Malamuten

Det har egentlig gått veldig smertefritt her i gården, så det eneste jeg gjerne skulle ha forandret på, selv om det ikke har vært noen krise eller noen skade skjedd, er at jeg gjerne skulle vært foruten den der lederskapsgreia som stort sett var det eneste jeg viste om da jeg skaffet meg hund. Nå har jeg ikke vært så veldig på det uansett og ting som å ha hunden i bur, sove i gangen og what not forsvant vell før det hadde begynt, det ble hund i seng og møbler osv. Men man er jo uansett ingen utdannet hundetrener ved første hund så ting må uansett prøves, feiles og læres før man har det i fingrene. Det jeg derimot tenkte litt på selv og ser veldig mange tenker mye på her inne og andre plasser og hører det stadig ute på tur er hvor lite en valp vistnok tåler. Klart man vil ha bare positive opplevelser og det er jo det man bør sikte etter selvsagt, men valper/hunder flest er ikke ødelagt etter et eller tre negative opplevelser, og om det er noe som setter seg etter en dårlig opplevelse så er det vell så sannsynlig at det er vi eiere som legger for mye i det og lager et problem som ikke hadde trengt å være der (som smitter over på hunden) som at hunden faktisk er "ødelagt". Det tenker jeg er veldig greit å ha i bakhodet. Det og det enkle er ofte det beste. Man må ikke velge en "metode" eller gjøre ting helt etter boken eller gjøre ting så fryktelig komplisert, som regel så kommer man langt med instinktive reaksjoner og sunn fornuft. Ikke vær redd for å aktiviser valpen. En sliten valp er en grei valp. Selvsagt skal de få være valper, ha det gøy, utforske, gjøre ting på egne premisser og hvile mye, men det betyr ikke at man bare kan gå et kvarter ute om dagen. I tillegg til at det gjerne blir mer behagelig å ha valp så er det også viktig for valpens utvikling. God støttemuskulatur osv som får utvikle seg riktig i takt med at hunden vokser er bare bra og forebyggende. Og til sist, ikke alt avhenger av sosialisering og miljøtrening. Rasetrekk og individuelle utfordringer er faktisk noe som finnes og kan ikke alltid fikses med masse sosialisering eller miljøtrening. Noen hunder har skrapmentalitet og tar man en slik hund så bør man være forberedt på at det blir utfordringer.

Det er sikkert alltids noe som kan kritiseres (spørs jo hvem man spør), og folk kommer alltid til å ha meninger om ting samme om det stemmer eller ikke. Personlig bryr det meg over hodet ikke, med mindre folk kan legge frem konkrete ting på en allright måte som de evt finner bekymringsverdig med mitt hundehold, om det noen gang skulle skje så kommer ihvertfall jeg til å gå i meg selv og tenke grundig igjennom om det er noe i det og hva som evt bør gjøres med det. Og om det er noe galt så setter jeg pris på at det blir nevnt om jeg ikke evner å se det selv.

Ble litt nysgjerrig, så som overskriften sier, hva er egentlig NKK sine krav for å få registrert valpekull?

jeg svarte at det kommer an på om de er førstegangskjøpere eller ikke, men det har egentlig ikke noe med saken å gjøre, for meg kommer det an på intensjonen eller om de faktisk er klar over hva de holder på med eller ikke. De som gjør dumme kjøp med viten, de dømmer jeg litt, men jeg holder det for meg selv.

Jeg synes forøvrig det er helt ok å blande i ting el, så lenge man da er forberedt på at man kanskje må fortsette med det, men skal man blande i ting så bør man gjøre det med en gang, ikke tilby de tørrfor alene først også belønne de med noe bedre når de ikke spiser det. Og det bør jo helst være noe som blandes i hundematen så de spiser den (og dermed sikres å få i seg det de trenger av næringsstoffer osv) og ikke tulleting med dårlige/lite næringsstoffer som ikke er verdt noen ting. Eller om man gir ting som tilsammen blir et sammensatt måltid passende til en hund, slik som de som driver med barf osv feks

Men husk at når du gir hunden fiskepudding så får den spist litt, da blir den ikke skikkelig sulten, og det lille den spiser da (som antagelig er mye mindre enn den egentlig trenger og det mangler sikkert det meste av næringsstoffer som valpen trenger) kan være nok til at valpen ikke spiser kveldsmat til kvelden heller, selv om man kanskje tenker at den burde være sulten igjen da. En annen ting å tenke på er at han kan lære seg å vente på noe bedre, så når dere setter frem tørrfor så lar han vær å spise det også jaggu får han noe annet i løpet av dagen så han ikke blir så sulten likevell. Det lærer de raskt.

