Pingeling

Det er den som kommer med en påstand som har bevisbyrden, ikke omvendt. Å konkludere med at visse dietter har ført til DCM uten at de engang kan peke på HVA som er galt med diettene er mildt sagt kritikkverdig og useriøst, spesielt med tanke på at dette er en sykdom som er arvelig og ikke nødvendigvis knyttet til diett i det hele tatt. DCM er alvorlig, og folk kan bli redde dersom de leser at foret de gir hunden sin er "koblet opp mot" en dødlig hjertelidelse. Med god grunn! Jeg synes det er naturlig å spørre deg som deler studien med oss, og som har brukt tid til å sette deg inn i dette, om studien tar hensyn til viktige ting som arvbarhet og rase, eller om det bare er snakk om å sjekke hva et utvalg hunder med DCM har spist.

Hva betyr "koblet opp mot" i denne sammenheng? Korrelasjon og årsak er ikke det samme. Mener du at fullverdige råfor har blitt bevist å ikke være fullverdige, og at manglene er koblet opp mot DCM? Det er ganske enkelt å bevise. Eller mener du at noen fullverdige råfor inneholder ting som som har en høy korrelasjon med DCM? Hva slags ingrdienser/prosesser er det snakk om? Eller mener du at hunder i DCM studier har spist fullverdig råfor, og disse merkene derfor er "koblet opp mot" en sykdom som blandt annet kan være arvelig? Jeg kan garantere at en betydelig % hunder med DCM har spist RC også, uten at lidelsen har noe som helst med foret å gjøre. Husk at DCM har flere årsaker, inkludert arv. Det gjør at all forskning er ekstra krevende.

Er dette ny adferd from boxeren, eller har den hatt problemer med aggresjon også før hytteturen? Det er kjempeviktig å holde hundene adskilt sånn at begge vet at de ikke trenger å passe på at den andre ikke nærmer seg. Forskjellsbehandling ved å la eldstetispa gå løs er ikke lurt. Du sier boxeren er sterilisert: noen hunder kan være hissige når de har smerter eller føler seg svake på grunn av sykdom eller kirurgi. Husk på at aggresjon i de aller fleste tilfeller stammer fra usikkerhet, og boxeren fortjener samme beskyttelse som den eldste. Skal de være i samme rom så må begge være i bånd og holdt fra hverandre. Og hvis en av dem må være i et annet rom mens familiene og den andre hunden er sammen, så må dere bytte på hvem som er alene. Det er veldig lett å ta sider i sånne situasjoner, til tross for at begge hundene viser tydelige tegn på usikkerhet, bare med forskjellige "symptomer."

Eddik er gjerne det man bruker for å få bort tisselukt fra gulvet når man har valp som ikke er stueren, siden vanlig såpe ikke fjerner lukten helt (i allefall ikke for hundeneser). Det er en god luktfjerner generelt sett: en kopp med eddik i kjøleskapet når det lukter ille, eller eddik for å få bort surlukt i klær/håndduker. Rotting må være den kjipeste typen møbel å vaske. Uff.

Fordelen med at mange reagerer mer på valper er at hvis du tåler den som valp, så er det stor sannsynlighet for at du tåler den som voksen. Dersom du finner en oppdretter i nærheten så kan du avtale besøk så du får se om du reagerer på mor og/eller valp umiddelbart. I min familie har vi 3 allergikere med mild hundeallergi, og vi har alle opplevd å reagere sterkere når tispene har løpetid. Vet ikke om det er vanlig, men tenkte det var verdt å dele erfaringen. Kanskje noen andre har erfaringer med tanke på kjønn og allergi, hvis det kan være til hjelp. ?

