Midas

Har hatt den til Midas, men den gikk ganske fort istykker fordi Midas gravde av og til før han skulle legge seg. Har hatt flere av originalen og de har holdt i årevis til tross for graving. Hvis hunden bare legger seg ned i den uten videre seremoni vil jeg tro de kan holde ganske lenge, men hvis det er litt graving så er originalen mer slitesterk.

Bruker du sele eller halsbånd på henne? Har opplevd liknende atferd hos en venninne sin hund som ikke liker å ha på sele. Så hun vil ikke komme for å ha på den, men hun vil ut, og når hun har kommet ut har hun glemt hele selen og da er det full fart.

Hvis hunden min hadde vært sånn oppi sofaen så hadde jeg unngått å ha han i sofaen en periode. Det er ofte enklere for de å reagere sånn om de er høyere opp. Så selv om han ikke er sånn hele tiden så ville jeg prøvd å bryte mønsteret. Tror jeg ville prøvd å være litt strengere med han siden han er voksen, og gitt han beskjed om at det ikke er greit å holde på sånn. Ikke "ta" han da det fort kan eskalere problemet, men heller være bestemt og konsekvent. Hvis han knurrer på folk når han ligger i sofaen, ja da får han ikke ligge i sofaen da. Unngå at han "vinner" noe på å oppføre seg sånn og prøv å unngå at han får muligheten til å havne i situasjoner han føler han må hevde seg. Når det gjelder kastraksjon så ville jeg tenkt meg om mange ganger. Først og fremst fordi at de problemene dere har kan komme av andre ting enn hormoner, og at kastrering kan forverre problemet med usikkerhet. Jeg prøvde kjemisk kastrering på min hund en gang pga stress og "guttestyr" ute. Han var stabil i hodet og fantes ikke usikker eller agressiv, men han kavet mye etter lukter og sånn så jeg opplevde at det gikk utover hans livskvalitet. Han fikk superlion som hadde en varighet på 6 mnd. Han ble lat, helt ekstremt opptatt av mat, og ballene kom aldri tilbake til normal størrelse. Ikke at det har noen betydning sånn sett, og det skal også sies at han ble skikkelig syk i denne perioden, så ballestørrelsen kunne komme av noe annet. Uansett, jeg hadde ikke gjort det igjen. Han ble en latsabb rett og slett. Stresset på lukter og sånn roet seg, og han ble ikke noe annerledes mentalt utenom det. Mathungeren var så sterk at det ble minst like slitsomt for han, han var sulten og lette etter mat konstant. Det funker å prøve om man vet at det er hormoner som er problemet, men kastrering løser ikke atferdsproblemer som kommer av andre årsaker, heller tvert imot. Derfor ville jeg som Simira sier først og fremst tenkt igjennom om han får det han trenger av fysisk og mental aktivisering og deretter fått noe hjelp til å håndtere situasjonen av en adferdsspesialist og unngått situasjoner hvor han utagerer.

Jeg får meg aldri til å kaste levende planter Det er jo drap Jeg får meg ikke til å drepe insekter eller noe jeg da. Her slippes alt ut hvis de ikke er så skadet at det er best å avlive de Synes det er veldig gøy å få til de orkidéene, de blomstrer flere ganger i året, og får mage og ofte flere stilker. Det er en bragd i mine øyne, siden jeg nesten ikke klarer å berge noe av blomster.

Har tre orkidéer og en grønn. Orkidéene har jeg god tone med, de blomstrer på nytt og på nytt og er ganske fine. Det er stort sett det jeg klarer å holde i live (sett bort fra de med bein da) så jeg holder meg til det

Uff, så forferdelig trist å høre AN er jeg hjemme med semisykt barn som løper rundt i supergirl tskjorte og høye heler Noe sier meg at hun kanskje kunne vært i bhg i dag . Det snør kjempemye, og det er jeg glad for. Dette har vært en fantastisk fin vinter! Så mye snø gjennom en så lang periode har vi ikke hatt på mange år. Måtte det holde seg sånn til det virkelig skal bli vår.

