Djervekvinnen

Hei! Lenge siden sist! ? Er det noen her som har noen erfaring med Engelsk toy terrier?

Elsker greyhounds, men om det blir ny hund etter Mynte,så blir det kanskje en italiensk mynde.

Takk for svar! Desverre bor jeg langt unna by og tilbud om kiropraktor,laser etc. Skal ta en tlf til dyrlege og høre hva de anbefaler, kanskje få time til en seniorkontroll.

Takker for svar! Ja jeg tror jeg skal høre med dyrlege om alternative medisiner. Jeg tenker selv at noen punkter er tydelige "nå er det nok" punkter: -Klarer ikke holde seg, gjør ifra seg inne eller ukontrollert - Vil ikke ut på tur, vegrer seg -Virker nedfor og trist mer enn glad og ivrig - Klarer ikke å reise seg opp - Klarer ikke holde seg oppe, faller om. Er ikke på disse punktene enda. Selv om jeg ser at selve dagsformen kan variere noe. Over gjennomsnittet har hunden livsglede og gnist i øynene om man kan si det sånn. Men jeg får stadig kommentarer fra andre om at det er synd i hunden, stakkars han har vondt osv, og det er ikke noe morsomt å høre. Men jeg velger å tro at jeg er oppegående nok til å vurdere dette selv.

Hva mener du er grensen på hva som er OK for en hund når det kommer til stivhet og stølhet når hunden er gammel? Når går det for langt? Halthet er jo ganske synlig og mange kan da tolke slik at hunden har vondt. Men på gamle hunder er det vanlig og bli stiv å støl. Og mindre bevegelig. Men personlig syns jeg det er vanskelig å avgjøre hva som er en "normal" gammel hund, og når er det en " dårlig" hund. Er liktsom midt mellom: la hunden få være gammel og det det måtte innebære av forandring i kropp og sinn (og t hensyn til dette), og når sliter hunden for mye/ fått nok? Veldig usikker kjenner jeg. Er det noen som har gamle hunder med diverse forkalkninger og slikt, som har noen gode tips til lindring? Jeg bruker Rimadyl på min hund, men finnes det noen andre medisiner som er gode på ledd og forkalkninger? Ellers bruker jeg glukosamintilskudd og olje i maten.

Ja noen valper er veldige aktive og har ikke en like god av-knapp. Noen må tvang roes rett og slett. Når dere ser valper surre rundt og virker overaktiv,selv etter å ha vært ute og gjort alt det vanlige,så sett valpen på et avgrenset område hvis mulig ( kun en liggeplass der), binde fast med bånd til et bordben feks, hindre valpen i å surre rundt. Så la valpen være der til den er avslappet. Den kan protestere og bjeffe og sånn,men overse den helt til den har roet seg ned. Etterhvert vil valpen forstå at det kreves ro av den. Det er viktig at valper får slappet av og ikke gå på høygir hele tiden. Og noen trenger litt mer hjelp til dette.

Ingen problem med min hannhund. Han er myk og lar seg "hersje" med av den yngre , men han er ikke nervøs av noe slag. Er bare underdannig type. Men vi må passe på den yngre så hun ikke bøller unødig på han. Går nok bare fint dette.

Familie: Hææ?? skal du ha enda en?? Nei nå må du slutte å tulle. Hvorfor det?? Har dere ikke nok arbeid med den dere har? Skjønner ikke at dere gidder! Jaja.. osv. Ikke så mye positivt ihvertfall. Venninnene mine derimot synes det var hyggelig.

8 grader i Juli. Har hatt en dårlig start på sommeren så langt med regn og atter regn. Kjenner at man er lei. Men har ikke ferie før fredag, så da har jeg trUA!

Mine greyhounds var rundt 8-10 kg som 8 uker da jeg fikk dem. Høyde vet jeg ikke, syns de var veldig små og søte ihvertfall Nå er de begge voksne og tispa er 70 cm høy og veier rundt 40 kg (litt tung, ideelt 1-2 kg mindre) og hannen er 78 cm høy og 42 kg og i fint hold.

