Easy

Den gangen jeg var tenåring og bodde i Buskerud (vil ikke si sted for ikke å gjøre det for lett å identifisere personen i tilfelle miljøet rundt synshemmede er lite :-)) så hadde vi en nabo som hadde førerhund. Jeg tror ikke hun var slem eller urettferdig med hunden sin men jeg hørte mer enn en gang at hun beklaget seg over labradoren og var temmelig frustrert. Han hadde nemlig en liten uvane med å ta seg en tur på egen hånd om han fikk muligheten. En gang da jeg var på vei hjem fra skolen så traff jeg på han på grusveien med selen på, men uten noen eier i synsvidde. Dette området som grusveien går gjennom er uten hus og med tett og ulendt skogsterreng rundt så jeg ble litt bekymret for om eieren kunne stå hjelpeløs igjen et eller annet sted, kanskje skadet, så etter å ha stått litt tafatt og glodd på bikkja så bestemte jeg meg for å ta tak i selen for å se om førerhunden ville lede meg til eier eller hvor nå den hadde tenkt seg. Og førerhunden begynte å gå den; tok målbevisst til høyre inn i et mer bebodd område (men ikke i retning hjemover) og vi havnet til slutt ved det lokale slakteriet LOL. Fortsatt ingen eier i sikte, men masse god matlukt regner jeg med. Jeg skjønte jeg hadde blitt lurt og at denne førerhunden ikke var noen lassie som ledet meg til en eier i nød men heller tenkte på sin egen middagsmat . Så da snudde jeg hunden og vi gikk hjem slik at jeg fikk levert han til eieren. Som rev seg i håret. Hun hadde bare åpnet utgangsdøra et øyeblikk. Vet ikke om dette var en spesielt vanskelig labrador/førerhund eller om akkurat denne førerhundbrukeren slet litt med å få kontroll på hunden.

.... og personlig synes jeg det er ganske ugreit å psyke ut eller "jekke ned" bikkja si rett før man skal i ringen bare fordi man ikke vil vise fram en høy hale. Man straffer ikke en hund for at den er "glad". Det er i så fall sånt som gir utstilling et (fortjent) dårlig rykte blant vanlige hundeeiere.

Det skal være mulig å trene en hund til å senke halen i utstillingsringen. Og med "trene" mener jeg ikke dempe hunden med å være streng eller korrigere ved å slå ned halen osv. Husker ikke helt hvor jeg har lest det, om det var i Karen Pryor's bok "Click To Win" (Clicker training for the show ring) eller et annet sted. Men, det er mulig selv om det kan være en utfordring og krever bra timing. Om en hund kan shapes til å bli bevisst på hvor den plasserer bakpotene så kan den også shapes til å bli bevisst på hva den gjør med halen. Alternativt kan man belønne for den riktige "sinnsstemningen" slik at (hann)hunden er i konsentrasjons-modus heller enn "se på meg da, dere lekre damer-modus" :-). Som sagt, å shape haleføring eller "sinnstemning" er ikke det enkleste å få til, men det er mulig.

Personlig forstår jeg ikke den dype frykten som endel norske sheltie-oppdrettere utviser overfor amerikansk sheltie-blod (man finner det samme fenomenet hos collie-folk forresten). Ja, endel amerikanske shelties/linjer kan ha litt fremmed hodeform osv, men en god oppdretter har ingen problemer med å integrere disse linjene med sine engelske og få meget gode resultater i avkommene. Jeg har sett flere 50/50 amris/europeiske shelties som er meget flotte eksemplarer og tydeligvis også har gjort det godt på mestvinner-lister her til lands. Så når jeg ser et bra eksemplar av en amris-sheltie så ser jeg ikke en "fremmed alien" men noe som kan forbedre det eksisterende på både den ene og den andre måten. Det samme ser man på collien også; flere amris/europeiske komboer blir meget vellykkede og gir avkom som er langt bedre enn sine foreldre. Så hva er man så redd for...

Det er motsatt. I de fleste FCI-land er det ikke lov å krysse lang og korthåret collie. Fordi FCI-land generelt følger praksisen i rasens hjemland. Bare ekstra kloke og reflekterte FCI-land (som f.eks Sverige) har mot til å bryte med rasens hjemland når de ser at det ikke er til rasens beste å følge moderlandet :-P. De "store" landene utenom FCI hvor kort og lang regnes som samme rase og derfor kan krysses er Canada, USA og Australia. Personlig har jeg en mistanke om at både kort og langhår er "fucked" når det gjelder tap av genmateriale som har skjedd over lang tid (sansynligvis svært få haplotyper igjen blant annet) så det burde i det minste vært åpnet opp for kryssing av hårlagene. Ikke sikkert det en gang er tilstrekkelig i det lange løp, ihvertfall ikke om den tradisjonelle avlspraksisen fortsetter som før. Så en vakker dag vil man kanskje måtte svelge noen kameler og krysse inn noen hunder av annen gjeterhundrase/type kan også for å holde rasene frise og vitale; who knows. Men det er langt fram dit. Først må collie-rasemiljøet bli komfortable med tanken om å krysse hårlag... :-)

