Easy

Det er vel bare fargevariantene salt/pepper og sort/sølv FCI anbefaler at man ikke parer med hverandre. Uansett så tror jeg at vi i framtiden blir nødt til å se med nye øyne på måten vi deler opp raser på og hva vi prioriterer. Er det viktigere å beholde en "ren" fargevariant enn å unngå innavlsdepresjon og sykdom i linjene? Rasestandarder er menneskeskapte og er ikke alltid et utrykk for "hundens beste" :-)

Sorry, ser nå at det også gjelder evt kryssparinger mellom raser som er tett beslektet. Men om det blir aktuelt skal det landet som vil foreta en slik kryssparing søke (?) til rasens hjemland og blir enige med dem først. Med andre ord er det ikke sikkert dette blir så veldig gjennomførbart i praksis, litt avhengig av hjemlandets holdning da. Er hjemlandet et "bakvendtland" utenfor FCI-systemet slik tilfellet er med min rase så blir det nok enda vanskeligere... Men bare det at FCI kommer med en slik uttalelse er jo et sterkt signal da som sikkert vil få ringvirkninger og etterhvert pårvirke hvordan medlemsland og raseklubber tenker.

Etter innleggene å dømme i denne tråden så tror jeg kanskje flere misforstår hva det er FCI nå vil oppmuntre til. Teksten over sier ikke at FCI vil oppmuntre krysninger mellom raser (f.eks BC og beardie) men innenfor rasene, altså rasevariantene imellom, for eksempel de forskjellige fargevariantene av dvergschnauzer. Slik forstår jeg det ihvertdfall :-). Personlig er jeg helt enig med FCI og er positivt overrasket over at FCI er i stand til å være så "framsynt"; da er det håp for den organiserte hundeverdenen/raseavlen. Synes det er veldig uheldig (i forhold til genpool og sunnhet/helse i rasene) at noen raser er delt opp ytterligere i farge og/eller hårlagsvarianter og at man "tetter" skottene ved ikke å tillate paring variantene imellom. På tide å få slutt på en slik usunn avlspraksis.

Er en slik balanse mulig å gjennomføre i praksis?

Cinnaberry's Annie Laurie "Noia" er også ganske fornøyd med å bli andre beste tispe med cert og CACIB og dermed også norsk utstillingschampion :-)

Jeg synes "Pelsfabrikken" både var originalt og morsomt :-)

Lill har rett ja, det settes nå automatisk avlssperre på soble collie-valper etter en blå/sobel kombinasjon. Men for at NKK skal innføre en slik praksis om automatisk avlssperre på f.eks hvite boxere eller valper fra enkelte collie-fargekombinasjoner så krever det at raseklubben har sendt inn en søknad om det. Det er altså ikke NKK men raseklubben(e) som tar initiativ til å få inn et slikt avlsforbud. NKK bare håndhever det raseklubben har fått godkjent av restriksjoner for registrering på sin rase. Så hvis man vil ha endret en slik praksis er det raseklubben man må prøve å påvirke, ikke NKK direkte. Ellers synes jeg også at det er litt trist at ikke en og annen hvit boxer kan pryde klubb-bladets forside en sjelden gang. Hva om f.eks en hvit boxer har gjort noe ekstra flott, som å bli A-godkjent redningshund, eller vinne NM i bruks eller LP eller agility etc, skal den ikke få lov til å avbildes i et skrytebilde på forsiden da bare pga en såkalt kosmetisk feil? Selv lurer jeg av og til på om ikke den tradisjonelle rasetankegangen og det at rasestandarden behandles som om den er like helllig som bibelen og hogget i stein ofte kan representere en større bjørnetjeneste for bevaring og forbedring av våre raser enn det er til hjelp...

