Sanne

Medisterkaker nå om dagen! og battery, fungerer ikke uten :rolleyes2:

Begge her ruller seg i ekle ting (hannhund og tispe), slikt som døde marker å sånn. Ikke bæsj da, det er begge for fjonge til. Men det er absolutt Shensi som er verst!

Ikke sant^^ Herlighet hun var en fantastisk valp! Kunne gjerne hatt ti valper av henne på en gang jeg altså Fineste rampejenta!

Rampeblikket sitt det! Herre fred som jeg savner valpetiden altså :wub: Finnes ikke noe bedre på jord enn valper å kattunger!

For min del så er det faktisk fordi jeg har all verdens tid å ta av. Jeg gjør for tiden ingenting, så 4-5 timer ute med hundene er godt! Tiden går. jeg skjønner at det blir en annen hverdag når jeg kommer ut i jobb. men jeg vet også at hundene vil tåle det helt fint, fordi vi har perioder der det blir mindre av ulike årsaker. Enkelte perioder kan det bli kun 3-5 tisseturer på dem i løpet av en dag, si ca 45 min. Ikke noe problem for dem det heller. Forøvrig er jeg veldig aktiv, da jeg har over gjennomsnittet mye energi, så det bunner nok litt i det også. men det jeg skisserte (altså 1-5 timer) er ikke uvanlig hverdag her.

Ingen hundesport her heller, men bikkjedyra trimmes hvertfall nok. Utenom tisseturer jevnt gjennom dagen så har vi selv satt et minstekrav på 1 time hver dag. Så alt fra 1 time + tisserunder på rundt 15-30 min til 5 timer per dag. De får i tillegg utfordringer i terrenget alt ettersom hvor vi er. Tempoet er relativt høyt så vi menneskene skal få utbytte av det også.

Altså what?? Er det galt å kaste opp Blir kattene dine seriøst straffet for det Ellers, jo du kan fint oppdra en katt. Helt uten å sprute noe som helst på den eller noe. Vis den rett og galt, som man gjør med en hund. Tar kanksje litt lengre tid, men det funker og du vil få et godt forhold til katten! Her vet kattene hva nei er, fordi de har lært det!

Så utrolig vakker! :wub:

Det eneste jeg kan føye til her er at jeg vet det når det er nok. Forrige hunden min fikk epilepsi, dette levde han med i ca ett år, hvor jeg underveis vurderte om det var nok flere ganger. Men den dagen jeg faktisk bestemte meg, tok opp tlf og ringte vetten, da var jeg 100 % sikker. Jeg så det på hele Ulrik at reisen hans hadde kommet til sin slutt. Veldig mange rundt meg spurte flere ganger om jeg var sikker på at det virkelig var tiden for å avlive han, han virket jo oppegående nok liksom. Men nei, jeg så det.. Det som kanksje mange andre ikke så, men det var der like fullt; tomrommet i øynene... I tillegg var han veldig endret på mange måter da, epilepsien ble et stort handikap i livet hans, det ødela han rett og slett. Så, om en av mine hunder/katter/ildere hadde fått et handikap, så er jeg meget sikker på at jeg hadde visst det om de ikke hadde god nok livskvalitet. Det spiller ikke noen rolle om en av hundene mistet en fot, så lenge den hadde det godt uten foten.

En på stua inntil en vegg. Veldig stor og luftig stue, så har aldri tråkket i den, men er gjerne både katter/hunder og dyreleker som tidvis bader litt oppi den da En på soverommet inntil en skuffesak, liten skål så den er hvertfall ikke i veien. problemet med den er egentlig at den er så liten at jeg selvfølgelig ikke kommer på å fylle på om kvelden, før jeg er godt innpakket i dyna Og tidvis står det en i gangen, men nå for tiden står det to fortønner og 5 reisebur der + annet inventar, så da er det litt dårlig plass gitt, gangen er veldig smal fra før Her har ikke dyrene tilgang på kjøkkenet utenom når vi er innpå der, så der ser jeg ingen hensikt å ha skål, og gjesterommet er også dyrefritt

Her settes maten ned, hundene får et vær så god og så går jeg å gjør et eller annet Shensi har ikke matforsvar overhodet, men forstyrres veldig lett og da kan hun droppe helt å spise, så matro må særingen ha! Bamse blir litt stiv å sånn hvis vi/Shensi/katter kommer for nært, så han også har hundre prosent ro rundt spising. Men jeg er vel stort sett alltid i nærheten når de får mat, jeg tar med skålene bort til dit jeg sitter. Hadde nok gjort noe om en av dem knurret, men vet ikke hva/hvordan jeg hadde håndtert situasjonen. Spørs litt hva som utløste det.

Åååh, så bra at det er flere sjeler der ute som ikke kan motstå små kattenøster som trenger hjelp

59,45%, 12 år gammel fox terrier mix! Den var råsøt da^^ Første gangen ble jeg 63% 1 år gammel labrador

Så vakre hunder! og blir jo sååå valpesyk av Nitro da :wub:

Ponto! Ponto var seriøst et fantastisk navn!

Ahahaha! Omg så søt :wub:

Bjeffinga til en lundehund når den er oppspilt, furstrert eller bare vil få det som en vil. Åååh, da er jeg in heaven! Ganske merkelig at det mest irriterende jeg vet er bjeffing, men det er også noe av det herligste jeg hører xD Det er dog to vidt forskjellige bjeffelyder da.

