Mari

Du, jeg har vasket hele hunden med ren zalo jeg. Hjalp ikke det spøtt. Men jeg tror Fydas stank bare er sinnsykt motstandsdyktig altså.

Ugh. Må følge med på denne tråden. Jeg har en råfôret hund som vaskes (og virkelig skrubbes flere runder med sjampoo pr dusj) som fortsatt stinker. Selv etter en ordentlig runde i dusjen så får jeg sånn fettlag på fingrene når jeg koser på henne. Vetta pokker hva som feiler denne hunden, har nevnt det til både en og to veterinærer, men stinker det gjør hun. Uansett sjampoo og uansett hvor ofte eller sjeldent hun vaskes. Men egentlig så passer det jo til personligheten hennes, hun er gjennomført heslig og herlig. Det er veldig kjærlig ment altså.

Labrador.

Bare for å kommentere det siste, så synes jeg dette er to generaliseringer som absolutt ikke nødvendigvis har rot i virkeligheten. I bitearbeid, spesielt på kontinentet, kan hundene godt jobbe i forsvar/aggresjon kontra jakt/lek. Og aggresjon mellom hunder kan være motivert i mange ting, hvor frykt er bare en av dem. I min erfaring er ikke slosskamper motivert i frykt så utbredt at det går under begrepet "ofte". Disse fryktinduserte slosskampene oppstår som regel når hunden ikke har fluktmuligheter. Jeg vil tro at det er minst like vanlig, sannsynligvis mer, at slosskamper mellom hunder er konkurranseindusert.

Jeg vet ikke om verden har plass til flere Fyda'er? Det er ikke alle som ser kitch-verdien kanskje? Men grattis grattis grattis! Det var en feiande flott frøken må jeg si! Det skal bli artig å følge henne. Doris var kult nok det, og mitt forslag Tonull var enda litt kulere, men Oabba var absolutt helt kulest.

Det der er jo en greie han har med seg fra rasens spede begynnelse. Bull & terrierne skal være sånn, det er en grunn til det og den finner vi i rasens opphav. En rase som er avlet med mer forsvar mot mennesker, og også de med territorialt forsvar, kan ha en annen terskel. Det betyr ikke at det er uønsket i seg selv, men kanskje at man skal ha en annen fremgangsmåte. Men til saken. Det er jo store variasjoner innen overslagshandlinger også, og det bør være med å definere hvor uønsket atferden er og hva konsekvensen skal være. En hund med god bitehemning vil kanskje ikke påføre skade i en overslagshandling, er den da en farlig hund? Jeg vet heller ikke om det alltid er snakk om en feilkanalisering av aggresjon ("displacement aggression" kaller hun det) i det hele tatt, det kan være en frustrasjon rett og slett. At man blir stoppet fra å gjøre det en er så (altfor) motivert og gira på å gjøre. Jeg har sett det. Fortsatt uønskelig, men da handler det kanskje ikke i like stor grad om en mental brist som om feil trening? Overslagshandlinger kan også få utslag i jaktatferd, det er heller ikke aggresjon. Men dette er alikevel kanskje den skumleste av de alle? Det ble mange retoriske spørsmål. Det ligger jo mye i trening også kanskje, at man kjører en hund så høyt opp at det går helt rundt for den, kaller det mye driv, og så skylder på mentalitet om man ikke klarer å kanalisere stresset man selv har påført hunden. Atferd er jo alltid en blanding mellom arv og miljø, aldri enten eller, og en elendig fører kan ødelegge en bra hund. Det vet vi, og det strider heller ikke imot det faktum at en bra hund tåler mye før den blir ødelagt. Så konsekvensen for samme atferd kan være forskjellig, og bør bestemmes på grunnlag av motivasjon og trenbarhet. Noen mener kanskje at det ikke spiller noen rolle om atferden kommer som et resultat av frustrasjon eller aggresjon. Et bitt er et bitt, konsekvensen er den samme og det er det som er viktig. Jeg ser jo den, men jeg er ikke udelt enig alikevel, for jeg synes at et bitt skal nyanseres og settes i system for å hente mest mulig kunnskap og lærdom ut av det. Ja, det er jo det eviggamle spørsmålet. Jeg synes ikke det finnes et generelt svar her. Det er for mange faktorer som spiller inn, og man må alltid se an det enkelte individ og situasjon.

Bump

http://www.buffaloshop.de/index_de.html -> damen -> classic. 19 forskjellige modeller der. Men 1000 kroner for et par merkesko er da ikke så dyrt? Mye penger ja, men ikke dyrt i forhold til hva sko gjerne koster? Eller var de brukte?

Hva slags ullvaskemiddel bruker du som lukter sånn? Kjøp Sonett. Den lukter ingenting. Helsekost har den. tulip skrev at man kan bruke eddik på ull. Helt sikker om den er behandlet. Jeg tør fortsatt ikke på den ubehandlete ulla.

