Djervekvinnen

Ja har hørt selv at noen linjer har litt grums. Også mot folk, så det satt jeg pris på å vite om da jeg skulle få rasen. Vite hvem jeg skulle styre unna. Har ellers hørt mye gode ord. Slik som fremmede hunder som slippes sammen, også med løpetid involvert( ved parringstur) uten noe bråk. Og omgjengelige hunder ellers. Men jeg forstår godt at slike negative opplevelser setter spor.

Hvor har du erfaring med greyhounds som sure drithunder? På utstilling? Er intr i å vite om hvilke linjer de kommer ifra. Send meg gjerne PM. Greys skal jo være omgjengelige hunder slik de fleste mynder er. Sier det ikke er feil det du sier, men ønsker å vite mer.

Jeg fikk beskjed fra min dyrlege om dette med de ordene, nå for ikke lenge siden, så antar det er en fagperson med kunnskap på sitt felt jeg prater med? Denne dyrlegen er visstnok nyutdannet, så om hen har blitt oppdatert på dette som har blitt funnet ut i senere tid vet jeg ikke eller om dette er feil på noe vis. Jeg ble ihvertfall anbefalet kastrering på tispen istedet for å bruke galastop. Klart man blir usikker når noe slikt blir sagt. Men er enig i at dette burde stå skrevet om på medisinen eller bli opplyst om det før bruk. Skal undersøke nærmere neste gang, for jeg vet at tispen kommer til å bli plaget med dette videre.

Min dyrlege sa at galastop var veldig kreftfremkallende og anbefalte ikke å bruke dette. Kreftrisikoen steg allede med første bruk, så jeg vet ikke om jeg tør å bruke det mer. Har brukt det 1 gang til nå, pga innbildt, og hunden fikk kvalme/oppkast som det stod kunne være en vanlig bivirkning.

Det gjør jeg også. Er nok den som virker redd der jeg går, med de største hundene. Men jeg orker som oftes ikke så mye styr med bjeffing og utagering som mine gjør, så da snur jeg glatt hvis noen kommer gående i mot ,eller går en omvei. Hadde en mareritt tur da to løse hunder kom imot meg, en BC og en Yorkshire terrier. BCen holdt avstand til mine, men den lille skulle absolutt komme nærmest mulig og ville bak for å lukte. Jeg strevde noe helt enormt med å holde mine to hunder unna og den lille fulgte oss tett hele veien hjem, mens jeg slet og dro hundene mine alt jeg klarte. Jeg var helt utslitt etterpå, armene min helt gåen, og jeg forbanna i tillegg. Det må være den minst intelligente lille hunden jeg har vært borti. Tenkt å skal bort til to store hunder som står der å storbjeffer og sier helt tydelig: VI er ikke sosiale! ! Er glad jeg klarte å holde dem.

I dette tilfellet ville jeg straks være supermild, og trøste og være kjælen. Jeg pleier noen få ganger å påføre hundene mine smerte ved uhell (tråkke på dem, klemme halen i ei dør, slike type ting) og da jeg jeg helt Åhhhhh neii uffedaaaa og koser og klemmer, og det virker som at hundene forstår at det var et uhell. (de logrer og kommer kjapt over det) Ellers er jeg ikke fan av å trøste så mye, for jeg personlig mener at det kan forsterke negative situasjoner. Jeg har for eksempel en hund som blir enda "dårlige/ verre/ tristere/engstelig" av trøst, så han må man ikke trøste for mye i visse situasjoner. Da må man framstå som en trygg og rolig leder. Gi vennlig kos og si Det går bra, så går vi videre. Alt er veldig situasjonsbetinget egentlig. Der en hund er så redd som din, med slike traumer er det lurt at du går for den kjærlige retningen. Hunden må vite at du ikke vil den noe vondt og at den kan stole 100% på deg. Så etter hvert kan du da vise mer trygghet og hjelpe hunden i andre situasjoner det kan oppstå utfordringer.

Skjønner deg godt jeg. Er du utrygg så går du heller en omvei eller snur, enn å måtte gå forbi. Hunden kjenner energien din at du er anspent og nervøs, og det er en uheldig kombinasjon. Så får du heller sosialisere valpen i kontrollerte former med store hunder, for eksempel. hundetreff eller kurs( i bånd!). Husk å ikke la valpen hilse på alle, for noen har ikke kontroll på sine hunder og tror de er snille, men så plutselig kommer det et utfall og slikt kan være ødeleggende for en liten valp. Ha faste turvenner som du kan bli godt kjent med, og så holder du avstand fra fremmede. Nå har jeg store hunder selv, men vet at jeg hadde blitt ekstra nervøs av å ha en liten hund. Og jeg hadde glatt løftet min opp hvis det hadde kommet en løshund løpende, enn å risikere et uhell. Jeg tror ikke at en liten hund blir usikker av å bli løftet, så lenge du selv har en rolig og selvsikker energi.