Har nok alltid vært raser av gjeterhundtype som har ligget mitt hjerte nærmest, kan egentlig ikke tenke meg noe annet (bortsett fra kanskje en norsk buhund som maskot). Den ultimate hunden med stor H er selvfølgelig en god schæfer men da det blir i overkant mye hund for meg som bare driver med hundetrening/konkurranse på hobbybasis så derfor endte jeg opp med korthårscollie i stedet; der får jeg alt det jeg vil ha i en "gjeterhundrase" men i overkommelig format mht til aktivitetsnivå og "drifter". Jeg har også mine forgylte barndomsminner om store staselige langhårscollies som streifet rundt i nabolaget på egen hånd og kom og tagg om en og annen brødskive med brunost. Oppførte seg eksemplarisk gjorde de også, akkurat som lassie. Men da jeg som voksen ikke er noen fan av pelsstell så var jo kortisen det logiske valget. Når sant skal sies så er ikke alle korthårscollies født letthåndterlige, det fikk jeg erfare da jeg fikk livsglade Nelson i hus, en veeeldig livlig kar med snev av AD/HD og en aldri så liten overproduksjon av testosteron. Så etter å ha hatt flere collies i hus og blitt kjent med mange andre eksemplarer så har jeg funnet ut at den collie-mentaliteten/personligheten jeg digger aller mest er den coole, stødige typen som kanskje ikke er av de aller kjappeste eller livligste men som har et hjerte av gull og en sjarm som ikke ligner grisen; har nok forelsket meg litt i det klassiske "amerikanske gemyttet"; "the goofy giant"; et stort hjerte i en litt keitete kropp :-).

Skrevet i går, 20:20 Raksha skrev 03 October 2011 - 08:17 PM: 1. Er det øyenlysning på hamar? Absolutt alle NKK-ustillinger jeg har vært på har hatt øyelysning. 2. Kan jeg øyenlyse snusern der, som ikke er meldt på? Ja, det kan du. 3. Trenger eventuelt å ta med papirer? Stamtalve ol? Du må ha med vaksinasjonskort for å ta henne med inn, og stamtavle. (Noen leser av chippen også, men det er bedre å ha med mer enn for lite). Jeg håper alle autoriserte øyelysere leser av hundens mikrochip før de øyelyser ellers vil jo ikke resultatet være verd papiret det er skrevet på...

Imponerende show!

Hehe, bra jobba!

Helt ærlig? Dyretolking er bare sprøyt. Folk er alt for godtroende... . Hvis man vil vite hva hunden sier til en er det bedre å bruke sparepengene sine på å studere etologi eller hundens språk/adferd :-).

BCer som er avlet fram i mange generasjoner for å få den intensiteten dagens BCer har (som vinner gjeterhundkonkurranser) har ekstremt stor jakt (gjeter)lyst og kan absolutt sammenlignes med instinktet til fuglehunder. Hadde selv en BC den gangen jeg var ung og dum; ville strømme henne mot sau fordi hun var for selvstendig og jeg ville kunne ha henne løs i skog og mark. For å si det sånn så hjalp ikke strømmingen mye; hun forble like interessert i sau hele livet. Hun kunne dessuten bli borte i timesvis i skogen om hun fikk ferten av vilt. Til alt overmål tok hun både stand på skogsfugl og støkket dem. Kunne fint brukt henne som fuglehund LOL. PS: Det er enkelte som mener at det er blandet inn noe setterblod i de tidlige BCene for å få inn mer eye. En setters stand og en BCs eye/frys er i hovedtrekk en og samme ting...

MH er ikke unntatt "statistikkens lover". En enkelthunds resultat sier i den store sammenhengen veldig lite og kan være tildels misvisende. Som andre skriver her så må man beskrive både foreldredyr og hele kull (og gjerne en større prosent av rasen så man har noe å sammenligne med) for at resultatet skal bli mer pålitelig. Når man ser MH-profiler på enkelte raser i Sverige hvor tusenvis av individer er beskrevet så begynner det å bli såpass pålitelige resultater at man med stor grad av sikkerhet kan vise til raseforskjeller og også forskjeller på linjer/oppdrett etc. Når det er sagt så synes jeg absolutt at MHene på mine hunder i store trekk viste hundene mine slik de var, så ingen overraskelser der. Men kan kan selvfølgelig ikke bruke en enkelthunds resultat som bevis på at MH ikke funker. MH er ment å skulle brukes på hele kull og raser, ikke isolerte enkeltindivider.