Alle de du skisserer er jo kjekke hunder som alle sikkert kan passe på hver sin måte. Schæfer er jo kanskje jevnt over litt vanskeligere enn de andre du skisserer. Ikke nødvendigvis på aktivitet, men man må antagelig regne med mer jobb ifht lyd, utagering og litt mer mental stimuli. Mentalstimuli setter nok også jaktlabrador pris på. Om du vil ha en kjekk og snill tur og trekkhund og ikke har interesse for hundesport eller utstilling så ville jeg tatt en titt på alaska husky også. De er som oftest veldig omgjengelige med alt av hunder og folk, mange av dem er greie å ha løse(ingen garanti her heller, men mye større sannsynlighet for å få en som kan gå løs) i motsetning til de renrasede polarhundene og er stort sett fornøyd så lenge de har fått dagens fysiske trim/tur. De kan også være litt lettere å jobbe med enn de renrasede polarhundene, men de er fortsatt en selvstendig hundetype og kan ikke sammenlignes med gjeterhunder el. Hundesport kan de jo forøvrig brukes i og egner seg nok minst like godt som de øvrige polarhundene, antagelig litt bedre, men dette er jo ikke en hund som er veldig godt egnet, mest sannsynlig, uansett. Men utstilling får man jo da ikke blitt med på iom at det er en blandingshund. De kommer i mange str og fasonger, noen har veldig lite pels, andre har like god pels som renrasede polarhunder så man kan jo mer eller mindre velge akkurat det man vil ha og det som passer en selv best.

Royal canin har alltid vært det som hundene har likt best av tørrfor som vi har prøvd. De fleste her i huset har vært altetende, men ser alikevell forskjell på hvor godt de liker de forskjellige. Ellers sier jo de fleste at de kjøttrike forene som orijen, acana osv smaker og lukter mye og det er jo kanskje naturlig også når det er mer kjøtt oppi Ellers har jeg hatt en stykk matlei hund, der er jo greit nok å forsøke å finne noe de liker litt bedre, men før eller siden må man bare bestemme seg og kjøre hardt, viss ikke så ødelegger man mer enn man gagner. Min erfaring er at ny mat gjerne går ned litt bedre i starten, men så blir de "lei" av den nye også og til slutt så har man færre og færre alternativer igjen. Og jo lengre man "skjemmer" bort hunden jo verre blir det å få den til å spise senere. Den jeg hadde ble jo en prøveklut for det meste, men det var bare en ting som hjalp og det var å kjøre hardt på at maten må spises når den kommer, vises det ikke interesse eller maten ikke spises opp så forsvinner den med en gang. Det er hardt i starten og de kan gå mange dager, noen opp til en uke uten å spise, men så begynner de gjerne å spise og ting kommer seg litt så lenge man fortsette å holde på regimet. Blir man slepphendt så faller man gjerne tilbake igjen på at hunden ikke vil spise. Veldig ofte så har også fysisk aktivitet mye å si, mer aktivitet gir mer sulten hund og motsatt. Og man kan endre på små detaljer rundt foring, feks at man forer etter morgentur istedet for før, eller at man forer frokost kanskje etter jobb,eller kanskje man forer bare et måltid og da på ettermiddag/kveld etter at hunden har vært aktiv og våken en stund (og dermed forhåpentligvis litt sulten). Eller man kan gi feks bare litt mat til frokost og mer på kvelden. For min del så kunne valpis gå en uke så å si uten å spise på det meste og selv om vi var mye ute så var feks en time for lite. Var vi bare ute en time en dag så følte hun ikke behov for mat og ihvertfall ikke om det ble en 2-3 dager med "lite" aktivitet. I perioder 8når jeg hadde vært flink med maten og mosjon) så spiste hun veldig fint, men jeg merket med en gang jeg begynte å la den stå om hun ikke spiste opp så sklei det ut igjen og vi var tilbake på start. Som ung ble det altså holdt i sjakk av foringsrutiner og etter hun ble voksen har det gått veldig mye bedre av seg selv, selv om hun aldri kommer til å bli en hund som kaster seg over maten. Det er ingenting som er bedre enn at man finner noe som hunden vil spise, selvsagt, men om man ikke finner noe så må man se på de andre mulighetene man har, og jo før man får kommet igang, jo bedre. For som du sier, hunden har ikke mye å gå på, hunden er småspist. Noe som mest sannsynlig betyr at den blir tynnere sakte, men sikkert, og jo lengre du drøyer det, jo tynnere rekker den å bli å jo mer problematisk blir det å begynne å "sulte" den. Og ikke bare det, men jo mer bortskjemt og matlei den blir før man begynner jo lengre perioder vil den gå uten å spise, noe som også blir mer problematisk jo tynnere den blir. Det som kan være en "quick fix" er jo å prøve vom og hundemat eller norwegian polar, ofte synes jo hunder at dette er snadder og selv mange matleie hunder spiser dette med liv og lyst (ikke alle dog) Det løser jo problemet her og nå, å på sikt så er det nok god sannsynlighet for at tørrfor også går ned, rett og slett fordi hunder som spiser får mer matlyst/sultfølelse (større magesekk) og mange blir mindre kresne med alder. En annen ting som ikke nødvendigvis fikser problemet, men som kan hjelpe på problemet er høyenergifor. Det er mer kalorier på mindre mengde så selv om hunden ikke spiser mer så vil den få i seg mer kalorier.

