Pingeling

Først og fremst ville jeg gjort sengen til eldste hunden utilgjengelig når den skal på tur nå som dette problemet har oppstått. Tipp den på høykant eller sett den i bort mens turen pågår. Pass også på at valpen tisser rett før den eldste skal ut. En valp som blir stresset blir raskt tissatrengt og miste kontroll, så vær obs på at den kan prøve å tisse på andre myke underlag (egen seng, sofaen, tepper, pledd) når den ene sengen blir utilgjengelig. Det kan være helt tilfeldig at det var sengen til den eldste det ble tisset i. De fleste hunder lærer ganske raskt at absorberende underlag er best å tisse på, for da blir de ikke våte på bena. ? Veldig mange valper blir pipete og helt fra seg når noen forlater rommet/huset, selv om de er sammen med andre familiemedlemmer. Dere bør prøve å minimere styret som følger med at eldste skal på tur, og det kan gjøres med at du tar valpen utenfor døren for å tisse mens mannen kler på seg og eldste til tur, sånn at ikke valpen blir gira av påkledningskaoset. Når du går inn med valpen så finner du på noe godt eller gøy. Fyll på en godbitball, smør leverpostei utover slikkematte eller noe annet kult. Får du valpen til å være opptatt de første minuttene etter de har dratt, så blir resten vanligvis enklere. Valper har behov for å være sammen med "flokken," og liker ofte ikke når familiemedlemmer forlater dem, enten det er tur, dusjing, osv. Det vil normalt sett gå over av seg selv med alderen, men det er lurt å hjelpe litt til, rett og slett for å forhindre uvaner som piping og bølling med grinda. Gøy med valp, ikke sant? Er det ikke det ene, så er det det andre! ?

Å dele det på 3 måltider kan helt klart hjelpe! Også er det ikke alle hunder som tåler tørrfor. Min første hund spydde det opp, og vi prøvde alle merkene som den gang var tilgjengelig her. Dette var lenge siden, så han levde i årevis på menneskemat. ? Glad vi har bedre alternativer nå.

Dette kan være forskjellige ting. 1. En skadd eller syk hund vil ofte skjule smerten sin, men i situasjoner som krever håndtering vil den ofte gi tegn ved å trekke seg unna, dempe eller knurre/glefse. Det første jeg ville gjort var å ta han med til dyrlegen for en ordentlig sjekk. 2. Halsband er ikke anbefalt til hunder fordi selv vanlige halsbånd kan forårsake ubehag og nakkeskader. Hvis hunden tidvis går i stramt bånd, at dere ofte drar i båndet for å få han til å gå dit dere vil, eller at en situasjon har oppstått hvor det har blitt et kraftig rykk (fall på isen, f.eks.) så kan dette gjøre vondt for hunden. Med det i minnet kan all berøring av halsbåndet kunne forårsake en reaksjon. 3. Men det trenger ikke være grunnet smerte! Mange hannhunder blir ikke "ordentlig" voksen før 2-3 års alder, og hvis han føler at han blir hersjet med så kan det hende at han først nå har blitt stor nok til å si i fra. Jeg anbefaler å trene veldig på at han skal klare det selv. Hvis det viser seg å være fysiske plager han har, så anbefaler jeg likevel trening på bil og natt etter han blir frisk. Når hunden skal legge seg for natta, gi han enten godbit i senga eller kast en neve godbiter på gulvet, avhengig av hvor vanskelig han har det for å roe seg. Når han går inn i bilen, gi alltid godbit. Husk at belønningen må ha høyere verdi enn det han gir opp, så hvis han er gira etter tur så kan det hende han trenger noe ekstra godt i bilen.

