Gå til innhold
Hundesonen.no

Midas

Medlemmer
  • Innholdsteller

    2,321
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    11

Alt skrevet av Midas

  1. Det står noe i RAS om at pusteproblemene ofte oppstod hos individer som er overvektige, men om du har en hund som knapt kan puste så kan den heller ikke være i noe særlig aktivitet. Så hva kom først, overvekten eller pusteproblemene? Kjenner jeg lar meg provosere litt av dette. Lurer på om de som mener at det ikke er et problem at 50% av rasen har hud og pusteproblemer noen gang har hatt en frisk hund med normal nese. Når hunden må opereres for å klare å puste tilnærmet normalt så er det jo ingen som kan bortforklare at noe er galt. Synes den RAS'en var ganske defensiv. Og så ser jeg noen av de som har rasen sier at NKK vurderer å blande inn andre raser på tross av helseundersøkelsen (som de mener har gitt et optimistisk resultat med tanke på rasens helse) . Her må det ene og alene dreie seg om hva den enkelte ser på som god helse og god livskvalitet for en hund. Kriteriene må være temmelig lave om de mener at det er god livskvalitet å ikke kunne puste om man rusler en tur rundt kvartalet, og for ikke å snakke om jogger opp en bakke. Det er de som 'elsker' rasen som skal forvalte den, så at det skal bli noe særlig bedring når dette er hvordan de ser på saken, er ikke akkurat sannsynlig med det første. Derfor håper jeg NKK slår igjennom, så kanskje rasen kan reddes. Hvis de ikke hadde blitt hjulpet med kirurgiske inngrep både for å føde og for å puste så hadde vel rasen dødd ut av seg selv. Det står at de hundene som brukes i avl skal kun være de som er født naturlig, men på Fransk bulldog er det vel knapt sånn at de klarer å føde selv? Hvordan er det på mops?
  2. Jeg har skummet igjennom RAS'en, og den undersøkelsen som er gjort er subjektive vurderinger gjort av eierne selv. Det virker som de mener at NKK er hysteriske som foreslår innblanding av andre raser. Jeg synes imidlertid det er interessant at det er viktigere at rasen er ren enn at den får en raskere forbedring i helsesituasjon enn hva som ville vært tilfelle om de ikke blandet inn andre raser. Det som er aller mest bekymringsverdig er jo at de som har disse rasene mener selv at de er friske. I mine øyne er de ikke friske når de er 'friske' engang. Jeg får klaustrofobi av å se på graderingen av nesebor. Og at grad 4 helst skal utelukkes i avl, men om den skal avles på så skal den kombineres med grad 1. Det vil ta fryktelig lang tid før ting forbedres.
  3. Jeg stusser litt på dette. NKK vurderer å blande inn andre raser på mops, fordi det står så dårlig til med rasen. Nå ser jeg at oppdrettere av rasen, og folk som har rasen selv mener at dette er påståtte problemer og at de motarbeider innblanding av andre raser. Er det virkelig det? Jeg vet hva jeg mener om saken, men nå har jeg aldri hatt (og kommer aldri til å ha) mops. Hvordan kan rasen (og de andre rasene med liknende problematikk) bli friskere om eiere og oppdrettere mener at helseproblemene er påstått? Er det alle vi som ikke har disse rasene som mener de har problemer, mens de som har de selv mener det er sunne friske raser?
