Mari

Pierre er ikke strikket, han er sydd. 14'' og heelt feil stoff! Pierre Pig er i en slags frotte, ikke ekkel polyester plysj. Jeg har ikke peiling. Men det er viktig at den har Tip Toe sjarmen som Pierre Pig (kalt Piggie blant venner) har. Jeg vet ikke om den lar seg gjenskape lett for en hobbysyerske.

For hunden spiller det ikke en dritt rolle hva som er grunnen til at den blir strømmet, om det er pga tidsmangel, eller en reell,instinktiv og genetisk atferd. Er det intensjonen som definerer et overgrep? Fint for dem. Og siden strøm ikke er et alternativ mot denne atferden så kan det hende trådstarter prøver deg på det? Og jeg har vært helt klar fra først innlegg på at strøm mot denne atferden er mot loven. Derfra tok jeg diskusjonen fra dette spesifikke tilfellet over til et generelt nivå. Må vi virkelig gjennom denne runden enda en gang? WTF?? Har du lest tråden i det hele tatt? *facepalm*

Ok, soniser, jeg trenger deres hjelp. Det har seg slik at jeg har Pierre Pig. Pierre Pig er en herremann på 17 cm, han begynner dessverre å bli veldig gammel og slitt. Blitt sydd her og der og mistet fluffet og den fine rosa fargen sin. Men han er høyt elsket, og det er på tide at han pensjoneres fra sengen til hylla før han avgår ved naturlig død. Jeg trenger en arvtaker, og ikke en hvilken som helst arvtaker. Pierre Pig ble laget på nittitallet av Manhattan Toy Company, og er i familien Tip Toes. Tip Toes'ene kommer i stor og liten, Piggie er en liten variant og det må hans arvtaker også være. Jeg har tatt kontakt med selskapet flere ganger, men aldri fått noe svar. Jeg ser en Tip Toe giraff på ebay, men til 600 kroner uten frakt og moms? Jeg kan ikke det. Så kjære soniser, jeg trenger deres hjelp. Hvordan kan jeg få tak i en ny Tip Toe som kan fylle mitt hjerte med varme og kjærlighet? På forhånd veldig veldig takknemlig for svar!

23 sider? Not likely. Men jeg har lest det jeg siterte f.eks. Dette er ikke å være konkret. Uansett er det ikke førstevalget, det er valget noen kan rettferdiggjøre etter at eier har forklart at h*n har gjort det som står i sin makt til å få slutt på atferden, og at hunden alikevel klarer å sette seg selv og andre i fare. At det ikke er nok for deg, og at du mener eier burde gjøre mer, gir deg alikevel ikke makten til å bestemme hva som er nok eller riktig trening for andre.

Hvem bruker strøm som førstevalg? Når bruker de strøm som førstevalg og på hvilken atferd? Vær så snill å vær konkret. Du diskuterer med Skybert her.

Are you freakin' kidding me? Fordi jeg ser at aversiver kan brukes med hell på visse ekstreme og farefulle atferder, og at det kan rettferdiggjøres på tross av risiko, så kjefter jeg inn læring til barnet mitt? Er du virkelig så trangsynt på temaet hundetrening med aversiver at du tror det står et likhetstegn mellom disse to? Hellige nonstop og saftige frikadeller, dette tar virkelig nye høyder.

OT, men denne tråden minnet meg om min sarte kamphundprinsesse på erten!

Ja! Et rungende og bestemt JA! Jeg vil veldig veldig gjerne at du kommer.

Du, det skal arrangeres valpeshow med hovedvekt på berner i Trondheim sør ved første og beste anledning! Dommer er Mari F, hun er spesielt glad i lovende 11 uker gamle bernere med voksenpels på halen og som veier +/- 12 kilo. Det er best å skynde seg! Nydelig er hun. Jeg vil tafse Foenix og klemme Emma. Du må komme snart.

