Midas

Ja, det kan jeg jo gjøre Det er jo litt tryggere når man kjenner foreldrene litt.

Jeg er imot unødvendig bruk av bur. Jeg bruker bur i bil såklart, men ellers unngås det så langt det går. Har aldri hatt behov for bruk av bur annet enn i bil. Vi hadde imidlertid et stoffbur stående inne her i perioder med døren åpen hvis jeg passet hund og den ikke hadde med seg seng. Da flyttet hunden min inn der. Han elsket av en eller annen grunn bur, jo mindre jo bedre. Så når det ikke var behov for ekstra liggeplass for besøkshunder så tok jeg ut buret. Vi har barnegrind på yttergangen vår hvor hunden har mat, vann og seng og masse gulvplass til å ligge hvor han vil. Jeg pleide å ha han der hvis han var veldig våt og sånn etter tur, men ellers var han aldri stengt inne eller ute noe sted. Det var veldig fint å ha det rommet til han da, for det ligger liksom i enden av huset, og når vi fikk barn og hadde barn på besøk gikk han ofte dit for å hvile og være i fred. Jeg husker en gang vi hadde stoffbur stående ute på terrassen vår som har tak og vegger, så gikk Midas ut en kveld litt før vi skulle legge oss. Jeg la meg først så mannen skulle ta inn Midas som alltid kom på døra etter noen minutter og ville inn. Denne gangen gjorde han ikke det, og mannen glemte at han var ute. Tidlig neste morgen når jeg stod opp fant jeg han ikke og fikk lettere panikk. Så åpnet jeg verendadøren og der stikker det et skikkelig trøtt tryne ut av buråpningen. Han hadde tydeligvis hatt den beste natten i sitt liv og steinsovet i buret sitt ute. Det var sommer og varmt i været da, så han hadde hatt det helt fint, men jeg hadde vondt langt inni hjertet over at vi hadde glemt han ute Tenker at unger kan lære seg at når hunden ligger i sengen sin så skal den få være i fred, og generelt behandle hunden med respekt og være snill, så da trenger man ikke bur.

Noen i barnehagen har begynt å la barna bli med hverandre hjem på ettermiddagene. Datteren min har også spurt noen ganger om å få være med bestevenninnen hjem etter barnehagen, men jeg synes det er alt for tidlig. Hun er bare 3,5 år og jeg kjenner ikke foreldrene til venninnen noe særlig og vi har aldri vært hjemme hos de. Hva har dere praktisert rundt det? Hun er flink til å snakke og har sluttet med bleie for lengst, men likevel vil jeg ikke at voksne som jeg ikke kjenner skal ha ansvaret for henne.

Sitter i sofaen og spiser is igjen. Rett før middag! Har vært på tur med Zenta. Vi ruslet nesten et par timer, men tror ikke vi gikk lenger enn 5km. Dere var mye snø og så fint i marka i dag. Nysnø og passe kaldt. For en fin vinter det har vært i år! Gikk alene i dag så tankene gikk mye til Midas. Det er litt godt at evnen til å minnes han med tristhet og glede begynner å overta for totalt knust hjerte. Han fortjener å minnes med glede og smil. Han var alltid glad han Zenta venter på belønningen for å stå og være søt

Jeg og sletter bilder på fb etterhvert. Det jeg har lurt på er om de virkelig blir slettet da, eller om de likevel ligger i en slags base? Det sies jo at det som først er lagt ut på nett blir mulig å finne uansett om man sletter det. Ikke at jeg tror at noen er interessert i å lete så voldsomt etter bilder jeg har lagt ut, men likevel lurer jeg på det.

Jeg er forsiktig med å legge ut bilder, og legger sjelden ut noe i det hele tatt av barn. Synes sånne blogger som utleverer barn er helt forkastelig. Synes det er trist at barnas problemer med diverse legges ut på nett, og alltid vil være der, sammen med bilder og alskens info. Så har man de som lagrer snapper og lager egne album på fb med lagrede snaps da. Må si jeg tenker meg om både en og fem ganger før jeg sender snap og. Sender aldri bilder av bading o.l. hverken via snap eller andre medier. Man vet aldri... Så har jeg ikke noe behov for det heller. Av og til kan jeg legge ut bilde på fb privat, men da er det nøye gjennomtenkt og aldri "flaue" bilder, altså med matgris eller annet som kan virke støtende på datteren min når hun blir 14 år og skal se alle disse bildene selv.