  4. Hvordan skal katteeierne styre hvor katten går? Må gå med de i bånd da? Det burde ikke vært lov å slippe løs katter, og det burde vært obligatorisk med sterilisering. Jeg fatter ikke at det fortsatt til stadighet er 'venner' på fb som legger ut annonser om kattunger som gis bort Det er ingen kritiske spørsmål eller krav til de som får kattene, det er førstemann til mølla som gjelder. Noen mnd senere får den samme katta et nytt kull. Jeg klarer ikke å dy meg, og skriver hver gang at de kanskje bør vurdere å sterilisere katten, men det blir kanskje bare et bidrag til å ønske enda et kull. Så lenge kattene får gå fritt så gjør de fra seg, og dreper fugler. I mine øyne betyr ikke det at det er greit å drepe dem fordi. Det sinnet folk har over katter som kommer på eiendommen og gjør fra seg er nok årsaken til at det til stadighet blir funnet katter som er skutt på. For å få bukt med problemet bør kattehold bli mer likt hundehold. Så får de som virkelig er glad i kattene og ønsker å la de få muligheten til å klate i trær og utfolde seg uten bånd, lage en innhegning med rømningssikre tak og vegger som katten kan være i. De bør holdes under kontroll og steriliseres hele gjengen. Men sende hunden på de for å drepe de? Nei, det er ikke greit. Folk er glad i kattene sine, noen er iallefall det.
  5. Går inn på kontaktlisten og finner den du skal blokkere: Er ikke veterinæren jeg blokkerer altså bare et eksempel.
  6. Ja, jeg tror faktisk den gjorde det. Vi hadde ingen katter her de første årene vi bodde her. Det var de som eide huset før oss som hengte den opp. Så var det 'noen' som rygget på den boksen, og nå er det katter her. Mulig det bare er innbilling, men jeg tror den funket. Den gikk på strøm. Ser litt ut som en sånn arbeidslampe.
  7. Litt OT, men vi har en sånn boks som henger på garasjen som skal lage en lyd som gjør at katter holder seg unna. Nå funker den ikke lenger, så vi har stadig katter tittende inn gjennom verandadøren her og lurer på om de får komme inn
  8. Nei, men har et nært familiemedlem som jeg ikke vil ha på tråden, sms eller døren for den del (bare så synd det ikke går å blokkere folk som kommer på døren) Blokkerer også når det ringer telefonselgere som jeg ikke ønsker å motta telefon fra flere ganger.
  9. Jeg tror kanskje ikke jeg får sms jeg heller. Så trodde jeg det var sånn at om jeg 'avblokkerte' så haglet gamle meldinger inn, men det gjør de altså ikke. Greit at det bare er opptatt eller går rett på svarer.
  10. Åh, denne tråden Alternativ 2 er mitt 1. valg, både i egen hage og hos 'naboen'. Til nød nr. 3, men kan fort bli litt hardt og trekkfullt.
  11. Jeg har ikke erfaring med å flytte langt med barn, men vi flyttet datteren vår etter 10mnd i den første barnehagen. Hun begynte på en ny barnehage med bare ukjente barn som hadde gått et år sammen når hun startet. Jeg brukte ganske god tid på tilvenning, og det gikk helt superbra. Hun ble fort trygg der, og fikk nye venner. Timet det sånn at hun begynte i den nye etter sommerferien sånn at hun var litt «nullstilt». Jeg var ganske bekymret, men så visste jeg at hun ville få det bedre i den nye barnehagen på sikt. Det gikk over all forventning. Trygge barn er veldig tilpasningsdyktige så tror det veldig ofte går mye bedre enn man kanskje frykter Dra til legen. Så får du det journalført og sikkert fysioterapi. Jeg gikk til fysio og hadde bassengtrening, men ingenting av det funket så bra og effektivt som akupunktur.
  12. Hvis jeg har blokkert noen på telefonen; får den personen noen beskjed om at den er blokkert da eller ser det ut som meldinger kommer frem? Hva hvis personen ringer? Noen som vet?