Holy cow! Har du holdt ut med det der i 2 år? Damn... Jeg har aldri hatt mye kontakt med oppdretter etter valpekjøp, og de fleste oppdrettere er ikke interessert i det heller. Første året har jeg brukt å informere om hva dyrlegen sier på valpe/unghundkontrollene, hvordan voksentenner kommer på plass, og den slags. Bruker også å kontakte oppdretter om helseproblemer som kan være relevant for andre i kullet, eller for avlsarbeidet. Og så klart bilder av valp en gang i blandt når valpen er i utvikling. Etter første året er det stortsett bare en oppdateringsmail ved bursdagstider, så fremt oppdretter har virket interessert i den kontakten. Hadde en av dem oppført seg som det der, så ville jeg prøvd å redusere kontakten uten å legge opp til konflikt. Men altså, i verste fall ville jeg ha satt foten ned, for jeg hadde ikke taklet å ha et fremmed menneske som prøvde å involvere seg i mitt liv på det viset. Huff!?

Ja, en del tisper er heftige under løpetiden, spesielt de som foregår i unghundtiden. At de blir superinteressert i andre hunder er det hele kroppen deres forteller dem at de skal være. De er jo tross alt på jakt etter en partner. Det er veldig viktig at de ikke får lov til det, uansett kjønn. Det kan stresse dem enda mer opp, og det kan stresse opp hannhunder som får hilse. Og noen hunder er sure på andre tisper under løpetida, så det er også lurt å unngå. Å få kontakt med dem når hormonene tar overhånd er ikke lett, og personlig tenker jeg på løpetiden som et forbigående problem vi bare må lide oss igjennom. De blir vanligvis mildere med årene.

Jeg er enig med Simira både med tanke på metode og at du har gode tanker om dette. Å påføre en hund smerte/redsel for at den skal adlyde gjør deg ikke til en god leder, tvert i mot! Hvis man må bruke vold for å få hunden til å adlyde, da er man en utrolig dårlig med hund. Dersom man trener belønningsbasert, så skal straff være at hunden ikke oppnår det den ønsker. Hvis den bjeffer for at du skal kle på deg raskere, så stopper du helt opp hver gang hunden bjeffer. Drar hunden i båndet, så går man en annen vei eller stopper for å unngå at hunden kommer dit den trekker mot. Og det beste er selvfølgelig å forhindre at den gjør feil. Dersom uhell skjer likevel, så avslutter man situasjonen der og da, og legger det bak seg til tross for at man blir skuffet. Uansett hvordan man trener: unghunder oppfører seg som tenåringer, for de er tross alt i puberteten. Det kan føles som at man stanger hodet i veggen fordi all treningen ser ut til å prelle av, eller at hundens reaksjon er veldig ustabil. Noen ganger vil den, andre ganger er det ikke snakk om. Men all treningen dere legger i hunden nå får dere igjen for senere, for den tar det inn over seg selv om det ikke alltid virker sånn. Jeg tror kanskje dere er for harde med dere selv? Jeg ser stor forskjell på min frøken som er 13 mnd. Hun er mye mer rampete nå enn hun var som valp, og gjør ting hun allerede har lært at ikke er greit. Sånn er det vanligvis med unghunder. Det er ikke fordi man er en dårlig trener eller leder, det er på grunn av hormoner.

Det er forskjell på hvor mye godbiter folk gir. Noen gir omtrent halve dagsrasjonen i godbitform, mens andre gir 1-3 om dagen. Dersom naboen gir mye mer godbiter enn hva veterinær er klar over, så kan det bli veldig feil. Jeg håper at spørsmålet ditt gjør at hun spør igjen neste gang hun er hos vet, eller kanskje tester selv. For når det ikke er bedring og det finnes ting som potensielt forhindrer bedring, så burde man i det minste prøve. De har ingenting å miste på å bytte ut godbitene med forkuler i en måned eller to.

Jeg mistenker også at mange av testene går på pris, hvor ivrig hunden(e) er, osv. Dessverre er det vanskelig å orientere seg i hundemat-verdenen. ?

