Pingeling

Jeg skjønner veldig godt at det blir vanskelig når en av dere ikke er hundemenneske, og gikk med på å få av hensyn til partneren. Det kan være hardt, og er dessverre en ganske vanlig årsak til konflikt. Det er så lett å bli frustrert og skylde på hverandre. Det er ingen sin feil at hunden er engstelig, men du trenger at samboer hjelper deg nå. Men jeg tror ikke dette kan fikses med at samboer bidrar litt halvhjertes nå og da. Hunden må forvente at samboer skal gi mat og tur, og for at hunden skal forvente det, så må det bli fast rutine. Det er ikke snakk om at han skal gjøre det hele hundens liv, det er snakk om noen måneder for å skape bånd mellom han og hunden. Hvis hundens problemer er dypere enn at dere ser bedring da, så er adferdsspesialist neste skritt. Når det gjelder spesialisthjelp, så anbefaler jeg at dere snakker sammen først. Det er dumt å bruke penger på det hvis ikke samboer er villig til å følge opp, og jeg blir overrasket hvis en adferdsspesialist stiller lavere krav til samboer enn mine små tips. ?

Hvis tidligere eier har fortalt at han har hatt en negativ episode med en mann før han kom til deg, så ligger det nok der. Jeg ville kontaktet dem å bedt om mer informasjon i tilfelle det kan hjelpe samboer å forutse situasjonene bedre, men det er ikke sikkert at de har så mye å fortelle. Da er det egentlig bare en ting dere kan gjøre: prøv å snu de negative assosiasjonene til å bli positive. Det er kjempeviktig at dere slutter helt å ai "nei" til han når han knurrer! Jeg vet at det kanskje ikke føles så viktig ut, men du VIL at hunden skal si tydelig i fra når han er engstelig. I tillegg fører det bare til enda en negativ assosiasjon. Samboer kommer opp trappa = angst + at du gir hunden en negativ reaksjon. Når det gjelder å endre følelsene til hunden, så ville jeg lagt opp til at samboer tar over så mye positivt som overhode mulig. Måltider er det enkleste og ofte mest effektive verktøyet dere har, så jeg latt samboer lage/gi alle hundens måltider. Utover det er jeg usikker på hvor mye de kjenner hverandre? Når du sier han er nysgjerrig på samboer, så er det ord jeg bruker når en hund er usikker på en ny gjest. Er det såpass stor avstand mellom de at samboer aldri bare er en vanlig hundeeier som tar hunden ut for å tisse, går tur, koser på sofaen og den slags? I såfall så ville jeg startet med at dere går tur sammen alle hver dag. Hvis det er vanskelig å få til at hovedturen er med alle 3, så ville jeg hatt minimum en 10 minutters tissetur sammen hver eneste dag. Hvis hunden allerede bruker å være sammen med dere begge på tur, så ville jeg sendt samboer ut med hunden alene. Det høres ut som at du trener en del med hunden nå, men jeg ville overlatt så mye som mulig av mating/turgåing til samboer til hunden blir trygg.

Først og fremst: Knurring er et avstandssøkende signal, og det er kjempeviktig at dere ALDRI straffer hunden for det. Når jeg sier straff, så inkluderer det streng stemme, "fy!" og den slags. Det er også viktig at samboer respekterer knurringen, og lar han være i fred når hunden knurrer og trekker seg unna. Er dette noe nytt, eller har hunden vært sånn mot samboer i 6 mnd? Er han sånn både inne og ute? I alle situasjoner? Hvordan er han rundt andre menn? Eller fremmede mennesker generelt sett? Er hunden sånn enten du er hjemme, eller om det bare er samboer og hunden som er sammen? Er samboer høylytt, brå i bevegelsene, røyker eller bruker hygieneprodukter med sterk lukt, spiller høy musikk, er veldig streng i stemmen når han korrigerer, eller har han lekt litt for røft med hunden? Det aller beste er å finne ut hva som plager hunden, og ta det derfra. Kanskje er det behov for veterinærsjekk, kanskje trenger dere adferdskonsulent, men da er det lurt å kartlegge litt først.