Ingen levende dyr bør selges over disk. Kanskje med unntak av fisk, men jeg er helt ærlig i tvil der også så lite kunnskap det er blant dyrebutikkansatte i forhold til de artspesifikke krav som stilles til forskjellig fisk.

Hehe, artig. Man har fjernet seg litt fra virkeligheten når man synes det er ekkelt med døde rotter, men rå innmat er a-ok og hygienisk. Den eneste forskjellen i at det ligger ei hel død ku i fryseren du tittet inni, kontra blå pølser, er at i V&H pølsene er kua hakket opp i biter og kvernet. Det virker ikke som at folk har helt fått med seg at kjøttet de gir til hundene en gang har vært sprell levende, med tanker, emosjoner og personlighet. Akkurat slik som rottene du så. Kyrne er slaktet til å bli mat de og

Det der kan også skje med meg. Tung og seig i kroppen liksom. Det er som regel et tegn på at jeg ikke spiser nok. Prøv å spis litt mer og se om det hjelper. Tar du magnesiumtilskudd forresten? Det bør du gjøre.

Helt enkelt, ja. Om du kutter karbohydrater må du tilføre kroppen annen form for energi og siden proteiner er en dårlig kilde til energi, så står du igjen med fett. Fett har andre heldige effekter også, det har jeg skrevet om endel av allerede i tråden. Om det fungerer for deg eller ikke må du finne ut av selv. Sett deg ned og se på hva du tåler og ikke, hvilke fettkilder du kan få i deg (melkeprodukter, ost, oljer, nøtter, avocado, kokosolje ect?) og hvor mye karber du kan kutte. Det finnes masse muligheter der, helt sikkert, jeg vet av laktoseintolerante lavkarbovegetarianere liksom, men da er man på et nivå de færreste av oss trives på. Det blir mange offer, man må nesten være litt nerd eller bli direkte syk av karbo for å klare det på sikt. Du sier du blir dårlig av mye fett i maten, men det kan være kombinasjonen mye fett og mye karbo. At du fungerer på mye karbo, lite fett, eller lite karbo mye fett. Men om du ikke tåler mye fett så er nok ikke lavkarbo noe for deg. Da kommer du bare til å sulte kroppen din, du vil bli slapp og dårlig og det vil ødelegge forbrenningen din. Fin artikkel, Jeanette. Svenskene ligger langt foran oss her.

Mitt inntrykk stemmer overens med Emilie sin på en prikk når det gjelder Bordeauxen! Jeg vil plusse på demodex på sykdomslista, og jeg tror helt ærlig at det kan være en utfordring å finne en frisk en. Men tilstanden kan være helt annerledes i England enn her. Jeg tror ikke det er så mye åpenhet om sykdommer heller blandt oppdrettere her dessverre, det er greit å ha med. Bullmastiffen er definitivt den jeg ville gått for av disse to. Mindre kjønnsaggresjon, og jeg synes ikke de har så mye igjen av vakten i seg egentlig. Generelt vennlige, bomsete, søte og smådumme hunder med et fantastisk huh?!-uttrykk. Kjempesjarmerende! Men jeg tror ledd og hud kan være en greie her også. Fellesnevneren for begge to er at de er helt utrolig vakre om de er slanke og i god form. Et sjeldent syn dessverre, men steike det er et flott syn!