Hunden min var sånn at enten så trakk han eller så gikk han fot Ingen mellomting med han. Han gikk faktisk finere med sele enn halsbånd synes jeg. Jeg brukte veldig mye magebelte med strikk og langt kobbel på han på turer hvor jeg ikke gadd å mase på han. Når vi skulle passere ting han ikke fikk hilse på så måtte han gå pent forbi. Jeg er veldig fornøyd med haqihana sine seler. De er myke og glatte og ser for meg at de kanskje kan funke bra med mye pels. Tror jeg ville trent på det at han skal gå ved siden av deg når det er ting han kan ha lyst til å løpe etter eller hilse på. Det krever jo sitt å få til det da motivasjonen sikkert er ganske stor for han å gjøre det motsatte. Da kan det være lurt å ha grime som du kan feste kobbelet til når det dukker opp fristelser.

Godt å vite hva det er, men litt skummelt likevel. Håper operasjonen går bra og at det er noe helt ufarlig inni der.

Har vært på besøk hos en gjeng herlige portiser i dag, blandt annet en valp Valpesyken gikk ikke direkte over akkurat. Vanskelig å ta bilder av sorte hunder

De er så søte skjønner godt at du blir på gråten av å tenke på at de skal reise.

Det er veldig trist om noen hunder forventes å skulle være en pyntegjenstand som ligger i sengen sin til enhver tid innendørs. Jeg føler at det du sier her går litt over i den tråden om grensesetting inne og føler meg litt truffet Det er ikke sånn at jeg ønsker en totalt "død" hund som bare ligger i sengen sin og ikke har noen mening med livet innendørs, og når vi kommer ut så skal den være på og jobbe for meg. Uff det hørtes ut som et trist liv. Når man har hunder som er aktive, med mye motor og guts så har man også det i alle andre situasjoner enn på trening. Og det er alle de andre situasjonene det er flest av. Jeg ønsker å ha en hund som klarer å roe seg inne, det betyr ikke at den skal ligge stille et sted og bare eksistere frem til neste treningsøkt. Den er en del av familien og er med på det som skjer, men den kan ikke være helt i hundre, hektisk og stressa. I mine øyne er ikke det godt for hverken hunden eller de rundt. Jeg lever etter en regel om at så lenge hunden får det den trenger så kan man trene og etterhvert kreve at livet innendørs går for seg i roligere former. Det er ikke roboter vi har, og ting kan oppstå som gjør at de girer seg opp inne og, men min erfaring er at en hund som får bruke seg nok vil velge å hvile inne fordi den er sliten. Problemet oppstår når man har en hund som har såpass mye motor og fluer i hodet at den ikke velger å hvile inne. Da må det litt styrt rotrening til for at den hunden skal kunne ha frihet inne. Hvis Midas hadde hatt fri barneoppdragelse inne fra han var liten ville det være umulig å ha han løs i huset når han var alene for eksempel, men fordi jeg var konsekvent på at det ikke skjedde noe spennende inne annet enn rolige øvelser og søk, så ble han etterhvert så rolig at han kunne få den friheten. Han var aldri stengt hverken inne eller ute, og hadde tilgang på hele huset når han var alene. Når vi var ute ved vann kunne han løpe ned unger og være helt kokko fordi han hadde så høye forventninger. For at han skulle få den friheten og gleden det var for han å bade så måtte vi øve på å oppføre oss med den minste grad av høflighet. For han var det essensielt for livskvaliteten å få bade og svømme, og det kunne vi ikke ha gjort uten at han klarte å oppføre seg litt, for det bor andre mennesker rundt her og han kunne skadet noen med iveren sin. Ingen av de andre hundene jeg har hatt har jeg behøvd å tenke så mye over hvordan ting skal legges opp som med han. De andre kunne jeg leke med inne, og jeg behøvde ikke sette noe særlig med grenser fordi de skjønte det liksom selv. Han derimot måtte få det forklart, og ble verdens mest behagelige hund inne når han vokste seg til. Jeg vil heller ha en hund som er trent til å oppføre seg greit og som aldri behøver å være bundet eller ligge i bur enn å ha en hund som er helt bananas og som må ligge i bur så fort jeg ikke har øynene på den, og noe sier meg at det er bedre for hunden og.