I utgangspunktet så bør det ikke det, men noen hunder får jo forkalkninger tidlig (det gjelder jo forøvrig egentlig like mye for de som er frirøntget), mens andre får lite forkalkninger og slitasje til tross for sterk grad. Og en svak grad er jo i seg selv sjeldent et hinder, det er jo evt forkalkninger og forandringer i leddet som blir problematisk etterhvert. Her hadde det vært business as usual, hadde ikke nølt med hverken harde turer, trekke eller kløv, og heller ikke noe hundesport, men jeg hadde kanskje fulgt med litt mer ifht om det dukker opp noen symptomer og jeg hadde nok gitt tilskudd bare sånn for sikkerhetsskyld. Det er forøvrig noe jeg vurderer uansett rett og slett bare fordi vi er veldig aktive og det kan ikke skade og tenke litt forebyggende.

Det første som bør skje er ihvertfall at alle slutter å tulle med det han synes er ekkelt. Enten får dere trene seriøst på det eller la halen være i fred. Det er jo ikke rart han blir sinna om han blir terget på den måten der på noe han ikke liker i utgangspunktet, og det er nettopp slike ting som ender med at de biter skikkelig og blir sint på ordentlig. Jeg ville prøvd noe ala: ta forsiktig på halen, gi han godbit, ta på halen, gi godbit. I starten bare litt og gi masse godbiter, så må man etterhvert gradvis tøye strikken med å ta litt lengre, stryke litt, holde, børste/fikle litt med den også gir man godbiter og ros når han finner seg i det. Så får man se an hunden litt hva man skal gjøre om han protesterer. Enten overse det, slik du har gjort under børsting frem til nå, eller om man skal si "nei", "fy" e.l. Om det funker å overse så ville jeg nok bare gjort det, det er som regel alltid best om man får gjennomført ting med minst mulig konflikt og negativitet.

Om man har tid så er det greit å lufte valpen godt før man går inn både så den får strekt litt på bena og gjort i fra seg skikkelig. Greit å ha sånne tissepads i bunnen på buret, og evt ha med seg en pose (for å kaste om hunden gjør fra seg i buret) samt noe papir, ekstra tissepads og evt noe rengjøringsspray(greit om hunden gjør fra seg andre steder også, feks på flyplassen mens man venter). Vann/skål er også kjekt å ha med. Når man er kommet inn og skal vente så kan det være kjekt å la valpen få utforske litt, hilse på folk (om den er trygg på det) osv da sover den gjerne godt når man kommer på flyet

Malle/hollender +ekstremt lette å jobbe med +er gode til "alt". -mye dårlig mentalitet -mye vokt

Til gåturer foretrekker jeg lærbånd på 1.80, uansett hund egentlig. Har nå tre hunder på mellom 20 og 26 kg. Kortere blir ubehagelig og lengre blir bare surr med at hunden tramper i det eller jeg må gå å surre opp båndet hele tiden.

Sånt er jo vanskelig å finne en løsning på, spesielt når dere ikke har noen rom som er skjermet for takraset. Jeg ville nok ha forholdt meg til det på samme måte som en hund med separasjonsangst (altså mtp hjemme alene fronten, når dere er hjemme burde han jo slippe å være alene der han er redd uansett), dvs at den ikke kan være hjemme alene når det er fare for takras. Det er upraktisk, men det er jo ikke så mye annet man kan.. Så, da sitter man jo igjen med et par alternativer, hundepass (privat eller bedrift), ha med hunden på jobb (for dem som har den muligheten) eller ha med hunden i bilen så får den ligge der å vente. Det som er dumt med dop som clomicalm osv(sånn utover det generelle at det er dumt å dope om man ikke absolutt må) er at hundene godt kan bli redde selv om de er dopet og virker rolige, det bare kommer ikke like godt til uttrykk. Og er man på jobb 5 dager i uken som veldig mange er så kan man ikke drive å dope dem daglig uansett.

Jeg synes egentlig ikke at et menneske som vannskjøter hunder, uansett antall, bør få beholde noen. Greit nok at han hadde alt for mange og at ting blir lettere med færre, men det er jo hans valg og dømmekraft som gjør at han befinner seg i situasjonen han gjør og da er han tydeligvis ikke egnet.. Spesielt mtp at han først har fått pålegg om å bedre forholdene, men ikke greid det. Og hvorfor skal man beholde 9 hunder? Det er ganske mange... Men jeg regner med(håper) at MT med dette ihvertfall fortsetter å følge med slik at han mister de siste 9 også om det viser seg å ikke gå noe bedre.