Synes det høres rart ut å gi diagnosen allergi på en 12 uker gammel valp. Det er jo så klart uten allergitest og uten utprøving for å finne ut hva det er valpen reagerer på siden den er så ung. Hvis dyrlegen har utelukket andre årsaker enn allergi, så kan de umulig konstantere at det ikke er andre allergener den reagerer på. Jeg synes også det er ungt å få symptomer, og tenker det er grunn til å tro det blir verre. Jeg har hatt allergihund. Det var støv- og lagermidd, og selv om hunden ikke lever lenger, så sliter jeg fremdeles med tanken på hvordan hun hadde det. For meg var det også et mareritt, både økonomisk og følelsesmessig. Problemet er at allergi er vanskelig, og utprøvingen rundt symptomer er en lang prosess. Hver gang du tester ut endringer så må du la det gå noen måneder før du kan konkludere om det fungerte eller ikke. Det inkluderer testing av hud/pelspleie, testing av mat og godbiter, testing av medisiner... Også går man der med en hund som lider, men man klarer ikke å avlive på grunn av litt kløe og noen ørebetennelser, for man har jo fremdeles ting man kan prøve. Jeg hadde ikke tatt den valpen dersom dyrlegen har konkludert med at det ikke er utvendig årsak som er enkelt å behandle. Selv ikke hvis jeg fikk valpen gratis. Jeg ville heller gått for renraset dvergpinscher som er registrert i NKK. Garantier om frisk hund får man aldri, men de fleste oppdrettere legger arbeid i å få sunne og friske kull, og må i allefall følge noen enkle grunnregler i NKK. Du kan også sjekke stamtavlen på dogweb, og en del helseundersøkelser er registert der. Da kan du finne noen som tester foreldredyrene for de vanlige lidelsene som rasen har, for alle raser har noe. Blandingsavl er dessverre ofte gjort ved å parre tispa med en søt hannhund som har fått en rask årskontroll hos vet. Det er ikke ofte de kan dokumentere patellaundersøkelser og den slags, for myten om at blandinger er så sunne står dessverre sterkt fremdeles.

I ditt hus har hun hatt mulighet til å sove i seng, men med fri tilgang til stua? Har hun det hos han også? Det kan være så enkelt at hun har behov for mer frihet til å endre temperatur og/eller underlag, spesielt for en eldre hund som gjerne blir litt stiv i kroppen av å ligge. Lurt å tenke på om det er tettere luft eller varmere/kaldere hos han, for det kan være problemet. Også kan det være at hun har vanskeligheter med å omstille seg uten at noe er galt. Endringer kan ta tid, og hvor lenge avhenger gjerne av alder, men også personlighet. Hvis du skal gå over til full stuesoving, så ville jeg også gjort som Simira sier: lagt meg på madrass uten at hun fikk komme opp, og gradvis flyttet meg lengre ut av stua. Valpetilvenning, men sannsynligvis vil det gå betraktelig raskere siden hun ikke er redd for å være alene.

Først og fremst: Du låner en valp fra oppdretter for å se om det fungerer før kjøp? Er det sånn å forstå? Valper skal ha vaksiner, og ene vaksinen/helsesjekken skjer ved 12 uker. Hvis valpen ikke har vært til kontroll enda, så er det jo ikke noe problem siden den må dit i løpet av de neste dagene uansett. Hvis valpen allerede har vært der, så har oppdretter helsebok med vaksinasjonsbevis og dyrlegens notater. Da har jo denne kontrollen vært for under en uke siden, og hvis hud ikke ble sjekket så ville jeg ringt å hørt om det var mulig å komme tilbake å få gratis sjekk siden den første ikke var komplett. Og dersom oppdretter ikke kan produsere bevis på at valpen er sjekket og vaksinert, så styr unna!

Ja, jeg mener absolutt at ting har endret seg, spesielt med tanke på saker som har vært i media siden den gang. Saken med rottweileren viser viktigheten av en god innføring i hundeloven, samt mattilsynets regler rundt burbruk. Læringsteori og snakk om positive og negative assosiasjoner er alltid viktig, og jeg ville snakket mye om hva som er normal valpeadferd, og hvor forskjellig helt normale valper kan oppføre seg. Mange tror at valper er betraktelig roligere enn det de vanligvis er. Jeg ville også snakket om turlengde, for mange er redde for å la valpen bevege seg på grunn av Turid Rugaas sin teori (som er det første som kommer opp når man googler). Også ville jeg snakket om puberteten, og at valper som endelig har blitt relativt lydige plutselig blir pubertetspøbler og "glemmer alt. Når det gjelder kurskvelder med valp, så er jeg enig med Simira at det ville vært greit med 2 kvelder pr. uke. De kursene jeg har gått på var 1 uke i mellom, det er leeeenge i valpetia. Når det gjelder treningen så ville jeg bladd litt igjennom trådene på Sonen for å se hva folk plages med. De kursene jeg har gått på har stortsett fokusert på sitt, dekk, bli, innkalling, og rett og slett innføring i læringsteori og hvordan kjefting ikke fungerer når valpen ikke vet hva du ber den om. Det er bra, men det jeg har savnet er hvordan man takler valpebiting, masebjeffing, biting/rykking å båndet og den slags. Jeg har aldri snakket med en valpeeier som er frustrert fordi de ikke klarer å lære hunden sitt og dekk, men har snakket med mange som føler de ikke orker mer fordi valpen hopper, biter, stjeler og bjeffer. Tenker at kontakttrening, impulskontroll og innlæring av slipp-kommando gjennom lek er noe av det viktigste man kan lære på valpekurs. Jeg har forresten gått på et valpekurs som hadde 2 dager til en mini-innføring i hundesport. Det var veldig artig! Vi var til og med i skogen og gikk spor. Kjempeartig, og jeg vet det var et par eiere som fikk blod på tann og skulle melde seg på begynnerkurs.