Dominans defineres vel ut ifra hundens RHP (resource holding potential), så en hund som forsvarer gjenstander/mat kan så absolutt være dominant i den settingen. (I denne situasjonen er hunden redd, såpass er vi alle enige om) Dessuten er ikke dominans en statisk sak, det er levende og stadig skiftende. En hund er ikke dominant, men den kan være dominant i enkelte situsajoner i enkelte relasjoner. Dominans bestemmes ut ifra situasjon, ikke personlighet eller væremåte. Mentalt sterke hunder kan godt forsvare som bare det uten å være usikre, det er relativt vanlig på min rase. De kan heller ikke av den grunn kalles dominante selv om de opptrer slik i den spesifikke settingen. Dominans er et så ubrukelig begrep synes jeg. Så ullent og ladet, det er vanskelig å bruke til noe fornuftig. Når det kommer til fremgangsmåter for å plukke vekk matforsvar så må man ta hensyn til eiers kompetanse og væremåte også. Marthes måte å ta hånd om det på fungerer flott den, kanksje også på en liten redd sak. Men det er når Marthe gjør det, som eier fremgangsmåten og utfører den med største naturlighet. En annen eier kan få problemer med å kopiere, fordi de ikke har den samme naturlige autoriteten f.eks, eller at de rett og slett ikke er komfortable i den rolle og derfor opptrer litt nølende og prøvende. Dette betyr ikke at det er noe galt med eieren, det betyr bare at man må nærme seg samme problem fra en annen vinkel egentlig. Det kan ha like stor suksess det, og det ene er derfor ikke riktigere enn den andre. Anebergen, det er to ting du feiler i. En, jeg tror du fortsatt ikke har akseptert at Nora er som hun er. Grunnen til at jeg sier det, er at du fortsetter å prøve å gjøre noe med alt du oppfatter som problemområder, du trener på alt og du trener hele tiden. Slutt med det. Hvis ditt hovedfokus er å holde Nora trygg, altså at hun hele tiden får den avstanden hun trenger, så vil mye av det andre også løsne av seg selv. For det er utryggheten som er Noras problem (forutsatt at hun ikke har fysiske vondter), ikke matforsvaret spesifikt, eller glefsingen etter andre hunder, eller utageringen mot folk. Alt dette er kun symptomer på en underliggende årsak, nemlig frykt. Om du legger vekk det andre og kun fokuserer på akkurat det, og her fikk du retningslinjer i tidligere innlegg, så tror jeg du vil se at den andre atferden også vil forsvinne. Men henger du deg opp i bare symptomene, så tror jeg du vil stange hodet i veggen. Kokt ned til lett oversiktige punkter dreier det seg om: - Å la Nora være, ikke mas. Husk at det er hun som skal ta initiativ - Ha det mye moro. Så mye som mulig. Tren lydighet, spor, belønn masse og lek mye. Hver eneste dag, flere ganger om dagen - Sørg for å hold en slik avstand at nora ikke blir redd - Vær svært selektiv på hvilke andre hunder hun får møte Og to, du tar dette veldig personlig. Du tror at Noras væremåte er en refleksjon av deg, og du tror at når hun glefser etter deg, så er det mot deg personlig. I stedet for å stoppe og tenkte, hva gjorde jeg nå som fikk Nora til å føle seg utrygg, spør du, hvorfor gjør du dette mot meg? Dette er lett å lese mellom linjene. Jeg tror du har mye å hente på å bli bevisst på dette, slik at du kanskje ser både din egen og Noras atferd og innvirkning på hverandre litt mer objektivt.

Ja, det var det jeg tenkte.

Ja, det er supert at det gikk fint, som sagt så er det ikke det. Siden instruktøren din har hunden foran seg og det ser ut til å funke, så synes jeg heller du skal følge hans råd. Det er bedre for Nora om du velger én angrepsvinkel/treningsmetode og holder deg til det, enn at du plukker hist og der og setter sammen selv. Du kommer bare til å bli forvirret når du får motstridende råd, og begynne å tvile på hva som er riktig når folk sier forskjellige ting. Jeg vil heller anbefale deg å velge deg en som du stoler på, og gi dem en sjans ved å følge deres opplegg. Det handler om helheten egentlig. At om noe skal funke så må man gjennomføre det og være konsekvent. Jeg er ikke furt eller fornærmet, det synes jeg ikke du skal være heller. Jeg har ikke noe problem med at folk ikke følger mine råd på internett, det skulle bare mangle. Men det er kanskje ikke så vanskelig å forstå at man ikke ønsker å bruke mye tid og energi på noe om man ikke blir hørt, eller folk plukker ut det de vil. Det er også av hensyn til både deg og Nora.