Jeg har brukt Avelsdata flere ganger (man må ha IE) og det er ikke noe problem å få opp enkelthunders resultater. Flotte grafer og diagrammer kan man også lage for å se gjennomsmitt i rasen, den enkelte hunds resultat i forhold til rasegjennomsnittet osv osv. Håper du finner ut av det :-) PS: Du å jo søke opp enkelthund på navn eller reg.nr da for å finne enkeltresultatene.

Enig, trist at det blir tatt som et personangrep; det er det jo absolutt ikke. Kommunikasjon er ikke alltid så enkelt å få til :mellow: .

Eksempler på et par korthårscollies som har gjort det bra i agility: Denne tispen fikk den ærefulle tittelen "Årets agility-hund 2003" i Danmark, en nett og rask liten tispe som stortrivdes på AG-banen. Denne hannen startet sin AG-karriere litt sent i livet men rakk å oppnå to agility-cert i klasse tre før han måtte pensjonere seg. Å hevde seg i klasse 3 i Finland er en ganske imponerende bragd da nivået er høyt og farten enda høyere der borte.

Kan jo være greit å vurdere korthårscollien også da siden den er nevnt i trådstarters innlegg :-). Størrelsesmessig befinner de seg i klasse stor og er en perfekt størrelse for den klassen (tispene en anelse større enn BCer). En av korthårscolliens største fordeler i forhold til agility er at rasen nærmest er kjemisk fri for HD (og AD). En hund med HD/AD vil som kjent få en kortvarig agility-karriere. Kortisen er som regel meget atletisk bygget med en sunn konstruksjon og gode vinkler. Og det er en "moderat" rase hva angår aktivitetsbehov og intensitet. I andre land som Finland og Tsjekkia er rasen godt representert i agility og gjør det også bra. Sjekk denne fra Tsjekkia f.eks: Ikke alle kortiser er like kjappe i AG-banen men finner man en med litt livlighet og lekelyst som denne er ikke farten noe problem.

Jeg har en hannhund som blokkerer fullstendig på traktorer. Jeg har inngjerdet hage og lufter han langs veien i bånd så sjelden det er noe problem der jeg bor (men han er stor og sterk og det er litt av en jobb å holde han igjen når traktoren passerer oss på veien). En gang klarte han også å kaste seg mot porten så den gikk opp. Hadde ikke bonden vært kjapp på bremsen så hadde nok ikke den forbeinte levd i dag, for han går etter de digre traktorjulene... Men det har allikevel aldri falt meg inn at strøm er nødvendig eller en god løsning for å få bukt med problemet. I stedet har jeg tro på å få kontroll på traktor-"hatet" hans med annen og mer positiv trening. Ser allerede nå at han er mer kontrollerbar i traktor-situasjoner enn han var før. Ikke fordi jeg har trent direkte på slike møte-situasjoner (jeg er både lat og treg dessverre) men fordi han er blitt mer "treningsklok" grunnet annen trening (generell innkallings og kontakt-trening, lydighetstrening etc). Jo bedre team vi er og jo mer erfaring han har i å kontrollere seg selv (det er det hunden lærer ved bruk av klikkertrening og doggiezen) jo mindre blokkert blir han også mht til traktorer. Nå kan jeg uten problemer kalle han inn fra hagen selv om traktoren bare er ti-femten meter unna på jordet utenfor huset mitt, tidligere hørte han ikke på meg om traktoren var hundre meter unna... Så klart det går å få kontroll uten aversiver, selv på en hund som er splitter pine gal og blokkerer som bare det. Problemet med slike tråder som dette er at folk gir uttrykk for at strøm og andre sterke aversive metoder er den eneste løsningen som hjelper i såkalt håpløse tilfeller. Som om det ikke finnes alternativer som kan ha lik eller til og med bedre effekt. Men bare for å nevne det med mynder og kattejakt eller polarhunder og sau: Det finnes enkelte hundetyper/raser som er såpass ekstreme i jaktlysten sin at det ikke engang er hensiktsmessig å prøve å avvenne dem å jakte, verken med positive eller "slemmere" metoder. Man strømmer da f.eks IKKE en polarhund mot sau, det ville være direkte dyreplageri. Man holder den under kontroll i stedet, enten i hundegård eller i bånd. Har hørt om noen som en gang prøvde å strømme (var det en malamute tro?) mot sau. Det som skjedde var at hunden hylte og skreik for hvert eneste støt men fortsatt likevel å jage. Et godt eksempel på at strøm ikke er noe universalmiddel som hjelper på alle ekstreme adferder. Før jeg visste bedre (den gangen jeg var myyye yngre) hadde jeg en BC-tispe som var både litt for selvstendig for min smak og litt for interessert i vilt og sau. Jeg bodde i grisgrendt strøk med mye sau i skauen og tenkte det ville være smart å strømme henne mot sau så ville jeg bli kvitt det problemet og ville kunne lufte henne løs i skog og mark uten å være bekymret for evt sauetragedier. Det jeg ikke tenkte på er at en rasetypisk BC kan ha like mye jaktlyst og intensitet som en polarhund, det kalles bare gjeterinstinkt i stedet :-). Det så visstnok ut som min BC lærte det hun skulle av de støtene hun fikk i sauehagen (sluttet å jage der og da og unngikk sauen). Men neste gang hun møtte sau, og resten av sitt liv var hun fortsatt like intenst opptatt av dem og viste ingen synlige tegn til redsel. Det er en annen downside med strøm; man er faktisk ikke garantert at adferden er terminert for resten av hundens liv. Det er så mye som skal klaffe for at effekten skal bli akkurat som man vil ha den, uten bivirkninger. Og er instinktet eller driftene eller hva man vil kalle det sterke nok så er det å strømme direkte dyreplageri. Det er like meningsløst som om man skulle banke opp en hund fordi den snuser i bakken eller klør seg bak øret.

