Midas

All respekt for at du valgte det beste for han Jeg har selv avlivd hund fordi hun var redd alt og dermed også veldig aggressiv. Hun var bare to år. Hun hadde ikke et godt liv, og sykdommen i sinnet opplevdes minst like hemmende som en hvilken som helst annen alvorlig sykdom ville gjort. Han har det godt nå og slipper å være redd mer. Mange trøsteklemmer til deg.

Vår heter Trygve av interne grunner er helt sikker på at det er en mann.

Da jeg skulle kjøpe ny robotstøvsuger (ja, røytetolleren min klarte å slite ut en robotstøvsuger ) så hadde jeg valget mellom å bruke 1500,- ekstra på en med app. Ser for meg folk sitter på jobb og får melding fra robotstøvsugeren om at den har kjørt seg fast. Folk må ta en time avspasering for å dra hjem for å assistere robotstøvsugeren liksom? Man må jo uansett rydde vekk alt, og kan i tillegg stille inn så den går på valgt tidspunkt på valgte dager. Føler meg ganske sikker på at det er en mann som står bak det app-behovet til alt Det var visstnok et veddemål mellom noen gutter. Så egentlig var det hun som ble lurt Elsker sånne snutebilder Er det bare jeg som er helt tussete etter dyreneser? AN spiser jeg sånn sur jordbær fra lakrisgutta. Den er så usannsynlig god at jeg spiser på meg magesyre flere ganger i uken Det mobiliseres til resten av helgen som skal brukes til leos og barnebursdag. Ja, og så må jeg henge opp klær.

Føler det kommer veldig an på hunden egentlig. Jeg er ikke noe særlig begeistret for hundeparker da, så der setter ikke jeg mine bein uansett. Fox terrier tispa jeg hadde var sur på alt og alle. Hun var omplasseringshund, og det hjemmet hun bodde før jeg fikk henne var sammen med en annen hund. Likevel var hun strålende fornøyd når hun slapp å forholde seg til andre hunder. Hun skadet flere hunder faktisk, og hatet Midas dypt og inderlig når han kom i hus. Jeg måtte passe på konstant, for hvis hun beit så hang hun der. Hun fikk møte andre hunder, men det måtte alltid vurderes og følges med, og det var som regel kun når det var påtvunget. Jeg oppsøkte ikke folk for at hun skulle få være med andre hunder, for det ble sjelden lek, det ble stort sett slossing. Med Midas var det annerledes. Han var så glad i andre hunder og var kjempeleken og trakk seg unna med en gang han fikk den minste beskjed. Han hadde et godt språk og virkelig glede av andre hunder. Han levde som alenehund nesten hele livet sitt, men med han var det viktig å ha faste venner han fikk leke fritt med. Han ville hatt en dårligere livskvalitet om vi bodde sånn at han aldri fikk leke med andre hunder. Jeg strekker meg etter å la hunden få ha faste hundevenner siden vi bare har mulighet til å ha én hund, da jeg mener at det er viktig for å ha det godt. Hunden min får aldri hilse på vilkårlige hunder på tur og jeg drar aldri i hundepark. Jeg er usikker på om jeg ville synes det var tilstrekkelig om jeg bodde øde og ikke hadde mulighet til å la hunden leke med andre hunder. Da ville jeg kanskje tenkt at jeg burde ha to. Om man har to eller flere hunder, så ser jeg ikke behovet for å ha flere utenfor flokken å leke med hvis de hundene som bor sammen leker fint sammen.

Har hun hatt noen vonde opplevelser med andre hunder eller folk da? Det virker jo som du har gjort mye for å sosialisere henne. Jeg vet ikke annet enn at jeg ville fortsatt vært supernøye på at hun ikke fikk vonde opplevelser og med å sosialisere i trygge omgivelser og med trygge hunder, og håpet at det kanskje blir bedre når hun vokser seg til. Hun er i en litt vanskelig alder. Vet du om dette er noe som ligger til rasen forresten? Jeg trente sammen med ei en gang som hadde pomme, som var sånn. Veldig engstelig for andre hunder og folk, og hun hadde også lagt ned mye jobb i sosialisering.