Når jeg snakker om rotrening så dreier ikke det om å hverken binde hunden eller stappe den i et bur. Før var vel hundene mye mer ute og, for eksempel tror jeg mange som bodde på gård hadde hund, men kanskje ikke så mange i små leiligheter. Nå har man hund uavhengig av bosituasjon, og må kanskje lære hunden å være litt sivilisert innendørs. For meg var behovet sterkest ute, da det var der han eskalerte. Skjønner at mange vil ha sedate hunder om de ikke skal bruke de, men om man skal bruke hunden vil en gjerne ha litt motor, men samtidig en riktig bruk av denne energien. Synes det er fint å se trekkhunder f.eks. De går løp og når det er hvile så hviler de. En trekkhund som ikke hvilte ville vært ubrukelig på lange distanser.

Jeg har hatt noen hunder, men bare én som i mine øyne hadde behov for rotrening. Han hadde rett og slett ikke evnen til å spare seg til han faktisk skulle brukes til noe. Jeg tror de fleste hunder som får nok aktivitet og stimuli etterhvert vil lære seg på egen hånd og slappe av når de kan. Når de er valper og unge så er de høyt og lavt, og det skal de også få være. Min hund måtte lære seg å slappe av i settinger hvor jeg ville at han skulle spare krefter til det vi skulle gjøre, og ikke bruke opp alt kruttet på å kave seg opp lenge før vi var kommet i gang. For eksempel når jeg trente og konkurrerte viltspor med han så gledet han seg så over evne til å gå spor at når vi var kommet halvveis i sporet hadde han brukt opp mye av energien sin. Jeg er usikker på om han hadde veldig liten utholdenhet, eller om han bare kokte så mye at det tilslutt sa stopp. Vi måtte trene endel ro i forkant av sporet, og ro i forbindelse med sporstart. Når han var ung trengte han rotrening inne for å klare å slappe av mellom slagene, men det var i størst grad i forbindelse med aktivitet at han måtte lære seg å skru av og på. På konkurranser er det ofte sånn at man kan være på stevnestedet i noen timer før en selv skal gå, og da har man ikke hund igjen å jobbe med om den ikke klarer å hvile. Han var veldig rolig og avslappet i bilen, så han kunne hvile der, men jeg så absolutt det som en nytte og nesten en nødvendighet å trene ro med han for å kunne konkurrere. At han skulle fungere i konkurranser var mitt behov og ikke hans, men om vi ikke hadde konkurrert så hadde jeg likevel måtte trent mye ro med han for å kunne aktivisere han. Derfor opplever jeg at i akkurat det tilfellet så hadde hunden stor nytte av rotrening. Det er en interessant diskusjon, for hvor går skillet mellom hundens behov og vårt behov for at den skal kunne fungere i et sivilisert samfunn? Nei, det stemmer nok at vi ikke snakker om det samme

Som jeg har forstått det så er puddel litt misforstått egentlig som snobberase. Altså at mange tror det er en fisefin hund som helst vil ligge på sofaen, mens det egentlig er en aktiv og livlig hund som kan brukes til det meste. Det er jo veldig fint hvis jeg tar feil og at de fleste har god selvinnsikt når det kommer til aktivitetsnivå og bruk av hunden. At folk velger raser som passer til deres liv. Jeg har sett mange eksempler på det motsatte, men det gjelder kanskje mest jakthunder hvor eier blir overrasket over at de ikke er født klare til å gå på jakt. Det er status med settere, og så blir det ikke helt som man hadde tenkt.

Det er kanskje endel flere som kjøper hund og i utgangspunktet tenker at de skal på utstilling og konkurranser, men så blir det ikke så enkelt som de hadde tenkt. Det er litt snobberi å kjøpe seg en setter fordi man skal så mye på jakt, men så var det litt mer jobb med den enn hva man tenkte, så den blir "bare" en familiehund. Det er jo faktisk endel som er mer opptatt av fargesammensetninger på hunden enn hva som er mellom ørene, selv om det skal være en familiehund.

De er så søte at jeg får helt vondt i magen! Små klumsete tjukkeboller

Jeg har konkurrert i rally i flere år og så vidt jeg husker har jeg bare unntaksvis brukt noe annet enn retrieverkobbel med stopp. Jeg har alltid tatt av båndet før vi har gått over ringbåndet, og har aldri fått noen tilbakemelding av dommer på kobbelet. Må sette meg grundig inn i det nye regelverket før jeg skal begynne å trene rally igjen.

