Djervekvinnen

Det forstår jeg godt. Det sliter på å bekymre seg. Jeg kjente selv på følelsen av å ikke "orke" tanken på ny dobermann etter mine to ble så plaget med knærne. Hadde ikke lyst å gå igjennom det igjen og være så bekymret for de knærne. (og alt det andre de sliter med). Bekymring er vel endel av det å være hundeierer. Vi blir jo så glade i dem. Men når alt kommer til alt så er det verdt det, i mine øyne da. Kjenner dog flere som velger bort hund pga belastningen av hundens helseproblemer og slikt, så vi er jo alle ulike. Vi må jo bare tro at Casper blir bedre snart At det har satt seg litt ekstra i mage denne gang og tar litt tid å komme over. Men husk å ikke vær redd for å kontakte dyrlegen hvis du føler for det. De skal jo være der for deg/hunden uansett.

Hvis hunden har diare i over en uke, så burde det sjekkes grundigere. Det skal vanligvis gå over etter noen dager med faste. Du må prøve å få i han nok væske og bruke zoolac som dyrlegen mente. Jeg forstår veldig godt at du er bekymret! Det hadde jeg også vært. Viser han ingen bedring i løpet av helgen så må du dra inn med han igjen. De blir jo slapp av lite mat og vond mage, men prøv å gi han litt føde (skånekost) med mye væske i og se om han vi ha. Har han matlyst er det bra. Håper det bedrer seg i helga! God bedrings klem til Casper.

Ja du får mer svar hos legen. Lykke til!

Jeg har ikke inntrykk av at dette middelet gjør det værre. Det setter ikke lukt på hunden heller eller er sterkt lukt. Det lukter litt når man tar det på da,men ikke parfymelukt av noe slag. Allergi er så komplekst, man kan jo reagere på så mye forskjellig. Mannen min reagerer på alt fra sterke lukter, støv, gress, hund og har astma, det er en kombinasjon av mye forskjellig. Vi har ikke hundene i møbler og på soverommet. De ligger i biabed som er lett å vaske av. Han håndterer ikke dem med pelsstell, bading, vask på hunderom. Og så har vi ingen matter på gulvene, vasker jevnlig, har luftrenser i stua (en dyr sak som var anbefalt av Allergiforbundet), samt at vi brukes Petal C på dem jevnlig og børster annenhver dag i røytesesongen. ALlergisymptomene går i bølgedaler også, så noen perioder er han tett oftere enn andre. Spesielt nå i røytetia er det værst. Han går på mye medisiner hver dag hele året uansett. **** it!

Bruker det aktivt. Har brukt det over så lang tid at jeg nå kan bruke det med noen ukers mellomrom. (står det også på flasken). Jeg har en veldig allergisk mann, men det er litt vanskelig å si om akkurat dette middelet virker, siden vi gjør så mange ulike tiltak samtidig. Men jeg føler seg at det bidrar til å holde allerginivået på et lavere nivå. Fikk også et tips fra oppdretter om en allergishampo produsert i Sverige som virker bra. Tenkte jeg også skulle kjøpe den å bruke. Alle monner drar tenker jeg.

Ja jeg har mine løs året rundt. Men i båndtvangstiden er jeg mye mer påpasselig med hvor jeg går og i hvilke områder det er ok å ha de løse. Jeg er mye på strender og ferdes og det er der det er mest liv nå for tiden, så da må man ha mer bånd der. Kunne nok ikke hatt hundene så mye løse som jeg har hvis de hadde vært av typen som løp tulling rundt å jaget alt de så eller stakk langt unna meg. Er glad mine holder seg rundt meg. Har en rase med stort løpe behov, så ser ikke for meg å ha de i bånd i 5 mnd.

Syns det er vanskeligst å finne på gode tispenavn. De gode navnene jeg kommer over passer best til hanner.. Jeg har hatt 3 tisper: Hera (vanlig navn), Chanti (vanlig kanksje?) og Mynte. (ikke så vanlig) Hvis jeg skulle hatt ny tispe måtte jeg nok ha brukt endel tid på å finne et bra et.

