Midas

Noen som vet hvor man får kjøpt gamasjer med glidelås til ganske små barn? Jeg finner bare uten glidelås og da blir de så stramme og vanskelig å få på utenpå dressen.

Jeg føler veldig med deg. Det er så uoverkommelig å se for seg at man skal miste noen som betyr så mye for en at man blir fristet til å gjøre alt og mer enn det for å få beholde de litt lenger. Jeg mistet hunden min i desember av kreft. Han var nesten 8 år gammel. Jeg prøvde å gi lindrende behandling, men valgte bort operasjon og cellegift fordi han hadde allerede blitt operert noen ganger de siste par årene for å fjerne svulster, og allmenntilstanden hans var så dårlig. Jeg skulle veldig gjerne hatt han mye lenger, men jeg følte det var riktig for han å slippe mer behandling når utfallet var så usikkert. Som du beskriver så høres det ut som han kan fungere som han gjør en stund. Mora til min hund fikk lunge- og lymfekreft og gikk på kortison en stund som gjorde symptomene lettere for henne en periode. Hvis jeg var deg så ville jeg prøvd det for å lindre (om veterinæren mener det har noe for seg), hvis ikke ville jeg latt han leve så lenge han virker lite smertepåvirket og plaget. Det min veterinær sa til meg da hunden min ble syk var at jeg burde sette en grense for meg selv hvor langt jeg skulle la det gå. Det er vanskelig å vurdere når symptomene snikende blir forverret, og man på en måte venner seg til at hunden får en dårligere funksjon. Så for meg så var det sånn at jeg vurderte toleransen hans for aktivitet og behovet for hvile i etterkant. Når han ble helt utslitt av de korteste rundene vi pleide å gå så var det på tide å la han slippe. Det synes jeg var et fint råd, for jeg merket at smertegrensen min ble tøyd når han gradvis ble verre, samtidig som at jeg ikke så for meg at jeg skulle komme meg videre uten han. Når hunden din er såpass oppi årene som han er, så ville jeg valgt å ikke sette igang omfattende behandling for å fjerne svulsten. Jeg ville prøvd noe lindrende om det er noe som kan fungere, og så ville jeg kost meg med han den tiden som er igjen. Når dagen kommer at han ikke har glede av livet mer så er det best for han å slippe, og da vil dét være en trøst i sorgen. Min erfaring er at man kan sitte igjen med en like vond følelse om man prøver absolutt alt for å beholde hunden, ofte på hundens bekostning, som at man bare innser at det beste er å la det gå sin gang. Sorgen er like vond, men det er en trøst at man lar de slippe med verdigheten i behold. Det er selvfølgelig helt opp til deg hva du velger å gjøre, og ingenting er riktig eller feil. Mange trøsteklemmer sendes, jeg vet hvor uhåndterlig vondt det gjør

Tror jeg ville stusset litt under magen og på halen og fanene for å få bort eventuelle slitte tuster. Det ser ikke ut som hun har så mye fjonhår rundt ører og sånn, så det er nok ikke mye som må tas. Hun er veldig vakker

De første jeg tok hadde jeg plast på, men den siste nå så sa tatovøren at de hadde sluttet å bruke plast for det blir så tett, så da hadde han på sånn sengekladd som var klipt opp med bomullsiden mot tatoveringen. Tror jeg heller ville hatt på noe sånt med tape enn plast. Da får den ikke noe dritt på seg samtidig som den får puste. Jeg hadde bare på den greia over tatoveringen til dagen etter. Etter det hadde jeg ingenting, brukte litt løse gensere over så det ikke skulle gnisse. Den var på armen. Hørtes mye ut med plast i tre dager egentlig.

Nei

Nei, har snakket om at jeg må passe på vekta, men hun har aldri foreslått noe prøvetaking når det angår det temaet.

Dette er en tråd som passer for meg Jeg har ME, og fungerer ganske godt med det så lenge jeg ikke blir utsatt for noen form for stress, og at jeg passer på å hvile mesteparten av tiden. Jeg har maks én ting jeg skal gjøre pr. dag, og sånn har det vært så mange år at jeg ikke fatter og begriper hvordan "vanlige" folk rekker over alt de holder på med i løpet av en uke. Mitt problem er at jeg går ned i vekt. Jeg har veldig lite å gå på, og hvis jeg blir syk en periode så blir jeg direkte undervektig og mister så mye av de få musklene jeg har. Noen ganger drikker jeg sånn næringsdrikke fra apoteket eller måltidsshake i tillegg til måltidene for å få i meg mer næring. Jeg har alltid vært ganske tynn, men jeg synes det er rart at kroppen forbrenner såpass mye når jeg er så rolig som jeg er. Jeg er veldig glad i å gå på tur og røre meg, selv om det ikke kan karakteriseres som trening, da det går veldig sakte for seg. Så jeg prøver å bruke noe av de få kreftene jeg har på å komme meg ut på tur. Det gjør stort sett godt for kroppen og, men hvis jeg er veldig dårlig gjør det bare ting mye verre. I fjor prøvde jeg å komme meg ut i arbeidslivet igjen, og det endte med stor forverring og faktisk svekkelse/lammelse i ene armen. Så det måtte jeg slå fra meg, det var en stor nedtur, men etter et år med restituering etter jobbforsøket så er jeg nesten tilbake til den formen jeg var før jeg startet. Jeg kunne tenke meg å prøve lett yoga, men jeg vet ikke om det finnes et så lavterskeltilbud som kunne passet for meg i nærheten her. Noen som har erfaring med yoga og ME?