Syns brukstitler er mye mer imponerende enn utstillingstitler. "Alle" kan jo få utstillingstitler, bare de bruker tid og penger nok på det. Ikke trenger man noen spesielle ferdigheter heller, og treningen er jo ikke den vanskeligste. Men Lc feks er jo faktisk mye jobb og krever mer. Eller IPO eller i den duren. Det krever kunnskap og tid å få det til, og ikke alle får det til, eller at hunden duger. Det er nok derfor utstillinger er så populære, fordi "alle" kan klare å få rosetter og premier, og det liker jo folk. Så i mine øyne kan like gjerne en hund ha en Nuch, og være like interessang som en med 2 mil lange utstillingstitler. Det at noen står på stedet hvil på et Lc nivå kan jo være at de føler de klarer det nivået bra og føler seg trygg der og dermed er det moro å konkurrere på det nivået og føle man klarer det, kontra å begynne på høyere nivåer hvor det er vanskeligere. Kan jo hende at noen syns steg 1 var det målet de hadde. Det samme blir at når noen har blitt Nuch, så hvorfor stille mer i Norge da? Det er det jo mange som gjør.

Min hanne var intens som intakt. Veldig på tispa, og stresset sykt mye og pep hele dagen. Gikk ikke an å snakke til han i det hele tatt. Og sluttet å spise over lengere tid. Han ble kastrert ved 6-7 års alderen og han er nå helt fin når det er løpetid i huset. Han kan lukte litt og sånn naturlig nok, men han er nå lett å avbryte og han hører etter når vi snakker til han. Det er mye bedre nå ihvertfall!

Jeg fikk beskjed om at de måtte helst kastrere før chippens virkning gikk ut. Noe med å holde hormonnivået stabil og lavt når han skulle kastreres. Jeg hadde da inne en 1 års chip.

Hun er et matvrak så det skal gå fint å bruke hva som helst Må ta med godis i lomma heretter. Hun elsker å være med ut, og være utendørs, så tror ikke hun ikke har lyst. Hun er snart 6 år, så hun er ikke blitt gammel enda. Men det er mye med en hund man ikke har noen anelse om. Om de har vondt noen steder feks. Skulle ønske de kunne si ifra

Sover så lenge vi sover. Ihvertfall ligger de i ro på plassen sin. Er i snitt 8 timer om natta.

Det varierer fra hund til hund og smerteterskel. Min hund hadde endel smerter de to første dagene og var urolig og pep/klynket mye. Etter at smertene har gitt seg gjelder det å holde såret rent og tørt og hunden må være rolig til det har grodd (ikke hoppe og styre omkring). Det er kun et lite sår som er sydd, så det er jo mye enklere enn hos tisper. Jeg har hørt om hunder som er helt normale igjen og i full vigør etter en dag. Du må ha på krage når hunden ikke er under oppsyn så han ikke slikker på såret.

Ja jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært sløv med å vedlikeholde! Man glemmer det litt av etterhvert som tiden går. Tror også at man oppmuntre mer generellt, enn å kreve. Sikkert lettere for hunden å forholde seg til. Hun må jo vike endel til fordel for Nitro, så kanskje hun gjør opprør Mannen jobber borte 2 uker av gangen så da har jeg vært endel alene med dem det siste halve året, og det gjør at hun aldri får noe spesielt med alene tid og ekstra omsorg. Hun trenger nok sikkert det! Har fokusert mye på gamle hunden, og det ser hun sikkert.

Takk for svar. Jeg får ta med godbitene og belønne mer innkalling. ?Det meste er nok mer spennende enn meg der ute. Kroppslige problemer kan det jo også være. Skal vurdere det.

