Mari

Hva om av de som sloss var den ene en dverg, men denne ser relativt sterk ut og hadde teipet knokene og dyppet dem i tjære og glasspråt, og en vanlig dame, som har kampsport-moves og en giftig slange rundt halsen men slangen er blind? Hadde du grepet inn da? Huh, for en merkelig vending denne diskusjonen tok.

Jeg vet av flere som har måttet avlive sin RR pga vokting og aggresjon. Noen av de i svært hundekompetente hjem, én i et hjem med en som jobber med hund som yrke. Jeg har også møtt mange trivelige ridgebacks, men jeg hadde ikke kjøpt en selv. Ikke pokker, for når de er utrivelige så er de riktig så utrivelige. Uforutsigbare rett og slett. Synd, for de er utrolig vakre hunder. Alle voksne ridgebacks jeg har møtt har hatt noen diller med andre hunder i varierende grad. Med unntak av en, men den var bare et år. Det, for meg, er ikke et problem, men kan være det for andre. Men, dette er mine erfaringer. Den trenger ikke bety all verdens for rasens tilstand. Men jeg tror det er viktig å huske på at det er en helt annen genbase i England enn her i Norge. Så alle rasebeskrivelser kan bomme fullstendig når man snakker ut fra erfaringer her i Norge. Kanskje dere skal kjøpe hund fra Norge og så importere til England? Komisk, det er liksom så omvendt av det man er vant med. Men det er kanskje lettere å finne fram i en jungel du har vært i før? Ellers, jeg pleier aldri å anbefale, men du kjenner de på godt og vondt Julie. Det finnes et par gode oppdrettere av amerikansk bulldog i UK. Fine, aktive hunder som har solid av/på knapp og mye motor, men som virkelig kan å nyte en sofapute også. Sannsynligvis ingen hundejorde-hund. Det vet du jo, men de får hundevenner. Bullmastiffer er herlige! Men de sikler. Jeg trodde ikke sånt var et problem, bare irritasjonsmoment, men så tilbragte jeg lengre tid med mastiffsikler og det er craaaaacy. Håndklær liggende overalt klar til dyst eller en tur i drikke eller matskåla. konstant hvitflekkede klær av sikkel. Sikkelklatter som får sitte i taket til de stivner er som gorram superlim, det kan garantert holde fast en elefant opp ned. Sikkert individuelle forksjeller, men kjekt å ha i bakhodet.

Dominans er ikke en statisk greie. Det er i høyeste grad noe levende og dynamisk, og vil i en relasjon alltid svinge. Selv om man som eier er dominant i noen henseende, kan hunden være dominant i andre. Dette er ikke problematisk, tvert i mot er det et tegn på en sunn relasjon mellom to individer som fungerer godt sammen. Jeg synes lederskap og dominans er så ladete begreper at de ikke lenger hører hjemme i debatt om menneske-hund relasjoner. Det er ganske irrelevant å bruke slike begreper, da de sjeldent bidrar med noe konkret eller direkte løsningsorientert.

12,9 pr 100? Det spørs jo helt hvor manlegger seg på lavkarbospekteret det. Men jeg synes å huske at det er dyrt da jeg så det i butikken, og et slikt type brød er veldig enkelt å lage selv til en brøkdel av prisen. Så flott, Line! Banandans it is!

Huff så vondt lesning... Jeg føler med deg, Camilla. Stor klem!

"Pillars of the Earth" og "World Without End" heter de, Krelise. Pillars er satt i England under middelalderen, World handler om førstebokens etterkommere under svartedød epidemien.

Oh, tres cute!

