Djervekvinnen

Vi tenker litt smått på å skaffe oss bobil. Vi har tenkt dette lenge, siden vi aldri kommer oss noen steder og har utfordringer med hundene. Så det å kunne ta med seg hundene på ferie og kjøre rundt høres egentlig ganske greit ut. Er det noen her som har bobil? Hvordan syns du det er? Brukes den mye? Utfordringer? Er det dyrt? (forbruk, forsikring)

Ja det skjedde sist, med samme person. Men denne gangen trenger de det samme certet som meg. Derfor det blir bortkastet for min del. Men har jo betalt, så står litt midt i og ikke vet hva jeg skal satse på

Var på handlerkurs for litt siden og instruktøren var en veldig aktiv utstiller. Han snakket om at han aldri dro på utstillinger for å bli nr 2, han SKULLE vinne. Så han mente at hvis det var sjangs for å ikke vinne, ble han hjemme. Kunne være ulike årsaker til det, feks hunden ikke i form, topp kodisjon, div dommere osv. Hvordan tenker du? Jeg vil tro dette er en tankegang for de veldig seriøse utstillerne, men hva med "hvermannsen"? mange deltar jo for moro skyld, å prøve, ha det sosialt. Jeg er selv oppi den situasjonen selv. Jeg er meldt på utstilling for å prøve å få et cert, men fant ut i ettertid at en annen veldig dyktig en skal og da vet jeg at jeg blir nr 2. Så egentlig er jo turen da bortkastet.

Jeg snakker endel til hundene mine ja, og ofte er jeg streng. Jeg pleier å si at jeg snakker/tar tak i hunden så mye det trengs for at hunden skal slutte med det negative den gjør. Hvis ikke hunden responderer på stemmen min, og jeg hever den kraftig og fortsatt ingen respons, så tar jeg fysisk i hunden. Men det jeg har erfart er at hundene er jo veldig ulike i hvordan de er. Jeg har hatt de som preller av kjeft og straff ganske lett, de har det funket dårligst på. Men på feks Nitro så fungerer deg ganske bra. Mynte blir mer sint og skal svare meg tilbake ved fysisk korreksjon, hun liker ikke å bli tatt i, men samtidig tester hun grensene hele tiden og tøyer strikken. Slitsomt! Det er ikke det at de slutter med det for alltid, men mitt mål er at de skal gjøre det minst mulig og slutte når jeg sier det. Noen ting er ganske vanskelig å få til å slutte, som feks Mynte som stjeler mat. Jeg kan ta henne hardt for det ,men hun vil alikevel fortsette å prøve. Så da orker jeg ikke kjefte og smelle til en hver tid, og heller forebygger mest mulig. Igår var vi å så på en flokk sauer og lam og hundene gira seg veldig opp, spesielt Nitro som begynte å bjeffe og styre. Jeg måtte tilslutt ta hardere tak i han og be han roe seg ned og da ble han helt stille og bare stod der rolig og så på. I andre tilfeller føler jeg det vanskelig å skal kjefte høyt på hundene når andre ser på, som feks ved hundemøter. Mine girer seg opp og Mynte utagerer. Ofte blir det da halvhjertet forsøk på å få henne til å slutte og det hjelper ikke. Men de gangene jeg har virkelig satt i henne og vært veldig streng, så har jeg faktisk hjulpet. Men man kan lett få dårlig inntrykk av folk som kjefter, så jeg kjefter lite i offentlighet Oftes virker hundene mine mer"ulydige" i slike sammenhenger, akkurat som at de vet at nå er det mer fritt frem. Jeg har alltid drømt om å ha en hund som gjør alt jeg sier og er lydig og flink uten at jeg må kjefte. Jeg liker jo ikke å gjøre det og noen ganger er det slitsomt. Men i mine øyne kan jeg ikke stå å se på hunden gjøre noe uønsket og da MÅ jeg si ifra så mye det trengs for å få dem til å slutte. Men jeg blir aldri voldelig og påfører hundene smerter og noen ganger må jeg bare fjerne oss totalt fra situasjonen fordi ingenting funker. Jeg husker at jeg sa til min samboer at vi måtte spare på kjeften (stemmebruket) mest mulig, for å "ikke bruke den opp", og når man da kjefter så vil det har større effekt. Men det gikk ikke lang tid før det sakte med sikkert skled ut og et høyere tonefall er dagligdags hos oss nå hehehe. Sånn går det med å ha stabeist av hund som bare viser oss fingeren titt og stadig

Ja jeg ser for meg værst tenkelige senario overalt! Ser når jeg er sammen med barn, så ser jeg farer rundt hele tiden! Er nok litt ekstrem der ja..