Min unghund på 1.5 år tok seg en jafs av bordkledningen en av dagene vi satt på verandaen i finværet. Selv midt i verste tannfellinga har hun ALDRI satt en tann i et møbel eller lignende, men i puberteten må man jo prøve seg litt fram! Det kom helt ut av det blå for meg. Jeg forventer mye pøbling fra den fronten, men det der var så langt så utenfor hennes interesseområder og normale oppførsel at jeg ble helt paff. ?

Helt vanlig og slitsomt når det står på som verst, men det går over. Prøv å legge til rette for at ting skal gå bra, men ikke stress. Det viktig å huske på at hunden ikke blir "ødelagt" av å gjøre feil. Selvfølgelig bør dere fortsette å trene, for hun lærer selv når det ikke ser sånn ut, men når det kommer mennesker du vet at bryter reglene, så glem det. Enklere å trene hund enn mennesker, og din frustrasjon og stress vil bare gjøre henne mer gira. Tren heller når hun oppfører seg sånn mot deg/familien, tren når hun oppfører seg sånn mot venner som vil samarbeide med deg, tren når dere møter fremmede som hører etter. Og når "regelbryterne" kommer på besøk, så gi litt ****. Treningsresultatene vil sikkert vente litt på seg uansett, for selv om hun skjønner reglene du lærer henne, så betyr det ikke at hun har selvkontroll nok til å følge dem akkurat nå. Og det kan også hende at hun ikke VIL følge regler i dag, for ramp-o-meteret er på max! Kos deg med tenåring i hus, prøv å slapp litt av i sommer, og tenk på at det går bra til slutt. ?

Fordelene er at du har sluppet unna den verste bitinga/gnaginga dersom hunden er ferdig med tannfelling (over 6 mnd.), og dersom det er tispe kan det hende du slapp unna første løpetid. Dersom tidligere eier har vært flink med treningen er det sannsynlig at den er mer eller mindre stueren, har lært seg å ha på sele, og er trygg på kloklipp. Har sannsynligvis lært seg grunnleggende oppdragelse. Mentale svakheter og symptomer på allergi (at hunden er allergisk) vil ofte vise seg før valpen blir 1 år, så man vet mer om hva man får. Hvis man ber om å få se hvordan hunden er vant med at kloklipp, pelsstell og tannpuss gjøres, så får man et godt inntrykk av hvor håndterbar hunden er, samtidig som man lærer hundens vaner. Jeg ville ønsket å gå tur med eier og hund for å bli bedre kjent, og da er bonusen at du vil se hvordan den går i bånd, hvordan den reagerer på biler, andre hunder og folk. Også ville jeg selvfølgelig latt hunden møte alle familiemedlemmene. Sånn sett er det en stor fordel med omplassering, og omplassering i såpass ung alder betyr at man ikke går glipp av mye av hundens levetid. Ulempen er at dersom første eier ikke har jobbet nok med valpen, har brukt straff eller innlært uvaner, så er det ekstra-arbeid for dere. Dersom valpen snart blir 1 år, så er det nå man begynner å se mye "tenåringsadferd." Mange hunder er på sitt vanskeligste fra 1 års alder til den blir 2-3 år gammel, så det kan føles som en røff overgang å gå fra hundeløs til tenåringshund.

Ved 4 mnd?

Det kan selvfølgelig være at hun er mett, men adferden i seg selv er ikke merkelig. Valper går igjennom mange faser i løpet av det første året, og de kan komme over natta. Det greit å huske på at hunden skal gjennom de samme fasene som menneskebarn går igjennom, bare på mye kortere tid. Du sier hun har klart det før, men da var ikke verden like interessant. Hun strengt tatt ikke klart å kontrollere seg i en verden av syn, lyder og lukter med så høy verdi før, for verden er annerledes enn for et par uker siden. Og den vil fortsette å bli mer og mer spennende, og toppe seg i puberteten. Men ja, jeg ville redusert matmengden når det det brukes veldig mye godbiter. Det er greit å finne årsaken til endringen dersom du mistenker at det kan ha med andre ting å gjøre enn valpens naturlige utvikling. Hvor mange måltider får hun? Hjelper det hvis du går tur rett før middagen hennes når hun er mest sulten? Hvor interessert er hun i selve måltidene? Dersom det ikke har med metthetsfølelse å gjøre, så er løsningen "enkel." Du må tilbake i treningen, og/eller øke verdien av belønningen hennes.