Litt OT, men jeg er bare nysgjerrig; er det sånn at rotrening av hunder er mennesket sitt behov og ikke et behov hunden kan ha? Jeg mener at enkelte individer har en bedre livskvalitet med rotrening fra ung alder. At det er en viktig del av treningen av en veldig aktiv og lettstresset hund som skal fungere til noe som helst.

Jeg unnskylder ikke eierne av disse rasene, og det betyr svært mye mer enn ingenting for meg at dyr lider. Derfor sier jeg at når jeg ser sånne hunder, så ser jeg på eierne og tenker mitt. Hva hjelper det den aktuelle hunden at jeg går bort og forteller at de må være helt høl i huet som har en sånn hund? Den hunden er allerede født og kjøpt. Det som kan hjelpe er at man diskuterer det i generelle former sånn at de som søker informasjon kan bli opplyst om at dette er en avl man ikke bør støtte. De som har vært i hundemiljøet og vet 101% sikkert at hunderasen er deformert (noe som egentlig er merkelig at alle ikke vet etter å ha kastet et blikk på hunden) og likevel velger disse rasene år etter år? Ja, de tror jeg gir blanke f*** i hva jeg mener om rasen deres faktisk. De synes kanskje vi som blir opprørt av dette bare er en gjeng dyrevernere som ikke har peiling på hva vi snakker om. For sånn er det faktisk, som en kan se på ulvedebatten, det som er en sannhet for noen, og veldig vanskelig å forstå at andre ikke ser, det er ikke en sannhet for andre. Det er nettopp det som gjør at denne tragiske avlen kan tikke og gå, nemlig at folk kjøper disse rasene igjen og igjen og er blinde for hvor mye hundene lider. Likevel må jeg bare spørre meg; hvordan har det seg at noen gjør det? Hvis jeg har hatt en hund som har slitt veldig mye med helsen og at de helseproblemene har vært så godt som rasetypiske, så ville jeg ikke kjøpt den rasen igjen. Fordi i mine øyne er lidelse for hunden min vanskelig å se på, og også lidelse for meg. Jeg ville vært i sorg og fortvilelse over plagene hunden min har hatt, og at jeg kanskje tilslutt måtte avlive den, og da ville jeg ikke gått i den fella igjen. Jeg skjønner det ikke. Ser de ikke at hunden lider? Har de aldri hatt en velfungerende hund som klarer å puste og gå turer om det er litt over gjennomsnittet varmt? Er de så vant til at hunden fungerer så dårlig at det er sånn de tror det skal være? Hvorfor vil de seg selv (og hunden) så vondt? Jeg tror ikke at mine venner som har de aktuelle rasene avliver eller kvitter seg med hunden sin selv om jeg sier noe om det. Likevel trykker jeg ikke "liker" fordi det byr meg imot, men det har ingen praktisk funksjon forøvrig. Jeg vet om flere som har fralle for eksempel og som elsker hunden sin, men som aldri vil kjøpe en sånn type hund igjen, fordi de har lært på kroppen hva det betyr for en hund å være formet som de er. De informerer andre om helseproblemene og jobber imot avlen selv. Da burde de kanskje også la være å legge ut "søte" bilder av hunden sin også, for det blir jo reklame for rasen, men det er kanskje vanskelig å la være når man synes hunden er så usannsynlig søt. Det koker ned til person og sak tenker jeg. Man kan diskutere saken og la være og trykke liker på bilder av deformerte hunder, men når man begynner å "angripe" mennesker som tross all sunn fornuft og advarsel velger deformerte raser, så går det mer på person. Kanskje er det pysete å tenke sånn og ikke alltid tale dyrenes sak uten filter, men jeg tenker at det er mer hensiktsmessig på den måten. Og når det kommer til den tråden om blandingskullet så synes jeg det blir en helt annen sak. For det første fordi @Argyr selv har sagt at dette overhodet ikke var hverken planlagt eller ønsket, og for det andre fordi at det ikke er snakk om hunder som er deformerte. Jeg er ikke for blandingsavl i det hele tatt, men ærlig talt så er det stor forskjell på blandingshunder som får en velfungerende fysikk og rasehunder som systematisk er avlet til å ikke fungere til noe så banalt som å puste engang. Derfor liker jeg de søte blandingsvalpene. De vil nok få et godt og velfungerende liv de

Har du kontaktet hun som har laget oppskriften? Om det er håpløst så gjør jeg ofte det. Det kan være skrivefeil som gjør at det ikke går opp.