Det høres egentlig utrolig utmattende og overveldende ut å få så sterke følelser. Jeg ser jo på meg, som er så veldig glad i hundene mine, og foreldre og samboer, at jeg skulle få et barn hvor følelsene ble enda sterkere hadde blitt too-much egentlig. Jeg ser jo bare nå hvor ekstremt bekymra jeg kan være for de jeg er glad i, og hadde det blitt mer, så hadde jeg sikkert ikke taklet det. Kjærlighets begeret hadde rent over! Jeg hører jo venninnene mine snakker om hvor pysete og bekymret de har blitt etter barna kom, og jeg som allerede er det fra før, jeg hadde jo blitt hysterisk ovenfor et barn og ikke turt å slippe det løs ever

Jeg tenker at kjærlighet er kjærlighet uansett, bortsett fra at de kan komme i ulike styrker. Man føler jo kjærlighet ovenfor familie og kjæreste/ektefeller, noen føler sterke følelser for dyrene sine, for idoler, for steder og for ting faktisk. Men morskjærligheten er jo størst av alt, for man er jo skrudd sammen slik for at det skal fungere. Man skal jo ta vare på barnet i tykt og tynt og da blir det jo ekstra sterke følelser involvert. Bare tenk tanken på det å miste kjæledyret sitt, kontra å ha mistet barnet sitt, eller søsken, ektefelle, foreldre. Det blir en kraftigere sorg som sitter lengere i, enn det å miste hunden sin, selv om det også er svært vondt og tøft for mange. Hadde sorgen over tapet av hund vært like sterkt som tapet av nær familie, ja da hadde ikke mange hatt hund vil jeg tro.

Jeg har hørt denne påstanden noen ganger. At de som har hund og så får barn, så blir ikke hunden like viktig lenger. Jeg har ingen problemer med å forstå at når man får barn så vil det ikke bli like mye tid til hunden lengere, men vil følelsene for den endres? Blir man mindre glad i hunden når man får barn? I mine øyne høres det helt rart ut hvis det i så fall er tilfelle, men jeg vet jo ikke siden jeg bare har hund.. Så hvordan følelser har dere som hadde hund først og så fikk barn? Noen forskjell?

Dealbreakere for min del er (forutenom det selvfølgelige som vold, misbruk, narkoman, osv) : Mangel på respekt Ikke er til å stole på eller ikke er trofast Sjalusi Overlegen, "jeg er best", "jeg har alltid rett" rakke ned på - holdning, veldig opptatt av materielle ting og skal ha mest. Mannsjåvinist Liker ikke dyr/har ikke respekt for levende liv uansett hvilket det er. Er veldig religiøs Vil stifte familie En som er veldig urban og bare vil bo i by og vil bare reise omkring i hele verden i all sin fritid og ikke slå seg til ro. En som fester mye En som er en sløv kniv i skuffen

Nitro er en særing. Han vil ikke ha Mynte i nærheten av seg. Så de deler ikke seng eller koser på noe vis. Eneste kroppskontakt er når de leker. Mynte var ganske kontaktsøkende som liten, men hun har blitt "lært opp" av Nitro, så nå har hennes intimgrense blitt mindre, så nå kan hun også knurre og bjeffe hvis Nitro kommer borti henne i sengen. På hunderommet har jeg en menneskeseng og en hundeseng på gulvet. begge hundene vil ofte ligge i sengen, men det kan bli krangling og en ender opp på gulvet, og den ene skal eie hele senga. Ofte må vi inn for å be dem kutte ut. Mynte tar alt ifra Nitro. Hvis han henter en leke, så løper hun bort og snapper den fra han. Så da må vi passe på. Hun er også fæl til å blokkere han og gå i veien, og kommer alltid hvis han tar kontakt med oss. Må ofte snakke til henne pga det og be henne gå bort, kutte ut osv.. Nitro er ganske tålmodig og tåler mye. Han har aldri sloss med henne på noe vis. Nitro vil nok gjerne være alenehund, men samtidig ser jeg at de har det fint i deres selskap. De leker sammen og er sammen alene hjemme. Tror Nitro har godt av det egentlig. Mynte trives godt i en flokk, men hun er veldig kontrollerende. Vet ikke hvordan det hadde vært med en annen tispe. Tror det kunne blitt litt konkurranse der ja.

Hmmm. tro om de med hundeallergi tåler rev? *ane et håp for fremtiden*

Skjønner fasinasjonen. Men tror det er krevende å ha. Revelukta stinker i skogen, men antar at en tam rev ikke tisser inne? At de må læres opp som hunder? Han NULL peil

Jeg liker ikke ordet. Det er jo ikke en "barne" hage, så syns det heller skulle blitt kalt hundepass senter, hunde dagspass osv. Mange reagerer negativt på menneskeligjøring av hunder og at barn og hund settes i samme bås. Så syns det mister litt seriøsitet med å kalle det barnehage.