Veldig viktig å si i fra! Dette er ikke noe som burde være fornærmende. Ikke si "hunden din lukter sånn at jeg ikke kan passe han." Si heller: "du, jeg er litt bekymret for at hunden har et problem med analkjertlene. Jeg kjenner ofte en litt spesiell lukt som jeg mistenker kan være tegn på begynnenede analkjertelbetennelse. Jeg ville tatt han med til dyrlegen for å få han sjekket, for de kan bli veldig dårlige av det." Du er overbevist over at det ikke er snakk om munn- eller hudplager? Sopp/eksem kan gi en ganske intens og spesiell lukt, og hunder med tannproblemer ell munnsykdom kan også stinke kraftig.

Litt raserelatert kan man vel si at det er, fordi mange buller av forskjellig slag (fra små franske bulldoger og opp i størrelse) foretrekker å "bryte" ekstra mye i lek helt fra første møte. Andre raser, som mynder og basenji, trives ofte bedre med løpe/jakt lek. De må kjenne andre hunder veldig godt før de synes fysisk lek er ok. Bulle-typer blir ofte litt uglesett av folk som har har hunder med annen lekestil, for det kan se skummelt ut. Og buller kan også terge på seg andre hunder som synes de er frekke som blir fysiske før de kjenner hverandre godt nok. Så til det du spør om: ja, det er normalt for alle hunder å gripe tak i hals/nakke i brytelek (og draaaa i huden), og bullterrier tilhører en gruppe som foretrekker den type lek. Kanskje vil bullen lære seg å bytte grep fra pels til hud etterhvert, men det er ikke sikkert at hun skjønner forskjellen. Hun prøver tross alt å ta tak ytterst sånn at vennen hennes ikke får vondt! Her er det nok du så må ta et valg om de skal få lov å leke sammen eller ikke, med tanke på hårnapping. Personlig ville jeg latt dem leke, for en trygg og god lekevenn er flott. Det kan også hende at lekingen blir roligere etterhvert som din blir voksen. Hvis hårnapping blir et stort problem over tid, så kan du tross alt ombestemme deg når som helst.

Når en valp per 7-8 mnd så har jeg aldri tenkt på turlengde, innen rimelighetens grenser (hadde droppet Lars Monsen turer litt til). Husky er jo en solid turgåer som krever mer enn de fleste andre hunder, og border collie er en rase som krever mer mental stimuli enn de fleste andre raser, så helt teoretisk sett ville jeg nok tenkt understimulert eller bare midlertidig gira er mer sannsynlig enn overstimulert. Hvordan ser turene ut? Snuser hun mye, stopper hun for å se, eller er hun typen som bare går og går? Trener du på å gå pent? Går du en runde, eller snur du? Går du i skog og mark, by, park eller nabolag? Det jeg mener med det siste er å spørre hvor mye nytt hun må bearbeide på turen av luder, lukter, syn, andre mennesker og hunder. Har hun forresten hatt første løpetid? Ser Simira har linket til flere tråder, og der er det sikkert mange gode råd, men det kan være greit å finne årsaken. Jeg tror kanskje jeg ville tatt kontakt med tidligere eier å hørt med dem om hun har brukt å gjøre sånn før, og hørt med dem om hva slags tur-regime og hjernetrim hun hadde der. Det er vanlig at hunder bruker et par uker på å bli varme i trøya i sitt nye hjem, og da er de ofte litt mer forsiktige. Når de blir ordentlig kjent med sin nye situasjon og nye familie, så utfolder de seg mer og finner på de ting som er naturlig for dem når de føler seg selvsikre of trygge.