Sorry, men akkurat dette burde være nok til å innse at ens syn på nyreproblemer kanskje ikke er helt balansert...? Poenget mitt er fortsatt at å kategorisk si at sukker ikke er farlig, mens salt er verre, er direkte feil. Det finnes plenty av omstendigheter hvor sukker er farlig (jeg vet ikke om du kjenner til senvirkningene av diabetes og hvor mange som faktisk rammes av sykdommen f.eks), og større saltinntak er anbefalt (jeg har selv fått det anbefalt av lege nettopp av hensyn til nyrene mine). Og siden det er så store individuelle forskjeller så ønsker jeg å gjøre det som er best for mitt barn i den grad jeg kan. Og akkurat min sønns næringsbehov tror jeg at jeg kjenner bedre til enn Utdanningsdepartementet, eller hvem det nå er som skulle bestemt hva skolematen skulle bestå av. Men, Loke, jeg stilte spørsmålstegn med logikken din, ikke sukkerinntaket. Det er klart man ikke trenger å synes at vi har et stort sukkerinntak i dagens samfunn, eller at det økte sukkerinntaket gir oss sykdommer, økte helseutgifter, overvekt etc, no big. Men selv om jeg ser en holdning til sukker som jeg ikke synes er heldig, så betyr det ikke at jeg har en ensidig syn på kosthold? Bare fordi jeg snakker om sukker i et par innlegg så betyr det vel ikke at sukker er alt jeg tenker på når det kommer til kosthold? Jeg skjønner ikke logikken din her heller jeg.

Som sagt, det er generelle betraktninger, ikke en kritikk til deg. Hva din unge spiser og ved hvilke anledninger helt konkret er ikke egentlig så kjempeinteressant. Det var retoriske spørsmål ment for å sette i gang noen tanker. Sukker kan selvfølgelig være giftig. Det spørs helt på bl.a væskeinntak. De to sitatene er ikke katogorisk riktig. Poenget mitt med å kverulere på ovenstående er at man kan lese samme forskning og komme fram til forskjellige ting, og det finnes ernæringsfysiologer som vil komme til andre slutninger enn den du viser til. I tillegg til det finnes det genetiske predisposisjoner og individuelle omstendigheter.

Denne logikken må jeg innrømme at jeg ikke helt forstår. H har søskenbarn han også, 7 i tallet og vi møter de jevnlig i sosiale sammenhenger. De er ikke sukkerfri, det kommer ikke H til å være for alltid heller. Jepp, han ser at de andre får kake, han skjønner tegninga og han protesterer. Men sorry vennen min, such is life. Ting er ikke alltid rettferdig og man får ikke alt man har lyst på. Vi avleder, vi tar ham ut fra situasjonen, vi ber de rundt oss ta hensyn og/eller vi tar en tantrum. Vi får det til å funke rett og slett, man finner en løsning når man fjerner sukker fra alternativslista. Han er ett år gammel, han trenger ikke sukker, han trenger ikke engang den sosiale biten rundt sukkeret. Alt det der kommer tidsnok. Hva din sønn får legger jeg meg ikke borti, jeg tror ikke du automatisk gjør noe galt fordi du tillater sukker der jeg ikke gjør det, jeg har ikke noe problem med det. Men logikken forstår jeg bare ikke. Dette er jo bare den første av evigmange situasjoner framover hvor min sønn ikke får bare fordi alle andre kompiser får. Og jeg skjønner ikke helt hvor mange spesielle anledninger en ettåring har rukket å oppleve? Om det er snakk om et flertall, kan vi da fortsatt kalle det spesielle anledninger? Dette er problemet mitt med sukkerkulturen, det er ikke snakk om spesielle anledninger lenger, det er en jevnlig flyt av sukker. For hver bursdag feires opptil flere ganger med voksenfeiring og barneselskap, så er det jul, så er det påske, så er det 17. mai, så er det langhelg, så er det hyttetur, så er det lørdag, så er det skoleavslutning, så er det nyttårsaften, så er det dåp, så er det bryllup, så er det konfirmasjon, så har vi gjester, så er vi på besøk, etc etc etc. Vi spiser ikke sukker ved spesielle anlendinger lenger, det er blitt en del av hverdagen. Jeg håper at ved å innstille gode vaner de viktige første årene, at min sønn når han blir voksen ikke ender opp med den holdningen at kos og hygge betyr drittmat, får i vår kultur hører det andre plutselig sammen med det første. Det finnes masse alternativer der ute, som barn gjerne liker og ikke stiller spørsmålstegn ved. Og igjen, det er ikke kritikk av deg eller dine valg, det er bare en generell betraktning og en frust fra meg. Det er holdningene jeg blir oppgitt over, at det på noen slags måte er greit å servere barn sjokolademelk i løpet av skoledagen på barneskolen er bare et utrykk av dette. Ask har det sikkert som plommen i egget han, helt sikkert. 2ne, H får plenty karbohydrater han. Men jeg forsøker å gi ham de gode karbohydratene, ikke kjappe karber som bare føkker med forbrenningen hans. Det gjør ingen noe godt. Sukkeret kommer etterhvert, der har vi ikke noe valg og det er heller ingen biggie. Men jeg kommer til å dytte den grensa så langt jeg klarer, nettopp fordi det er direkte usunt og han er bare en bitteliten pudding enda. edit: Vel det er nettopp derfor jeg ikke ønsker gratis skolemat.