Det som er så frustrerende er når dyrleger ikke vil/kan svare på det, i allefall når man bor sånn til at man har begrenset utvalg av veterinærer. Jeg fikk til svar at de ikke kunne vite det før man fikk svar, og jeg følte at vi gikk i sirkler. Jeg prøvde å spørre på utallige måter, men det hjalp ikke. Jeg brukte antageligvis 10.000-15.000 kr på prøver som ikke hadde noe for seg, og hunden min døde kort etter (noe jeg var forberedt på). Heldigvis var hunden glad i å besøke dyrlegen, og det var snakk om blodprøver og undersøkelser som ikke var smertefulle, så hun led ingen nød av de prøvene. Men jeg er litt bitter. Pengene er borte og det går jeg ikke rundt å tenker på, men en del av tillitten til klinikken er også borte. Det er det verste med hele greia, siden jeg fremdeles har hunder.

Dette er faktisk helt normal hundeoppførsel, spesielt for hunder under 3 år. Hunder må lære hvordan de skal oppføre seg i forskjellige situasjoner, og det du beskriver er en hund som enten ikke er trent til å gå i bånd, eller som ikke klarer å kontrollere seg på grunn av ting som alder, hormoner, jaktinstinkt, ny person den går tur sammen med, osv. Siden det ikke er din hund så er det heller ikke din jobb å trene den, men det kan gjøre turene mye koseligere for dere begge.

Ja, Hurrta sine dekker godt, også har de jo endelig begynt å ha åpning til sele-feste på ryggen. Jeg har tidligere fått min mor til å lage/sy hull til selen på andre dekken. ? Var redd jeg måtte lære meg det selv også, men ser ut som at selskapene begynner å få øynene opp for at flere og flere bruker seler i stedet for halsbånd, spesielt ute i naturen! Også må jeg innrømme at jeg har sansen for utseende til Hurrta-dekken. Skal man ha et ordentlig godt dekken til heftig nordnorsk vær, så har de fleste et sporty/tur design. Noen av de er veldig fine, men synes det blir kjedelig i lengden. Nå er ikke jeg veldig opptatt av design og stil, men når hundene har jakker som er dobbelt så dyre som mine egne, så synes jeg det er greit å kjøpe noen som er både funksjonelle og som jeg liker utseende på. Og gjerne med et litt tidløst design som jeg kommer til å like hele hundens liv.

Expedition har litt spesiell fasong. For det første er det meningen at ryggen på dekkenet skal gå et odt stykkeforbi halerota, i følge reklamebildene: For de av oss med hunder som holder halen rett opp vil det kreve at man snører den veldig mye inn, og fasongen blir nok ikke helt rett. Og bestiller man kortere blir sikkert resten feil fasong. Den har også en vid design, og det stive stoffet gjør at den blir stående ut dersom hunden ikke er bred nok, spesielt over hoftene. Der er det sømmer som holder bredden til stoffet og en litt firkantet fasong (som du ser på den rosa). Den er også vid rundt forben og hals for max bevegelsesfrihet (går jeg ut i fra). Jeg synes Extreme warmer var bedre for mine. Mykere i stoffet, så den former seg mer etter hunden, og den passer bedre i halsen (den har innerstoff som kan trekkes frem for de med lang hals) og rundt forbena. Fremdeles god bevegelighet, men slipper ikke like mye kulde inn. Den er også ment å være lengre over halerota enn jeg har hatt tidligere, men ikke så mye som Expedition, så den er grei å stramme inn for å passe krøllhalene. Skjønner ikke helt tanken bak å lage dekken som går forbi halerota når så mange raser har krøllhaler eller går med halen hevet på tur, men det er vel en motegreie. Forresten så kan den lukkes bak som på bildet, men går også an å ha åpen, og flappene kan kneppes opp under dekkenet.

Huff. Det er vondt, og jeg håper du fikk noen timer med søvn, i allefall. Du må prøve å legge bort den dårlige samvittigheten. Du tok et vanskelig valg for hundens beste. At det var mentale problemer som førte til dette gjør det alltid vanskeligere fordi vi mennesker har problemer med å forstå emosjonell smerte på samme måte, men hvis hunden hadde en fysisk lidelse med like store plager, så ville du neppe hatt den samme skyldfølelsen. Jeg vet at det ikke er mye trøst i det, men du er sterk som tok valget du gjorde.

