Easy

Helt enig med Tabris. Jeg tror framtiden for hunderasene, om de skal holde seg friske, er å redefinere rasebegrepet noe slik at det ikke lenger skal være så strenge krav til "typelikhet" og stambøkene må ikke være lukket med sju segl slik de ofte er nå.

Er vel ikke bare pelsmengde som gjør at AH-spann kjører fra SH-spann i løp vel; AH er vel avlet på "vilje-genet" mer enn noe annet.

Til og med et norsk, rent siberian husky-spann jo! Musher er Yvonne Dåbakk. Og ikke bare heia Robert, men heia Ralph også!

Kine: Jeg snakker om knurring på mennesker, ikke andre bikkjer. Men selv knurring på andre hunder tror jeg stort sett betyr usikkerhet eller avstandssøkende signaler. Svært få hunder som er direkte aggressive uten at det foreligger en årsak som usikkerhet eller ressursforsvar.

Har aldri hatt problemer med at mine hunder knurrer på meg, antakelig fordi de ikke har behov for det. Unngår "konfronterende oppdragelsesmetoder". Knurring er ikke en trussel, det er et utrykk for usikkerhet/avstandssøkende signal eller protest. Min hannhund har knurret en -1- gang til meg og det var da jeg skulle rive av plasteret/stelle såret etter at han var kastrert. Det var tydeligvis direkte smertefullt for han. Han lå på ryggen i sofaen slik jeg hadde bedt han om men snudde da på hodet og kikket på meg, knurret og løftet litt på leppa. Jeg svarte han umiddelbart med "dempende signaler" (beklagende og myk stemme: "ja uff Nelson, jeg mener ikke å gjøre deg vondt") og klappet han beroligende under haka. Det var nok til at han umiddelbart sluttet å knurre og godtok sin skjebne. Jeg fikk rive av resten av bandasjen uten flere protester. Virket som han bare trengte å bli "sett og forstått" og da stolte han på meg selv om det jeg gjorde var "utenom normalen" hva angår smerte og ubehag. Knurring kan nok ofte bli framprovosert av oss fordi vi gjør (i hundens øyne) merkelige og urettferdige ting, som å stjele maten deres, forstyrre dem når de spiser, kreve at de gjør ting med truende stemme/fakter osv osv. Men det er utrolig hva hunder kan lære å tolerere uten å mukke så lenge de blir lært det på en trivelig måte.Og så er det vel veldig varierende terskel på både raser og individer mht til hvor fort de tyr til protest; noen knurrer kanskje ved den minst lille usikkerhet mens andre stilltiende aksepterer alt uten den minste lyd :-)

Korthåret collie. Passer alle kriteriene du ramser opp :-)

Lapsk vallhund. Både funksjonelt eksteriør og med en imponerende stor genpool fordi det fortsatt innmønstres. I Finland har man undersøkt genpoolen (antall haplotyper) på de finske rasene og lapsk vallhund kom desidert best ut. En meget frisk rase. Lapsk vallhund er et eksempel til etterfølgelse. Er ikke bare norsk lundehund av rasene som kunne hatt godt av å få krysset inn litt nytt blod...

Meld på du! Har vært på mange valpeshow og aldri måtte vise fram noen stamtavle. Vaksinasjonskort eller pass derimot, er lurt å ha med seg :-)

Valpeshow er jo uoffisielt så skjønner ikke helt hva de skal med stamtavle? Må vel holde med vaksinasjonskort/pass med mikrochip-nummeret på tenker jeg.

Thundershirt har de ikke prøvd nei.

Vet du om det er en spesiell veterinær på smådyrklinikken på NVH som de har brukt eller om "alle" der er positive til å skrive ut angstdempende?

Ok, takk!