Søta

Sorry. Det var ikke meningen å være så kort.

Hvorfor skulle det være sunnere med filet? Barn trenger fett. Dessverre er allmennheten blitt fettfobisk og vi er ikke noe sunnere på grunn av det akkurat.

For all del. Flere av de bøkene jeg listet opp er ikke mye tykkere enn Rugaas sin. Rugaas anbefaler jeg rett og slett ikke pga av innholdet og hvordan det blir lagt fram.

Nei, det er ikke en bok jeg vil anbefale. Dette er bøker jeg heller ville brukt penger på: "Canine Body Language - A Photographic Guide" Brenda Aloff "Lexicon i Hundsåpråk" Anders Hallgren "Hundmöten" Memea Mohlin "Hundens Språk och Flockliv" Lars Fält Og om du virkelig vil nerde, "Dog Language" Roger Abrantes "Handbook of Applied Dog Behavior and Training" vol 1-3 Steven Lindsay

Lotta fikk beskjed om at pizza med grov bunn, grønnsaker og ost ikke var ok lunsjmat. Eller leste jeg feil? Godt mulig, jeg må innrømme at jeg skummet. Men bare så jeg har sagt det, det er spesielt barn med konsentrasjonsvansker (alle gutter opp til en viss alder? ) som har godt utbytte av en diett som ikke i hovedsak består av korn og frukt. Fett, proteiner og komplekse karbohydrater er flott skolemat som gir godt utgangspunkt for læring. Jeg hadde aldri i verden kunne vært lærer. Makan til utakknemlig jobb. Jeg bøyer meg i støvet for den jobben dere gjør med de ressursene dere har og byråkratiet dere må forholde dere til. Det kan jammen ikke være enkelt.

Så lenge det oppleves som positivt for Nora så er det bare flott. Erfaringer med plusstegn rett og slett. Du kan dele det opp slik, med plusstegn og minustegn. Nora skal ha minst en 10 til 1 ration med plusserfaringer kontra minuserfaringer. Det gjelder alt, fra andre hunder til folk til miljø. Men i samvær med deg skal det bare være pluss pluss pluss for alle penga. Skriv opp plusser og minuser om du må, alt som kan hjelpe deg med å få oversikt og å lære deg mer om Nora. Som jeg skrev, lær deg å lese henne. Og stopp andre hunder fra å plage henne om du ser hun synes det blir intenst.

Jeg ville kuttet ut brødskiva jeg. Puttet ting barn gjerne er glad i (fett og proteiner) i matpakka. Egg, omeletter, kyllingvinger/klubber, nøtter, kjøttboller, ost, grønnsaker, smoothie (kan man fint gjøre svært næringsrik), middagsrester, salat. Altså sunne ting som man erfaringsmessig vet at barnet liker. Pizzaen Lotta forteller om er ypperlig lunsj for et barn. Næringsrikt, mettende og fettrik slik at blodsukker er jevnt og metthetsfølelsen varer. At barnet ikke kunne ha med seg slikt som niste er en regelrett skam, og det viser hvor helt på trynet de norske ernæringsråd faktisk er. Sunn mat kan ikke reduseres til grovbrød og kokt skinke. Og jeg er ikke enig med skolen i at sjokolademelk er bedre enn ingen melk. Barn trenger faktisk ikke melk i det hele tatt.

