Malamuten

Sier hun ikke noe om hvorfor hun ikke vil ha en hund til da? Det er jo mer med det enn bare ansvaret for tur og stell også. Plass i bil? Mer skitt og lort inne, det kan bli mer styr inne, spesielt med en valp, hva med usikkerheten rundt å flytte ut? Studere videre? Økonomi da? Finner man plass og bo hvor det er lov med hund? Viss ikke, hvor blir hunden av i mellomtiden? Hva med valg av rase, er det kanskje noe med det hun ikke liker? En setter er jo noe annet enn en golden retriever. Å vise at man tar ansvar er jo en veldig god start, men det er jo ikke alle sånne valg som nødvendigvis er noe du kan påvirke, noen har bare ikke lyst på to hunder i hus. Jeg forstår veldig godt at det er kjipt, men sånn er det dessverre noen ganger, jeg har alltid være veldig glad i dyr, men fikk ikke noe annet enn hamster (etter mange års masing om hund, hest osv) før jeg flyttet hjemmefra og var i full jobb og dermed kunne kjøpe og holde dyr selv. Til tross for en mor som var glad i dyr og i en liten periode ikke så lenge før jeg flyttet hjemmefra selv vurderte å skaffe seg en hund, men det ble ikke noe av det.

Jeg har slitt mer eller mindre de siste 12 årene, diagnosen foreløpig er depresjon og det er sikkert en del av det ellers er jeg fortsatt under utredning og tenker vell at det absolutt ikke er hele bildet, problemene er/har vært litt forskjellig, men smerter, både fysisk og mental utmattelse, søvnproblemer osv er ihvertfall en stor del av det. Jeg er vell stort sett (ihvertfall nå de siste årene) ganske stabilt dårlig, og det påvirker jo mye selvsagt, men har ikke påvirket mitt valg av hund. Tvert imot synes jeg det er veldig greit med aktive hunder rett og slett fordi det er enklere å aktivisere, lettere for meg å hive på trekksela å sette meg selv på sykkelen å la de løpe tulling med meg på slep enn å måtte traske rundt på bena i timesvis.. Og etter min egen standard så er hund hund i stor grad og selv om de krever forskjellig type aktivitet så synes jeg alle fortjener like mye tid ute, så for min del har det ikke vært noe mindre gnag på samvittigheten med en annen type hund. Nå er det sjeldent jeg sliter med å gi de en akseptabel mengde aktivitet uansett da det stort sett er hund som blir prioritert her, og det er det som er min drivkraft for å komme meg opp og ut, men det hender jo selvsagt at det blir roligere perioder/dager, men det tåler de helt fint uansett om de er av en aktiv rase, samvittigheten min kan gnage, men det hadde den som sagt gjort uansett og jeg vet jo innerst inne at det bare er tull, vi er mer enn nok ute og hundene er fornøyde så det er ingenting å ha dårlig samvittighet for egentlig..

20 min luftetur i morges og tur med begge på ettermiddag også 3 økter feltsøk med vims, mens varga brukte evt overskudd på å vokte bilen..

Det er det sikkert delte meninger om, men en hund som har vært grei i 5 år, og som ikke har bitt noen skikkelig hadde ikke jeg nødvendigvis avlivet ihvertfall. Gøy er det selvsagt ikke, men hunden kan jo ikke være helt håpløst når den har vært grei i 5 år tidligere og nå også tydeligvis ikke mener noe vondt, bare advarer(siden du sier den ikke etterlater merker en gang). Men det kan jo kanskje være kjekt å få hjelp av noen kyndige så man ikke tuller det til mer.

Gratulerer med et års dagen litt på etterskudd til Blitz Gøy at det går bedre med hjemme treningen

Nei, akkurat det berger jeg godt for, men jeg er stort sett ikke så veldig sår ang noe sånt, om noen begynner å snakke dritt om noe med rasen "min" eller om folk skal fortelle meg hvordan disse hundene er (gjerne da i negativ forstand) eller om noen skal fortelle meg at jeg er dyremisshandler og gjør noe galt (feks da malamutene mine satt ute i et par minus eller når de måtte trekke dekk ) Det bryr meg over hodet ikke kjenner jeg. Noe av det er jo sant (altså feks raseproblemer og jeg er stor fan av at det er åpenhet om det og fokus på det) og resten vet jeg jo at er feil og da bryr det meg over hodet ikke hva de måtte synes om det. Tror jeg er litt heldig der, ser mange som blir skikkelig irritert, fornærmet og/eller lei seg og det blir store konflikter når det blir kommentert noe sånt Glad jeg slipper det stresset.