Hei Spør på vegne av noen som har en tre år gammel golden retriever-tispe. Hunden sliter med usikkerhet og er bl.a. skeptisk til folk og nye miljøer til tross for god og normal sosialisering og miljøtrening fra valpen kom i hus 8 uker gammel. Familien har jobbet ganske mye med det men ser lite til ingen bedring etter tre år. Er nok en sterk arvelig disposison som ligger i bunn. Det de håper på nå er å finne en veterinær som vil skrive ut resept på en eller annen form for angstdempende til hund slik at de kan gi tispa en siste sjanse til et tilnærmet normalt, bekymringsfritt liv. Noen som vet om en veterinær her på det sentrale Østland, gerne Oslo-området som vil gi angstdempende til en "problem-hund" hvor trening/terapi ikke gir effekt?

Podengo portugues liten strihår, eller kanskje ei søt lita buhundtispe. Alternativt en langhårscollie fra eget korthårskull men det gjelds kanskje ikke :-). Er i grunnen veldig få andre raser som frister etter at korthårscollien kom i hus. Kanskje en frisk og mentalt stabil gråschæfer-tispe...

Det går fortsatt an å registrere valper (kull) etter at de er 3 mnd gamle (men det vil etterhvert antakelig bli dyrere for oppdretter dersom det skjer etter 3 mnd). Såvidt jeg vet er det fortsatt fullt mulig å melde på uregistrert valp til valpeshow (som jo er helt uoffisielle og dermed ikke kan ha krav om registrering for påmelding).

Hvordan søker dere i FCIs liste da? Skal man finne evt navn som ligner for mye så kan man ikke skrive inne hele det navnet man leter etter. Skriv inn bare de tre første bokstavene og deretter en og en bokstav og forskjellige kombinasjoner/alternativer av dem så får man opp et større utvalg mulige navn som ligner.

Hunden er en elghund som også er brukt på bjørnejakt om jeg forstod eieren rett, så det kan kanskje forklare at bikkja er såpass modig? Ingen tvil om at hunden plager ulven med å følge etter den ja, og at angrepet vi ser fra ulvens side er forsvar og ikke "matauk". Utrolig interessant klipp som gir et litt annet bilde av ulven enn at den utelukkende er en rovgrisk hundemorder... :-)

En hund som er gentestet affisert for PRA kan jo være "frisk" (seende) i mange år før den blir blind... :-). Og det finnes jo gentester for endel defekter som ikke er livstruende også, f.eks CEA. Man kan ikke slutte å bruke affiserte CEA-hunder i avl sånn helt plutselig bare fordi hunden på papiret ikke er "klinisk frisk". I praksis er en slik hund frisk fordi CEA i mild form (CRD) sjelden påvirker synet. Men som sagt, ved alvorlige defekter så er det mest i raser med liten genpool at man vil kunne forsvare å bruke en og annen affisert hund mot en genetisk frisk en. I neste generasjon er det jo ikke noe problem å parre en bærer mot en fri og på den måten øke antallet frie etterhvert.

Det er jo hele (ihvertfall halve) poenget med gentesting at man kan bruke en og annen affisert hund i avl uten å risikere syke avkom (de vil bli bærere med klinisk friske). Det betyr at man kan lettere bevare genbredden samtidig som man sakte men sikkert kan øke antallet klinisk friske og etterhvert også genetisk frie dyr i populasjonen. Spesielt for små raser som f.eks svensk lapphund som sliter med PRA er gentesting gull verd. Der er det viktig å engang imellom kunne bruke affiserte dyt mot genetisk frie dyr for å ta vare på det bittelite genmaterialet som er.