Tja, på slump. En base av smør og fløte som varieres med diverse ting med lav karbohydratinnhold. Surre litt løk og hvitløk i smør, en neve aromasopp kanskje, noen cherrytomater. Fløte, og så putre til den er passe tykk. Ellers er bearnaise lett å lage fra scratch. De svenske LCHF chicksa har også mange sausoppkrifter ser jeg.

Åh, det så veldig lovende ut. Dette må være glimrende til elgbiffen og fløtesausen. Tusen takk!

Oppskrift?

For en luksus! Heldige hunder som ender opp med denne gourmetmaten. Og snille Gråtass som deler ut.

Good for you, Breton! Jeg opplever også drastiske endringer i både helse og velvære på lavkarbo. Det er medisin for meg rett og slett. Jeg testet ny pizzabunn i dag og den var god! 2 egg 1 dl fløte eller vann salt etter smak 4 ss olivenolje 3 ss fiberhusk Forvarm ovn til 200 grader. Visp egg, salt, fløte og olivenolje. Bland inn fiberhusk og la den svelle i noen minutter. Oppskriften sa at den skulle kjevles ut, men det gikk ikke hos meg, så den ble bare spredd utover bakepapiret på stekeplaten. På med saus, topping og ost, inn i ovnen til osten er gyllen. Voila! Tatt fra "Lavkarbo" av Ulrika Davidsson.

Om dere skal klage ville jeg også lagt med et forslag til en alternativ artikkel med andre metoder. Og til alle lurkere med collier. Meld dere inn, hiv dere på, vi er ikke farlige.

Eddik tar knekken på lukta, Rocket. Både tøymykner og eddik høres rart ut, og overkill. Hvordan lagrer man best en madrass? Den skal med all sannsynlighet stå i noen år.

Aww! Gråtass har et porselenshjerte innerst inne hun også.

Freakonomics er kult! De har alltid så kule perspektiver synes jeg. Visste dere at årsaken til at man så en nedgang i kriminalitet på åttitallet i USA er direkte linket til at abort ble legalisert?

Podcasten var fra Freakonomics, hverken RadioLab eller Stuff You Should Know, og heter The Power of Poop Jeg liker podcasts. Enn å gå tur og ha en portabel forelesning på øret samtidig da? Magische.

Biologien er jo individuell da, selv om dietten er den samme. Kanskje kjerringa har en ekstra liten krøll på tykktarmen sin, eller tre tarmtotter for mye. Kanskje hun reagerer på fiber annerledes enn kaill'n, eller fruktose for den saks skyld. Mulighetene er jo uante her. Jeg tror forresten det er Radiolab som har en podcast om bæsj, eller var det Stuff You Should Know? Utrolig interessant iallfall og kanskje rett opp din gate? Visste du for eksempel at bæsj regnes som et organ?

Ikke spør hvor meg jeg betalte. Herregud. Meeen, jeg håper han er på vei over atlanteren allerede i morgen. Litt godt at det ikke ble en gris. Det ville føltes som jeg erstattet Piggy. Men det kan jo ingen gjøre. Tusen takk for hjelpen!

Jepp! Bare synd at jeg kan ta så lite av kreditten selv. Jo, et kvalitetsstempel til. Hun jager vannet i bekken. Hopper nedover som en liten kanin og er søtere enn sukkerspinn. Snakk om solide gener!

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. Soelvd, en hund som har en stødig sammensetning i hodet tåler mye før den blir ødelagt. Det må du også tørre å stole på, nettopp fordi du er litt skadet av din historie. Gjør du jobben din i forkant av hundekjøpet har du oddsene på din side. Men humper på veien blir det jo alltid, uansett hund, da gjelder det å ikke krisemaksimere for deg som kanskje har nervene litt på utsiden en stund framover i hunderiet. Hrmf, dette blir rot. Men det jeg forsøker å si er at jeg vil anbefale deg å prøve å gjenkjenne hva som er dine greier og hva som er hundens greier om du skjønner? For gjennom å ha blitt gruset sånn med din historie så kan det forandre virkelighetsoppfatningen din slik at du ser ting som kanskje ikke er der, eller at du ser dem med litt feil briller. Det kan gi deg mange unødvendige bekymringer og stress tror jeg. Kanskje du unngår noen av dem om du er bevisst på det. Det funker for meg iallfall. Jeg er også skadet på mitt vis (har mistet altfor mange hunder altfor tidlig) og har mine egne spøkelser jeg kjemper mot, så jeg skjønner hvor du kommer fra. Men vi gjør både hunden og oss selv en tjeneste om vi klarer å senke skuldrene litt, slappe av og innse at ting går som regel bra. De gjør jo det. Sånn sett er vinter eller vår bare blåbær sant, i det store bildet gjør det neppe en avgjørende forskjell. Du har vært uheldig fram til nå, men med nye sjanser kan du velge blanke ark og la det stå til. Tenk så mye mer moro man har det på veien da!