Smakte på lussekatt for første gang i går, og ble så skuffet. Det smakte skikkelig ekkelt. Litt gummi/plast aktig. Måtte dele den med en kollega og spørre om det var noe galt med den, men neida hun synes det var nydelig og at det var safran som smakte. Hun likte det krydderet kjempegodt. Jeg bare . Dette betaler folk mye for? jaja.. Tar heller en "hvit" lussekatt enn en gul en! Snøhelvette i mårres. Satt meg bom fast og måtte grave meg ut. Ingen brøyting på veien. Måtte kjøre i ett uten å stoppe fordi jeg satt meg fast hvis jeg stoppa. De hadde etter hvert brøyta venstre fil, så lå i den fila hele veien på jobb. Krevende kjøreforhold i dag kan man si! Mine kjøreskills ble satt veldig på prøve. Ulempen med å begynne på jobb halv 7 er at ingen andre er i gang, inkludert brøytefolk tydeligvis! ! ! :/ Men kom nå fram! Spent på når jeg kommer hjem da. må vel måke meg vei inn i garasjen.

Jeg kom med i siste Hundesport! (gjett hvor??)

Briskas er renavlet brukslinjer. Tror faktisk ikke de selger til noen som ikke har abisjoner i bruks. Kjenner en som har hatt 2 derifra. Mye hund. Min samboer har hundeallergi og tåler ikke mine hunder som er helt korthåret uten underull . Men han tålte dobberne bedre enn greysn. Så er det allergi i bildet må man være obs. Kanskje en mer allergivennlig type kan være et alternativ.

Har også sett den. Det er barnemishandlig helt klart! (psykisk) Mon tro hvordan denne jenta blir? Som har blitt utsatt for slike psykiske påkjenninger? Jeg ble overrasket over alderen på barnet, at det var såpass gammelt da det ble levert fra foreldrene, og den dårlige behandlingen foreldrene fikk i ettertid. Tragisk hele greia. Skjønner ikke at de fosterforeldrene kan ha det bra med å sende barnet på barnehjem! De kunne jo tenkt litt på forhånd og ikke fått to 2 barn samtidig. Det krever jo sitt! Men igjen, det kan jo like godt være mangel på oppfølging og hjelp til adoptivforeldre. Som man jo hører om er et problem innad adoptivmiljøet.

Jeg har hatt 2, og vært aktiv i rase miljøet noen år så føler at jeg kjenner greit til rasen. Egentlig det jeg syns er verst når det kommer til rasen er helseproblematikken. Rasen plages med flere helse-issues, og det som har vært en av de verre tingene er DCM (hjertefeil), som de anslår at rundt 50 % av rasen har (syk eller bærer). Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg ville begynt å lete hvis jeg skulle hatt rasen på nytt. Se på RAS dokumentet på Norsk dobermann klubb, der står det mye god informasjon om mye, som kan være lurt å ta meg seg når man skal "intervjue" oppdrettere. Som så mange andre raser er rasen delt i to linjer, mer eller mindre. Du har de renavla brukshundene og de som er mer avlet mot show. De er noe ulike i hva de krever. Show linjene avles mer imot det å være aktive familiehunder. Men jeg ser tendens til at eksteriøret beveger seg i negativ retning der. ( som show linjer gjerne gjør med alle raser). Rasen er en aktiv type hund som må få brukt hodet for å trives. Så du må bruke en del tid på å trene hund, for eksempel lydighet, sport, bruks. Det kan være lurt å sette seg inn i de ulike aktivitetene på forhånd for å se om dette er noe du kan trives med å bruke tid på. De elsker å være med familien og være aktive. Du får en super turvenn! Og en veldig smart hund som elsker å lære ting! Som nevnt over her i tråden så er seperasjons angst nevnt og piping. Jeg kjenner veldig godt til disse to tingene. Det er mye lyd i dem hvis de er utålmodige, rastløse og ikke får brukt seg nok. Noen mener dette er arvelig. Jeg har hørt SÅ mange som har opplevd dette at det er flere pipere enn ikke-pipere i hvert fall. Så vær obs på det. Så må du bruke klær på dem hvis det er kaldt, da de ikke har noe pels eller underull. Så hvis du liker å campe på fjellet, må du nok ha hunden ilag med deg i teltet. Og det er ikke en spesiell god stå ute hund. De vil bare være der du er. Folk ellers har en tendens å være skeptiske til rasen, så da må man ta ekstra hensyn. Være nøye med oppdragelsen og få en lydig hund. Og dessverre er det mange som tror at man må være så tøff og hard mot hunden, men det er motsatt! Dette er en følsom type hund, men man må samtidig være konsekvent. Rasen er ikke lengere den syl-tøffe vakt hund- rasen, men er mer en pysete type hund med ikke så mye mot. (du får selvsagt noen unntak der,særlig på bruks linjer) jeg var selv helt nybegynner da jeg fikk rasen, og det har vært en veldig bratt lærlingskurve med mye jobb. Jeg vil anbefale rasen til noen som har erfaring, men det er ikke umulig som nybegynner, så lenge man gjør hjemmeleksa si på forhånd og tar det seriøst. Lykke til!