Mener å ha lest at om mor er vaksinert mot parvo innen et halvt års tid (eller var det 8 mnd?) før hun får valper så vil hun gi immunitet videre til valpene og de vil være tilstrekkelig beskyttet fram til 12 ukers vaksinen. Kan forstå at noen ønsker å vaksinere en 8 uker gammel valp mot parvo dersom de tror den kommer til å utsettes mot ekstra mye smitte, men når man vet at valper i den alderen er for unge og immunsystemet for uferdig til at tilstrekkelig med antistoffer kan dannes så ser jeg ikke helt poenget med å vaksinere så tidlig? Spesielt ikke dersom mor er vaksinert for ikke så mange måneder siden.

http://web2.nkk.no/tjenester/registrering/omregistrering-fra-utlandet/

Min første korthårscollietispe ble lånt ut til oppdretter i Finland for å ha valper der, og hun ble stilt ut i Finland fire uker drektig. Finsk championat ble det, og 8 friske valper kom det noen uker senere :-). Vi tenkte aldri på at det skulle være spesielt risky.

Trodde årsaken til at hunder dopes ned hos dyrlegen når tannstein skal fjernes først og fremst var for å unngå stress hos hunden og evt glefs mot veterinæren? Er ikke hunden vant til å få skrapt tenner så kan den i tillegg sitte urolig; ikke lett å få skrapt tennene ordentlig rene på en hund som vrikker seg som en ål.

Alle mine passer når jeg går tur med dem i bånd. Det er fordi min gåfart er sånn at det ikke er hensiktsmessig med verken skritt eller trav for hundene. Det er sikkert et hint til meg om at jeg er for treig og bør begynne å jogge... :-)

...utenfor ringbåndet skulle det stå

Har du prøvd doggiezen? La ballen ligge igjen uten ringbåndet (eller i passe avstand fra der dere trener) og send hunden til ballen etter "værsågod" når han har prestert bra. Løp etter og lag mye moro rundt ball-leken. Pleier å gi en meget bra intensitet fordi hunden VET (har sett) at du har lagt ut belønningen der. Men forståelsen for doggie zen må trenes inn gradvis da, gjerne med en medhjelper så han ikke får belønnet seg selv med å løpe til ballen før du har sagt "værsågod".

Hjernen kan innbille seg ganske mye rart mht til hva man tror man ser, hører osv. Så nettopp en video på youtube der man filmet ansiktet til en mann som gjentok samme ord tre ganger. Alle som ser denne videoen hører et spesifikt ord. Etter en liten pause sier samme mannsansikt det samme ordet tre ganger til, men han beveger leppene sine ørlite grann annerledes. Alle hører nå et helt annet ord (helt andre vokaler). Med andre ord, synsinntrykket forvrenger det ørene faktisk hører. Finnes mange slike eksempler på at hjernen vår tolker litt i hytt og pine alt etter situasjonen. Selv hørte jeg min avdøde hund tasse rundt på stuegulvet dagen etter at jeg hadde mistet henne på en traumatisk måte. Intensiteten i sorgen kan gjøre slikt med våre hjerner. Og nei, hundens "ånd" var ikke ute og gikk. Det var i så fall kun i mitt eget hode.

viveke: Har du ikke lest artikkelen til Tjomlid som det henvises til tidligere i denne tråden?

Hvilken info? Han fikk se kart og fikk se i detalj hvilke felter i det aktuelle området som allerede var gjennomsøkt. Altså kunne han også se hvilke felter på kartet i det samme området som IKKE man hadde rukket å gjennomsøke ennå. Han trakk da en slutning som de fleste andre med litt logikk også ville gjort; nemlig å foreslå et av de feltene som ikke hadde blitt lett i. Den savnede ble funnet helt i grensen av dette feltet; mellom to "søkefelt". Den klarsynte sa den savnede lå i ei myr. 80& av området er myr. I forhold til "bevisførsel" så er dessverre dette for tynt. Det er for mange fakta i saken som tilsier at erfarent letemannskap inkludert hundepatruljer hadde gjort funnet uten ekstrahjelp. Jeg ser ikke bort i fra at det finnes mer mellom himmel og jord enn man kan se med det blotte øye, men om det er noe som heter klarsynthet så er dessverre ikke dette en histore som "beviser" det. Litt kritisk sans er det lov å ha. Som det så fint er sagt: Dersom man ser et hovavtrykk i sanden; let etter en hest og ikke en sebra (med mindre man befinner seg i Afrika). I 99% av tilfellene finnes det en logisk forklaring.