  13. Det er også litt interessant om vi mennesker lever i monogame forhold fordi samfunnet forventer det av oss, eller om vi gjør det fordi det er det som er mest riktig for oss? Det kan jo fort blir krøll ser jeg for meg, hvis man lever i et åpent forhold. Da må begge parter iallefall være helt samstemt om spillereglene. Jeg synes det er litt interessant, for ofte er det sånn i forhold at partene har ulike seksuelle behov. At det blir en grobunn for dårlig stemning i forholdet. Og hvis sex bare er en fysisk greie, så hadde det kanskje reddet mange forhold om det var greit at man lettet litt på trykket andre steder Sex er selvsagt ikke bare en fysisk greie da, og kjærlighet er mye mer enn sex. Hvor går grensen fra å være betatt/tiltrukket av en person til å få følelser? Kan man ha sex med samme person flere ganger uten å få noen som helst følelser? Noen følelser må jo kanskje være tilstede for at en skal ha lyst til å ha sex med den andre personen og? Jeg føler at å leve i et åpent forhold er å balansere på en knivsegg, men det er nok fordi jeg vet så lite om det. Går man inn i et nytt forhold der det er uttalt før man blir sammen eller er det noe man finner ut etter en stund?
  14. Men er det ikke sånn at telefonen med jevne blir sikkerhetskopiert automatisk? Slik at om den kræsjer eller den blir deaktivert så kan du synkronisere den med itunes når du får åpnet den igjen og da vil det meste være der?
  15. Når jeg fikk Midas hadde jeg en terriertispe som ikke fungerte sammen med Midas. Hun gikk til angrep på han, og jeg måtte passe på hele tiden. Jeg trente for å å øke selvtilliten hennes og la hverdagen tilrette sånn at hun ikke fikk muligheten til å ta Midas. Jeg bestemte meg for at hun skulle få være med så lenge hun ikke gikk løs på mennesker. Jeg holdt ut ganske mye med henne, men når hun prøvde å bite barn så turte jeg ikke lenger å ha henne, for jeg visste at når hun beit så beit hun det hun klarte. Det var ikke forsiktige bitt, det var full pinne. Jeg finner meg i ganske mye, og prøver å jobbe med problemene som eventuelt oppstår. Nå som jeg har barn går grensen selvfølgelig ved at det blir utrygt for barnet. Jeg kunne aldri hatt en hund som jeg var redd for, eller som hadde gått til angrep på barnet. Om de er aggressive mot andre hunder så kan det til en viss grad unngås når man ikke har flere hunder. Selv om jeg i det tilfellet ikke ville hatt mulighet til å bruke hunden til det jeg ønsker, så sitter det langt inne å omplassere hunden. Noen ganger tenker jeg at det sitter for langt inn. Jeg tenker at hvis hunden sliter i en sånn grad eller har så store problemer at ikke jeg gir opp, så har den det kanskje ikke så bra til noen andre heller. Ikke fordi jeg er så flink hundetrener, men fordi jeg er veldig tålmodig og så glad i hundene mine at det skal mye til for at jeg gir opp. Da må det i tilfelle ha noe med familiesammensetningen (barn) eller boligsituasjon å gjøre som gjør at den kan få det bedre til noen andre.