Tja. Det er sikkert bra nok det. Men jeg personlig vil heller gi mat som gir jevnere blodsukker enn brød og frukt i det som tross alt er en læringssetting. Jevnt blodsukker vil gi bedre konsentrasjon og derfor bedre læring. Ekstra grovt brød er fint, men tynne skiver og med masse fet og proteinrikt pålegg. Bytter du ut frukten med grønnsaker og f.eks nøtter så nærmer vi oss noe. Igjen, dette er min personlige preferanse for min familie, og jeg ønsker å beholde den kontrollen. Det er kjipt at det finnes barn som ikke får bra mat, så absolutt. Men det er også urettferdig for oss andre som har gjort jobben vår i forhold til kosthold, å få presset på barnet mat som vi ikke mener er optimal. Jeg vet. Jeg trodde faktisk alle barnehager var blitt sukkerfri. Vi har sagt vår mening, og at H ikke skal ha godteri og kake. Neste steg er å begynne å foreslå alternativer. Det er så mange ting som er sunne og som barn generelt liker veldig godt. Igjen, det er våre behov og vår matkultur som går i arv. Men det er også vanskelig å være den som skal skjære gjennom og sette foten ned i barnehagen. Man, jeg iallfall, er redd for at det skal gå ut over barnet om man er for hard og bestemt med de ansatte. Det er en balansegang det der. Forholdet mellom ansatt og forelder er gi og ta. H går i en familiebarnehage i tillegg, så det kan lett oppfattes som personlig kritikk når man påpeker noe man mener er feil. Så vi trør litt forsiktig enn så lenge, og har sagt at H ikke skal ha sukker så får vi bare ta det derfra.

Som forelder ønsker jeg å ha kontrollen, i den grad det er mulig, over hva barnet mitt spiser. Det er forskjellige måter å spise sunt på, og det er mulig skolen tenker helt annerledes enn meg. Dessuten vil ikke min sønns genetiske predisposisjoner (jeg er diabetiker og har plenty diabetes i min familie) bli tatt hensyn til slik det blir gjort her hjemme. Sånt er viktig for meg. Vi har våre kjepphester i foreldrerollen, våre er kosthold og bilsikkerhet. Så er vi til gjengjeld veldig lax på mye annet. Jeg er også enig i LineSK at skolens ansatte skal bruke tiden sin på undervisning og opplæring, ikke på å drive restaurant. Så nei, jeg ønsker ikke at skolen skal gi ut gratis mat. Please. Fortell meg at du tuller. På barneskolen også? Jeg er helt sjokkert. Barnehagen til H serverer kake på bursdager. Seriøst, barna er 1 år gamle, wtf? Hva i alle dager skal de med kake? Å som det irriterer meg at vi overfører våre usunne matkultur over på barna, og kun for vår egen del når de er så små. Ett åringer vet ikke om begrepet kake enda, det finner de virkelig ut av tidsnok. Vi er sikkert særingforeldrene med tanke på matfilosofien vår, men det får bare være. Vi mister den kontrollen fort nok, og forhåpentligvis har vi skapt et grunnlag han vender tilbake til. Men når skolen motarbeider på den måten så kjenner jeg at jeg blir pissy. Av prinsipp bør alle barnehager og barneskoler være sukkerfri. De får garantert i seg nok sukker hjemme og i selskapeligheter. Jeg kan for øvrig fortelle at i Spania så jeg morsmelkerstatning med sjokolasesmak.

Hold an og count your blessings. Alle min hunder har vært menneskebæsjens største tilhengere. Marsvin og kanin? Pittesmå tørre kuler? Pøh! Det er reneste corn flakes. Kom og snakk med meg når dere har gitt en megagiddy hund godbit for en innkalling, for så å oppdage at den har en Oslo uteliggers avføring klint utover hele snuta. Best. day. ever.

Herregud. Sorry for boka...