1 time høres ut ikke så ille ut! Jeg anbefaler å sy eller klippe av deler etterhvert som de blir ødelagt. De fleste lekene her i huset mangler et øre, snute, arm eller ben, og noen ser ut som frankensteins monster med svart bjørnetråd rundt hals eller der snuten var. Ellers må man egentlig bare prøve seg frem til hva som fungerer for akkurat din hund. For min hund er stoff som på gulrota over det ultimate, mens vevd, litt hardt stoff er ubrukelig (og umulig å reparere). Også kan du se frem til voksentennene er på plass, for da må du teste ut hva som fungerer på nytt igjen! ?

Enig, synes det høres helt normalt ut ut i fra hva som har kommet frem, og det å fjerne/sikre alt man er redd for eller som valpen kan skade seg på, og samtidig ha mange forskjellige leker tilgjengelig er en fin måte å kunne senke skuldrene litt. Mange tror at en normal valp er rolig mellom organisert lek og turer dersom de har fått rett mengde aktivitet, men sånn er det ikke. Det er en grunn til at folk sier det er slitsomt med valp, og det er fordi de små kan være en håndfull selv når alt går bra, og det er sånn de lærer.

Allerede 3 mnd. gammel, selv når valpen ønsker å snu? Jeg synes at en så ung valp fremdeles skal få lov å styre turlengde/fart selv, så godt det lar seg gjøre.

Valper er forskjellige, akkurat som barn. Noen er veldig aktive, mens andre har en mer avslappet holdning til livet. Jeg har hatt verdens enkleste og roligste valp, jeg har hatt en spinnvill valp som omtrent aldri sov, og flere som har vært midt på treet og variert veldig igjennom oppveksten. Å tvinge en valp til å være i ro når den er aktiv og leken er jeg ingen fan av. Dersom den er overtrøtt så kan det i noen tilfeller hjelpe å ta den litt på fanget, men for andre kan det gjøre ting vanskeligere. Så kommer dette med mental og fysisk utvikling i tillegg. Noen ganger kan det føles som at man har en ny hund hver uke fordi de endrer seg så brått. Og hunder dager hvor de rett og slett er mer energiske, og dager hvor de er roligere. Hvor mye nytt og spennende det er å se, høre og snuse på ute kan ha stor påvirkning på hvor trøtt valpen blir, så dersom du har mulighet til å endre litt på tur-ruta hver dag, så kan det hjelpe på. Nå svarer jeg ut i fra at det høres ut som du har en helt normal valp som går igjennom en litt rampete og aktiv fase. Turlengden får valpen være med å regulere, og det høres ut som du er nøye med å gi hundene oppmerksomhet og lek. Godbitballer, slikkematter og godbitsøk er forresten fine aktiviteter å bli sliten av. Snusing er noe som sliter hunder ut, så en liten snusetur kan også gjøre underverker. Hvor gammel er valpen forresten? Kan det være snakk om kløe i tenner på grunn av tannfelling?

Nei, når hunden er solgt så er den solgt. Selger kan ikke kreve å få produktet tilbake uten å betale. Mange oppdrettere skriver i kontrakten at dersom hunden skal omplasseres, så skal de ha førsteprioritet (mot betaling, så klart). Til tross for at det er relativt vanlig, så har de ingen rett til å kreve dette. Jeg har aldri tenkt på det som noe negativt i og for seg, for jeg synes det er positivt at oppdretter ønsker å stille opp for valpene sine, og jeg tenker at det gir mange kjøpere en trygghet. Men gratis? No way. Dersom det er snakk om venner eller familie du vil omplassere til, så hadde jeg ikke brydd meg med å kontakte oppdretter med mindre dere har regelmessig kontakt. Ved omplassering utenfor dine kjente, så ville jeg nok sagt i fra og vurdert å selge til oppdretter dersom de er villige til å betale. Skjønner at dette er vondt for deg, men du tar rette valget. Hun har behov for mer, og når helsa ikke er god nok så må man dessverre ta vonde valg. Veldig fint om hun kommer til noen du kjenner, og du kan besøke og kanskje være hundepass når du føler deg bedre. Lykke til med omplasseringen, og jeg håper at du kommer deg ut av mørket snart. ❤️