Ser bort fra de rasene som åpenbart er disfunksjonelle av ekstrem avl. De er ikke pene. Jeg synes korthåret wiemaraner er en av de vakreste rasene. Jeg liker myndene godt, best av de liker jeg Whippet. Jeg liker ikke de som er helt ekstremt beinete da. Og grand danois synes jeg er veldig staselig. Så liker jeg velstelte langhårete hunder. Og aussie, og brune BC, og Siberian husky og kelpie og toller selvsagt. Ja, egentlig er det så mange raser jeg virkelig synes er vakre når de ser friske og funksjonelle ut. Det er færre jeg ikke liker. Jeg er ikke så begeistret for bullehunder (bortsett fra bull terrier) og heller ikke terv. Dette dreier seg kun om utseende. Når jeg kjøpte Midas likte jeg ikke utseende så godt på toller. Synes den røde nesen (som såklart ikke alle har) var litt merkelig. Synes generelt ikke de var spesielt vakre. Så fikk jeg Midas, og ble dypt og inderlig forelsket i den røde pelsen, de grønne øynene og den rosa nesen hans For meg dreier det seg kun om det som bor inni hunden når jeg velger rase, for de blir så perfekte og nydeligvakre uansett når man får de i hus

Du kan åpenbart ikke stole på henne i det hele tatt ovenfor barna når det kommer til mat. Jeg ville begynt med å trene på å bytte som andre sier, og når det nå har blitt sånn at hun har stjelt noe så ville jeg prøvd å bytte med noe. Hvis det ikke går er skaden skjedd og kampen tapt, og hun må bare få spise boksen med salami. Hun har lært seg at hun bare kan bite nå så vil hun få det hun så hardnakket vil ha. Og for hver gang hun får den muligheten får hun trent og belønnet seg selv på å bite. Det jeg imidlertid tror er at du aldri vil få en hund som gladelig gir fra seg det hun har stjålet, selv om du begynner å trene på bytting, uten at du har noe som er sabla bra i bytte. Hunden min hadde null ressursforsvar, jeg tok aldri fra han maten eller øvde på at han skulle finne seg i å bli fratatt ting, og han gav stort sett gladelig fra seg ting i bytte mot noe annet. Det hendte seg en gang eller to at han fant svinesvor på tur. Av gedigen størrelse som han hadde planer om å sluke hel. Jeg hadde andre planer, og jeg stod med begge armene inn i kjeften på han for å prøve å brekke opp munnen og dra ut svoren. Det gikk ikke på harde møkka, og dette var så mye verdt for han at han nektet å slippe, selv om jeg hadde pølser i bytte. Dette skulle han på død og liv ha. Han ble ikke sur eller noe, men han gav seg ikke. Det dreide seg jo mer om at han veldig gjerne ville ha det enn ressursforsvar. Det jeg vil frem til er at også hunder som ikke har den følelsen kan jobbe hardt for å få i seg det de veldig gjerne vil ha. Din hund føler seg i tillegg nødt til å bruke tenner for å forsvare det. Derfor tror jeg nok ikke at du klarer å trene bort det, det sitter dypt i henne, og hun har allerede fått erfare at å bite funker. I tillegg er det en stor og sterk hund, som kan gjøre betydelig skade. Så mitt råd er å alltid være føre vár. Lag et avgrenset område for henne hvor du kan ha henne under matlaging og når mat står fremme. Jeg hadde aldri turt å hatt mat og unger i samme rom som den hunden. Hvis dere konsekvent passer på at det ikke finnes noe å stjele når ungene er i nærheten, og hun ikke har det samme forsvaret for gjenstander, kan det gå fint.

Så fin han ble Hun var på God morgen Norge i dag og. Som jeg ser selv om jeg ikke vil se det Jeg merker at sliter bittelitt med å ta noen med så store lepper seriøst. Har jeg sett kamp og det er jo en fryd for øyet på flere måter Nå starter vi opp med en ny serie; mindhunter!

De setter så dype spor. Godt å tenke på at de var så elsket og verdsatt i livene sine. At de, selv om livene ikke ble så lange, hadde det veldig godt mens de levde

Stakkars fyr

Enig med Siri. Ville ha rett og slett begrenset muligheten hans til å belønne seg selv med ulydigheten Ha han i bånd/langline, sånn at du kan hanke han inn når han ikke finner det for godt å høre etter. Begrens muligheten til å snuse i seg tisselukt og tispelukt. Det går over, men det kan sette seg som litt stress og hvis han får utøve denne atferden i et års tid nå. Da blir det dét som gjelder når han blir større og.

Nåneidadu, så enkelt er det altså ikke Det virker ikke som det er noe fast det. Mannen som handler her i huset da, så jeg skal ikke klage, men han må ofte dra flere steder for å finne det vi skal ha. Det skulle vært enklere å velge sympatisk.