Når dere går tur så skal Nora få gå uten at de andre valpene kommer bort til henne. Om det skal hilses så skal det være på Noras initiativ. Masse valper vimende rundt henne er altfor mye for Nora akkurat nå, så det skal hun slippe å forholde seg til før hun er klar for det. Hun biter ikke etter valpene, hun sier fra på den eneste måten hun kan, "la meg være i fred!". Valper snakker ikke perfekt hundespråk enda, og de har ingen impulskontroll, derfor er de ikke de beste til å ta Noras signaler. Hun skal ikke, jeg gjentar ikke, i noen frilek med en drøss av valper. Det er ikke noe moro for Nora i det hele tatt, det synes hun rett og slett er fryktelig vanskelig så det skal hun få slippe. Hunder som Nora skal få møte skal oppfylle følgende krav: * de skal forholde seg rolige og la Nora få oppsøke dem * de skal være stabile, vennlige og voksne hunder med godt utviklet hundespråk * de skal ha en historie med å være trivelige mot valper * de skal helst ikke være veldig mye større enn Nora, ikke enda iallfall * de skal være alene. Altså skal hun ikke møte mer enn en hund av gangen Gå båndturer sammen med disse hundene. De trenger ikke være borti hverandre engang. Jeg har selv en hund som kan gå i forsvar om hun blir satt i en situasjon hun ikke liker. Jeg tar alltid en sakte tilnærming til nye hunder hun skal bli kjent med, og jeg opplever enorm bedring på grunn av det. Nå skal det mye mer til før hun blir en brølape, hun tåler en og annen løshund ut fra intet. Sånn var hun ikke da hun kom hit. Slik mengdetrening uten å få en annen hund opp i trynet er gull verdt for slike hunder. De lærer seg å stole på eieren sin også, enda en bonus, ved at vi ikke tillater situasjoner som er ukomfortable. Dette merker Nora. Hun merker at du blir stresset og opprørt og flau. Du går med skuldrene oppover ørene, strammer båndet, rygger og bare venter på at hun skal opprøfre seg teit, det er ironisk nok den perfekte måten å få henne til å oppføre seg teit på. Nå må du formidle til de andre valpeeierne i klare ordelag (vel, ikke kjeft altså) at dere skal få stå i fred, og om det skal være noen kontakt så skal det innledes av deg. Og nå må du lese nøye etter, for det jeg skriver til deg nå er helt avgjørende for hvordan dette skal gå. Aksepter at Nora er slik hun er akkurat nå. Jeg forstår at du blir flau og at du blir bekymret, at du kanskje sørger litt for den hunden hun ikke er. Jeg ser fortvilelsen og alle drømmene som brister, og det er helt greit at du føler de. Men nå er tiden inne hvor du legger dette bak deg og fokuserer på hva du har mellom hendene. En usikker og redd valp som ikke helt klarer å forholde seg til det som skjer rundt henne. Det er helt ok. Det er ikke noe du har gjort galt, det er ikke noe Nora kan skyldes, men det er sannsynligvis PLENTY forbedringspotensiale. Trekk pusten dypt og hold fokus der. Hun er på en lei plass akkurat nå, men det betyr ikke at hun skal være der for alltid. Du skal være mild mot henne, det gjelder også moren din. Hun tok etter henne da Nora luftglefset? Det vil en redd hund som forsøker å skape avstand oppfatte som en trussel. Det er viktig at alle er milde mot Nora, hun skal ikke få bekreftet at folk er ute for å ta henne. Hun skal ikke bli kjeftet på eller bli tatt hardt i. Hun skal oppleve positivitet, tålmodighet og omsorg. Du må lære deg å lese Nora. Lær deg litt om avstanssøkende signaler, det tipper jeg Nora har i fleng. Se hvordan du legger tyndgen på kroppen, ligger den foran eller bak. Har hun hodet hevet? Hvordan er ørene hennes? Halen? Se munnvikene, musklene rundt øynene, film henne om nødvendig. Hunder har er særs rikt språk, det ligger ufattelig mye informasjon der som er en kjemperessurs rett og slett. Lær å identifiser disse signalene, og i den grad det lar seg gjøre skal du forsøke så godt du kan å få henne på den avstanden hvor hun ikke viser usikkerhet lenger. Dette vil hun lære av, "når jeg viser riktige signaler så forsvinner det skumle, så kanskje det ikke var så farlig alikevel". Mange nok slike erfaringer, og hun vil begynne å slippe på frykten. Tersklene hennes vil endres og hun vil bli tryggere. Dess mindre frykt hun får