Snøen ja. Vi snakker kanskje ikke om samme sak? http://tjomlid.com/2014/06/02/michael-winger-en-avkledd-bloffmaker/

Årsaken til at letemannskapene ennå ikke hadde søkt i det/de områende som den klarsynte foreslo var at de måtte vente pga snømengdene, om jeg leste rett. Det er med andre ord sannsynlig at den savnede ville blitt funnet av letemannskaper til slutt, uten hjelp av klarsynt.

vivere skrev: "Det skulle forundre meg om politi, søk- og redningsmannskaper på bakken og i lufta ikke hadde tilgang til og brukte kart og at det ikke ble foretatt metodiske søk både på bakken og fra lufta. Nå kan det for alt jeg vet hende at alle de ovenfor nevnte manglet logikk og evne til kartlesing. Hvilken informasjon om område og terreng mener du den klarsynte hadde som de lokalkjente, hundeførerer og søksapparatet ellers ikke var kjent med?" Hm? Som jeg skrev så hadde de alle, klarsynte eller ikke, tilgang til samme kart og samme info om leteområdene? Vet ikke helt hva du spør om :-P

Poenget her er vel strengt tatt ikke at man ikke får lov til å tro på at overnaturlige evner finnes, men at i mange slike tilfeller som med funnet av denne døde personen så er man typisk alt for kjapp til å tro og mene at det er klarsynthet som løste saken. Man stiller ikke noen kontrollspørsmål eller underøker litt rundt fakta i saken før man konkluderer med at jo, her er det klarsynthet som har løst gåten. Av det jeg har lest så viser det seg jo at den klarsynte i dette tilfellet har hatt full tilgang til kart og detaljert info om hvilke områder som var gjennomsøkt fra før. Kombinert med at politi og letemannskap allerede regnet det som rimelig sikkert at den savnede måtte befinne seg et sted mellom hytta og bilen så var det ikke så vanskelig for den klarsynte å gjette seg til et område som han mente den savnede befant seg i (og som man ennå ikke hadde søkt gjennom). Han traff forøvrig ikke helt, bare nesten. Og den klarsynte hadde også "sett" at den savnede lå i en myr. Jepp, 80% av området var myr så da skal du jo ha litt uflaks om du gjetter feil for å si det sånn. Som sagt; tro gjerne på klarsyn og andre overnaturlige evner, men ikke "se" det der det er såpass opplagt at det like godt bare kan være flaks, tilfeldigheter eller metodisk søksarbeid i kombinasjon med logikk. Alle som kan lese kart og hadde samme info som den klarsynte ville klart å gjette seg til omtrent det samme leteområdet.

Bare et interessant lite apropos mht til skarptrent hund og egnethet som familiehund: http://www.wimp.com/soldieradopts/

Jeg tror også det stort sett er unødvendig å vaksinere før levering. Er vel ikke mange valper som skal til "høyrisiko-hjem" egentlig. Jeg pleier å gi mine valpekjøpere valget; spør dem om valpen vil bli utsatt for unormalt høyt smittepress i sitt nye hjem og om de ønsker vaksine eller ikke. Forklarer at det vanligvis ikke er nødvendig men merker at mange valpekjøpere likevel er litt nervøse for dette og vil vaksinere "for sikkerhets skyld" sånn i tilfelle. Vaksinerer aldri valper som jeg skal beholde selv før de er 12 uker gamle og mine valper treffer andre hunder og oppholder seg i "vanlig" miljø inkludert hundeklubbers treningsplasser etc. Så lenge mor er vaksinert mot parvo så skal valpene være beskyttet også.

... også mer vanlig med gulvredsel på golden enn på labrador?

Mitt subjektive inntrykk er at det finnes mer nervøsitet blant goldener enn blant labradorer; mer pysete. Men det er sikkert fordi jeg kjenner et par goldener (av showlinjer) som sliter med angst/miljøredsel og tildels bjeffing/utagering mot folk.

Jeg har en hund som har problemer med oppblomstring av sopp i den kalde årstiden (hun får sprekker/små åpne sår mellom tredeputene og huden blir rød og irritert); kan også få det i munnviken. Den enkleste og mest effektive behandlingen på henne som faktisk holder soppangrepet unna er Optima Hudspray (eddikbasert) Sørger for lav PH-verdi så soppen ikke trives. En liten dusj/spray om dagen under hver pote er nok til å unngå oppblomstring og forebygge problemer. Er hunden allerede angrepet sprayer man to ganger om dagen, morgen og kveld. Helt fantastisk: Rimelig, miljøvennlig og ikke giftig for hunden. Anbefaler deg å prøve det.

Jeg har hatt ansvar for og/eller vært tilstede ved 5-6 paringer uten å teste for noe som helst på forhånd. Alle tisper tok seg og fikk store kull, kun med ett unntak og der viste hannhunden seg å være steril. Sjekker ikke progesteron-nivå eller gjør andre tester selv om det er laaaang reisevei til hannhunden, det har jeg aldri syntes var nødvendig. Over 100 mil èn vei sist jeg fikk paret en tispe og det resulterte i 10 valper.