Ignoreringsmetoden er enklest å være konsekvent med, og lett for hunden å forstå. Stopp helt opp, ikke si noe, kryss armene over brystet og se i taket. Biting = kjeeedelig. Stå sånn til han roer seg. Når dere beveger dere igjen eller snakker til han, så kan det være lurt å snakke i en rolig stemme, for selvkontroll er mangelvare hos gira unghunder. Hopper/biter han igjen, så er det rett tilbake i ignoreringsmodus. Husk på at det er viktig å være konsekvent. Har man så fine klær at man ikke står stille i frykt for at hunden skal ødelegge, eller at man har det så travelt at man ikke venter lenge nok, så fungerer det ikke. Du må være mer sta en en bulle, og hvis du har en virkelig sta gutt så kan det ta over 10 minutter hver gang i starten. Hundens mål ved gjensynsglede er å få oppmerksomhet. Ved å ignorere så fjerner dere belønningen, og han får ikke oppmerksomheten før han holder tennene borte fra hud og klær. Hopping kan avlæres på samme måte dersom dere ønsker det. Bare husk at dette krever selvkontroll fra hunden, ikke bare lydighet. Noen dager er vanskeligere for han enn andre! Lykke til!

Ja, jeg gidder aldri å børste frem til det det er på sitt verste: når underull kommer svevende opp i nesen på meg hver gang vi koser. Da testes børstene/gummikardene i tilfelle de fungerer bedre i år enn i fjor. Evig optimist! ? Konklusjonen min er at den beste børsten til korthårshund sitter på robotstøvsugeren.

De med kortest pels, som whippet, Staff, boxer, osv. Til gjengjeld røyter de hele året, og når røytetiden kommer så kan det være vanskelig å få børstet av dem siden kammer og børster ikke får tak i de korte hårene. Jeg har bare hatt korthårshunder, og jeg har sikkert kjøpt flere børster enn folk med langhårede hunder, i håp om å finne en som funker. ?

Jeg har bare stilt hund 2 ganger, så var ny begge gangene. Unghunder begge to. Det var veldig avslappet og god stemning. Jeg fikk tips og råd fra andre utstillere før jeg skulle inn i ringen, mye moralsk støtte fra fremmede jeg tilfeldigvis ble stående/sittende ved siden av. Jeg fikk følelsen av at dommer ga oss litt ekstra spillerom fordi både jeg og hundene var uerfarene. En av mine satt seg ned på et tidspunkt, og jeg var så nervøs og fulgte sånn med på dommer at jeg ikke fikk det med meg. ? Fikk først vite om det fra familien når jeg kom ut av ringen.

Helt enig med Simira og Patricia. Og dersom du ikke stoler på selen, så anbefaler jeg Ruffwear Webmaster. Den har magereim som gjør at selv Houdini-hunder ikke kommer seg ut. Den er dyr, men verdt det. Når du er 100% sikker på at han ikke kan komme seg løs, så er det mye lettere å ha full fokus på treningen. Den er forøvrig en meget god og justerbar hverdagssele, så ikke bare til trening. Har brukt den som hverdagssele i 8 år på gamlemor som kom seg ut av alle andre seler.

Oooh, det ser praktisk ut som midlertidig gjerde! Jeg har lenge tenkt på det samme for å unngå at folk lar hundene sine gå ut på plenen min på vår siden vi ikke har grøft. Men på vinteren har vi så mye snø at plogen vil ta knekken på et vanlig gjerde, igjen fordi vi ikke har grøft mellom eiendom og vei.

Min hovedregel når det gjelder småskader eller ting som sannsynligvis går over av seg selv er at jeg venter et par dager, med mindre jeg ser at hunden har så store smerter at den trenger smertestillende. Hvis hunden ikke viser tegn til smerte når hun ligger/sitter/blir undersøkt, så tenker jeg at så lenge hun får være i ro så trenger hun ikke smertestillende. Vi halter også når vi har fått en strekk, uten at vi nødvendigvis drar til legen eller tar noe for det. Men det er selvfølgelig hvis almenntilstanden hennes er god, og at hun er typen som viser smerte. Siden hun har vært hos dyrlegen en del, så kjenner du kanskje til hvordan hun reagerer når hun har vondt? Jeg håper uansett at hun har det bedre etter en god natts søvn!