  16. Utroskap er mer enn 'bare' sex. For meg ville det føltes minst like mye som utroskap om mannen min for eksempel chattet med en annen bak min rygg over tid, eller hadde et spesielt nært forhold til noen (uten at det er fysisk) bak min rygg. Da tenker jeg ikke på en person som i utgangspunktet er en venn og som han har et vennskap til fra før, men en ny bekjent som vi ikke har noe vennskap til. Hvis han hadde hatt one night stand med noen som han hverken kjente eller ville treffe igjen tror jeg at jeg ville være i stand til å gå videre, men jeg vet ikke helt sikkert. Jeg tenker at det i et ekteskap må være rom for å gjøre feil, og at man tross alt skal leve sammen nesten hele livet og at om man gjør feil en gang så er det til forholdets og barnets beste om man klarer å tilgi. Om man faktisk klarer å tilgi er en annen sak, og det tror jeg kommer an på situasjonen, forholdet og hvordan saken blir håndtert. Jeg mener at om man er så uheldig at man faller for fristelsen én gang, så betyr ikke det at man ikke elsker den andre. Det er kanskje lett å si uten å ha vært oppi den situasjonen, men jeg tror måten det blir håndtert på er essensielt for hvordan man takler det. Og selvfølgelig om det skjer igjen eller om det skjer én gang. Hvis det var snakk om et forhold på si er det en helt annen sak. Hvis mannen min over tid hadde hatt et forhold til en annen, og selv om de ikke har hatt sex, så ville jeg hatt store problemer med å tilgi det, for det er løgn og utspekulert utroskap. Mens et uhell i fylla er mer uskyldig føler jeg. Nå skal det sies at, så vidt meg bekjent, har jeg ikke vært i den situasjonen. Derfor er det godt mulig jeg hadde freaket fullstendig ut og løpt det jeg var god for om det hendte. Føler det er vanskelig å vite før man står der og har blitt sviktet
  17. Det har du helt rett i. Dessuten har jeg ikke akkurat skyhøye ambisjoner. Det holder for meg at hunden er førerorientert og har lyst til å trene og være aktiv. Så resultater i lave klasser sier ikke så mye om hvordan hunden egentlig fungerer ift trening.
  18. Det er ikke så enkelt, for man vil så gjerne ta den mest riktige avgjørelsen. For min del er det kanskje ikke alle oppdretterne som vil ha meg på liste heller før jeg har bestemt meg, men synes det er vanskelig å bestemme meg før valpene er født . Det spørs om det ender med at jeg må vente enda lenger enn til sommeren før det kommer valp i huset. Har du bestemt deg for oppdretter og kull?
  19. Stakkar liten Godt at du aktiviserer henne ut fra forutsetningene hennes da, så hun får nyte livet så lenge hun kan leve med smertene
  20. Så spennende dette blir! Blir gøy å følge de. Skal du ha en selv om det blir?
  21. I kullet til tispa så er alle utenom én røntget fri. Den siste er ikke røntget. Morfar til tispa har 16 av 26 avkom blitt røntget og 14 er fri, 2 har svak. Mormor til tispa har 14 av 23 avkom blitt røntget og 10 er fri, 3 svak og 1 middels. Faren til tispa har 9 avkom. 8 er røntget fri, den siste er ikke røntget. Jeg får nok velge førstevalg på hannvalp om det blir hannvalp(er). Jeg har fått bekreftet at jeg får valp, de vil gjerne selge til meg for at jeg skal bruke hunden og det ønsker oppdretter gjerne for valpene sine. Det er selvfølgelig forutsatt at det blir valper (tispa er nettopp parret) og at det blir en hannhund som jeg kunne tenke meg. Jeg har ikke tenkt å avskrive noen av disse to kullene før jeg vet at det blir en hannhund som kan passe til meg i et av kullene. Magefølelsen min er god for begge, men jeg liker tispe nr.1 veldig godt og har best følelse for henne. Og så likte jeg veldig godt virketrangen og iveren til avkommene hennes Det er i hovedsak oppdretter som velger ut hvilken valp jeg kan få om det blir flere hannhunder, men det kan jo hende det bare blir én eller ingen og at de som kommer ikke blir sånn som jeg hadde tenkt meg. Det ene kullet (tispe nr.2 skal testes, det tror jeg ikke det andre kullet skal). Det er jo veldig rett som @Siri sier at om jeg skal ta helt av med at alt skal være helt perfekt så finner jeg meg jo ikke noen valp. HD vet man ikke noe om før hunden er kjøpt uansett, så det er en sjans å ta. Dessuten var oppdretter veldig ærlig om det at mormoren til kullet har gitt tre valper med HD, og snakket om det før jeg rakk å spørre. Det setter jeg pris på. Det er viktig for meg at oppdretter ikke glorifiserer rasen og legger det frem som en rase uten en eneste feil og med egenskaper den ikke har. Takker for alle innspill, det er ikke så lett dette
×
×
  • Opprett ny...