Åh, så irriterende! Jeg ville ha reklamert på det... Det kan jo være at han ser dårligere og at det i tillegg er så mørkt som gjør at han synes det er tryggere å være inne? Håper han kvikner til når våren kommer. Ville også øyelyst for å se hvor ille det faktisk er. Kanskje det er noe annet som plager han? Vært å kjøpt garn på salg. Skal strikke matchende mariusgenser til meg og lillemor Og så har jeg en bestilling på tre fra før, så det blir intet mindre enn fem mariusgensere denne våren. Leste om en jeg kjenner som mistet hunden sin denne uken, og da får jeg så vondt. Det går litt bedre nå, men i dag er skikkelig savne-Midas-dag

Ja, det gjør det. Det har en tendens til å være sånn at folk helst ikke vil ofre så alt for mye av egeninteresse for å støtte dyrevern. Hvis man synes reptiler er veldig kule og gjerne vil ha en sånn så bare lukker man øynene for at det er dyremishandling nærmest på lik linje med pelsnæringen. Folk er hyklerske. Det er jo også sånn at folk gjerne har hunden i bur og, men at de er imot pelsnæringen. Mitt inntrykk er at veldig mange er sånn at hvis de må gjøre den minste innsats selv, eller droppe å spise/holde noe som de vil ha, så dropper de akkurat den delen av dyrevern. Mange er klar over lidelsene i produksjon både av kjøtt, skinn, fjær og pels, de vet at det er ille. De har bare så sykt lyst på den jakken eller veska eller ribba, og da kan man jo se mellom fingrene på det, og si at i Norge er det ikke så ille og bla bla. Jeg føler meg hyklersk selv jeg. For at jeg spiser og forbruker produkter fra dyr som ikke har det godt når de lever. Jeg hadde aldri i verden klart å jobbe på et slakteri eller vært inne på et slakteri for den del. Jeg sliter med å kjøre i nærheten av en dyretransportbil på vei til slakteriet på veien. Så hvorfor spiser jeg kjøtt da? Det er jo helt klart noe jeg ikke kan stå inne for i det hele tatt? Nåja, hvis man iallefall prøver å gjøre verden litt bedre og velge bort ting man ikke trenger og MÅ ha, og av det man trenger kan man prøve å velge de mest sympatiske variantene, så er man jo kommet langt. Men egentlig er også dét bare en dårlig unnskyldning. Det er så enkelt å bare gi blaffen i det, for vi ser ikke lidelsene på daglig basis. Jeg tror de aller fleste ville ha begrenset kjøttinntaket enormt om de hadde sett de lidelsene dyrene går igjennom daglig og fått det trykt oppi ansiktet hver dag. Enn så lenge er det enklere å velge de produktene som er billig og kommer fra lidelse. Skal man ha økologisk og saktevoksende kylling for eksempel må man ofte dra innom både to og tre butikker før en finner det, det samme gjelder for annet kjøtt fra mindre og bedre forhold, og det har man jo ikke tid til i dagens travle samfunn...

@Marie Det er jo ikke sånn at alle må ha bursdagen borte fordi om noen gjør det. Noen har ikke plass hjemme, og andre har ikke råd til å ha det borte. Tror sånne ting er mye verre når de blir større, at det blir mer konkurranse om å ha den kuleste bursdagen. Hos søstra mi sin eldste sønn pleier de å låne gymsalen på skolen. Tror kanskje de slår sammen noen bursdager og. Alle har det der altså. Det synes jeg er litt fint, for da blir det ikke så store forskjeller. Jeg synes bare det er dumt å begynne å feire bursdager så tidlig når ungene ikke spør etter det selv, men som sagt, det er mulig det er jeg som er sær.

Vi må også begynne nå for nå har jo M allerede begynt å planlegge bursdagen som er i Juni etter hun ble invitert til bestevenninnen sin bursdag på Leos. Det blir jo sånn at når noen begynner så må alle det. Synes det er tidlig jeg... Og iallefall å legge lista på å ha det på lekeland. Men jeg kan ikke legge meg oppi hva folk gjør, og vi drar selvsagt i bursdagene. Det blir fryktelig trist om folk ikke kommer.

Trene hund? Eller er han med på gutteturen?

Åh, nå er det i gang, bursdagsfeiringen Det er mulig jeg er over gjennomsnittet sær altså, men er det ikke å plante behov hos ungene å begynne og feire bursdager på leos lekeland når de feirer 4 år? Det blir da mange nok år med bursdagsfeiringen hver eneste helg om man ikke skal begynne før ungene ønsker det selv? Vurderer å holde M hjem fra barnehagen i morgen og fredag. Det er omgangssyke i bhg, og etter to uker med lungebetennelse og neste uke som alenemor merker jeg at jeg er lite sugen på å få spysjuke i hus...