Helt enig om blandingsavl, spesielt moteblandinger. Dersom du liker disse blandingene så kan du jo kikke på dvergpuddel og mellompuddel. Husk at utseende til en puddel handler mest om klippen, og de kan klippes som doodler. ? Er ganske mange folk som har et mentalt bilde av puddel med barbert ansikt og/eller full løveklipp, men det er eier som velger hva de liker best. Jeg er ingen puddelekspert, men de er kjent for å være glade, lettlærte hunder som er gode all-aroundere.

Min første hund var verdens snilleste og mykeste gutt. Ressursforsvar var aldri et problem...bortsett fra når det gjaldt tyggeben. Det kunne bli skummelt, for han var glupsk og siklete, og noen ganger følte vi at vi måtte ta i fra han for å være sikre på at han ikke prøvde å svelge ting som ble myke eller sleipe av sikkel. Vi droppet rett og slett tyggebein helt, og ressursforsvaret forsvant. Dere kan selvfølgelig arbeide med saken, men noen ganger er den enkleste løsningen det beste. Jeg ville i allefall stoppet med tyggeben til dere har en veldig god "slipp" på han.

Har dere noen preferanser? Kort eller langhår? Røyting eller klipp? Er det viktig at den skal kunne trenes til å være løs? Viktig at den går godt overens med andre hunder eller andre dyr? Hvor mye tur liker dere å gå om dagene, og er det mest turer på vei, eller stikker dere på fjellturer hver helg? Bjeffing ønsker dere kanskje at holdes på relativt lavt nivå når dere bor i leilighet, tipper jeg? Liker dere at hunden elsker fremmede, eller at den er litt mer tilbakeholden til de blir kjent? Siden dere har hatt hunder i familien før så kan dere jo tenke på personlighetstrekk, fordeler og ulemper dere hadde med dem. Var det ting dere irriterte dere over, eller som dere likte ekstra godt med noen av dem?

Godt å høre jeg ikke er alene i galskapen! Jeg aner ikke hvordan det startet heller, for det er så lenge siden. Jeg går ut i fra at det hadde mål og mening en gang i tiden. ? Spiser forøvrig ikke dessert selv, annet enn i jula. ?

Ja, som det står i overskriften: gir dere hunden dessert? Jeg har i mange år gitt godbit (som regel en hundekjeks) etter hundene har spist måltidene sine, og det samme har mine foreldre gjort. Jeg glemte det og gikk å satt meg i sofaen, og da kom den yngste min og dultet borti meg med snuten. Det slo meg at denne vanen er meget godt inarbeidet hos både meg og hundene, så jeg lurte på om andre gjør det samme?

Så bra at dere tar tak i problemet så tidlig! Helt enig med Simira. Dere som foreldre må forhindre at situasjonene oppstår. Det som er vanskeligst er å være konsekvent. Barn og valp kan ikke herje sammen, selv ikke når barnet har lyst. Valpen må lære a sånn gjør man ikke rundt barn, men sønnen må også lære hvis det er ting han gjør som ikke kan gjøres rundt valpen, f.eks. å løpe og hoppe i stua. Ellers er det veldig lurt å få sønnen til å trene med valpen. "Sitt" er en enkel øvelse som kanskje valpen allerede kan? Da er det lurt å lære sønnen hvordan han kan trene på en rolig måte og gi valpen godbit og skryt når den er flink. Det vil lære valpen at det lønner seg å lytte til hva sønnen deres sier, og sønnen vil forhåpentligvis føle seg tryggere. Med en stor rase er det lurt å gi barn verktøyene de trenger til å roe dem ned, og en meget godt innøvd sitt er en god start.