Er dette noe som har kommet med i det nye regelverket?

Jeg brukte retriverkobbel på hunden min under trening og konkurranser (rally) eller andre aktiviteter. Retrieverkobbelet betydde jobbe/gå fint. Det er fordi det ikke er tillatt å bruke strup i rally. Jeg brukte Hunter sine retrieverkobbel med en kraftig stopp på, og har aldri blitt disket for det. Brukte det når vi gikk klasse 1 i ringen og frem til ringbåndet i de øvrige klassene. Hvis du går over ringbåndet med kobbel disker du vel?

Jeg synes det er viktig at det blir informert om problemene til de rasene som omtales her når noen for eksempel spør om tips til rase eller vurderer å kjøpe en sånn hund i mangel på kunnskap om hvilke utfordringer rasene har, selv om de egentlig er friske. Det kan føre til at noen velger bort disse rasene. Når noen legger ut bilder av sin nye valp av en slik rase, og de er så stolt og glad i og over hunden sin, så forstår jeg at det kan oppleves vondt å få slengt alle motargumenter for å velge den rasen i trynet. Da har man allerede valgt, og kanskje har man lagt ned en jobb i å velge den oppdretteren som avler på de beste individene med lengst nese, minst rynker osv. Når jeg ser noen av mine venner legge ut bilder av slike hunder på fb så bare hopper jeg over det. Det er ikke fordi jeg ikke kan forstå at disse hundene også kan leve gode liv, og at eierne selvfølgelig er veldig glad i hunden sin, men fordi at det byr meg imot rett og slett. Skal jeg være ærlig så får jeg vondt når jeg ser hunder som knapt kan puste og sliter med alskens pga avl. Hvis jeg ser sånne gå tur så ser jeg på eieren og tenker i mitt stille sinn "du kan ikke være spesielt opptatt av dyrevelferd eller være veldig opplyst". Jeg mister litt respekt. Dette tenker jeg som sagt i mitt stille sinn, jeg går aldri bort til eieren og forteller mine tanker rundt vedkommende. Det akter jeg heller ikke å gjøre skjult bak en skjerm. Valget er tatt, hunden er kjøpt og veterinærregningene betalt. Det får bli deres sak og problem. Likevel tenker jeg at på et hundeforum som dette, hvor det sitter mange og leser uten å være aktiv, før de tar et valg om rase, så er det viktig at sannheten kommer frem. Noen kjøper disse hundene likevel og lurer seg selv til å tro at så ille kan det da umulig være. Det er imidlertid stor forskjell på å diskutere disse rasenes problemer i generelle tråder og å dømme eiere av disse rasene nedenom og hjem når de stolt legger ut bilder av sin nye valp. Edit for å si at nå sa jeg jo nettopp det skjult bak en skjem

Synes det er veldig vanskelig å forstå noe av dette egentlig Det er litt vanskelig når man ikke har oppskriften foran seg, men så kan du jo ikke dele den heller. Er det et sjal? Det vanlige er jo at man legger opp masker i spissen og øker i begge sidene, men her skal du starte i den brede enden? Er det mønster i ulike farger eller er det hullmønster?

Vet ikke helt, men virker det som han har vondt når han er i bevegelse? Min hund hadde fryktelig vondt i tåleddene på bakbeina, som gjorde det problematisk å klippe klør og rengjøre mellom tredeputene. Veterinæren mistenkte leddgikt på han, men har var ganske smertepåvirket og det var tydelig når vi var på tur og i aktivitet at han hadde vondt. Jeg ville dratt til veterinær for å sjekke det ut. Edit for å si at på hans poter var alle klørne plassert som de skulle så det vistes ingenting utenpå.