Rufs

Nå som snøen har kommet, så er det enkelte hunde-eiere som ikke lenger tar opp etter hunden sin. Så nå ligger det bæsj overalt, og man må virkelig se se for når man er ute på tur. Til og med i akebakken til ungene...

Oisann! Dette var absolutt ikke noe jeg vurderte da jeg hadde så små barn. Syns barn tar så mye tid, at jeg aldri ville hatt tid til en valp også. For valper tar sannelig mye tid de også ? Det er jo tiden det står på. Hvis du ikke skal være borte i 8-9 timer fordi du skal jobbe, så kan det sikkert gå bra. Men jeg forstår ikke valget: hvorfor valp når man har små barn. Hva gir en valp (hund) som ikke barna gir? Jeg ville ventet til rutiner med ungene var kommet i orden før valpen hadde blitt kjøpt.

Problemet var liksom at så var hun halt, og så var hun ikke halt. Men når hun haltet så var det tydelig. Hun forvirret veterinærene veldig ?

Har noen av dere andre hundeeiere fått spørsmål om hvordan valpen (hunden) din har vært, utviklet seg og lignende fra oppdretter? Jeg fikk e-post fra oppdretter fra min første hund hvor hun spurte en del, og ville at jeg skulle beskrive hunden min på godt og vondt. Jeg regner med at det også hadde noe med at hun hadde beholdt en tispe fra kullet som hun vurderte å sette valper på. Og derfor ville vite hvordan kullet hadde utviklet seg. Jeg trodde alle oppdrettere gjorde dette, men har ikke fått disse spørsmålene fra oppdretter av min hund nr 2. Det kan også være fordi oppdretter allerede vet at ingen i kullet kommer til å avles på. Og fordi hun av og til snakker med meg, og treffer hunden min. Så hun vet kanskje nok om han? ? Har dere kontakt med oppdretter? Vil oppdretter også vite de dårlige tingene med hunden?

Min hund skled på gulvet en gang, og jeg så med en gang at det måtte få konsekvenser, for det så stygt ut. Hun haltet bare når hun var kald. Dvs når vi gikk på tur så gikk det greit, men når hun reiste seg opp etter hun hadde sovet, så haltet hun tydelig. Etter mange undersøkelser så viste det seg at hun hadde delvis avrevet korsbånd. Det helbredet seg selv heldigvis. Men det tok ca 1/2 år Jeg måtte til en veterinær som var ekspert på denne type skader før diagnosen ble fastlagt etter MR

Det gikk egentlig forbausende raskt. Men valpene måtte jo ofte ut, og min første hund måtte ut også om natten. Mens det trengte ikke hund nr 2 Min hemmelighet er å la mannen min ta seg av denne treningen. Så de første ukene er han hjemme alene med valpen mens jeg er på jobb. Og han er lat! I dette tilfellet er det en kjempegod egenskap ? Han orker ikke vaske og tørke opp etter valpen inne, så han går ofte ut med valpen. Alltid etter de har sovet, etter de har spist, etter de har lekt osv. Og han går aldri langt. Tvert i mot han går ingen sted. Rett ut i Hagen vår, et sted som valpen etter kort tid føler seg trygg på. Valper er ikke alltid så glad i å gjøre fra seg på nye fremmede steder. Det er flere som opplever at valpen ikke gjør fra seg på tur, før den er kommet hjem igjen. Så etter en uke eller to, vil valpene ut for å gå på do ? (og da er det opp til oss å se det)

Her jeg bor er det flere som ser ut som at de har dårlig helse når de er ute med hunden sin. De går saaaaakte og kommer ikke så langt. Men det ser virkelig ut som at hundene takler et slikt liv også bra. De snuser, hilser på de andre hundene/vennene sine. Hundene ser helt normalt lykkelige ut. De kommer gjerne ikke langt, men de får kanskje mange korte turer etter hvordan helsen til eieren er. Jeg har aldri reagert negativt på dette. Det er bare viktig at folk som har fysiske begrensninger kjøper hund av raser som er rolig og ikke krever for mye fysisk aktivitet. Det som er trist er de hundene som aldri kommer ut. De ser vi jo ikke