Jeg har tydeligvis en egen evne til å overse reklame. Måtte lete for å finne reklamen det er så mye snakk om Da fikk jeg imidlertid en positiv overraskelse med både afrikanske fristerinner og ansiktsmaske som var vanskelig å motstå. I dag gjorde endelig snekkeren seg ferdig i kjelleren etter tre måneder med styr pga rotter i veggen Veggene måtte rives og alt har vært kaos der nede, men nå har de fått ordnet opp i problemet, stengt inngangen deres og lagt isolasjon og panel på veggen igjen, så i ettermiddag og kveld har jeg vasket, vasket, vasket og vasket litt mer og ryddet på plass alt og hengt opp hyller igjen, så nå er huset tilbake til sitt normale jeg. Jeg er ikke spesielt skvetten av meg, men rottene kan gjerne holde seg andre steder enn akkurat inni veggen vår. Blir kaldt når isolasjonen er nedtråkket og makulert inni veggen der

Uff! Godt å høre at det gikk bra, men herlighet for en skummel opplevelse! Det er virkelig skrekken.

stakkar liten. God bedring til Blondie

Jeg har ikke veldig mye erfaring med de to rasene, men har hatt begge to sammen i noen år. Jeg synes det virker som det er mer driv i sheltien. De er kjappere og mer villig på en måte. Hvis jeg skulle brukt hunden til noe og stod mellom de to ville jeg nok valgt sheltie. Det er ganske mye hund i en liten kropp, og de vil gjerne være med på det som skjer. Jeg har litt dårlig erfaring med mentalitet på collie, og synes det virker som sheltien er mer stabil sånn sett og. Collien er mer bedagelig og lat har jeg inntrykk av. Vanskeligere å få til å samarbeide med. Det er mitt inntrykk av de jeg har møtt og hatt, det er slettes ikke sikkert at det er sånn fordi

13 ganger har jeg flyttet på 35 år, og da har jeg ikke tatt med diverse mellomstasjoner hvor jeg har bodd hjemme hos andre i påvente av leilighet. Jeg bodde i barndomshjemmet fra jeg fra 3 til jeg var 18, så noe flyttevirksomhet har det vært etter jeg flyttet hjemmefra. Mest rundt om i Trondheim, men også et par steder i Oslo. Det er mulig vi etterhvert skal flytte fra der vi bor nå, men egentlig synes jeg det er både godt og mer økonomsik å være i ro i tillegg til at jeg trives godt i det lille huset vårt

Åh de er så nydelige

Forstår deg godt jeg. Føler det samme selv om min datter er 3,5. At jeg har behov for annet innhold i livet enn å være mor bare. Det betyr ikke at man ikke liker å være mor, bare at det alene ikke er nok. Gratulerer @Perfect Image Så fine bilder av en flott jente! Lillefrøken her var tidlig ut med å snakke og snakker mye, men enkelte ting sliter hun litt med, som for eksempel "Øystein". Så tidligere når hun har sett Øysteins pappeske (eller blyant) så har hun sagt et streks pappeske. Nå har hun for litt siden lært seg "stein saks papir" og i dag var det en ny variant av pappesken som var på ipaden. "Mamma, stein-saks-pappeske han vet hvordan det skal tegnes helt riktig assa"

Skoj

Josj, det blir jo dyrere, men på agria for eksempel er det vel sånn at man kan ha høyere egenandel og lavere premie. Da kan man velge den laveste premien og bare bruke den forsikringen om det blir nødvendig. Den forsikringen som er mest gunstig for meg er veldig rimelig pr mnd og i tillegg er egenandelen lav, men siden den dekker "bare" 30 000,- i året så er det greit å ha en annen løsning i tillegg. Det går jo an å spare opp en buffer i tillegg, men det er ikke alle som har mulighet til det, og da synes hvertfall jeg at det er greit å ha en forsikring som har dyrere egenandel i bakhånd om uhellet virkelig er ute. Agria har vel minimum 1000,- i egenandel pluss den bevegelige, og da er det en ganske dyr forsikring å bruke til alt, og det er det billigste alternativet som jeg har forstått. Den andre forsikringen har ingen bevegelig egenandel og den faste er 500,- så den er veldig mye billigere enn agria sin. Jeg husker ikke helt hva jeg betalte i året i premie, men tror det var rundt 3000,- på én hund.