Med første hunden vår som var verst måtte vi ta med hunden i bilen nesten hele tiden. Fordi vi bodde i leilighetskompleks med nære naboer. Så hunden ble med oss. Hunden var OK i bil, noe uling i starten men så roet hun seg ned som oftest. Men det var slitsomt når det var vinter og varm sommer. Og så jobbet jeg og samboer slik at vi ikke var borte samtidig, men kun en overlapping på ca. 1 time før den andre kom hjem. Så det hjalp på. Hadde også hundepass iblant av andre. Jeg opplevde dette som et stress moment i livet, måtte alltid planlegge alt nøye. De gangene hunden måtte være alene litt, føltes det forferdelig med tanke på naboer, og vi fikk alltid kommentarer på det. Vi prøvde DAP og diverse hjelpemidler uten at det hjalp. Hadde hunden mest i bur fordi hun hoppet på vinduene og skrapte. Slitsomt. Men vi fikk det jo til å fungere på et vis.

Vanskelig å si noe bastant på forhånd. Egentlig har jeg en grense på amputering av føtter. Det ønsker jeg ikke å gjøre. Ellers kommer det helt an på situasjonen, prognoser , hvordan hunden takler det osv. Jeg vil at hundene mine skal ha en smertefritt liv, det er hovedsaken. At de skal kunne bevege seg greit uten lidelse. Etter at første hunden min ble avlivet pga noe så banalt som betennelse i ett kne (pga mislykket operasjon), så var første tanken: aldri igjen kneoperasjon. Men hadde for eksempel Nitro fått problemer med et kne så ville jeg selvsagt prøvd igjen hvis prognosene var gode. Det kommer helt an på hvor stor sjangs det er for å bli bra.

Etter min mening Nei. Folk som mishandler dyr har noe feil med seg i mine øyne, og mangler tydeligvis blant annet empati og respekt og det er egenskaper som burde være tilstede hvis man skal ha omsorg for barn. Jeg ser ikke helt at det skal være noe forskjell på dyr og barn, de er jo begge hjelpesløse individer som er avhengig av oss, så hvordan kan man være grusom mot en art, for så å være kjærlig og omsorgsfull med barn? Skurrer litt for meg der. Og det samme gjelder hvis det er snakk om psykisk syke som ofte blir omtalt ved slike dyremishandlings saker, og der er det jo det samme når det kommer til barn. Kan man ikke ta vare på dyr pga. den mental helsen, kan man det med barn?

Styr unna. Kjøp alltid fra en oppdretter du har hatt en god dialog med på forhånd, gjerne møtt dem i virkeligheten og får alt av papiret som kjøpskontrakt, veterinærattest og stamtavle. ( sistnevnte spesielt hvis du kjøper en renraset hund for full pris) Du kan lett forhøre deg i miljøet på aktuelle oppdretter og vite om dette er en seriøs person (fra tidligere valpekjøpere) Nok av folk som blir lurt av hundesmuglere her til lands. Spesielt av type små hunder. Her må folk bruke hodet og være skeptisk!

Mine to dobermenn hadde sep.angst. Verst min første. Uling og bjeffing hele tiden. Omplasseringshunden vi fikk etter hvert var også ille, men hun hadde alltid vært i bur, så det bedret seg en del da begge hundene fikk være løs i huset. Nitro har ikke tatt "skade" av å bo med to ulike hunder med sep.problemer. Han taklet bra å være alene hund når omplasseringshunden ble borte. (kun tidvis bjeffing, alt etter som hverdagsform på en måte) Så fikk vi Mynte, og jeg ser på henne at hun er en mer selvstendig type hund. Men jeg har ikke trent noe på å ha henne alene ifra Nitro. Det har rett og slett vært for upraktisk å få det til. Så når Nitro blir borte vet jeg ikke hvordan det går, men jeg tror det skal gå bra.. Ut ifra hvordan hun er. Hun virker ikke spesielt avhengig av han, og slapper av når han er på tur utenom henne. *håper det!*

Så kjedelig for deg og hunden! Men dette høres jo ikke akkurat ut som normalen. Så dårlig tannhelse, når du i tillegg er flink på munnhygiene.