Min collie hadde ingen problemer med kladder av snø. Jeg smurte han ikke med noe, og det festet seg ikke snø til han, så mulig det kommer an på pelskvalitet. Veldig vakker hund, bare så synd han var redd det meste her i verden

Det lurte jeg og på Gratulerer!! Så søt og elegant og forsiktig AN er jeg så sliten at jeg ikke ser land, men det har vært en fin helg og da er det verdt det. Har hatt mye besøk i helgen, og passet nevøen min på 2,5 år fra i går til i dag. Det er så stas for lillemor å ha overnattingsbesøk. I ettermiddag har jeg vært opp til hestene. Skulle ta inn yngstemor for å ri tur og la gamlemor stå ute til vi kom tilbake hadde jeg tenkt, men gamlemor hadde andre planer. Hun brøytet seg vei ut av luftegården og jogget så glad og fornøyd opp mot stallen. Heldigvis er hun av det veloppdragne slaget, så hun visste at det ikke var helt innafor å trippe avgårde uten grime eller noe, så hun stoppet halvveis opp til stallen og ventet på meg og yngstemor Og når man er nesten 30 år så får man bestemme selv om man vil inn, så da fikk hun stå inne og kose seg med høy og lunkent vann mens vi var på tur. Vi hadde en superfin tur i måneskinn og perfekt med ca -3 og masse snø. Det var litt skummelt å gå helt alene på tur i mørket og når det kom bil med henger som garantert hadde planlagt et bakholdsangrep på oss så måtte det litt hopp og sprett til før vi kunne gå pent og pyntelig videre. Var så deilig å endelig komme seg ut på ridetur igjen etter lang tid med sykdom og alt for kaldt for lungene til å ri. Håper det blir bedre tider fremover nå

Jeg har en datter som bare er 3,5, men hun fikk øve på sitt og ligg og sånn og gi godbiter. I tillegg syntes hun det var veldig gøy å gjemme godbiter som han fikk søke etter. Hun fikk også gi han mat. Tenker at det er greit med sånne enkle aktiviteter for å skape et godt forhold mellom barn og hund. I tillegg så er det greit at barna lærer seg strategi på hvordan de skal gjøre det når valpen biter. Jeg tror jeg hadde vært litt sånn sær på at hvis ungen hadde besøk av ti unger her så hadde jeg nok skjermet valpen ganske lenge. Synes det blir altfor mye styr å passe på at alle ungene håndterer den som de skal. Man får uansett ikke oppdratt alle de barna, og mange er kanskje ikke vant til hund, så det hadde jeg prøvd å unngå