Når det gjelder hvor smart en rase/hund er, så er ikke det noe jeg ville lagt vekt på. Smarteste/dummeste hund kåringer handler ikke om intelligens, det handler om førerfokus kombinert med arbeidsvilje. Det høres enkelt ut med en hund som er så smart som en BC, men det man ofte glemmer er at disse hundene krever mye mer fra eier enn tur. Når det gjelder innlæring av triks, så vil de mest intelligente hundene lære ting fort, men de kan også lære feil mye raskere. Personlig synes jeg disse er vanskeligere å jobbe med fordi jeg ikke er så flink til timing, også må man drive med mental trening resten av livet. Det er behov som må dekkes på lik linje med tur, ellers har de det ikke bra, og noen kan utvikle problemadferd. Sta/trege hunder er enklere for meg personlig. Ja, innlæring tar mer tid, men dersom jeg bommer på timingen noen ganger, så gjør det ingenting. Og når hverdagslydigheten er på plass, så sitter den. Da er hunden "ferdig" trena, også kan jeg lære den triks når/hvis jeg føler for det. Tur, kos og lek vil dekke behovene og gi hunden det livet den ønsker og fortjener. Alle raser kan lære triks, til og med min (som er regnest som verdens nest "dummeste" rase). Jeg ville lagt mye mer vekt på andre ting, som pelsstell, størrelse, bjeffing, jaktinstinkt (om det er viktig å kunne lære den å gå løs), hvor egnet de er i barnefamilier, energinivå og mosjonskrav. Dersom rasen krever 2 timer tur + mentaltrening, så krever den det når man har baby og småbarn også, eller bytter jobb hvor det blir mer pendling og mindre tid.

Elsker den typen stoff på hundelekene! Det er tydeligvis veldig moderne for tiden, og mine biter dem ikke i stykker like raskt. Det er i såfall sømmene som går.

Sånn må du ikke tenke! Dette er ikke din skyld, ei heller Kløver sin. Det er ikke godt å si om dette er en medfødt svakhet, eller om hun har noen form for traumatiske opplevelser som sitter igjen, men hun er den hun er. Tror kanskje du må starte med å akseptere at du IKKE gjør noe feil. At hun bare er sånn, og sannsynligheten for at hun kan "fikses" av deg eller andre er lav. Og kanskje det er nok? Kanskje dere kan ha det bra sammen uten at hun trenger å fikses? Det er kjempevondt å få "problemhund," spesielt når man er uerfaren. Min første egne hund etter å ha flyttet hjemmefra var fryktaggresiv mot mennesker, og det var tøft. I dårlige perioder fryktet jeg at min angst hadde "smittet" over på henne, men heldigvis ga jeg ikke opp tanken om å ha hund. Etter mange år med trening og feiling og utallige tårer ga jeg til slutt opp tanken på å fikse henne. Da ble det faktisk lettere, for vi kunne endelig bare være sammen uten et evig jag om å gjøre ting rett. Dersom det ikke er helt konkrete problemer som må rettes opp, men at hun bare er en litt nevrotisk dame, kanskje dere kan prøve å bare leve i fred og ro i en mnd. sånn som Tyttebæra beskrev? Gi deg selv og Kløver en ferie hvor det ikke er lov å trene og se hvordan det føles for dere begge?

Jeg synes det er herlig med hunder som har "mye personlighet" som ikke alltid er helt typisk for rasen, selv om det kan være kjipt hvis man ikke får de trekkene som var viktige ved rasevalg.

Halv-jodling, som mine ofte gjør, høres nøyaktig ut som knurring. Spesielt den yngste har en veldig knurrete start på jodlingen sin, og det er alltid flaut når folk skvetter unna fordi de blir redde av lyden.

Da jeg først ble med i NKK var dette bare for medlemmer, men jeg har vært inne på dogweb mange ganger uten å logge inn, så tror det! Håper virkelig det, for det er et verktøy alle valpekjøpere bør ha tilgang til. En av grunnene til at jeg støtter dem.