Det var dyrt. Betalte selv 1500 kr nettopp. Uansett, kan man ikke pusse tenner på små hunder daglig for å unngå dette? Klart, uforutsette utgifter i forbindelse med veterinær kan bli dyrt. Man må ha det også i bakhodet. Mange ting som forsikringen ikke dekker, som er vanlige problemer på hunder.

Som nevnt over så avhenger det hvordan hunden har det når du har dine dårlige perioder. Vil hunden få dekket sine behov selv om? For det er det som er det viktigste her. Hvis du vil ha ny hund, ville jeg valgt en rase som ikke krever så mye, som er mer rolig og tåler dager med mindre aktivitet. Og så ville jeg prøvd å skaffet meg noen som kan lufte hunden din iblant. Hvis du har så dårlige dager at du ikke vil ut. Fysisk aktivitet og det å komme seg ut i naturen er en veldig god medisin for depresjon og angst. Så det kan være til stor fordel for deg. Men igjen, det avhenger litt av hvordan du selv blir i en slik tilstand. Er det så ille at du ikke forlater huset i 2-3 uker, er det noe uansvarlig å ha hund, hvis man ikke får hjelp. Økonomien har litt å si, for hunder kan være utgiftposter. Du må legge inn hund i ditt budsjett og se om det er noe du kan klare med. For eksempel mat, utstyr, forsikring etc. En liten hund spiser mindre og er billigere i drift. Det høres ut som du har en fornuftig tilnærming til dette. Og tenker over dette. Det er kjempebra! Bare at du gjør det, gjør at du tar det på alvor. Jeg håper du finner en løsning som gjør at du kan ha hund i fremtiden. For vi vet jo alle hvor godt hund gjør for psyken vår!

Jeg vil ha valpen når den er 8 uker. Er et krav fra meg, og noe jeg sjekker før jeg velger oppdretter. Det er noen viktige uker og jeg vil ha all den tid jeg kan få med valpen i den viktige sosialiseringsfasen. Jeg har dog fått valp som var 10-12 uker (husker ikke helt) tidligere, men nå som jeg kan mer vil jeg ha den så snart jeg kan.

Mine 2 er akkurat sånn. De høres ut som aggressive hunder. De kan også bli sånn når folk kommer gående i mot oss, så det er tydelig at det er overivrighet som skaper det. (de er overhode ikke menneske-aggressiv/redd/usikker). De jager hverandre opp en del. Klarer liksom ikke helt å få bukt med det. Er litt vanskelig når man går med begge alene. Det er jo store, sterke hunder som veier mer enn meg til sammen. Jeg prøver bare å passere fortest mulig eller går en større omvei. Synes også det litt flaut da, men har blitt litt mer vant til det så tar det ikke så tungt som før. Bor selv langt ute på bygda så de er ikke så godt sosialiserte på folk eller hunder så da blir de sånn.

Mine hunder blir slitne etter aktiviteter med mye sansestimuli slik som byturer, turer på andre steder med mye lukter, utstillinger, hundetrening osv. Jeg ser på det som helt naturlig. Fordi vi bor langt ute på bygda. Hundene mine ser lite annet enn natur. De er i en by kanskje 2 ganger i året og sjeldnere på utstilling. De treffer andre hunder svært sjeldent. Så når de da får oppleve annerledese ting som dette så blir de mentalt slitne. Jeg blir også veldig mentalt utslitt etter en dag på reise eller bytur. Eller en lang dag med mye folk. Jeg er ikke vant til det. Men hadde jeg og hundene gjort masse av dette regelmessig,ja så hadde vi blitt mer vante til det.

Er det vanlig at dyrlegen sjekker kjertlene på slike kontroller, undersøkelser? Har så lite erfaring med dette, så må bare spørre. Har liksom ikke vært noe tema her i gården før nå de siste årene.

Huff liker ikke navnet hundebarnehage. :/ Hvorfor ikke hundepass senter, dagpass for hund, hundesenter, noe som har med hund og ikke barn å gjøre. I mine øyne litt rart å blande de to. men sorry OT.