Tror det er veldig individuelt hvordan hundene er hvor store behov man har for å sette grenser for de innendørs. Den siste hunden jeg hadde var ekstremt aktiv som valp. Han sov veldig lite, og hadde ikke behov for det heller. Han fikk jo utfolde seg mye som valp, men etterhvert som han ble eldre så jeg at den aktiviteten han hadde som valp utviklet seg til å bli uro inne. Altså selv om han fikk mer enn nok aktivitet både mentalt og fysisk så var han urolig inne. Han fant ikke roen. Derfor ble det til at jeg måtte sette endel grenser for at han skulle finne roen. Jeg lekte/herjet aldri med han inne fra han var valp, for at han ikke skulle bli unødvendig urolig og reglene som ble satt innendørs var en del av rotreningen inne. Når jeg hadde fox terrier var det ikke behov for de samme reglene, men med tolleren var det dét. Han fikk ligge hvor han ville, og velge selv om han ville ligge uti gangen i sengen sin der og være alene eller om han ville ligge inne på stuen med oss. Han fikk ligge på gulvet eller i sengen som han ville, og hvor han ville i huset. Han fikk selvfølgelig bevege seg som han ville, men han fikk ikke kave seg opp eller bli urolig og hvileløs. Hvis han var atme oss når vi spiste fikk han beskjed om å legge seg, men om han ville legge seg under bordet eller i sengen sin fikk han velge selv. Jeg kjenner noen som har hunder som ikke får ta en eneste avgjørelse selv, hverken inne eller ute. Det synes jeg er fryktelig trist, hunden mister liksom gnisten og blir usikker med tanke på å ta egne avgjørelser på så små ting som å glede seg over belønning for eksempel. Det samme gjelder for hunder som må gå ved siden av eier på tur og aldri får muligheten til å snuse eller utforske. Det er stor forskjell på å sette grenser for hunden på å ikke få trekke for eksempel, og å nekte hunden å snuse eller utforske på tur. Det går an å gå fint i en line på 2,5m og snuse uten å trekke. Jeg er enig i at om man styrer hver eneste avgjørelse for hunden og at den ikke får bestemme selv om den skal forflytte seg inne i huset og hvor den skal ligge kan føre til en rastløs hund som ikke trives. Det at man setter visse grenser for uro og oppførsel synes jeg imidlertid ikke legger noen demper på hundens livskvalitet. Jeg mener at en voksen hund som får godt med fysisk og mental trening og som får det den trenger skal kunne være rolig inne. Med rolig mener jeg ikke ligge pal i sengen sin alle timene den er inne. Det er normal atferd for en hund å ta mat som er tilgjengelig. Hvis hunden min stjeler mat som jeg setter tilgjengelig på stuebordet kjefter jeg ikke på den, da er det min feil. Jeg kjefter generelt lite, men jeg prøver å lære hunden å være høflig og grei inne fra den er liten, og da blir det generelt lite behov for å håndheve de reglene etterhvert som den blir voksen. Jeg synes det er slitsomt å ha en hund som hopper opp på kjøkkenbenken og stjeler mat, eller som stjeler fra hendene til barnet. Mitt inntrykk er at hunder ikke blir rastløse eller urolig eller får en dårlig livskvalitet av å ha enkelte grenser, heller tvert imot.

Trodde det var ulovlig i Norge med strømhalsbånd jeg? Er det ikke bare godkjente aktører som får strømme hunder ifm sau? Ellers er det ulovlig?

Nei?! Det er vel strøm? Beklager dobbelpost.

I regelverket står det at vegring er om hunden løper ved siden av eller stopper foran hinderet. Så ut ifra det vil jeg tro at kryping er disk om du ikke gjentar øvelsen. Det er feil utført, eventuelt IT. Så da tjener du poeng på å repetere om det er det hun velger å gjøre. Lykke til i morgen Gleder meg til å begynne å trene rally igjen med det nye regelverket!

Jeg har ikke bestemt meg for det da det er to andre raser som står høyt i kurs og. Men må møte flere individer for å virkelig danne meg et bedre bilde av hvordan de er. Står mellom portis, puddel og spansk vannhund. Jeg har vært i kontakt med flere, og spesielt én av de virker til å være flink og ha flotte hunder. Har snakket med noen som har hund fra henne som er veldig fornøyd.

Jeg synes det er superfint jeg, at man koser seg og spiser god mat selv om en er alene. Man nyter jo uansett ikke maten den andre spiser om man er to heller. Har jo bare nytte av den maten man spiser selv

Jeg lurer på hvilke grenser dere setter for hundene deres i hverdagen? Her er det ganske mye grenser delvis for at det skal være et trivelig hundehold for alle og delvis pga allergi. For eksempel så er det ikke lov å være i sofa eller seng, men ellers er alle rom utenom soverom lov å være i. Tigging ved matbordet, eller matlaging, hvileløs vandring, unødvendig og langvarig bjeffing, galskap når det kommer folk på besøk, stjeling av ting og mat og masing/stirring er no go inne. Ute er det ikke lov å trekke i bånd, tisse alskens steder man måtte få lyst, hilse på andre hunder eller løpe bort til folk som ikke vil hilse, hoppe ut av buret i bilen før vi har sagt fra er ikke lov. Har egentlig ikke vært rigid på å vente med å gå ut av døren sist og sånn, men det tror jeg at jeg skal med neste hund for å unngå situasjoner hvor hunden dytter lillemor ned trappen. Det var nære på flere ganger med forrige hund. Til gjengjeld gjør vi mye for at hunden skal ha det bra, men noen ganger når jeg ser at de fleste lar hundene ligge både i seng og sofa og omtrent sitte ved matbordet når det er middag lurer jeg litt på om vi er for rigide i hundeholdet vårt? Vi har hundesenger to steder i huset så hunden kan selv velge om den vil ligge der eller andre steder, alene eller sammen med oss. Den får også velge om den vil være ute eller inne, men ut/inn/ut/inn fjorten ganger i minuttet er vi ikke så reale på. Med forrige hund opplevde jeg at måten vi oppdro han til å oppføre seg innendørs gjorde han trygg og rolig, med minimalt med forventninger til ting som skulle foregå inne. Likevel tenker jeg litt på om det er for styrt. Om hunden får bestemme for lite selv hvordan den skal te seg inne i sitt eget hjem? Hvilke regler har dere i hverdagen?