Ja. Man kan trumfe igjennom mye problematferd uten å nødvendigvis endre årsaken, men å kjøre pur lydighet. Her får man mye gratis med en (rasetypisk) border collie, som jeg ofte ser gjerne tyr til lydighet i situasjoner der de er i tvil. Men det er klart, da må grunnlaget være der i form av både tillit og god lydighet. Man kan trene inn en respons på nervøsitet, men da er man helt avhengig av at hunden vet at ikke noe galt kommer til å skje, den må stole fullt og helt på fører og fører må gjøre seg fortjent ved å ordne opp i de situasjoner hunden kunne ha reagert. Det er dette jeg mener er lederskap, altså har det ingenting med korrigering eller å være streng å gjøre, men heller en tillitserklæring. Men nok om det, det er et så lite konkret og hjelpsomt begrep. Man kan føre en hund inn i flammehav om den bare stoler nok på føreren sin, og akkurat den tilliten kan man bruke til sin fordel når det er snakk om redde hunder. Ved å skåne den fra de ting den reagerer negativt på og å styre den inn i alternativ atferd. Skjer dette mange nok ganger så forandrer komfort-sonen seg også, og hundens terskler endres. En god sirkel. Og som du sier må man være villig til å legge ned tiden og arbeidet, men i tillegg må man også mestre det. Det er ikke alltid nok med tid, vilje og intensjoner, om håndlaget og kommunikasjonen med hunden mangler. Og som jeg sa langt tidligere i denne diskusjonen, det er greit å takke nei til denne jobben. Det er helt ok å si enten at dette klarer jeg ikke, eller dette ønsker jeg ikke. Begge deler er helt legitime. Jepp, noen vil dømme. Noen vil alltids dømme uansett hva man velger. Such is life.

Det finnes flere veier til Rom. Det som er veldig viktig, og som jeg også har sagt tidligere er at du velger deg én fremgangsmåte og holder deg til det. Ikke vim, ikke prøv masse forskjellig, ikke gjør litt hist og her. Det er veldig viktig at du er konsekvent. Selve treningsmetoden er ikke så viktig, det er mange ting som kan fungere, det essensielle er at det er en metode du mestrer og trives med. Gråtass har helt rett. Det vil ikke hjelpe om du drar til henne og får input og treningsopplegg med mindre det blir fulgt. Sånn er det uansett metode. Man kan lykkes med lederskap eller klikker på samme hund, men det må være gjennomført. Om du blir forvirret av rådene du får, så må du begynne å sile. Eller slutte å spørre og heller skrive ned fremgang og tilbakegang utenfor dette nettsamfunnet. (Å skrive er fortsatt nyttig, og du skal også skrive om fremgang. Et av poengene med å skrive ned er å danne et balansert bilde av situasjonen) Det er ikke slemt ment, det er sagt av hensyn til deg. Jeg skjønner at du blir forvirret, for folk kan si to helt forskjellige ting og begge kan virke helt logisk. Men det er viktig at du ikke lar deg forvirre, men at du stoler på de valg du tar når det kommer til trening. Det er noe Nora virkelig trenger. Og du må skjerme Nora slik at hun ikke får muligheten til å havne i situasjoner som den i går. Det er ikke bare av hensyn til de andre hundene, men også for at Nora ikke skal få slike erfaringer. Får hun mange slike erfaringer, så vil det danne seg mønster, og de kan være vanskelige å bryte om de får etablere seg. Ha et bånd hengende løst etter henne slik at du kan fjerne henne fra situasjonen før det bryter løs. Som jeg skrev tidligere, du må lære deg å lese henne og identifisere hvilke signaler hun gir i forkant av den uønskede atferden. Der ligger mye av nøkkelen. "Hei, jeg ville bare si en ting før kurset starter i dag. Det tar ikke lange tiden altså. Men som dere alle vet så er Nora litt mer nervøs enn deres valper, og selv om *sett inn navn på instruktør* har sagt at hun må få ta initiativ til hundemøter selv, så opplever vi flere ganger på kurs at det kommer hunder bort til henne. Det må Nora få slippe slik at vi får trent på de problemene vi har og Nora kan bli trygg. Jeg snakker ikke til noen spesielle nå altså, jeg vil bare be enda en gang om at vi får den avstanden vi trenger. Så vær så snill ikke slipp hunden din bort til min, da blir hun bare redd og så er vi et steg tilbake i treningen. I verste fall må vi slutte på kurset, og det ønsker vi ikke, men det er ikke bra at hun får erfaring i å glefse etter andre valper. Tusen takk for forståelsen! " Og så må du selv sørge for å ha såpass avstand at folk ikke bare kan slippe bort sin hund til din. Et kobbel er bare så langt, ikke sant? Om du står såpass langt unna at de faktisk må oppsøke deg, så minsker sjansen med en gang. Det er ikke snakk om mange meterne liksom, og det er, for meg, åpenbart at Nora trenger den avstanden.