En hunds liv har også egenverdi. Hvis hundens liv ikke blir bra av å være med den syke, så bør hunden få slippe å være "medisinen" til menneske. Jeg kjenner en alkoholiker som skulle kjøpe seg en valp. En som kjente personen godt tok kontakt med oppdretter og gav beskjed om at vedkommende ikke måtte få valp da han knapt var i stand til å ta vare på seg selv. Men selger trodde mer på alkoholikeren som fortalte selger at dette bare var tull. Og han fikk mye støtte av familie og venner. En valp var nettopp det han trengte. 2 år gammel ble denne hunden avlivet, den beit mennesker og var urolig, stresset og aggressiv. Hvordan den hadde hatt det i de 2 årene er det vel ingen som vet. Men en tung alkoholiker kunne ikke greie å ta vare på denne hunden i rusen. Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Jeg har en såkalt brukshund. En rase som kan jobbe hele dagen, og som ville ha elsket det. Men sånn er det ikke hos meg. Jeg er i full jobb, har familie så tiden jeg har kan ikke bare brukes på hund (som for de fleste av oss). For tiden har vi ikke trent på noe som helst, har litt treningsfri en måneds tid tenker jeg. Så da blir det "bare" tur. I går var dette dagen hans: Morgen Tissetur (max 5 minutter), En liten luftetur ved lunsjtider (hadde hjemmekontor i går) ca 15-20 minutter. Så tok guttungen han med på en tur som varte i ca 30 minutter. Da min arbeidsdag var over gikk vi ut på tur til en skog i nærheten hvor han kan gå løs. Han løper og leker fint alene, og koser seg veldig med å være løs. Turen varte nesten i 1 1/2 time. (Mistet votten min da, så jeg måtte sende han ut for å finne den. En veldig liten feltsøk-økt ) En stille og rolig dag, som på ingen måte sliter han ut. Ofte går vi tur med andre hunder, det gir han også mye glede (og litt mer trim ?) Ellers trener vi i LP, RallyLP, bruks og agility. Når vi først kommer i gang med å trene igjen vil det bli flere økter i uka, Men inntil videre tar vi oss litt fri nå etter en travel høst hvor vi har konkurrert masse.

Hvilke raser har du vurdert selv? Jeg tenkte først på en retriever, der har du en del raser å vege mellom. Eller en dalmatiner? (Men de må holdes varme, dvs bruke dekken når det er kaldt, regndekken når det regner osv.)

Å ja! Jeg er så utrolig glad for at hundene mine har hatt sine faste tur- og lekevenner. Det å kunne bare være hund; leke og snuse omkring sammen, det gjør virkelig noe med dem. Begge mine hunder, som har vært veldig forskjellig av natur, har hatt sine faste venner de kan gå turer med. Og det har gjort at de har fått bedre hundespråk, blitt tryggere også på andre hunder. Jeg tenker ofte på hvor heldig mine hunder har vært som har så fine venner å være med. Flokken består av både hannhunder og tisper i forskjellige aldre. De må lære seg å omgå andre hunder på en naturlig måte. Vi går alltid på tur med dem, ofte mens de er løse. Dvs at vi møtes ikke et sted for å la dem herje sammen. Flokken vår er i bevegelse fremover. Det fungerer veldig bra for mine hunder. Samme holdning har jeg hatt med hestene jeg har hatt ansvaret for. Det var også viktig for dem å gå sammen ute. Klø litt på hverandre, løpe litt sammen. Det er viktig at dyr også får være det. Ha litt «fri» fra oss mennesker ?

Jeg har fått inntrykk av at de er ganske så proffe til vanlig Er det sikkert at hunden døde av skadene? Den ble jo lappet sammen, og sendt hjem. Hadde den andre plager som medførte dødsfallet? (Fikk inntrykk av at veterinæren ikke mente den var dødelig skadet/at de var overrasket over at hunden døde)

Jeg tenker at straffen for dyremishandling bør bli mye strengere!

Når dere går på tur med hunden(e) deres, har dere da lommene fulle av godbiter som du rikelig deler ut? Eller gir du aldri godbiter? Eller ett sted mellom der? Med min første hund hadde jeg alltid rikelig med godbiter, og syns det var en fordel fordi hun ble så oppmerksom på meg. Hun kom alltid når hun ble ropt på osv. Jeg så aldri noen problem med denne "overbruken" av godbitbruk med henne. Med min neste hund begynte jeg i samme stil, men har etter hvert sett at dette er bare tull. Jeg tenker at når han nå er voksen og kan reglene, så trenger han ikke godbit for hver gang han ikke drar i båndet, hver gang han kommer på innkalling, hver gang han går pent forbi en annen hund, hver gang jeg tar på båndet etter han har vært løs osv I følge Maren i "Bølle-programmet" så skal vi bruk godbiter ved innlæring, men så skal bruken av godbiter den fades ut. Og jeg må si meg enig, for med mye bruk av godbiter så ser jeg at noen får hunder som tigger om godbiter hele turen. Om det er å hoppe opp på en stein, eller om det er å bjeffe som gal på en annen hund, slik at de kan få en godbit for å være stille igjen. Hunder er noen luringer... Hvordan bruker du godbiter? (hvis du bruker det i det helle tatt)