OK, takk skal dere ha!

Vet noen hvordan folk får på Facebook Reiser til Oslo fra Tromsø (feks) og så en stiplet linje på kartet fra start til slutt? Jeg får kun Reiser til... Og ikke noe mer.

Jeg har en slik rase, så kjenner til dette. Det er ikke mange å velge i, og man må kanskje se litt utover landegrensene til andre land for å få et større utvalg. Jeg selv har satt meg godt inn i rasen og pratet med flere oppdrettere, høre deres syn på ting, det er slik man gjør på alle raser, men på de få, så sparer man litt tid og arbeid. Du får mindre valgfrihet, men som nevnt kan man se til andre land. I små rasemiljø er det veldig god oversikt og alle kjenner alle, og det kan være positivt. Hvis man ikke bare hører på sladder og fjas. Har rasen helseproblemer etc kan det være en ulempe med få kontra mange med tanke på valgfrihet, men ofte kan man se at de mer sjeldne rasene også har mindre problemer enn på de superpopulære som avles mye på for å mette etterspørselen. Men i små miljø kan det lett bli lite genetisk mangfold, noe som ikke alltid er så bra. Greit å være litt bevisst på det. Og så er det litt kjedelig å aldri møte andre med rasen, eller ha et aktivit rasemiljø. Det er størst sjangs i storbyene. Men facebook er en super ting hvor man blir kjent med alle med rasen og bli kjent i miljøet. Og så må man være forberedt på mye nysgjerrighet fra folk når man har en sjelden rase, netopp fordi folk ikke ser slike hunder så ofte (eller ever) Vil anbefale og ta kontakt med de oppdretterne som finnes og snakke med dem. Få et bilde over dem. Hvis mulighet, møt rasen. Og bruk litt tid på å sette deg inn i rasen, delta på facebook, grupper etc. Og spør mye.

Jeg er generelt skeptisk til folk, og vet hvor mange dårlige hundeeiere det er der ute, så jeg hadde hatt store problemer med å skulle gitt hunden vekk til fremmede jeg ikke visste noe om. Bare dra til en møteplass og noen kommer å henter hunden. Huff.. Selv om Mynte hadde vært en god omplasseringshund ( tilpasser seg hvem som helst) ,men tror ikke jeg hadde klart det. Samtidig er det jo veldig trasig å måtte avlive en ung og fin hund.. Og man kan jo godt treffe på flinke folk. Vanskelig sak! Nitro er vel uaktuelt uansett siden han er ekstremt knyttet til meg og pga alder. Er faktisk litt usikker på hva jeg ville ha svart Er ganske delt kjenner jeg.. Heldigvis slipper man å måtte gjøre dette, og man kan velge og vrake i potensielle nye hjem.

Jeg hadde en lignende operasjon på en tispe. Da fjernet de noen cyster i juret, fjerna livmora, samt brokk så det ble en stor operasjon. Så lenge hunden er frist og rask så tåler den sikkert operasjonen, og da kan man "kjøpe" mer tid, enn hvis man bare skal la ting gå sin gang. Det tok et par uker før hunden kom seg orntlig. Mye sår å passe på og man måtte gå rolige turer til såret var grodd. Hvis veterinæren syns det går bra å operere hunden, ville jeg vurdert det. Men samtidig så er hunden opp i årene, så den kan kanskje leve med det en stund til uten problemer, men den kan også få plager etterhvert.

Vært på finn og sett litt. Ser at dogo canario er blitt veldig populær. Før var det ikke så ofte man hørte om rasen. Nå er det flest annonser innen den gruppen. Lurer på hva det er grunnen til økt popularitet? Er jo ikke akkurat en rase for hvem som helst.

Så langt unna at jeg ikke seg husene fra oss. Vil bo bortgjemt og privat. Nå bor jeg veldig nært naboer. I ett lite boligfelt. Må ha hundene ibånd før jeg går ut døra. Og det tiltross for at jeg bor langt i ødemarken. Men kan ikke få i pose og sekk. Selve stedet var viktigst for meg. Selv med naboer.