Tja, man må jo kanskje jobbe litt mer med innkalling (ifht forstyrrelser som folk og hunder) om man har en oversosial en, men det viktigste er jo å velge en hund man trives med. Det finnes jo mange andre egenskaper som kan være viktigere for hundeholdet enn det, og sosiale hunder har jo sine fordeler også, slik som alle egenskaper gjerne både har positive og negative sider på hver sin måte. Mange av de hundene som er mindre sosiale er jo raser som gjerne kan bikke over mot å være skeptiske på folk, eller ihvertfall slik at de kan løpe imot å bjeffe feks om det plutselig kommer noen i skogen etter at man har gått alene en stund og det kan jo føre med seg en del utfordringer det også og her må man jo også regne med å måtte jobbe med lydighet og innkalling slik at man da får stoppet hunden fra å skremme folk. Og reserverte hunder er ikke nødvendigvis noe bedre til å holde seg i nærheten i skogen. Trenbarhet kommer jo an på rase, det er veldig mange forskjellige raser både innenfor de veldig sosiale og de mindre sosiale, noen er veldig trenbare andre ikke så mye (gjelder begge leire). Noen sosiale er lett å få lydige og stoppe fra å løpe bort til folk fordi de er veldig opptatt av fører og lettrent samtidig som de er sosiale. Noen reserverte er veldig opptatt av fører og lett og trene, mens andre kanskje ikke bryr seg så mye om hverken fører eller forstyrrelser og bare gjør som de selv vil. Også er det jo aldri noen garanti, feks mallen skal jo være både reservert og opptatt av fører/lett trent. De fleste passer nok inn i den beskrivelsen med litt variasjoner, men det finnes en god del som er sosiale og mer enn gjerne løper bort å hopper på folk, det finnes de som er veldig selvstendige og lite opptatt av hva fører mener, bare så man er forberedt på at det kan variere uansett hvilken rase man velger. Det er deilig å ha en hund som er litt reservert(i noen sammenhenger ihvertfall) og det er jo det jeg har, men jeg personlig hadde nok aller helst valgt en annen type hund hadde det ikke vært for at jeg føler at det er denne rasen som passer mitt bruksområde best. Hadde jeg fått et veldig bra individ så hadde jeg nok hatt rasen uansett, men i praksis så er det nesten alltid "noe" med disse hundene at jeg hadde ikke tatt sjansen tror jeg ikke om det ikke hadde vært for at jeg vil drive med IPO. Hadde nok valgt kelpie eller noe sånt istedet om jeg ikke hadde hatt behov for å trene biting. Hadde valget stått mellom oversosial hund eller vokter/vakthundtyper så hadde jeg antagelig gått for den sosiale. Men det finnes jo heldigvis noen mellomting også så, feks collie slår meg ihvertfall (mulig jeg tar feil) som en litt reservert hund. En som liker folk og er omgjengelig, men som ikke nødvendigvis er sånn labrador oversosial. Eller noe ala kelpie som gjerne er veldig sosial, men som likevell er forholdsvis lett å kontrollere med litt trening fordi de er så lettrente/førbare Men igjen, det er jo smak og behag hvilke raser man liker, det er jo nesten alltid snakk om positive og negative sider med alle og selv om man kanskje slipper unna med mindre trening på en ting så er det kanskje noe annet som må trenes mer på. Så man må se på helheten.

Tja, jeg synes ikke det var så veldig stress med unntak av det der med å finne bolig når man skal leie. Akkurat det der med prioritering var jeg vell godt vant med allerede etter å ha hatt hest i mange år. Men har man en normal og grei hund så finnes det jo gode muligheter til å slippe å prioritere alt for mye da ettersom man kan få hjelp til pass om man blir mye på farten i perioder. Har man ikke så mye penger å kjøpe pass for så er det kanskje alltids noen som er interessert i byttetjeneste. Økonomisk kan det jo bli litt ekstra hardt med hund da, ellers kommer ikke jeg på noe som jeg har opplevd som vanskelig med hund etter jeg flyttet ut.

Tja, om hunden er våt så er det vell bare fleece/ull som hjelper, men den kan jo bli kaldt fordi, spørs vell litt hvor våt den er og hvor kaldt det er.

Tja, si det. Avspenning er fint, jeg har god effekt av en av Glenn Harrold sine opptak(finnes som app på android ihvertfall), tar en halvtime ca med litt sånn pusteøvelser og beroliggende musikk. Eller så er det jo litt styrkeøvelser man kan gjøre, feks ha en flaske med vann i hver hånd og heve armene ut fra siden og opp til de er i vannrett ut fra skuldrene. Eller ta seg råd til en massasje, eller ta seg en runde til fysio eller noe om det ikke går over.