Mine valper har hatt ett inngjerdet lite område de måtte være på når jeg ikke var der med dem. Det var også for å skjerme den andre eldre hunden fra valpen Gamlemor likte å ligge i senga mi når jeg var borte, og valpen var derfor på samme rom som henne. Så hadde de hverandre som selskap. Første hunden hadde et lite inngjerdet område på stua da hun var valp. Heldigvis har ingen av hundene mine reagert negativt på å være alene. Men tilvenningen til å være alene gikk sakte ?

Hvis jeg hadde vært en seriøs oppdretter, men var veldig uheldig med det siste kullet mitt: 2 av valpene er døve. 2 av valpene er blinde. En er født med kun tre bein, mens de siste fire valpene hadde vært svært engstelige/utrygge valper. Og så tenker jeg at disse valpene har dessverre ikke livets rett, og velger å avlive dem alle, istedenfor å selge dem for kr 25 000,- pr stk Jeg ville jo blitt trakasert og fått hatmeldinger herfra og til evigheten. I dag skal alle valper få leve opp. Uansett hva. Og spesielt over de fire fysisk friske valpene. Men de fire har gjerne det største problemet? Å være seriøs oppdretter i dag er å selge alle valpene sine, uansett hvilke problemer de vil gi sine eiere. Merkelig

Hvorfor ønsker du å påføre hunden din ubehag fordi den uttrykker følelsene sine som hunder gjør? Er den glad og oppspilt når den ser andre hunder? Er den redd/utrygg for fremmede hunder? Er virkelig løsningen å påføre den ubehag? (et veldig godt tips er å holde god avstand til andre hunder. Så lang avstand at din hund ikke føler for å bjeffe)

Jeg syns dette med HD er veldig vanskelig. Hunder som er fri for HD kan gi avkom med f.eks D-hofter, mens avlshunder med HD, kan gi A-hofter. Jeg vil uansett holde meg fra å kjøpe valper etter foreldre med HD (uansett grad). Og jeg vil bry meg om hvis søsken av avlsdyrene har HD. Men der kommer det mer an på grad. Hvis flere tanter/onkler til valpene har D og E, så skygger jeg unna. Hvis ett par har C-hofter så hadde jeg ikke tatt det så tungt. Men det er ikke til å komme fra at oppdrettere som avler på under med HD ofte mener at HD-graden har ingenting å si. ("Det kommer aldri til å plage hunden") Selv om de selv også er nøye med å kun kjøpe valper etter HD-frie foreldre

I går hadde vi en koselig tur, hvor vi traff en nabo (også med en hannhund), som vi gikk turen med. Så stoppet vi et sted og lot hundene være løse. De gikk veldig godt overens, men så løp min hund bort til naboen for å hilse på henne. Og da ble hunden hennes ganske så sint ? Og da sier naboen "han vil ikke at jeg skal hilse på andre hunder" Så da svarte jeg henne at den er vel ikke noe han skal bestemme. Men det ser ut som at det var flere ting hun ikke fikk lov til av hunden sin. HÆ?! Hvordan behandler man slike hunder? Hadde min hund "bestemt hva jeg ikke skal gjøre" så ville jeg ha satt hunden min vekk et sted (bundet den til et tre om jeg så måtte), og hilst på ALLE hunder i verden, før den hadde fått oppmerksomhet fra meg igjen. Sikkert ikke korrekt måte å takle noe slikt på, men slikt hadde jeg aldri funnet meg i fra min hund!

Det er jo et interessant tema. Siste jeg trente bruks fortalte ei at hun skulle kastrere tispen sin for hun var så veldig innbilt. Men først måtte hun få et kull. (Etter tips fra oppdretter av tispen) Og dette hører jeg stadig vekk. Også at «over-hormonelle» hannhunder har mange kull etter seg. Jeg tenker at i tillegg til avl (eller oppdragelse?) så er miljø en viktig faktor. For kun 50 år siden var det sikkert mange kilometer mellom hundene her jeg nå bor. I dag kryr det. Tett i tett. Så for unge hannhunder hvor hormoner koker i årene, så kan det være veldig vanskelig. Det er alltid tisper med løpetid. Uansett tid på året. Mange hannhunder skvetter og markerer rundt huset vårt, og ellers hvor man går på turer. For enkelte hunder blir alle disse inntrykkene vanskelig. Jeg tror at hvis min hund hadde vokst opp på en gård, med god avstand til naboer, så hadde det ikke vært noen problem med han. Miljøet her hvor jeg bor gjorde at han kokte over. Det ble for mange inntrykk, som han ikke greide å filtrere. Dette er viktig for meg når jeg skal kjøpe neste hund. Min drøm er en miljøsterk, trygg hund uten problemer med hormonene sine (eller andre problemer selvfølgelig ?)