Sitter jeg og lillemor og ser Barne-TV og hun spiser lørdagsgodt an mass. Så kom jeg plutselig på at det er jo ikke lørdag i dag

Har vært i kontakt med flere både oppdrettere og eiere av spansk vannhund nå. Jeg ville sjekke ut om det virkelig står så ille til med mentaliteten på rasen, og det virker som det er store forskjeller og at flere oppdrettere jobber for å få bedre mentalitet på rasen. Har hørt fra flere som har gode erfaringer med rasen både som familiehunder og konkurransehunder. Jeg føler likevel at det er litt mer bingo enn med noen av de andre rasene jeg har sett på, men at man kan få en skikkelig fin hund om man er nøye med linjer og oppdretter. Det er ingen tvil om at mentalitet har vært en utfordring på rasen, men flere av oppdretterne jeg har snakket med har vært ærlig om det og jobben som gjøres for å bedre det. Det er positivt og noe som jeg synes det var greit å få med i tråden for å nyansere litt

Ja, det er litt vanskelig det der. Jeg var ikke noe særlig verre under svangerskapet enn til vanlig, men jeg merker at det krever mye å være forelder. Vi har en veldig rolig datter som har vært ganske enkel hele tiden, og jeg vet jo at ikke alle barn er sånn. Har mange ganger tenkt på hvordan det hadde blitt om jeg fikk et barn som var helt hyper og veldig krevende eller syk.. Tror ikke det hadde gått like bra. Det er så mange usikre kort på en måte, samtidig så skulle jeg ønske at hun kunne få et søsken. Heldigvis har søstrene mine hver sitt barn og de tre er det 10 mnd imellom alle tre. De er mye sammen, så de har nærmest et søskenforhold nå, men om det vil fortsette sånn når de blir større vet jeg ikke. Det vet man egentlig ikke med søsken heller. Det er ikke alle som har et godt og nært forhold til søsknene sine heller. Årene går jo og når man runder 40 blir det litt verre, så det er et dilemma. Enn så lenge føler jeg at jeg heller må prøve å kompensere for at hun er enebarn, fremfor å ta sjansen på å få flere barn. Gratulerer

Ja, den skal være lukket nå. Jeg har brukt litt forkjellig på mine, men den ene kremen som tatovøren anbefalte (den fra lush) var en ganske tynn krem som trakk fort inn. Jeg fikk nupper av den, men det tror jeg var for at jeg ikke tålte alt som var i den. Bepanthen bruker så lang tid på å trekke inn, den legger seg liksom som en hinne utenpå. Ville heller smurt oftere med en lettere krem uten så mye parfyme og greier i