Min første hund ble en dobermann,en rase som ikke er den letteste. Grunnen var pga utseende og størrelse. Kunne ikke tenke meg noen annen hunderase. Jeg kunne ingenting om hunder så det ble en veldig bratt læringskurve. Jeg hadde samtidig ingenting å sammenligne med,så man gjorde bare så godt man kunne. Jeg ble en veldig hundeinteressert person og opptatt av det og ville gjøre det bra,så syns nå det gikk høvelig greit. Er jo maaaaange hunderaser som passer meg mye bedre,men da var jeg ikke opptatt av det. Nå er jeg mer obs på det. Tror ikke jeg er den eneste som har gått etter utseende på rasen. Desverre går det ikke like bra med alle, og noen har heller ikke så fornuftig hundesyn og ikke tar det like seriøst..

For gammel er vel opp til hver enkel å avgjøre. I mine øyne er det beste å være under 40 år for første barnet. Nå er det blitt vanlig å bli godt voksen før man får barn, men hører fortsatt at folk reagere hvis noen blir mor over 40. Også med andre og tredje barn. Mange 40-50 åringer er både ung til sinns og aktiv og sprek, men flesteparten dabber av. Det vil nok barn legge merke til. Jeg har alltid hørt av de med eldre foreldre at de har kommenter om det og at det har vært i mer negativt retning og kjedelige foreldre. Det værste i mine øyne er å miste foreldrene når man selv er ung. Man har behov for foreldrene sine langt opp i voksen livet, for alle faser. Er man 30-35 og mister feks mor, er det nok litt værre enn når du er 60 år og mister mor.

Ja det er endel helseproblemer, så her skal du være nøye med oppdretter og sette deg godt inn i rasen. De er aktive hunder som må få bruke hodet for å trives. Har man en aktiv familie, liker å være ute og har en interesse for hundetrening, så kan rasen være flott i en familie. De knytter seg godt til familien. Ellers kan det være endel stress og lyd i dem. Og separasjonsproblemer. Det forekommer samkjønnsaggressjon,så greit å være obs på det. Finner du en seriøs oppdretter som tar helse og gemytt på alvor, kan du få en kjempeflott aktiv hund med mye liv og røre. Dette er en hund som du må bruke mye tid på,på flere områder for å få bra.

Mine hunder er mest knyttet til meg føler jeg. Siden jeg gjør mest. Mater, turer, kosing er det jeg gjør mest av og det er disse tingene som bånder hunder og mennesker. Med en dæsj lederskap. Så de dilter etter meg overalt, til min samboers store frustrasjon. :-P Hundene liker også min mor veldig godt. Hun er raus med godbiter og kos, bortskjemmer endel,og det liker hunder somregel godt ;-) de er litt like unger der. Favorittfolk er de som er gøyest og gir flest fordeler.

Syns mange ikke aktiviserer hunden nok. Jeg personlig syns at hunder bør få daglige turer vekk fra huset/hagen, fordi de har godt at det. Få litt ny stimuli og variasjon. Jeg vet godt at hunder kan få gjort mye bare ved å ha en hage de kan løpe rundt i , men jeg vet at det er alt for mange som bor inne og kun er ute når de går tur. Mine inkludert. Jeg har ikke hage, og mine vil ikke være ute alene uansett. Derfor må jeg gå ut for at de skal få variasjon. Det tror jeg mange andre også må gjøre. Så jeg syns de bør få minst 1 time om dagen (mine hunder). Ellers er de jo bare inne. Kjenner raskt på dårlig samvitighet, spesielt nå i mørketiden. Det blir mye inneligging, lite aktivitet. Og sannheten er at mange hunder får lite. Har noen eldre naboer som nesten aldri er ute med hunden sin. Kun utenfor døra for tissing og ellers inne. I ukesvis. Så kjører de en tur på butikken og hunden er med, og er det fint vær en sjeldent dag så rusler de en liten tur på veien.( har ikke sett de i år) Det syns jeg ikke er bra nok uansett rase. En annen nabo har hunder som går rundt løse på gårdstunet (større område). De er aldri å går tur ellers, men samtidig får de jo bra med aktivitet dagen lang, selv om det blir innenfor et lite område, og det er jo bra det. Ja mennesker vil ha hunder for selskap, men kan vi ikke gi de grunnleggende behov som også inkluderer aktivisering (dvs. gå tur med hunden hver dag eller har mulighet for at hunden kan være ute hver dag og røre på seg), så finns det andre dyr som passer bedre. (snakker ikke om perioder med sykdom etc) Og selv om det er den samme "kjedelige"runden hver dag, så er jeg sikker på at hunden gleder seg til den runden, og få lukte på de nye luktene, kjenne om det har skjedd noe siden i går, kjenne på vær og vind, istedet for å ligge inne. Det er bare å gå på trappa så ser man at det skjer mye med hunden. Nesen gå i ett. det er jo deres verden