Har hatt to sånne, den første(malamute) ble litt bedre med mye trening, men fikk tilbakefall jevnlig pga løse idiotbikkjer og slossing eller løsning på å brøle til dem(fryktaggressiv). Nå ble han omplassert så skal jo aldri si aldri, men jeg tror det er liten sannsynlighet for at han noen gang hadde blitt bra mtp utagering. På slutten så gadd jeg stort sett ikke trene på det, bare hadde på grima eller plasserte strupen oppunder øra akkurat når vi skulle passere (han veide 40 kg og jeg sleit med å holde han igjen om det ikke var god plass) også gikk vi bare. Det fungerte egentlig helt ok, han fikk ikke gjort så mye utav seg og for min del var det en lettelse og bare drite i det egentlig selv om jeg selvsagt aller helst skulle hatt en hund som kunne passere fint. Nr to (malle) trengte mye jobb, hun blokkerte fullstendig og så helt gal ut, det gikk å bryte henne, men da måtte jeg gå inn ganske hardt og det var uansett glemt ved neste hund. Det tok kanskje vell 2 år med jobbing før problemet var så å si borte, litt bedring var det selvsagt under veis, men det tok lang tid før det var noen resultater og juble over. Hun hadde/har litt andre problemer også da, mye jakt på ting som ikke skal jaktes på, usikkerhet ovenfor folk, mye vokt, mye alvor, litt miljøberørt osv. Varga er ganske så bra nå, men det tok som sagt ,mye trening, ifht hund så er det jo en stor fordel at hun aldri har villet skade dem eller bråke, utageringen der var nok mer en opphoping av stress, hun har aldri gjort noe annet enn å hilse pent om/når hun kommer bort, så ifht henne så har jeg jo aldri hatt utfordring med at det hele tiden kommer løse hunder bort og gir henne negative opplevelser som med den andre. Og jeg tror nok også det er en fordel at hun er en gjeter og ikke en malamute, selvsagt må usikkerheten og stresset jobbes med, men hun er også mer motagelig for at jeg bestemmer at "sånn gjør vi ikke", til en viss grad, men jeg måtte selvsagt jobbe inn ting for det meste positivt først.

Varga har blit kalt schæfer, schæferblanding, blanding, terv som jeg kommer på. Vims har blitt kalt feilfarget malle, ellers har ikke folk så mange forslag på henne.

Gikk en times tid tidligere i dag i "nabolaget" og nå er det straks klart for å dra på trening

Æsj, så kjipt Pass på å få tatt knekken på det så raskt som mulig ihvertfall, ikke noe verre enn sånt som setter seg og blir kronisk. Du får reise deg å skru av pipen også sette deg igjen Snart dags for hundetrening, har ikke så veldig lyst, men får bare vondt av å sitte her så er vell bare å bite tenna sammen. Det blir jo trivelig når man bare kommer seg dit

Velkommen Flott gutt du har

Har ikke tips til hvem du bør gå til i bergen, men ville funnet noen som gjerne tilbyr laser eller noe i tillegg, det har gjerne mye bedre effekt om det er noe som har satt seg skikkelig

What?? Makan til oppførsel da? Hvorfor skal det være noe å bli sur for? Du får ikke et ikke merkeverksted eller kanskje bare en privatperson til å ta diagnose for deg til en rimeligere pris da? Også heller ta det derfra? Diagnostisering er jo bare å koble på et apparat å ta feilkode også bla opp i manualen for å se hva det betyr, så det trenger du jo strengt tatt ikke gjøre hos merkeverksted ihvertfall.

Da hadde jeg aldri gått å lagt meg ! Edderkopper må fjernes med en gang, før de forsvinner. *grøss* Når jeg ser en kan jeg ikke slippe den ut av syne før den er død eller ihvertfall utendørs

Tror neppe du trenger den dyrlegetimen Det kalles gjerne snow nose (prøv å google så får du se bilder), noen får det aldri, noen får det på vinteren og noen hunder har får det og har det hele tiden etter det. Det er uansett ikke noe farlig, men uønsket hos en del raser ihvertfall, ifht avl og utstilling.