oppleve, og dess raskere den forsvinner i de situasjoner hvor den oppstår, dess bedre. Og husk også, at om hun får mange nok erfaringer på at hun må forsvare seg, så lærer hun seg at det er slik hun må reagere. Og lunta vil bli kortere og kortere, evt forsvaret hardere og hardere. Derfor er det viktig at du lærer deg hvordan hun snakker når hun ønsker å få avstand og tenke seg litt om slik at du kan være i forkant og gi henne nettopp den avstanden hun trenger. Ikke fortvil om dere får tilbakesteg, det gjør vi alle. Det er helt normalt og til å forvente. Målet er at du sakte med sikkert ser en bedring hos Nora, og om du ikke ser det så må du endre taktikk. Gjør ting med Nora som hun synes er kult! Masse masse masse av det! Hun vil oppleve mestring og det er også et skritt i riktig retning. Lek lek lek, la hun styre løypa. Ros rolig og ikke gi henne noe særlig motstand. Gå spor, dette er en aktivitet som gjerne bygger selvtillit og gir stor mestingsfølelse. Hun er en BC, hun kommer til å plukke det opp fortere enn du klarer å henge med. Ta et sporkurs også kanskje, på slike er det som regel ikke noen særlig sosial kontakt mellom hundene og det er godt for Nora å ha en aktivitet hvor hun slipper å bekymre seg for noen ting. Når det gjelder folk må du se hva det er som funker for henne. De folkene hun liker, hvordan opptrer de seg? Hva gjør de med henne? Tar hun godbiter av fremmede? Isåfall bruk det for alt det er verdt. Om hun generelt er glad i mat så har du et eminent verktøy der. Og så må du gjøre ting med Nora som dere begge synes er kule! Massevis av det også. Masse av de tingene hvor du kjenner du blir stolt av henne, og sørg for å la henne få vite det. Jeg synes ikke du skal avlive en valp fordi den viser fryktreaksjoner. Men det er min personlige mening. Kun du kan finne ut hva som er riktig for deg. Det er du skal leve med hundeholdet, eller det er du som skal leve med en avlivning. Muligens er det pest eller kolera, hva vet jeg. Men uansett hva du velger, ikke ta deg nær om noen dømmer deg. Noen vil alltids dømme, det betyr ikke at valget ditt er feil. Det jeg synes er viktig er at du prøver å definere dine egne grenser her. De er minst like viktige. Hvor mye kan du gjøre for Nora? Vi liker jo å tenke at vi vil gjøre alt for de vi er glade i, men slik er det ikke. I realiteten har vi grenser for vår egen trivsel og velvære, og de er viktig å kjenne på. Det er ikke noe problem å investere tid og energi i trening av en redd og usikker hund, men ikke la deg drive av det noble, da gjør du ingen noen tjenester. Det kan kreve mye å trene mot frykt og det kan ta lang tid. Det er helt greit å takke nei til den jobben. Du må kjenne inn i deg hva det er du kan tilby, og hva du ikke kan tilby. Det vil hjelpe deg på veien, hvor enn den veien fører. Og til slutt, husk at vi her inne har ikke sett Nora så alt blir spekulasjoner. Det er du som har hunden foran deg, det er du som kjenner henne, og det er du som har ansvaret for henne. Det er en forbannelse og en velsignelse det der, men det er noe du skal ta på alvor. Vi kan ikke gi deg fasiten, den må du komme fram til selv. Men vi skal støtte deg på veien. Og jo. Som alltid, en grundig veterinærsjekk.

Jøss. Den der var veldig pen til å være stygg.

Dette er grunnen til at det er kjempeviktig å legge av sykepenger til seg selv når man er selvstendig næringsdrivende. Det, og å ha en solid forsikring. Folk tror ofte at det lønner seg å være selvstendig næringsdrivende, men det er fordi de ikke tenker på utgifter som det bl.a. overnevnte. Det er nok billigere for deg å ta opp mer lån i banken enn å dra på sosialen hvis det betyr at du må sprette BSUen din. Men det er ofte vanskeligere å få lån også når man er selvstendig næringsdrivende siden det er vanskeligere å garantere for stabil inntekt. Da hjelper det å vise at man har trygg økonomi via f.eks nevnte sparing og forsikring, bare sånn som er tips til framtiden hvor du en gang skal inn på boligmarkedet. Men nå har du jo et etablert kundeforhold, så vi får håpe at det ordner seg som en kriseløsning. Hva har du krav på fra NAV, og hvor lang behandlingstid har du blitt forespeilet?