Nå vet ikke jeg hvilken informasjon NKK eller deres medlemmer sitter på, men det er jo ikke sikkert de vet om det, og da er det jo ofte ikke så mange reaksjoner som kommer heller. Men man kan jo håpe at det kommer reaksjoner etterhvert som det blir kjent. Blir helt dårlig av alle disse grusomhetene, det skulle vært internasjonale lover om sånt også altså, det skulle ikke vært opp til land og tradisjon og what ever grunner de mener de har.. Nå er det selvsagt ikke sikkert at det er lov i spania heller (?) men om så er tilfellet så virker det jo ikke som det blir håndhevet så veldig iom at det kan forekomme i så stor grad.

Om den er trygg på dagen sammen med dere så er den jo åpenlyst ikke hysterisk redd på samme måte som skuddredde hunder på nyttårsaften e.l. så burde det ikke være nødvendig og dope hunden selv om usikkerheten hans på natten er nok uansett et problem for han og dere. Dop er siste utvei og det er for hunder som er paniske, ikke fordi dere vil sove uforstyrret. Problemet er nå antagelig er situasjonsbetinget til nattestid og/eller det at den er alene, evt også knyttet til det rommet siden det er der den har blitt skremt, mens den var alene. Prøv å ta den med opp på rommet sammen med dere, er dere heldig så er jo det alt som skal til og problemet er ute av verden. På sikt vil den jo da kanskje også sove på stua igjen, når den bare får roet seg litt å fått ting på avstand.. Eller så får en av dere fortsette å ligge på stua til hunden har fått roet seg igjen og antagelig helt til vinteren er ferdig så det ikke blir nye takras og ny usikkerhet. Men om dette er noe som har satt seg så må dere nok bare regne med at det tar litt tid før dere får snudd det igjen, selv om hunden er rolig på dagtid når dere er hjemme.

Jeg tror ikke rasesnobbene ser noe lysere på å la hele rasen dø ut. Men ja, det kommer til å bli en kamp (om det noen sinne kommer dit ihvertfall, jeg har litt tvil om akkurat det), men noe må jo gjøres. Og enkelt kommer det ikke til å bli uansett, det krever jo en gjennomtenkt plan og langsiktige, organiserte mål med god oppfølging. Men umulig tror jeg ikke det er, det skjer jo allerede innen noen raser og det finnes folk som er positive til slikt også

To ganger pr dag, når vi står opp og som regel får de kveldsmat i 6-7 tiden. Vi gjør som regel unna tur før det, men viss vi skal noe så får de enten mat tidligere eller senere den dagen.

En tur i hallen i formiddag mens E var til tannlegen, Vims og Tai fikk trent litt og Varga fikk være med på kaffepausen Liten lufting etter vi kom hjem, 20 min på tidligkvelden og 10 km på ski i kveld

Kjørestrikk som er solid og aller helst sikret slik som mr koppel sånn at om/når strikken ryker så henger fortsatt båndet sammen så man ikke har løs hund og ikke får båndet i trynet..? 3 m lang ish og ikke så sykt dyr. Jeg vet av mr koppel sitt skibånd, men tenkte å se om det finnes noe rimeligere og som er enklere å få tak i kjapt. Har vanlige mr koppel, men skulle hatt noe litt lengre.

Bagateller

Du får komme på trening @Krutsi Vi er med som regel hver mandag og torsdag, ihvertfall nå i vinter

Liker egentlig ikke fordi jeg er enig i at avl på visse hunderaser bør forbys, det synes jeg er drastisk tiltak, men poenget står og poenget, altså dårlig avl som fører til skavanker og helseplager(dyreplageri rett og slett), er et godt poeng som det er på tide å gjøre noe med. Selv om jeg personlig tror at problemet kunne vært løst med kryssparinger med andre raser for å få litt fortgang i anatomiske endringer og nye gener der det er vanskelig og omgå sykdom. Slik at rasen kan leve videre. Utover det så kan jeg ikke forstå at det ikke har skjedd stort allerede, mtp den dyrevellferdsloven vi har så burde det jo rett og slett være straffbart slik enkelte driver.

Det går nok fint Det ble ikke nødvendigvis så mye dritt etter dem, for de har veldig stri pels. Viss det var røyteperiode så kunne det jo bli en del hår og utenom det så var det jo stort sett om vi hadde vært å gått/løpt på sånn skikkelig våt/grisete grusvei at de kunne ha med ganske mye sand inn i pelsen på magen. Men kvist og kvast blir ikke sittende i pelsen på malamuten ihvertfall.