Jeg har litt samme problemet, dvs, jeg vet jo ikke hva som trigger det hos din, hos min er det at hun låser seg i byttedrift. Hun er en liten byttegris og sliter generelt med å veksle ut av byttedrift uansett, har hun leken kan det bety at hun ikke slipper, er det jeg som har leken så kan hun bli seig/treg i momentene og i helspenn fordi hun bare jakter leken og blir helt låst på den. For vår del så blir det verre jo lengre vi holder på så jeg prøver å holde økten kortere enn at hun blir helt låst(man ser det på hele hunden, hun kan jo slipp, men i de situasjonene så er lyset på, men ingen hjemme). Vi bytter mye under veis og jobber også med at jeg feks sier slipp(og hun må slippe) før jeg kaster den andre ballen, noen ganger så sier jeg slipp og går å tar den andre ballen, noen ganger lurer jeg henne og later som jeg kaster ballen og går å henter den andre(man må utvikle byttingen også ved å stille krav etterhvert og fade ut hjelpen slik at man til slutt forhåpentligvis har lært hunden noe man kan bruke hele tiden, som med annen trening, man starter med hjelp også tar man vekk hjelpen gradvis etterhvert). Bytting er ikke nødvendigvis løsningen for oss, men det har hjulpet en god del(hun bytter ikke med mat). Men jeg har også måttet kreve at hun skal slippe noen ganger for når hun går i vranglås så fungerer ikke byttingen heller. Jeg tar som regel i halsbåndet, holder og sier slipp, slipper hun ikke så sier jeg "nei, slipp" rolig, ikke sint. Mange ganger må jeg gjenta en stund, men jeg ser at hun gradvis skifter sinnstemning og til slutt så slipper hun. Noen ganger så trengs det kanskje en liten korreksjon for å nå inn, noe ala det 2ne beskrev lenger opp eller et lite nykk i båndet, ikke veldig hardt for min del, bare for å forsøke å nå igjennom slik at hun blir litt mer bevist på omgivelsene igjen og ikke bare inne i sin egen boble.. stort sett så får hun klikk eller værsågod med en gang hun slipper etter en slik runde så hun får ta ballen igjen med en gang. Jeg tenker også at det at hunden din slipper til andre enn deg kan si noe om at din holdning/utstråling til hele situasjonen kan være en del av problemet. Kan altså, ikke nødvendigvis er. Jeg skjønner jo at en litt myk hund ikke er like trygg/tøff til andre og dermed slipper lettere, men runderingsfigurantene (hvertfall noen av dem) har jo sikkert hunden din møtt flere ganger og begynner å bli kjent med? Da burde jo problemet komme til synet også, om hunden har et problem med det.

I fjor var det 1500 for enkeltbur og 3000 for dobbelt i den standard utformingen som passer inn mot seteryggen i bagasjerommet. I år har han vell satt opp med 100 kr på enkeltbur og 200 på dobbeltburet. Ganske sikker på at det gjelder uansett str, også varierer vell prisene litt ettersom hva man vil ha av modell og om man vil ha støvkant eller ikke osv. Også må man jo regne med frakt evt om man ikke bor i nærheten, jeg sa at jeg kunne forhåndsbetale for å slippe postoppkrav og frakten ble da på 350 kr eller noe. @Margrete

Ja, det er det jeg misstenker har skjedd nå, at jeg ikke ventet lenge nok etter sisttur så nå blir det potesokker en stund uansett lengde for å være sikker på at det gror skikkelig.

I fjor var første året jeg hadde vims så litt usikker, jeg mener hun var litt bedre i fjor for hun har tålt den runden vi syklet sist nå tidligere, mens "lang runden" vår ble hun sårbent av i fjor også. Men vi syklet langrunden nå en uke før denne turen og hun ble øm da også, men hadde ikke sår så jeg regna med at det var bra etter en uke pause også valgte jeg denne litt kortere runden på neste tur, men det kan jo hende at potene var litt slitt etter sist enda og at de tålte litt mindre pga det, eller at de få mnd med snø har gjort en forskjell (syklet denne runden i desember når det var bart enda å da tålte hun det). Prøvde å spørre på en trekkhundgruppe om det var noe sjanse for at det kunne bli noe særlig bedre, fikk ikke noe direkte svar på det da, bare tips om å bruke potesokker, så tolker det til at man kanskje ikke skal håpe på for mye, men litt bedre blir det sikkert etterhvert som de får noen km i bena. Vi kommer ihvertfall til å bruke potesokker en stund nå til jeg tenker at hun er blitt helt bra igjen også etter det sykle litt korte runder uten og alltid med potesokker på de lengste turene så får vi se hvordan det går.

Hun er nok bare innbilt ja

Det er jo litt forskjellig hvordan hundene er også, men jeg bruker ihvertfall å starte dagen med en god lufting sånn at de får gjort fra seg skikkelig og fått ut litt energi. Når de sover så er det jo bare å la de ligge i fred samme om de har ligget lenge, også tar man dem med ut når de våkner (da må de som regel på do). Samme kan være lurt å gjøre etter at hunden har drukket og spist. Er hunden veldig aktiv så må man ut oftere, er de rolige inne så holder de seg gjerne lengre. Begynn med å ta den ut ofte, kanskje en gang i timen (så lenge den ikke sover) og ta gjerne et par skikkelige luftinger ila dagen, feks en på morgen, en midt på og en til kvelds. Deretter drøyer man tiden mellom luftingene gradvis til man kommer opp i vanlig tid når de blir eldre Ellers er det jo bare å følge med på valpen å se etter tegn (det kan være vanskelig i starten, men man lærer seg etterhvert) så ser man når det er krise. Det som kan være lurt å la vær er å kjefte på hunden når den har uhell inne, spesielt i starten før den skjønner noe av det som skjer.