Knurring mellom hunder er et helt normalt avstandssøkende språk, og absolutt ikke uvanlig mellom voksen hund og valp. Med tanke på størrelsesforskjellen mener jeg også at det er kjempeviktig at valpen lærer seg å høre etter når den lille sier i fra. Både for å forhindre skader, men også for å gi dem mulighet til et godt forhold som voksne. En ung hund kan raskt lære seg at den kan pøble så mye den vil med en voksen hund som er mindre og svakere enn den selv, og hvis den lille begynner å bli redd, så vil det kunne forhindre at de får et godt forhold selv som voksne. Situasjonen dere er i er forøvrig helt normal! Den voksne er ikke sur eller slem, den snakker rett og slett bare med store bokstaver til valpen. Det dere må gjøre er å passe på at valpen hører etter. Dersom han fortsetter å plage den voksne selv når hun knurrer, så må dere gå i mellom for å ta valpen vekk, ikke den voksne. Den voksne må nemlig lære seg at knurringen fungerer så hun slipper å flykte, og valpen må lære seg at knurring = slutt på leken. Siden størrelsesforskjellen er så stor så er det viktig å være flinke med treningen nå mens han fremdeles er relativt liten.

Begge deler er vanlig. Det er forøvrig verdt å nevne at venteliste ikke betyr at oppdretter selger valp etter rekkefølgen! Det er bare en liste med interesserte kjøpere. Hvis du setter deg på valpeliste 6 mnd før et kull, så kan du likevel "miste" plassen til en kjøper som kommer rett før fødsel. En god oppdretters førsteprioritet er valpene, og selger til de dem føler seg tryggest på. Noen oppdrettere liker ikke at man setter seg på valpeliste hos flere forskjellige, mens andre synes det er greit.

Det kan være hva som helst. Kanskje fikk hun vondt i en tann en dag når hun spiste, kanskje hund plutselig fikk smerter i nakke/rygg når hun lente seg ned, eller at hun ble skremt av en lyd akkurat når hun spiste. Da kan hun fort tro at smerten er koblet til skålen eller maten. Jeg ville tatt henne med til dyrlegen for en grundig sjekk, spesielt av munn/tenner, nakke og rygg. Også ville jeg byttet skåler til en helt annen type og latt henne spise i stua. Etter hun har blitt sjekket hos dyrlege og fått avstand til hendelsen, så ville jeg gradvis flyttet skålen nærmere kjøkkenet, kanskje en halvmeter om dagen.

Enig. Loven eksisterer jo allerede, så det du snakker om skulle i teorien være hvordan ting ble gjort i dag.

Jeg synes det er helt sprøtt at dette ikke er normen allerede for de som har egen trapp. Kanskje vil den aldri bruke utekassen, men det er verdt et forsøk, spesielt hvis man gjør dette fra første gang en ung katt får gå utendørs.

Har samme erfaring som Wilhelmina. Da min fikk fjernet jursvulst, så fikk hun body til å ha på inne og ute, og klar beskjed om å holde henne i ro. Ut å tisse på plenen. Husker ikke hvor lege operasjonsbandasjen var på, men tror ikke det var så veldig lenge, men hun fikk IKKE slikke på såret, og vi måtte rense hver dag i starten. Veldig rart at du fikk så dårlig informasjon. Jeg hadde ringt til dyrlegen snarest for å få tydelig info om hva du skal gjøre, hvor mye aktivitet som er greit, og spørre om alt du er usikker på.

Her på forumet er det nok ikke som vil foreslå å "ta" en hund, så det trenger du ikke å bekymre deg for! Jeg ville tatt en liten pause på en måneds tid for å få litt avstand til sist stressreaksjon, også ville jeg ha begynt med trening på avstand. Hvis det er innendørstrening så ville jeg sett om det fantes utendørsalternativer hvor du har muligheten til å stå så langt unna som hunden trenger. Så trener du øvelser, kontakt, selvkontroll og den slags på avstand, men nært nok til at hunden ser de andre hundene. Hvis han blir stresset, så er dere for nærme. Så kan dere prøve å gå litt nærmere neste gang. Ser du at han ikke klarer å konsentrere seg, så bare flytter tilbake til der det fungerte sist runde. Han er ung og i en fase med lav fokus og mye hormoner, så bedringen kan ta ekstra lang tid, og du vil nok også oppleve tilbakeskritt på ekstra hormonelle dager.