Takk for svar. Jeg har lest litt rundt på nettet og der var det en del dårlige erfaringer, mye pga fukt/vann skader og slikt. (ødelagte gulv for eksempel) Det er litt det jeg er redd for, at det skal bli slikt. Vet jo ikke hva de er vant til fra før, og drive opplæring til noen som ikke er god i språket kan være utfordrende. Det har ingenting med at de er utlendinger. Hvis vi privat skal leie ut, så kan vi jo velge selv hvem vi skal la bo der. Med Nav så blir det jo en tildeling fra dem. Også at vi ikke får noe garanti fra Nav annet enn depositum. Skader vil kunne fort blir dyrere enn depositumet. Det var også bindingstid på 3 år, det gjør det desto vanskeligere ved evnt problemer. Vi har vel konkludert med at vi skal prøve å selge i første omgang. Så får vi heller vurdere Nav på nytt igjen hvis vi ikke får noe tilbud.

2 er vel maks for meg.

Jeg har et hus som leietaker vil flytte ifra snart. Noen tipset meg om at nav flyktningetjeneste var ute etter boliger til flyktninger. Snakket med ei nav dame idag. Hun sa at vi måtte leie direkte til den aktuelle familien og ha kontakt med dem. Eneste nav hjalp med var depositum. Jeg er veldig usikker på dette, for har hørt endel negative erfaringer med tanke på skader på hus. At de ikke har behandlet det bra og tatt vare på det. Det er stor hage og vil at de skal ta vare på den, men det kan jo være vanskelig med kommunikasjon hvis språket er dårlig syns jeg. Er det noen som har erfaring eller kjenner noen som leier ut til flyktninger?

Fine bilder av fine hunder! Det ser ut som de har det toppers!

Og her i nabolaget er flere folk redde mine hunder. Fordi de er store.. Den ene nabodama tør ikke å gå forbi veien hos oss, og her om dagen kom hun gående fordi hun skulle besøke den andre naboen, og hun hadde utsatt det i dagesvis sa hun. Jeg satt tilfeldigvis ute da med min ene hund, og det var da hun sa det, i tillegg til å si 10 ganger: du holder vel hunden!?! Ikke slipp hunden! ! Så jeg føler at jeg er til plage for mine naboer, siden de er så redde for å gå utendørs i frykt for å møte på meg. :/ Men hva skal man gjøre? Syns det er ganske kjipt, særlig når man tar all det hensynet man kan ta, og værst av alt, mine har aldri vært til noen trussel for folk, bare sosiale og vennlige. Stille og rolig er de også. Kanskje ikke helt det samme som trådstarter, men det er jo litt innenfor samme tema.

Uff, det hørtes ut som er kjedelig problem. Det blir dumt at du skal måtte ta deg av hans hund og han ikke gir hunden det den trenger. Og så er det heller ikke bare-bare å skal si det til han. Enten må du sette deg ned i fred og ro og ta en alvorsprat med han, og fortelle at du synes at han ikke tar nok vare på hunden sin, og at du sitter der med dårlig samvittighet og må ta ansvar. Kanskje han ser at du tar tak og derfor blir han mer tilbakelent i forhold til det? Sånn forholdsmessig forstår jeg problemet. I mitt forhold har vi like mye ansvar for hundene, og jeg forventer at han skal gå tur, men jeg ser jo at det oftest blir meg som på generell basis bruker mest tid på dem og tenker mer på dem og deres behov. Kanskje han er litt lei? At den lille turen blir et ork ? Kan det være noe å ta opp? Om du er villig å ta ansvar for hans hund, eller om den skal omplasseres? Dette er ting som kan være greit å snakke om og få ut i lyset. Da får du høre hva han føler og tenker og kan ta det derifra.

Har en sånn vanlig tur sele når man skal gå små turer. Rømningssikker. Bruker den ikke så mye nå lengere. Bruker mest Ruffwear sin webmaster sele når jeg skal bruke magebelte. Har til Nitro og til Mynte. Den gamle versjonen er best syns jeg, men vanskelig å få tak i nå. På bildet har Nitro den gamle versjonen. (som Mynte nå har overtatt)

Dette har jeg ikke hørt om før. Det er ikke noe som er tatt opp innad i rasemiljøet ihvertfall, så mulig dette ikke er så utbredt blandt utstillings grey. Mine har jo lite/ingen hår på magen, insiden av lårene, armhuler og brystkasse, men har aldri tenkt noe over det. De har jo lite pels i utgangspunktet, så bare områder regner jeg med uten at jeg har tenkt at det skal være noe "feil".

Noen som vet: På Facebook kan man velge jubileum under forhold. Hva menes egentlig med jubileum? Skal man sette året man møttes?

Tuuusen takk!

I mitt hode er saluki litt mer "sær" type og mer reservert (mer typisk mynde), mens whippet er mer utadvente. Jeg hadde selv valgt whippet, fordi jeg liker mer sosiale type hunder, og de whippetene jeg har møtt har vært ganske lik mine greyhounds, glade og ivrige, mens de få salukiene jeg har møtt har vært mer: æsj, gå bort, ikke ta på meg.

Endel spør meg: å, er det mynde? Det er jo rett da ^_^ Ellers går det i Whippet, Afgansk mynde, eller slike som løper veldig fort