Jeg var veldig overrasket over hvor aktiv min første valp var. Hun sov jo "aldri" på dagtid. På en annen side så var dette typisk for rasen. Så å "tvinge" henne til å ligge i ro ville vært helt feil i mine øyne. Hun lekte med seg selv, fulgte etter oss i huset og var i aktivitet "hele" tiden. Hun var med på vaskerommet når vi skulle vaske klær. Gikk rundt i huset med meg når jeg støvsugde. Satt utenfor døren når vi var på do. osv Hun trengte å oppleve ting, også inne. Helt typisk for denne rasen. Er ikke schæfere også aktive? Min neste hund er en typisk brukshund, også med høyt aktivitesnivå. Men det er bare ute. Inne så er han nærmest usynlig. Han ligger i ro. Sover ikke alltid, men ligger der og slapper av. Også han er helt typisk for sin rase. Jeg tenker at man må til en viss grad godta at valper er forskjellige. Og at unghunder/valper ikke er passive søte små. Men som har mye å lære med å være aktive. Godta at en valp er en valp. Og jeg vet om mange som har ubevist belønnet uønsket aktivitet, med å belønne feil (f.eks ved å gi oppmerksomhet) Schæfere er smarte ?

Jeg får inntrykk av at mange er enig med deg. Også at det må være et fysisk problem. Veterinærer har sagt til meg at dyrevelferd er også en god grunn. Dyret (uansett hest, katt, hund eller annet) skal ha et godt liv. Hvis hormonproblemene er så store at de ikke har det, så er det greit å kastrere.

Hvis hormonene er et så stort problem at det går utover livskvaliteten til hunden så er kastrering greit, det er vel de fleste her enige om: - Da er vi jo enige. Og vi trenger ikke diskutere dette mer ? Kan du ikke leve med en normal hannhund (eller hund) så bør du vurdere hamster i stedet. Enig, (og Kan man ikke ta ansvar for de lidelser enkelte hunder har pga. av hormonproblemer, så bør disse hundeeierne også heller kjøpe seg hamster)

Jeg har en helt annen oppfatning av dette. Det koster så mye å kastrere hunder at det ikke er noe man gjør bare fordi. Tvert imot vet jeg om flere som gjerne skulle ha kastrert hunden sin, men de har ikke råd til det. (Hannhunder må også som oftest gjennom en runde med kjemisk kastrering for å se om det i det hele tatt hjelper å kastrere. Så testikler fjernes ikke som på et samlebånd akkurat…) Hundene greier seg de. Selv om de ikke blir kastrert. Og som noen «helter» sier; «jeg har aldri kastrert noen av mine hunder, og vi har bitt tenna sammen og jobbet oss gjennom dagene» Jeg blir ikke så imponert. Hadde det ikke bare vært like greit å kastrere hunden din hvis hormonene gjør at hver dag blir en stor utfordring? Kun 10-12 år skal de leve, burde ikke de få slippe at hver dag er en stor utfordring? Det er vi mennesker som har laget hundene våre, formet dem som vi vil ha dem. Om det er å avle frem hunder med unormal mye pels, som kan gi hunden problemer, avle frem hunder med unormal kort snute (eller hale), hunder med dvergvekst i beina, osv. Men vi har også avlet frem hunder (raser?) som har problemer med hormonene sine. Hundene har ikke hormonproblemer fordi de vil ha det, eller fordi eierene ikke gidder.

Er dette vanlig? Det må jo være verdens dårligste avtale for tispeeier. Ihvertfall hvis hun får få valper. Enkelte raser, gjerne de små, får jo få valper. Så hvis tispen får 2 valper, og hannhund-eier skal ha (verdien av) en valp. Så er det ikke mye igjen for all arbeid, risiko og innsats igjen til tispe-eier. Jeg trodde sånne avtaler var typisk ved oppdrett av «Finn-valper», hvor hannhund-eier gjerne ikke skal ha noe som helst for parringen. Bortsett fra en valp. Synd hvis det bare blir født en valp…