Svært lite som irriterer meg med hundene egentlig, men så er jeg en over gjennomsnittet tålmodig sjel men syting (med mindre det er en grunn ofc) tåler jeg ikke, heller ikke bjeffing! Og så er jeg søren meg så heldig å ha en sytegubbe og ei bjeffeguri

Shensi er heller ikke vendt på bur, men kan fint legges i bur hvis behovet skulle dukke opp. Feks måtte vi sette henne igjen hos dyrlegen og da hadde hun aldri vært i bur før, men det hadde ikke vært en lyd på henne, hun hadde lagt seg ned og slappet av. Det var en ting jeg og samboer bestemte oss for når vi fikk Shensi, og det var at hun aldri noensinne skulle bli burhund! Og det har vi holdt, selv om hun ikke har vært den enkleste valpen/unghunden på enkelte områder! Bamse var burhund i 4 år, nå avvendt og det er helt klart en mye bedre hverdag for han! Og hvis man virkelig ikke gidder tørke opp etter en valp hver morgen en periode, så bør man kanskje gå en runde med seg selv?! Her er Shensi fremdeles ikke husren 20 mnd gammel, og flere morgener må vi tørke opp etter henne.. men so what? Det tar kanskje 5 minutter å tørke opp, i motsetning til 6-10 timer i bur for en hund liksom. Da er valget lett for meg! Jeg signerer Ida så inderlig, en valp skal få ligge i armkroken der den føler seg trygg! Hunder er ikke burdyr, enkelt og greit! At de må tåle det i noen situasjoner (slik som hos vet) det er greit, men ikke i hverdagen! Jeg mister heller ting for flere tusen kroner mens valpen skifter fra valpetenner til voksentenner, enn å ha den i bur store deler av døgnet! Det gikk med litt mens Shensi var valp, men om ikke annet så lærte vi å holde bordet fritt for fristende ting

Så dere på marinen i dag, sammen med en brun GD også. Og jeg må si det ser rimelig kult ut at to personer står der med 3 svære hunder i fin harmoni og med god kontroll! Ellers er begge ufattelig vakre da!

Aaaw! Så utrolig flotte de er begge to :wub:

Nydelige vofser! :wub:

Herlighet han er så flott! :wub:

Jeg er alltid tydelig på dette at folk skal få korrigere mine hunder, så lenge det skjer slik som jeg har sagt og/eller på en fornuftig måte. Sånn sett så vil jeg at folk skal korrigere dem ved uønsket adferd. Hvis Shensi fikk lov å bjeffe mens vi er borte og noen er her hjemme feks, så vil det eskalere. Om de hopper opp og folk ikke liker det så håper jeg at de dytter hundene ned osv osv. Altså, alt som andre mennesker ikke liker skal de få slippe med mine hunder, og jeg prøver å følge med på dem så godt jeg kan, men av og til er jeg ikke der akkurat når det skjer. Det jeg derimot ikke godtar er en setting som dette feks: Jeg sier til personen at hvis du roper på Shensi så er det en sjanse for at hun hopper opp, det er også en sjanse for at hun blir veldig leken og energisk om du duller og kosesnakker med henne. Personen er advart! Personen sier kanskje til og med at det er greit! Så roper da denne personen på Shensi, hun kommer bort og hopper ikke opp. Flink med andre ord. Personen begynner å hvine og hause opp Shensi, for så å "sparke" henne unna når hun da blir leken og hopper?! Da blir jeg forbanna! Ikke gjør sånt når du er advart, om du ikke liker det som kommer Shensi er en hund som ikke bryr seg om personer så lenge hun blir ignorert, men viser man sin iver til henne så får man hele pakken. Men jeg har opplevd korrigering ut av det blå også... Og det tåler jeg dårlig!

Her er det veldig ofte noen hjemme, men det hender selvfølgelig at vi er borte. Det absolutt meste jeg overhodet kan strekke meg til, er 9 timer! Da går jo jeg bortimot ut av mitt gode skinn. Når samboer var innlagt på sykehus mens jeg gikk skole så måtte hundene være alene en skoledag, altså alt fra 6 til 9 timer. Det var rett og slett tortur for meg å tenke på. Samtidig som jeg måtte legge meg tidlig, så jeg fikk veldig få timer med dem. Selv om jeg bortprioriterte søvn og holdt ut med bare 2-6 timer søvn ble det lite tid med dem. På de lengste skoledagene døgnet jeg som regel, for å få natten med hundene. Det fungerte forsåvidt godt over en kort periode, men ikke i lengden. For meg håper jeg at hundene for alltid kan ha det sånn som vi har det nå. Da er det maks 10-15 timer alene i uka, noe jeg kan tåle. Hundene på sin side tåler det jo helt fint. De har hverandre + 3 katter. Vi har fram leker og har på musikk og dette fungerer veldig bra. Og jeg vil faktisk komme til å skaffe meg jobb der en eller begge kan være med. Og et liv utenom jobb og hund blir det jo ikke, jeg drar ikke bort uten hundene etter å ha vært borte fra dem en hel dag, det skjer ikke! Dessuten er det viktig for meg at hundene er slitne og fornøyd når vi drar fra dem! Det perfekte liv for meg er et liv helt uten adskillelse fra meg og hundene, det hadde vært nice! Avhengig av vofsene mine jeg nei