Jeg ville ha bedt oppdretterne støvsugd alle verdens avkroker inkludert Storbritannia og USA for å samle sammen lite brukt genmateriale før det er for sent, både ved å tappe sæd og lagre og ved å importere avlsdyr av begge kjønn. Ville også åpnet opp for innkryssing av noen gode langhårscollies for å utvide genpoolen ytterligere hos korthårscollien. Er heller ikke fremmed for å åpne stambøkene ytterligere (med type "farm sheepdog e.l.) ; collie av begge hårlag har dessverre vært gjennom mange genetiske flaskehalser opp gjennom historien og den store spredningen av defekter som CEA og MDR viser at det genetiske mangfoldet ikke er mye å skryte av. En forsker fra USA har analysert blodprøver fra diverse linjer og mener det kanskje bare finnes en til to haplotyper igjen i rasen. Utrydningstruet kalles det. Ville satt få krav mht til gemytt og helse på avlsdyrene og overlatt det til oppdretternes egen fornuft fordi det å utvide genpoolen på rasen er viktigere pr idag. Men jeg hadde selvfølgelig sørget for at oppdretternes fornuft ble jevnlig oppdatert med obligatorisk deltakelse på avls/genetikk-kurs LOL. Innavl ville vært helt forbudt. Minst mulig slektskap i kombinasjoner; Ingen over 1% beregnet ut i fra fem generasjoner; idealet er 0% innavl beregnet på 8 generasjoner der det er mulig. Høyere innavlsgrad bare tillatt i helt, helt spesielle tilfeller og da aldri over 6.25% innavl. Ingen matadoravl. Hanner som evt brukes flere ganger må holde seg under 5% regelen. Ville redefinert rasebegrepet noe slik at det ikke ble praktiset like strengt som det gjøres i dag: Stambøker er til for å åpnes ved jevne mellomrom; typelikhet må ikke gå på bekostning av genetisk variasjon osv. Og standarden er selvfølgelig også foranderlig, den er ikke hogget i stein og må om nødvendig tilpasses collien behov for sunnhet og funksjon mer enn detaljføringer på kosmetiske eksteriøre detaljer

Korthårscollie-rasen er vel ikke tydelig delt i brukslinjer og utstillingslinjer nei; de oppdretterne (i spesielt Sverige) som avler svært bevisst på bruksegenskaper bruker mer eller mindre hunder fra de samme linjene som resten av kortis-oppdretterne; rasens genpool er ikke så stor . Men det betyr ikke at det ikke kan være ganske store forskjeller i bl.a. gemytt/aktivitetsnivå i rasen, men det sees mest på kull og individ-nivå. Så det gjelder å finne det rette kullet/individet dersom man er ute etter en spesifikk "pakke" mht til utseende eller gemytt. Har fire korthårscollies i huset akkurat nå og alle er distinkt forskjellige både utseendemessig og gemyttmessig. Spesielt to av tispene er rake motsetninger: Den ene stor av størrelse, rolig og avbalansert og sterk på hundespråk; den andre liten av størrelse men ganske lettstresset, med kort lunte og høy i aktivitet. Begge har sine styrker og svakheter og begge er gode representanter for rasen på hver sin måte :-). Så det gjelder å finne den typen kortis som passer for ens eget bruk og "smak". Så er enige med de andre her som anbefaler at man blir litt kjent i miljøet/spør seg for i god tid før man tenker på anskaffelse.

Jeg har møtt et par chodsky pes (eid av dama som hadde det første kullet i Norge) og har bare fått et godt inntrykk av hennes tisper. Avbalanserte og lettlærte og med bra lek/motor. Ikke fullt så mye brukshund i hue som en schæfer kanskje men en god middelhavsfarer ihvertfall?

Runderingskurs med Morten kan anbefales på det sterkeste; her er det ikke noe utenomsnakk og somling men effektiv trening og læring for alle penga (både for hund og eier). Man får garantert mye igjen for et slikt kurs. Det samme gjelder Cecilie og LP-kurs.

Bare et lite apropos: Min første collie-tispe ble sterilisert da hun var midt i livet, og etter et par år begynte hun å få problemer med inkontinens. Det rant små og store dammer med tiss inne på gulvet, og det virket ikke som hun engang merket at hun var lekk. Jeg fikk råd om å prøve homeopat-medisin for det skulle ha ypperlig effekt på slike problemer. Nå er jeg temmelig skeptisk til den typen alternativ medisin så hun fikk ikke noe homeopat-medisin. Hun fikk heller ikke noen form for "skolemedisin". Etter et par måneder gikk problemet over av seg selv og med unntak av noen få enslige dråper i ny og ne levde hun uten inkontinens resten av livet. Hadde jeg gitt henne homeopat-medisin da hun var på det verste så hadde min hund endt opp som en solskinnshistorie som beviser at homeopati virker mot inkontinens. Selvfølgelig. Så lett er det å la seg lure.

Korthårscollien er ofte mer aktiv/livlig enn langhårscollien