Har aldri hørt på podcast før ? kan man laste ned å høre offline?

Uff så kjipt @Lola Pagola Kan tenke meg hvordan du har hatt det. Ikke moro å bekymre seg over hunden. Håper på gode resultater etter dyrlegentimen. Ikke så greit alltid med en eldre hund.. Nå man begynner å se endringer på dem. Nitro plages med en fot, så kjenner at man lett krisemaksimerer hvis man ser noe antydninger.

Ja jeg har kun hørt om miniatyrraser som har problemer med å bli husrene, slik som IM. Jeg har tenkt at det kommer av at de ikke tåler kulde og da har store problemer med å gjøre ifra seg ute pga det. Men det er kanskje mer omfattende enn så.. greit å vite!

Kanskje det blir på samme måte som at min hanne er en "urenslig" hund med tanke på at han er av typen som liker å gni seg i diverse lukter og drit, og kan rulle i det. Men jeg har aldri "tatt han" skikkelig for det heller. Ser jo at han har det i seg og har veeeldig lyst (som ett instinkt nesten). Mens min tispe er veldig renslig og vil ikke være borti noe som lukter. Tenker at kanskje det er sånn med tiss/drit inne i hus også ? At de bare "ikke bryr seg" og gjør som de selv vil /stahet, og overser korreksjonen eier gir? At det går på personligheten? Men klart, det er merkelig hvis dette skal vise seg mer i ulike raser. Syns det er litt vanskelig å forstå. (men interessant tema!)

Det at du innser at det er vanskelig er første steget. Alt avhenger av hva som er vanskelig, men du kan feks ta deg en tur til legen for å få hjelp. De kan videresende til feks en psykolog. Eller en advokat eller banken hvis det er økonomiske problemer, krisesenteret i ditt område hvis det er vold og redsel, ellers så finns det flere ulike hjelpelinjer man kan ringe for å få støtte og guide videre. ellers hvis du har noen venner du stoler på, eller familie, eller en kollega, ja eller her på nettet. Det er viktig å snakke om det. Det viktigste nå er uansett at du prøver å ta grep, og tenke at det er håp. Lykke til.

Hvis det er slik at det er en kroppslig svakhet hos rasen som gjør at de ikke klarer å kontrollere urineringen, så er det svært uheldig hvis dette skal tas videre i avelen. Men jeg trodde at det å tisse inne var i bunn og grunn en oppdragelses greie? Det at hunden faktisk ikke "orker" å gå ut og så bare setter seg eller sniker seg unna, eller hanner som markerer inne. Eller så har man ikke lært hunden det godt nok fra starten av og ikke vært tydelig og kosekvens nok på hele opplegget. Jeg sier det ut ifra generelt grunnlag nå, ikke basert på andre innlegg her. Det er nok vanskelig å sette seg inn i for meg som ikke har dette problemet selv. Jeg ville ikke vært særlig happy hvis jeg var plaget med det. Kanksje man måtte gå så langt å bruke truse på inne da. (eller markeringsbleie)