en hund fra noen som er veldig jegere? Og kanskje ikke så familieaktige..?! Noen tanker?

Sikkert ett ganske merkelig spørsmål og mulig jeg overtenker for mye her.

En familiehund er ikke avhengig av jaktinnstinkter, men en jakthund kommer ikke langt uten. Skal dere jakte så velger dere fra "jaktlinjer", det at hunden har jaktinnstinkter har ingen betydning for hvorvidt hunden er en god familiehund eller ikke, det er det helt andre ting som avgjør. De aller aller fleste hunder er gode familiehunder så lenge de får det de trenger selvsagt av tur og aktivitet, og de som ikke er det har gjerne en eller annen mental brist som gjør ting litt vanskeligere. Noe kan man jo styre unna mtp valg av linjer osv (styre unna de som evt er usikre, unormalt stresset eller har andre negative ting) og noe er helt tilfeldig (kan komme dårlige hunder i et godt kull), men de fleste jakthunder er fine familiehunder og turkompiser.

Først og fremst så må dere jo selvsagt tenke på sikkerheten til barnet å avgjøre selv om det i det hele tatt er mulig og trene på dette uten å risikere at det blir et skikkelig bitt utav det. Det kan jo fort utvikle seg, og om ikke det skjer så er det fort gjort med skader uten at det er meningen også, i ansiktet er det mye som lett kan gå galt uten at det er så alvorlig ment fra hunden sin side, øyer og slikt tåler jo ikke mye.

Om dette er noe nytt så ville jeg aller først ha tatt hunden til veterinær og fått en sjekk av hunden. Om den har vondt noen plass eller om det er noe annet galt som kan være skyld i ny oppførsel, og tenk igjennom om det er noe annet nytt med hunden i oppførsel. Kan være hva som helst og både store å små ting. Matlyst, energinivå, adferd til folk/hunder, adferd på tur etc.

Dernest så er jeg enig med deg at skjerming kan være dårlig for hunden, men det kommer jo an på hvordan dere evt gjennomfører det? Betyr det å være på et annet rom eller har dere mulighet for å sette opp kompostbinger eller lignende på stuen slik at hun får være i fred, men fortsatt sammen med dere? Og hvor mye det evt er snakk om. Det er jo forskjell på om hunden må ligge på et eget rom "hele dagen" eller bare en liten stund nå å da.

Om dette hender bare i sofaen så kanskje enten unngå å ha henne i sofaen i det hele tatt, eller at dere tar henne vekk når dere ser at sønnen er på vei til dit hun ligger.

Ellers synes jeg alternativ A høres ut som en veldig god løsning for alle, om det ikke skulle ordne seg på annet vis.

Grunnen er nok at grønnsåpe har en bra effekt på sår og slikt, problemet er bare at det også svekker huden så det lettere kommer nye innfeksjoner/de som er der ikke forsvinner. Så i noen tilfeller bruker jeg gjerne grønnsåpe, men ville nok ikke brukt det på noe slikt som dette, hadde vært noe annet med rensing av et enkelt sår eller slikt.

Altså de fleste blir jo bedre mellom utbruddene, så du slipper jo mest sannsynlig og drive behandling konstant hele tiden, å man må jo håpe på at det roer seg litt når kroppen får hentet seg inn litt etter kortison sprøyta, så ikke gi opp helt enda

Først, ikke vask med grønnsåpevann, det svekker huden, noe som er det siste du vil i denne situasjonen, har ikke så mye tips til hva du heller kan bruke, da jeg ikke har hatt bruk for slike produkter noen gang, men finn ihvertfall en såpe/shampo med riktig ph så du ikke svekker huden ytterligere. Hører mye snakk om optima ph, så det kan kanskje være noe å sjekke ut?

så må dere jo bare regne med at det kommer til å sitte i litt, pga kortison sprøytene han har fått. Det tar litt tid for immunforsvaret og komme seg igjen.

Til sist, viss han har vondt nå, kanskje smertestillende kan være et alternativ for en periode? Forhåpentligvis blir det jo bedre etterhvert, men i mellomtiden så kan det evt være greit med litt lindring? Hør med dyrlegen ihvertfall, viss du ikke allerede har gjort det.

Nå refererte vel XO til en svensk mental(?)undersøkelse hvor 1 hund av 18000 testete schaferhunder ble underkjent og at dette trolig er et gjennomsnitt av tilstanden blant schaferhunder i Sverige. Åpenbart er det ingen andre enn de som faktisk har tatt i en schafer som merket seg XOs innlegg.

Red: Fordommer blir åpenbart heller ikke borte om den faktiske tilstanden beskrives. "Jeg har bestemt meg for at det er slik, og da er det slik som jeg har bestemt"

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg så Xo's post om mentaltest i sverige, skjønner dog ikke sammenhengen du forsøker å bruke det i? Det skal vell litt til å bli unnerkjent på en test, så det går vell mer på aggresjon mot mennesker eller andre alvorlige brister som ekstrem redsel e.l. og det er det vell ingen som har påstått at sch sliter med, så vidt jeg har fått med meg.

Forøvrig var vell det et svar til Gråtass sitt innlegg, og i den sammenhengen(bruksegenskaper) så var det et enkelt å greit svar, men ser som sagt ikke sammenhengen med det andre her?

Forøvrig forstår jeg ikke pelsargumentet? Viss tett pels er et problem i seg selv, hvorfor er det da ca uhørt med hudproblemer på feks polarhundene? Og spisshundene forøvrig så vidt jeg vet? At tett pels kanskje ikke er helt optimalt om man først har et problem kan jeg være med på, men ikke at pelsen i seg selv er problemet.

Edit: Forøvrig interessant det der med fordommer? Hvilke fordommer er det som finnes her, altså en fordom(noe som ikke stemmer i virkeligheten), og hva er det som gjør at man mener de ikke forsvinner eller er interessert i å bli motbevist?

Back on track har jo aller best virkning om det brukes mer enn 4 timer daglig, men kjøper du et som er for varmt så vil det jo være upraktisk å bruke det inne feks. Sånn sett er jo nettingdekkenet ganske kjekt. Det har jo litt for og i tillegg til at det holder hunden tørr og stenger ute vinden så vil jo det hjelpe mye i seg selv på en hund med litt pels. Samtidig så er det ikke veldig varmt om man vil bruke det inne. Men det er jo selvsagt ikke noe veldig godt vinterdekken så viss hunden din kan bli kald så er det nok en litt varmere modell som duger, ihvertfall til utebruk.

Hva skal du med det da? Turdekken? Pausedekken? Ligge i bilen dekken? Eller kjøper du det fordi du vil bruke det mest mulig, forebyggende eller fordi han sliter med noe?