Begynner man å gå tom for saklige argumenter tro når man må gå over til å latterliggjøre motdebattantene... :rolleyes2:

Denne diskusjonen blir igrunnen litt søkt siden det er ulovlig å bruke strøm i "dressur-øyemed"Norge. Finnes kun ett eneste unntak fra denne regelen og det gjelder hunder som trenger renhetsbevis for sau/vilt. Så vi kan diskutere hvor slemme eller ikke slemme vi ville være ved å strømme en hund mot biljakt men det endrer ikke det faktum at det IKKE ER LOV. Fersk link klipt og limt fra nkk.no : http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=12530

Korringering er slett ikke et must for å få en pålitelig innkalling. Hvis du har trent 100% positivt fram til nå så har du kanskje vært borti begrep som doggie zen? Det går også an å være litt smart å bruke andre ting enn bare lek, mat og "deg selv" som belønning. På en hormonell hannhund i den "verste alderen" så kan andre hunder og det å få lov til å lukte på en tisseflekk etc være en bedre belønning. Hunden må selvfølgelig lære at den eneste måten å få godene på er å vente på værsågod fra deg :-) (doggiezen-prinsippet). Hvordan man kan trene på dette er beskrevet i flere klikkerbøker. Doggie-zen er virkelig et utrolig verktøy. Jeg kjenner noen som konkurrerte aktivt i LP og bruks med sin jentegærne hannhund. I stedet for at løpetisper ble et megaproblem på stevner så ble det snudd til at hvis det var en løpsk tispe i næreten så gikk hunden superkonsentert i LP-ringen. Han hadde jo lært at den eneste sjansen han hadde til å få avstandsflørtet med henne var å gjøre jobben sin først. Verd et forsøk :-)

Har visst vært tatt opp i NKK ja men ble nedstemt (av Hovedstyret?). Aner ikke hvor lenge siden dette er. Kanskje på tide å ta opp spørsmålet igjen.

Nja, hvis man ønsker å være en seriøs oppdretter som følger NKKs regler mer enn bare tilsynelatende så gjør man det vel ikke vel, selv om man kan late som det var en ulykke? :-). Det hele handler om tillit da, NKK kan ikke ha en spion i buskene i hagen til alle oppdrettere for å kontrollere at de følger reglene...

Det er de helt sikkert. Men da har nok ikke oppdretterne av disse kullene snakket så høyt (til NKK) om at paring med to hannhunder var planlagt på forhånd (hvis det var det); DET er nemlig ikke lov. Å få registrert valper etter to hanner i samme kull ved mistanke om tjuvparing går derimot an så lenge det blir tatt blodprøver etc.