Sendte mail til Agria og spurte om det var mulig å forsikre hunden to steder, og "bruke opp" den ene veterinærdekningen først før man gikk over til den andre forsikringen. Her er svaret jeg fikk: Hei, og takk for din henvendelse.Man kan ha forsikring så mange steder man vil, men man kan ikke søke om samme sak flere steder. Ønsker deg en fin dag. Med vennlig hilsen ChristineKundebehandlerAgria Dyreforsikring, kundeservice

Det stemmer nok helt sikkert dét, men likevel kan det virke som det medfører noe ubehag for hunden når de blir klipt og i ettertid når de er borte og hunden mister den ekstra sansen. Det beste er jo å unngå det om man får det til.

Jeg søkte litt rundt dette på sonen, og da fant jeg en tidligere tråd om temaet. Hvis jeg ikke husker helt feil så stod det der at enkelte (ikke soniser nei som jeg forstod) nappet de ut på raser med kort/normal pels som ellers ikke ble klipt, for at de skulle få et strammere uttrykk. Mulig jeg husker feil eller at det var feilinformasjon. Kan prøve å finne det igjen. Nå ser jeg for meg selv med klippehund hvor jeg sitter og klipper snuten med saks rundt værhårene. Det kan bli en omfattende prosess Edit: I denne tråden står det "nappes eller klippes bort". Om det er realiteten vet ikke jeg. Jeg er redd for å bli blind på noe bare fordi det er vanlig og mest praktisk, hvis det er til ubehag eller plage for hunden på noe vis.

Jeg får litt vondt av å lese dette jeg... Det har jo helt klart en viktig funksjon for hunden å ha de. Det har jo gått bra med alle de hundene som blir barbert i ansiktet, og som jeg forstår så merker ikke eierne noe særlig til at det er plagsomt, da det virker som mange ikke tenker over at de faktisk mister noe ved å klippe de bort. Lurer fortsatt imidlertid på om de føler noe smerte når de blir klipt eller om de "bare" mister en funksjon. Men hvis de viser ubehag i det de blir klippet bort har de kanskje noe følelse i de og da, og ikke bare i røttene.

Der står det at røttene til værhårene her fulle av nerver som tar opp signaler og sender de til hjernen. Det betyr at det er en vesentlig forskjell på å nappe ut værhårene og å klippe dem. Jeg har stusset på dette og spurt flere om det som har klipperaser, og det virker ikke som de fleste tenker noe videre over det. Det blir klippehund på oss neste gang, og jeg kjenner at jeg må være veldig sikker på at det ikke gjør noen skade for hunden å klippe av værhårene, hvis ikke blir det ikke så jeg kan gjøre det. Og hvordan jeg skal få klipt ned en snute uten å klippe værhårene aner jeg ikke. At det klippes og nappes på kortpelsa hunder synes jeg ikke noe om. De er jo født med de, så noe funksjon må de jo ha. De blir fratatt de fordelene det er å ha værhår når man klipper de, men det kan man kanskje leve med så lenge det ikke gjør vondt til hunden.

Hva tenker dere om at noen raser klippes/barberes i ansiktet? Nå snakker jeg ikke om korthår raser hvor det nappes ut værhår eller barberes for at de skal være glatte i ansiktet, men hunder som, for at de skal kunne fungere og se, må klippes i ansiktet. Er det vondt/plagsomt for hunden? Hvordan skal man unngå det om man må klippe hunden i ansiktet?

OT, men funker og funker fru blom. Jeg vet veldig lite om Pulien, men har ikke den alltid hatt sånn pels, hvor den pelsen har en funksjon i det arbeidet den skulle utføre fra starten av? Det vil jeg si er ganske annerledes enn de rasene som har blitt avlet frem for en ekstrem pels for utseendets del, som ikke har noen praktisk funksjon. Hvis pelsen er lett og luftig og motstandsdyktig mot vann slik at hunden må dynkes for å bli så våt at den må blåses i timevis for å bli tørr, så er det neppe noe man må gjøre særlig ofte. Ærlig talt så ser jeg ikke på det som mishandling eller overdreven burbruk å ha hunden i bur av grei størrelse i noen timer noen ganger i året for at den skal tørkes. Hvis man har en sånn hund og ikke går på utstilling så unngår man gjerne at den blir så våt at timevis med tørking er påkrevd. Jeg så for meg hunden stå på et bord under en blåser i 8-10 timer, og det synes jeg er mye verre enn å ligge i et bur og slappe av i like lang tid, så lenge det ikke skjer daglig.

Står sikkert på stativ den. Ingen på to bein som gidder å holde på sånn i ti timer, men hunder er jo tilpasningsdyktige...

8-10 timer under blåseren? Wow, litt av et hundeliv...