Sanne

Jeg og samboer fikk: - 3 mummibøker (gave til kun meg) - Voodoodukke-knivholder (epic kuul) - 3500 kr - Hjemmestrikkete ullsokker - Gryte"kluter". Altså sånn greier i silikon - Maaasse godteri - Pledd - Nattbukse - Epic kul matboks - Kopp - Orgasmatron mini deluxe (Lol i know, men den er nice. I løøøv it!) - Sengetøy - Julepynt - Skåler - Lykt - Trespade med julemotiv malt på - Hjemmelaget papirkulgreie som er hundene våre... uhm, ta et bilde av dem senere å legge ut xD - Gavekort på 1000 kr til dyrene! - Isskje med lyder! Mhm, fornøyd

God jul fra alle oss til alle dere! :D

Omvendt her, men jeg er overbevist om at første katten vår, Calvin sibirkatt, ble veldig preget av Shensi. Han prøvde jo til og med å suge melk av henne over flere mnd når han kom til oss. Og hun var virkelig hans store "helt/mamma/rollemodell", det Shensi gjorde, det gjorde Calvin også. Så han er en litt spesiell hannkatt (fertil også), for han har ingen aggresjon mot noen andre katter what so ever, vi kan dra inn hvem vi vil og han tar imot med åpne armer, han er tillitsfull, han går i føttene våre, han tåler svært dårlig å være alene og han er verdens snilleste som godtar absolutt alt! En vennlig kjempe rett og slett, og har mer bikkjepreg enn kattepreg Kanskje er han rett og slett en litt dum katt Alle elsker han hvertfall, dyr som mennesker! Så noe rett gjorde Shensi^^ Forøvrig! Katter og hunder er veldig ulike, for hvis du snur hodet bort fra en katt, så tar den det som en invitasjon til kos og samvær! Ikke rart folk som misliker katter/er allergiske alltid får en katt i fanget Denne metoden bruker jeg ofte for å få kattene til en kosestund, jeg blunker et par ganger og snur bort hodet. Da kan jeg banne på at de kommer stormende^^ Selv om de lyder navn og kommer stort sett uansett altså! Det tok litt tid før kattene skjønte at Bamse ikke ville ha noe med dem å gjøre når han snudde seg bort xD Men de har skjønt det nå da, at han vil overhodet ikke ha dem nær når han gjør dette! Så ja, de forstår hverandre veldig her hvertfall!

Har allerede to maskothunder Men min ultimate maskothund måtte vært irsk ulvehund eller noe sånt! Sammen en flokk lundiser! Edit: Altså, Shensi er en sånn perfekt potethund i grunn, som jeg tror vi kunne nådd bra langt med! Uhyre smart, lettlært og liker å bruke hjernen, nesa og det som er! mens forrige lundisen var utpreget maskotmateriale. "bruke hjernen? hvorfor det? Tispe tispe tispe, sove, spise, kose, løpe..." Lol! Lundehunder er herlige og enkle hunder å ha i hus!

Samboer også Og det er sååå ekkelt! Jeg takler seriøst ikke rått kjøtt

Lukten av hundepoter her også! Det finnes ikke noe bedre Et megapluss om hunden nett har vært i skogen! Åh! De spesielle lundehundlydene! Omg da altså, da sitter jeg som fortrollet! Og gjett hvem som er heldig å ha en lundis med maaasse lundislyder

Blogget om mine synspunkter på nisseluenekten. Link i signaturen

Oh! Et par ting til som må trekkes fram! Å se andre oppnå noe de har drømt om, å hjelpe andre, eller bare gjøre en liten ting for noen i hverdagen. Å være tilgjengelig for de rundt meg! Ih, det er glede!

Livet gjør meg glad! At jeg lever rett og slett! + alle herlig folk og dyr rundt meg! Njæh, det meste med livet gir meg enorm glede!

Fyyyy søren så skjønn :wub: Elsker utseende på kooikeren!

Hun er virkelig en fantastisk skjønn og herlig hund ja! Kunne ikke vært mer fornøyd med henne. Min favorittrase nr en for alltid detta

Hahaha, så skjønn!

Oppdatert^^

Herlig rase ja, absolutt! Uten tvil drømmerasen for meg!^^ Og vakre Shensi er et meget godt eksemplar av rasen, da hun er veldig lærevillig og enkel å jobbe med! Forrige lundisen var langt ifra så enkel Sant hun er

Takk^^ Møter ikke lundehund så altfor ofte vi heller, men det hender seg Nei, jeg skal love deg jeg skvatt når jeg snudde meg å så hun lå sånn Skeive tenner og tørre lepper er en dårlig kombinasjon gitt

Ja det er råstilig^^ Fine prinsessa^^ åååh nei, tro meg Dette feks, er ganske mye verre: :lol:

Jeg har alltid elsket dyr, men det dyret som virkelig satte igang galskapen var katt! Men så fikk venninna mi (nå samboer og forlovede) en liten bichon frise gutt i 2003 og jeg ble mer og mer hundefrelst. Hun hadde i tillegg to labbiser som virkelig viste meg den fantastiske verdenen med dyr! En vakker dag (ja det var skyfritt og fin temperatur) i juni satt jeg å lette etter lundehundkull. På forhånd hadde jeg kommet over lundehunden i en hundebok og hadde lest om rasen (det jeg kunne finne hvertfall, men det var jo ikke stort) på nett. Så kom jeg over et kull i Oslo med noen få bilder av noen yndige små skapninger! Og blant dem min første hund Ulrik Hører med til historien at jeg egentlig ville ha broren, men takk og pris var det Ulrik jeg fikk! Så jeg sendte en mail til oppdretter med en gang, der jeg fortalte om meg og mitt liv, hvorfor nettopp jeg passet til å få valp fra henne. (da hadde jeg nettopp fylt 18). Jeg ventet spent på svar i en dag eller to. Og når svaret kom om at ja jeg kunne gjerne få kjøpe Ulrik av henne, kun han som var ledig, så gikk jeg opp til mamma og spurte om lov Bedre å be om tilgivelse enn tillatelse Mamma protesterte og sa vi måtte snakke om dette. Et stort ansvar tross alt. Vel, jeg ble stressa, dro med mamma ned for å vise bilde og tilsto at jeg allerede hadde tinget han.. Litt irritert ble hun, men jeg fikk viljen min mot at det ble mitt ansvar! Og en mnd senere stampet vakreste lille pelsdotten inn i livet mitt, og du verden den hunden tok meg og hele familien med storm! Alle elsket han så inderlig. Og når jeg ble syk og ikke hadde mulighet til å ta meg av han, ja da passet mamma og pappa han i nesten 2 år Jeg var jo hjemom til han i lengre og kortere perioder, men han var deres ansvar stort sett første leveårene. Han ble selvfølgelig med meg når jeg flyttet ut 20 år gammel og jeg fikk ha han med meg videre i 3 år til. Altså ble han 5 år. men du og du for noen fantastiske 5 år det var. Og det var virkelig hunden i mitt hjerte. Han betydde alt for meg og ingenting var viktigere enn han. Min sjelevenn! Jeg savner han like instenst i dag som da han ble avlivet i 2009 og jeg tror nok ikke jeg kommer over tapet etter han. Men jeg kunne aldri tenkt meg å vært foruten de fem årene! Han lærte meg ufattelig mye om hund og hundehold. Og takket være han har jeg i dag et hundehold jeg kan være stolt av! Aller siste bilde av meg og Ulrik, utenfor hos dyrlegen

Aaaw folkens! Forøvrig et par bilder som snek seg unna! Så her kommer di! Ooog hun er ikke alltid så vakker :

Jeg fikk 174

! Og ja, er vel litt fascinerende når man ikke er vandt til det Jeg klarer ikke helt venne meg til korthårshunder uten ekstratær De får jo så små føtter Forøvrig, på min forrige lundis fikk jeg støtt og stadig råd fra fremmede om at disse ulveklørne måtte fjernes. Og herlighet, stakkar hund han har jo på alle labbene, dobbelt opp med ulveklør osv osv. Snakk om røde fjes når jeg fortalte at lundisene er sånn

Høstbilder av vakkervofs

Nå liker jeg ikke rosa/lilla generelt på hunder. Jeg liker sort/rød/blått/enkelte brunfarger/hvitt og... tja tror det var de fargene jeg liker på hunder. Men nå liker ikke jeg sånne tanker på mennesker engang. Jeg mener gutter skal få gå i rosa/lilla osv om de vil xD Jenter får jo gå i hvilke farger de vil uten at det sies et knyst Så hadde jeg likt rosa/lilla og slikt så hadde Bamse fint kunne gått i det om jeg fant noe jeg likte Ene halsbåndet til Shensi(tispe) er også med nagler, uten at jeg har tenkt over at det er mer hannhund^^

Tja, kan jo skrive mine for neste år! Bamse -Jobbe videre med sykkeljaginga -Fortsette passeringstreninga (dette har blitt mye bedre, men er ikke bra) -Holde han i god fysisk form -Prøve dempe han i treningssammenheng (enkelte er overdrevent gal etter godbiter, noe som gjør trening umulig innendørs) -Fortsette å være den søte klovnen han er Shensi -Sporkurs -Jobbe med passering og bjeffing -Trene mot evt agility -Evt en utstilling (mulig NKK trondheim, men man får se hva man prioriterer. Det er ikke en interesse overhodet egentlig) Meg -Ta MR av nakke/rygg -Få en jobb kroppen tåler og som jeg kan trives med -Gå ned i vekt -Elske livet like mye som jeg har gjort i år

Sakset fra fb: Tone Helene Kristiansen TIL ALLE VÅRE FANTASTISKE HUNDEVENNER! VÅR KJÆRE SIMBA ER AKKURAT GJENFORENT MED SIN SNILLE OG KJÆRE FAMILIE SOM ELSKER HAN OVER ALT PÅ JORD! HAN ER I GOD BEHOLD OG ER PÅ VEI TIL MANGLERUD NÅ!!! VI ER DERE EVIG TAKKNEMLIGE!! Han er på vei hjem med andre ord :D

Jeg er 25 nå og bodde hjemme hos mamma og pappa i ca 6 mnd for 2 år siden. Da tilbød jeg selvfølgelig å betale husleie og en del av alt annet som kjøpes inn. Men det var ikke mye aktuelt gitt, da hadde jeg allerede to eldre søsken som hadde bodd hjemme uten å betale for seg. De tilbød seg aldri, så da ba ikke mam og pap om det... Og her tilbød jeg meg faktisk å betale 2500 i husleie og i tillegg legge i for mat og husholdningsgreier. De satte enormt pris på at jeg spurte, men ville ikke forskjellsbehandle.. Allikevel shoppet jeg med en del ting jevnlig av mine penger, for å lette min egen samvittighet. Jeg liker ikke å bo gratis hos foreldrene mine når jeg selv er voksen Nå har ikke de noe dårlig råd altså og gjennom ungdomstiden så fikk jeg stort sett det jeg ville, men det har ikke preget meg i voksen alder. Jeg sløser ikke rundt meg med penger og synes egentlig det er ganske greit å ha så lite penger at man akkurat får det til å gå rundt. Det er en erfaring i seg selv det også