Er det flere som har opplevd tilbakegang i lydigheten på hunden sin? Mynte er voksen og har alltid har grei innkalling og hørt etter generelt sett. Nå syns jeg hun blir mer og mer "sta". Jeg ber henne om å komme til meg inne i huset, men da overser hun meg og later som hun ikke hører. Når vi skal gå ut, så går hun bort fra meg og stiller seg å ser ut av vinduet, eller legger seg på plassen sin, og kommer ikke når jeg roper. Hun vil liksom komme når hun selv vil. Jeg må mer og mer heve stemmen til henne noe jeg syns er tungvindt og unødig. Også utendørs er ikke innkallingen like bra lengere. Hun er treig, kommer ikke før etter mange rop, kan løpe lengere unna enn før, også her overser hun meg syns jeg. Før kunne jeg avbryte uønskede ting med stemmen, feks når hun graver i sengen sin. Nå "bryr" hun seg ikke og jeg må enten gå bort til henne eller skrike høyt. Jeg kan be henne legge seg på plass og hun bare setter seg der og blir sittende uten å høre på meg.? (Og jeg er helt sikker på at hun ikke har blitt døv! Og hun kan også kommandoene jeg ber om, som kom her, legg seg osv ). Jeg lurer på hvorfor hun har blitt sånn. og hvordan kan jeg gå frem for å ta tilbake lydigheten. I mine øyne tester hun meg og mine grenser, men syns også det er litt rart at hun har behov for det siden hun er voksen, men samtidig må man vel "kreve sin plass" hele tiden for å holde det ved like. Ihvertfall med noen typer hunder. Min andre hund har funnet sin plass for leeenge siden og bare er der og fornøyd med det. Mens Mynte har alltid vært en sjefete hund og vil kontrollere og bestemme det meste. Hun har vel tatt opp igjen kampen med sjefs tispa

En kombinasjon av nr.5 og nr. 1 er nok den beste. DU skal bestemme nårtid du skal stå opp, ikke hunden. Og da må hunden lære seg tålmodighet. Det beste er da å ikke ha hunden i senga, i den perioden, fordi da vil hunden kunne forstyrre og styre mer. Jeg har alltid hatt mine hunden i bur den første tiden, for at det lærer de å være i ro om natta. Så har de etterhvert sluttet med det, og da har fått inn rutinen. I starten er jo valper og unghunder mer rastløse og man må lære de tålmodighet. Men hvis man ikke finner en metode som fungerer, så kan man få eldre hunder med slike uvaner, samt individer er forskjellige. Mine hunder kan bli utålmodig i helgene når jeg sover lenge. Da hører jeg at de tusler litt, og kanskje litt piping. jeg har mine hunder i et annet rom enn soverommet. Da kan jeg rope til dem, GÅ å legg deg! så gjør de det. Og så venter jeg alltid litt før jeg da står opp, fordi de ikke skal få "viljen" min med pip=hun står opp. Ps. jeg hører fort forskjell på om de må veldig på do, kontra kjede seg pip. Men det er ikke alltid så enkelt dette, men håper du finner en løsning for deg.

Fikk min første hund da jeg var 20. Hadde aldri før hatt erfaring med hund. Men hadde samboer så da var vi jo to om dette. Jobbet først og så ble jeg student, og hunden var med. Mest i bilen. Hunden hadde seperasjonsangst så hun kunne ikke være hjemme alene, da vi bodde i leilighetskompleks. Vi fant liksom løsning på det uansett. Men det var ikke alltid optimalt. Jeg viet all min fritid på hunden og var med på det meste som var av hundeaktiviteter. Var super interessert og ville bare lære mest mulig. De første årene etter det var det 100 % hund. Jeg fikk aldri barn, så den"problemstillingen" hadde jeg ikke. Hunden ble en del av vår lille familie og vårt liv. Og når nr 2 kom, så ble det en ny utfordring, men det gikk helt fint. Tror at man som ung kanskje ikke ser like mye problemer som man kan gjøre som eldre. Man tar liksom alt på strak arm som ung, men enn nå. Nå har man erfart så mye og hva man foretrekker og ikke, så da blir man mer bevisst på hva man vil ha. Og at ønskene og interessen kan endres.

Tur uansett. synes jeg. Best for hunden, og bedre for kroppen å være i bevegelse enn å ikke være det. Tror nok om du bare går vanlig tur på veien ikke skal være så belastende. Værre om du skulle sykle og løpe.

De jeg kjenner som har prøvd dette har endt opp med omplassering. Det er såpass tidskrevende å trene hund, ihvertfall om du ønsker å ha større mål. Babyer og små barn tar jo nesten all fritid, så da må du enten ha adhd eller en grei partner som gir deg "fri" til å trene hund, eller ta med barna omkring på hundetreninger. Jeg har sett mange barn på trening, men de er gjerne eldre.

Ja vi er det egentlig en selvfølge,men faktisk er det jo ikke det.. Takk! Trist det ikke ble sånn for deg. Ble lei meg da jeg så det om Casper.

Jeg reiser nå etter jobb til syden og blir det 1 uke, og jeg kjenner på akkurat det samme! Savner de allerede! God tur!