Ja, jeg skjønner det egentlig ikke selv heller, men jeg tror noe måtte ha skjedd med smerteterskelen min. Tattovøren sa at etter 3-4 timer så slutter kroppen å produsere adrenalin og det begynner å gjøre vondt, men det gjorde det ikke til meg. Det må være noe feilkobling Ta ibux og så kan du skylle med litt kjølig vann når du vasker den så hjelper det litt både på kløe og vondt. Det er ikke sikkert du hovner opp da, det er veldig individuelt.

Jeg satt 6 timer sist, og det gikk veldig fint mens jeg satt, men dagen etterpå var et mareritt. Jeg hovnet over hele armen og fikk skikkelig vondt. Ibux funket bra og da gikk faktisk hevelsen ned litt og Og så kommer kløen Det er verdt det da

Har vært riktig produktiv i dag! Hentet Zentagullet og gikk en god tur i skogen sammen med en venninne og hennes hund Etterpå dro vi til henne og drakk kaffe, Zenta fikk være med. Når jeg kom hjem kjørte jeg robotstøvsuger og vasket over gulvene og vinduene (som vaskehjelpa hadde brukt så mye såpe på før jul at de så ut som de var gnidd inn med olje) Godt å føle at kroppen begynner å komme tilbake til sin normale dårlige form og ikke helt fullstendig ubrukbar

Jeg trodde reglene var endret for endel år tilbake på dette, og at det skulle særs gode grunner til å nekte noen å ha hund i et borettslag? At noen i oppgangen er allergisk er ikke grunn god nok. Ville funnet dokumentasjon på det og slått i bordet med. Det skal ikke være nødvendig med samtykke fra de andre beboerne.

Kjenner meg veldig igjen i tankegangen der. Alt man gjør og kjøper har en innvirkning på andre levende vesen. Og hvis man begynner å tenke over og undersøke hvordan ting faktisk er, så er det ikke mye man kan foreta seg med kritthvit samvittighet her i livet. Det blir overveldende. Min utheving. Men det er jo det? Det er jo vi (markedet) som skaper disse behovene for økt produktivitet og mindre omsorg i produksjon av kjøtt. Det er vi som går bananas for å kjøpe billigst mulig kjøtt, og gjerne vil ha salg på både det ene og det andre. Det skal være så billig som mulig. Jeg vet at ikke alle er sånn, og heldigvis virker det som at bevisstheten øker. Jeg kan bli helt sprø av meg selv innimellom og nærmest få lyst til å slutte og konsumere noe som helst her i livet, men det går ikke. Jeg tenker at hvis alle var seg sitt ansvar bevisst, og ikke bare skyldte på bonden for at h*n behandler dyrene dårlig, så ville det på sikt bli bedre velferd for produksjonsdyrene. Jeg er ikke imot å spise kjøtt eller at dyr skal slaktes for at vi trenger mat. Det jeg er imot er det enorme forbruket av kjøtt og animalske produkter vi har lagt til oss. Og at dyrene pines den korte stunden de lever. Skulle ønske alle kunne spise mye mindre kjøtt og heller kjøpe kjøtt av produsenter som tar seg av dyrene på en god måte. Det blir ikke dyrt om man spiser kjøtt bare et par måltider i uken. Som det er nå spiser folk kjøtt både til frokost, lunsj, middag og kvelds, det er ikke rart at det blir dårlig dyrevelferd som følge av det når man i tillegg skal ha det billigst mulig. Jeg har aldri vært så heldig at jeg har levd skikkelig tett på gris, men ut ifra det jeg har lest om grisene så ligger de ikke noe tilbake hverken på tilknytning eller intelligens ift hund. Og så blir de behandlet som de blir. Det er bare en tragedie. Det er griseproduksjon som er mest kritikkverdig i mine øyne når man sammenlikner hold av produksjonsdyr, og når man har sluttet å spise svinekjøtt eller bruke produkter fra svin så får man seg en vekker på hvor mye som faktisk inneholder svin og hvor mye det blir brukt. Det at kjæledyr får mer menneskelig kontakt og omsorg enn produksjonsdyr får stemmer nok, men ingen omsorg eller kjærlighet fra et menneske kan veie opp for utløp for naturlig atferd. Det var litt utenfor tema da. Det sitter så langt inne til meg å omplassere eller avlive en hund at jeg føler det går på bekostning av flere ting. Altså det føles som et svik og at jeg har "tapt" når det må gjøres. Og dét er ikke noe særlig mye bedre det heller tidvis. Jeg har ikke vært i en situasjon der en hund har lidd pga min manglende evne til å omplassere, men mennesker har lidd pga det. Noen ganger er det faktisk til det beste for hunden å bli omplassert. Det at det legges ut på sosiale medier i det vide og brede hvor rævva folk er som omplasserer hundene sine med linker til annonser fra finn osv frykter jeg kan føre til at folk blir redde for å be om hjelp når de trenger det. Noe som kan gå utover dyret. Man skal være litt forsiktig med å dømme for hardt uten å ha gått et par mil i vedkommendes sko. Jeg vet om flere som har gjort en bommert i hundekjøp og trodd at de skal få en flott jakthund f.eks. men med manglende kunnskap og engasjement har det ikke blitt noe jakthund utav det, så bikkja står hjemme i en løpestreng mens eier er på jakt. Resten av året er det også labert med utfoldelse. Da er det vel mye bedre å omplassere til noen som er aktiv enn å la den hunden bare stå der til pynt? Jeg tror faktisk at mange føler en god del skam i forhold til å omplassere. De skal klare det selv. Jeg har aldri møtt noen som avliver en frisk hund fordi den opptok plass eller ikke passet seg likevel. Det tror og håper jeg fåtallet gjør.