Nå skal ikke jeg være sånn klagepetrus på veterinærer altså, men jeg er enig med deg i at det er litt dumt når du bestiller time for å sjekke det at de ikke kan sjekke de annet enn overfladisk. Jeg håper ikke det er kreft han har, men om det er det så ser jeg for meg at det ikke er en omfattende operasjon å få fjernet det og at han kan leve med det resten av livet. Hvor mye skal man orke å klage på ting man har kjøpt egentlig? For et par år siden så bestilte vi ovn og støyping/innsetting av ovn i stuen vår. Det var to menn her en dag og ordnet med dette, og vi betalte godt over 40 000,- for herligheten. De støypet utenpå sånn 80-talls taggemur og satt inn en "boks" som ovnen skulle plasseres i. Muren de støypet er så porøs at hvis vi kommer borti med noe så ryr det biter av den. Jeg hadde hengt opp noen kroker på den som jeg i tillegg hadde festet med skoletyggis, og når jeg tok av skoletyggisen så ble en stor bit av muren under med! De var her og fikset de hullene, men etter det har det blitt mange nye hull. Det skal veldig lite til... I tillegg gikk låsen på ovnen istykker i fjor rundt påske. 6mnd tok det før de kom med ny lås til døren. Den nye låsen funket delvis i to uker før den gikk istykker igjen så ovnen ikke kunne lukkes. Tilslutt og etter MYE masing så fikk vi ny ovn. Låsen på den nye ovnen er også slarkete og kommer helt sikkert til å gå istykker. Den er for eksempel sånn at vi må slenge igjen døren hardt for at den skal forbli lukket. Hvis jeg bare tar den igjen vanlig hardt så sklir den opp igjen, og det er jo rimelig brannfarlig. I tillegg er det superdårlig trekk i ovnen så det er et h**** å tenne opp. Men nå har jeg kranglet med denne bedriften og maset og styrt i snart et år, og egentlig er jeg misfornøyd med hele dritten! Hva gjør jeg? Skal vi begynne å pusse muren selv, eller skal jeg kontakte de nok en gang og be de komme å gjøre om hele greiene? I tillegg er sofaen vår som vi har hatt i tre år full av nupper og ser ikke ut! Den kostet rundt 20 000,-, skal det ikke holde mer enn tre år? Hva er det som skjer med ting? Åh, jeg er så lei av å klage, men det er ikke sånn at vi kan kjøpe nytt heller... Gidder dere å klage gjentatte ganger på sånt? Jeg hisser meg jo opp da, mens mannen er diplomat og mener at jeg må roe meg ned. Men de kommer ikke med ny ovn med at jeg sitter og roer meg ned, gjør det vel?!

Uten at jeg kan si det sikkert så tror jeg ikke at det er infeksjon. For det første fordi at det vil oppstå ganske fort etter den er tatt, og for det andre så gjør det vondt. Jeg kjente bare så vondt jeg hadde i den lille flekken som var infisert i min tatovering, det var skikkelig vondt selv om den var ca 2x5mm stor. Jeg tror huden reagerer på at den plutselig blir smurt så mye med såpass fet krem. Bepanthen er ganske fet og oljete på en måte. Kanskje du skal prøve en krem som trekker seg inn litt fortere? Ja, det kan bli litt irritert når det er stramme klær rundt og fuktig med kremen. Tipper det går helt fint jeg Det skal noe til å måtte amputere

Det er litt sånn som man glemmer å si for det er så far out fra man ville gjort selv på en måte. Til en hundepasser ville jeg, i tillegg til alle de andre gode rådene her, sagt at hunden ikke skal hilse på hunder eller mennesker/unger ute på tur. Hvis hundepasseren ikke er så erfaren så er det ikke sikkert h*n er i stand til å lese andre hunders kroppspråk i forhold til om det er lurt å la dem hilse eller ikke. Jeg er dessuten litt sær på hilsing på spesielt unger fordi jeg er redd for at noe helt uforventet kan skje og det ender opp med av hunden blir skadelidende, så ingen hilsing ville jeg sagt. I hovedsak ville jeg tilbrakt endel tid med dem og hunden sammen for å se hvordan de er med han. Du ser ganske fort hvilket syn de har på hund og hvordan de håndterer det, og om magefølelsen er god eller ikke.

Oi! Åh herregud jeg hadde blitt hysterisk minst!

Jeg fikk noe sånn kviseliknende greier rundt tatoveringen min som jeg tok sist nå. Det viste seg at jeg reagerte på kremen jeg hadde brukt (fra lush). Jeg byttet krem. Jeg hadde også en bitteliten flekk som jeg fikk infeksjon i. Det ble et lite sår inni tatoveringen som gjorde vondt og verket. Jeg renset den med pyricept og smurte på bacimycin akkurat på den flekken og da gikk det over på et par dager. Jeg brukte ull på tur uten at det var noe problem. Det som imidlertid kan være lurt å huske på er at den trenger luft. Så ikke bruk trange gensere. Men hvis det er infeksjon gjør det vondt. Du kan jo prøve å rense det området som er rødt med pyricept og se om det funker. Flasser den nå eller er den ferdig med det?