Hvilken lov er det som forbyr bruk av pigghalsbånd?

Bruk både sele og halsbånd med kobbel i begge. Da er du med en gang mye mer sikret for uhell. Som meg sier, sjekk utstyret før hver gang du går ut. Jeg har hatt et jaktmonster selv, og brukte tidvis denne løsningen med dobbelt kobbel. Det, pluss utstyr av god kvalitet. (Alt ble kjøpt på bestilling fra USA faktisk, sele, halsbånd og kobbel) Men min hund var langt større enn en whippet og mye mye sterkere. Pluss at jeg ble en skikkelig kontrollfrik på grensen til det usunne, hehe. Sorry julnil, jeg misforstod.

Ja, det er bare hundebiten som du må finne ut av tror jeg, ellers tror jeg de kan passe veldig godt inn. Og akkurat hundebiten spørs jo veldig hva målet er med hundeholdet synes jeg. Vil du på hundejordet, finn heller en annen rase enn å bli skuffet. Men om du tåler en hund som trenger å få hundevenner som heller møtes jevnlig framfor å hilse på fremmede hunder, så er de verdt å ta en titt på. Jeg tror også du har møtt mange nok bulldogger og lest nok om de til å vite hvordan den biten er. Hanner ender gjerne opp med å ikke digge andre hanner, tispene er enklere på den biten men er som regel bestemte og trives best med hanner og underdanige tisper. Så er det sosialisering og individuelle forskjeller. Stor variasjon til veldig hundevennlige til generell båndtvang. Men når de sloss så sloss de skikkelig, så både du og Steve må være forberedte nok til å fikse opp kjapt og effektivt. Hundebiten er deres styggeste side, jammen godt de er enkle å kontrollere og har haugevis av fine egenskaper som glatt veier opp. Du kan jo alt dette, du kjenner de bedre enn de fleste kanskje. Er du oppriktig interessert så kan jeg greie ut om alt det flotte de har å tilby også, men kjenn på hva du kan leve med og ikke. Kjipt å ende opp med å bli skuffet. Men så pene som de er da! Her en en kar som bor i England faktisk.

Og for å presisere, det er ikke bare mot sau. Man kan strømme mot alle beitedyr, samt tamrein og klovvilt. Så lenge strømmingen utføres av folk med de riktige kvalifikasjoner.

Loven er temmelig klar: (fra lovdata) "Det er forbudt å bruke utstyr på hund som medfører at hunden kan utsettes for elektrisk strøm. Unntak gjelder for nødvendig aversjonstrening av hund mot jaging av beitedyr, tamrein og klovvilt når treningen utføres av personer som tilfredsstiller kompetansekravene i denne forskrift."

For å være helt ærlig så er jeg litt usikker på om jeg kommer til å bruke tiden min på å skrive lange råd og komme med innspill når du så kort tid etterpå velger å ignorere rådene du får. Det er flott at Nora fikk en så god erfaring med de andre valpene, det er ikke det, men jeg ser ikke helt vitsen å forsøke å hjelpe om du ikke føler rådene passer eller er riktige for deg og Nora. Det er ikke vondt ment, bare en liten konstatering om du skjønner.

Har du vært til grundig helsesjekk enda? Dette siste innlegget synes jeg minner veldig om en hund som har vondt.

Slike hypotetiske diskusjoner om hva man ville gjort og ikke gjort i uvanlige situasjoner er så meningsløse. Det blir bare spekulasjoner og evt selvhevding. Folk har forskjellige grenser for hva som er mishandel eller ikke og folk har forskjellig fight/flight respons. Det hjelper lite hva som er etisk riktig eller ikke, om man rett og slett ikke er sydd sammen i hjernen for heroiske stunts. Fint at Pan avbrøt det som helt klart er brudd på loven, i den saken er det helt klart en maktesløs og skadelidende part som skal forsvares. Men det blir jo framstilt så melodramatisk og overdrevent at det er lett å himle litt med øynene.