Takk for svar Det er fint å være klar over sånne ting så man kan legge opp treningen etter det. Det med rotrening er ekstremt viktig på sånne raser. Jeg har litt erfaring med det, da Midas mildest talt var en krevende valp og unghund med mye forventninger både til det ene og det andre. Jeg fikk aldri bukt med forventningene til vann på han, men jeg har lært mye til neste eventuelt vanngale hund Det er en fordel at de ikke er helt tussete etter folk synes jeg. Vil gjerne ha en hund som ikke freaker ut av glede bare noen ser i dens retning. Oppdretteren jeg har vært i kontakt med planlegger kull med en amerikansk hannhund i 2018 eller 2019. Skal sjekke ut det litt nærmere og eventuelt dra og besøke henne. Jeg har forstått det som at det er litt komplisert ja Det er fint at pelsen vokser såpass da, for da kan man jo faktisk planlegge utstilling og få stilt den om man vil det og. Hvordan er det med stell av pels om den er forholdsvis kort? Er det mye som setter seg i pelsen? Hva med snø? Må de børstes ofte om de er korte i pelsen? Jeg føler kanskje at portisen har endel fellestrekk med sånn som Midas var. Selv om det ikke var lett å gjøre feil med han med tanke på psyken hans så var det lett å gjøre feil i treningssammenheng. Han lærte veldig fort, på godt og vondt og tilbød atferd i hytt og pine. Husker når jeg trente spesialsøk med han så brukte han poten på boksen et par ganger han fikk belønning for, og dermed var det en lov at det var sånn det skulle gjøres Man må være litt kjapp og ha god timing, men det er gøy å trene hunder som er ivrig. Jeg føler meg kresen, men det er mye som skal stemme og man skal jo ha hunden og trives med den i mange år. Det er ikke store ambisjoner jeg har med trening og konkurranse, men vil så gjerne ha en hund med treningslyst uten negativt stress. Så gjør man alltids noen feil på veien, og lærer mer for hver hund man har

Jeg har lest på tråden din om portis og prøvde å finne hjemmesiden din, men lyktes ikke. Jeg har vært i kontakt med en oppdretter som virker seriøs og har beskrevet litt rundt hverdagen med rasen. Jeg synes det er så fint å få folks erfaringer med rasen og ikke bare lese på hjemmesider, da får man ofte fremlagt et «glansbilde» og kanskje ikke så mye de tingene man må være oppmerksom på. Det var endel vokt i tolleren min og, men så fort folk kom innom døra så var han helt galskap av glede, så det stakk ikke så dypt Hva er det mest negative med rasen synes du? Er de «retriever» begeistret for folk utenfor familien? Elsker alt og alle eller mer reserverte? Er det lett å gjøre feil med de? Altså er de sånn at om du feiler med noe ift sosialisering/miljøtrening så er det gjort? Jeg vil gjerne ha erfaringer både positive og negative Hvor ofte må de klippes ned om de skal være kortklipt? Altså hvor fort vokser pelsen? Er det noe man bør være ekstra oppmerksom på? Har oversikt over de helsetestene som er påkrevd. Har sett på raseklubben sine sider, er oppdretterlisten der oppdatert? Var få oppdrettere der i forhold til en annen liste jeg kom over. Er det et tilfeldig utvalg? Jeg vil vite alt Tusen takk for at du vil svare