Det du beskriver høres absolutt kjipt ut, det skal jeg si meg enig i, og jeg mener at det burde være krav om friområder til hund i alle kommuner, som respons på strenge båndtvanglover. Når det er sagt så er ikke tur i bånd kjipt for hunder. De fleste elsker tur, og kommer løpende så snart eier tar frem båndet. For en hund er turgåing en viktig fellesaktivitet hvor man sammen vandrer og sjekker ut hva som skjer i nabolaget. Snusing er en kjempeviktig aktivitet, og det er litt som å lese avisa for en hund. Det er veldig sjelden jeg ser hunder som går fot disse dager. De fleste får lov å vimse, snuse, se seg rundt, osv. Flexibånd er vanlig, noe som gir hundene større frihet på steder med lite trafikk. Det virker som at det har blitt allmennkunnskap at det er viktig for hunder å snuse på tur, heldigvis, selv om noen hunder foretrekker å bare gå og se seg rundt. Det du beskriver som kommandoer høres mer ut som korreks, og det er skjer i overkant mye hvis hunden ikke er godt nok trent, eller har problemer med selvkontroll i situasjoner med mye stimuli. Mange av verstingene du ser er unghunder i puberteten (1-3 år, det varierer), uten at du er klar over at de fremdeles er i oppveksten. Akkurat som med mennesker så hører ikke alltid tenåringer på sine "foreldre," og da kan det fort ende opp med masing og kaos. Kort oppsummert: de fleste hunder har et mye rikere liv enn det du beskriver, og du ser dem gjerne i situasjoner som er spesielt krevende for hund og eier, nemlig kort bånd rundt folk, hunder og trafikk. Altså ser du dem gjerne på sitt verste!

Jeg bruker vanligvis ikke å være så rett frem når det gjelder noe så personlig og alvorsbetyngt som avlivning, men ut i fra det du skriver så høres det egentlig ut som at du har kommet frem til konklusjonen at avlivning er best, men sliter med følelsene rundt det. Jeg har hatt en hund med ekstrem menneskeangst, og jeg gjorde også alt. Hun ble aldri bra. Noen hunder har mentale problemer som ikke kan kureres. Man kan i beste fall redusere symptomene ved hjelp av mye tid, trening og evig tilrettelegging. Tunge mentale lidelser kan være smertefulle, både fysisk og psykisk. Å ha kraftige angstanfall hver dag, samt å gå rundt med angsten så sterkt i kroppen selv hjemme, er vondt. Når hunden i tillegg har bitt så gjør det ting enda tydeligere, men min kommentar ville vært den samme selv hvis det aldri hadde skjedd. Du skal ikke har dårlig samvittighet for å avlive en hund med så store smerter, og minimal eller ingen bedringspotensiale. Det er et tungt valg, men det er vår byrde og vårt ansvar som dyreeiere.

Huffda. Hvorfor det egentlig? Jeg går ut i fra at folk betaler for det, så det er rart at det ikke er noen som satser på å tilby denne tjenesten.

Har aldri tatt det, men ville absolutt gjort det hvis jeg fikk muligheten, uansett alder på hunden. Rett og slett fordi det høres gøy ut. Jeg ville ikke tenkt på om jeg tok plass. Jeg regner med at økt etterspørsel øker sjangsen for at det arrangeres igjen.

Et interessant tema, spesielt etter noen linket til forskning om rase har mye å si for personlighet/gemytt for noen dager siden. Jeg synes faktisk det er fint at de gjør det sånn, for det viser at de har god forståelse for at raser har forskjellig språk og behov. Skjønner at det var en ubehagelig mail å få, og jeg er såpass følelsesmenneske at jeg sikkert hadde blitt lei meg på et personlig plan, som om det var noe galt med MIN hund/rase. Men det er god grunn til at de gjør det! Jeg har bare hatt hunder som ikke leker likedan som "gjennomsnitthunden" gjør, og det er litt sprøtt å se hvor forskjellige de faktisk er. Det kan føre til at de skremmer andre, eller blir skremt selv. Da kan man tenke seg til hvor raskt det kan bli konflikt, og det selv uten at hundene vanligvis misliker andre. Det er vel 1-2 år siden at en hund døde etter angrep ved et hundepensjonat. Jeg skjønner godt at en gård hvor de har flere hunder løse sammen vil redusere risikoen for skader ved å utelukke noen raser, enten på grunn av størrelse eller gemytt. Jeg tenker at det er en trygghet for alle sammen, spesielt deg og din hund. Den tragiske saken som nylig var i retten har nok forsterket en del fordommer som kan føre til at noen har mindre terskel for å begjære hunder avlivet dersom de skader andre, selv hvis det er snakk om uhell.

Å fokusere på rase er det samme som å fokusere på avlslinjene, men i en litt bredere form, noe valpekjøpere uten dyp kunnskap innad i miljøene kan gjøre. Nå leste jeg bare kortversjonen i farta, men de sier jo at rase påvirker hvordan hundene oppfører seg. Da synes jeg det er rart at konklusjonen ser ut til å være at det er mer eller mindre tilfeldig hva man får, annet enn utseende. Det er misvisende, og det legger opp til at folk kjøper raser som er alt for krevende. Ved valg av rase kan man øke sannsynligheten for å få de trekkene man ønsker, og jeg tror ingenting på at det bare er snakk om 9%. Dersom du kjøper en husky så er det ikke bare 9% sjanse for at hunden får sterk jakt. Dersom du kjøper BC så er det ikke bare 9% sjanse for at du får en førerorientert hund. Jeg går ut i fra at studien ikke påstår at det bare er 9% som skiller lynnet til en bichon fra en rottweiler, og at det bare er fremstillingen som er så misvisende. Personlig synes jeg folk bryr seg for lite om rase, og at alt for mange ikke tar vanlige rasetrekk på alvor. Rett hund til rett hjem, og med mindre det er snakk om en voksen omplasseringshund, så har man ikke så mye å gå ut i fra annet enn rase.

Støv og lagermidd er vanskelig. Veldig mange dyrleger og dyrebutikker selger allergifor, men lagermidd er noe som oppstår i alt tørrfor (og tørre godbiter). Jeg anbefaler vom og hundemat, samt ting som agurk og gulrot som godbiter. Her må man prøve seg frem til man finner noe hunden liker godt nok til å bruke som belønning. Man må også se på hvordan livet til hunden er. Hvis den sover på soverommet, så er det kjempeviktig å få den tilvendt å sove et annet sted, for det er den verste plassen en allergihund kan oppholde seg. Avhengig av hvor alvorlig allergien er, så må man kanskje ta en del grep rundt hundekurv, sofabruk, støvsuging og husarbeid. Dersom det er proteinkilder hunden reagerer på i tillegg, så er det bare utprøving/utelukking som funger for å finne ut nøyaktig hva som er problemet, sånn at man kan unngå det. Allergi hos hund er kjipt og kan være vanskelig å håndtere, men det er viktig å gjøre det man kan.

Phew! Godt å høre at det var en misforståelse, og at hun har funnet mat som hundene liker. Noen hunder er mer kresne enn andre, og når man kombinerer det med helseproblemer som krever spesialfor, så kan det være vanskelig. Hva er hunden allergisk mot?

Hun fullforer på Frolic? Oi, det har jeg aldri hørt at noen gjør. Det er mest brukt som meget smakfulle godbiter, litt "junkfood" type belønning. Det er litt som å spise grandiosa til alle måltider. Det første jeg ville gjort er å bytte til noe ordentlig fra dyrebutikk eller veterinær. Kan også bestilles på nett dersom hun bor et sted uten tilgang til dyrebutikk. Det kan rett og slett være dårlig kosthold, og vanlig kvalitetsmat kan være nok til å gjøre hunden frisk. Når det gjelder kraftig allergi, så kan hunder være allergisk mot så mangt, og det er ingen enkel løsning på allergi. Men har en veterinær sagt at det sannsynligvis er allergi? Det kan være andre hudlidelser, symptom på andre sykdommer, eller parasitter. Uansett årsak så ville jeg byttet til ordentlig hundemat, for dårlig kosthold kan føre til sykdom.

Så bra! Valper er så forskjellige, og man får (heldigvis) ikke oppleve alle de vanligste utfordringene i en og samme valp. Med mindre man har veldig mange hunder i løpet av livet, så vil man stort sett oppleve nye utfordringer hver gang, eller oppleve at ting som fungerte med gamlehunden ikke fungerer på den nye. Sånn sett kan det være en fordel å glemme litt!

Ja, og noen hunder har behov for 3 måltider selv som voksne. Min på 8 år kaster opp dersom det blir for lenge mellom måltider. Brukte 2 måltider på alle tidligere hunder, men for henne fungerte det ikke.