Rufs

Det er jo et interessant tema. Siste jeg trente bruks fortalte ei at hun skulle kastrere tispen sin for hun var så veldig innbilt. Men først måtte hun få et kull. (Etter tips fra oppdretter av tispen) Og dette hører jeg stadig vekk. Også at «over-hormonelle» hannhunder har mange kull etter seg. Jeg tenker at i tillegg til avl (eller oppdragelse?) så er miljø en viktig faktor. For kun 50 år siden var det sikkert mange kilometer mellom hundene her jeg nå bor. I dag kryr det. Tett i tett. Så for unge hannhunder hvor hormoner koker i årene, så kan det være veldig vanskelig. Det er alltid tisper med løpetid. Uansett tid på året. Mange hannhunder skvetter og markerer rundt huset vårt, og ellers hvor man går på turer. For enkelte hunder blir alle disse inntrykkene vanskelig. Jeg tror at hvis min hund hadde vokst opp på en gård, med god avstand til naboer, så hadde det ikke vært noen problem med han. Miljøet her hvor jeg bor gjorde at han kokte over. Det ble for mange inntrykk, som han ikke greide å filtrere. Dette er viktig for meg når jeg skal kjøpe neste hund. Min drøm er en miljøsterk, trygg hund uten problemer med hormonene sine (eller andre problemer selvfølgelig ?)

Jeg var veldig overrasket over hvor aktiv min første valp var. Hun sov jo "aldri" på dagtid. På en annen side så var dette typisk for rasen. Så å "tvinge" henne til å ligge i ro ville vært helt feil i mine øyne. Hun lekte med seg selv, fulgte etter oss i huset og var i aktivitet "hele" tiden. Hun var med på vaskerommet når vi skulle vaske klær. Gikk rundt i huset med meg når jeg støvsugde. Satt utenfor døren når vi var på do. osv Hun trengte å oppleve ting, også inne. Helt typisk for denne rasen. Er ikke schæfere også aktive? Min neste hund er en typisk brukshund, også med høyt aktivitesnivå. Men det er bare ute. Inne så er han nærmest usynlig. Han ligger i ro. Sover ikke alltid, men ligger der og slapper av. Også han er helt typisk for sin rase. Jeg tenker at man må til en viss grad godta at valper er forskjellige. Og at unghunder/valper ikke er passive søte små. Men som har mye å lære med å være aktive. Godta at en valp er en valp. Og jeg vet om mange som har ubevist belønnet uønsket aktivitet, med å belønne feil (f.eks ved å gi oppmerksomhet) Schæfere er smarte ?

Jeg får inntrykk av at mange er enig med deg. Også at det må være et fysisk problem. Veterinærer har sagt til meg at dyrevelferd er også en god grunn. Dyret (uansett hest, katt, hund eller annet) skal ha et godt liv. Hvis hormonproblemene er så store at de ikke har det, så er det greit å kastrere.

Hvis hormonene er et så stort problem at det går utover livskvaliteten til hunden så er kastrering greit, det er vel de fleste her enige om: - Da er vi jo enige. Og vi trenger ikke diskutere dette mer ? Kan du ikke leve med en normal hannhund (eller hund) så bør du vurdere hamster i stedet. Enig, (og Kan man ikke ta ansvar for de lidelser enkelte hunder har pga. av hormonproblemer, så bør disse hundeeierne også heller kjøpe seg hamster)

Jeg har en helt annen oppfatning av dette. Det koster så mye å kastrere hunder at det ikke er noe man gjør bare fordi. Tvert imot vet jeg om flere som gjerne skulle ha kastrert hunden sin, men de har ikke råd til det. (Hannhunder må også som oftest gjennom en runde med kjemisk kastrering for å se om det i det hele tatt hjelper å kastrere. Så testikler fjernes ikke som på et samlebånd akkurat…) Hundene greier seg de. Selv om de ikke blir kastrert. Og som noen «helter» sier; «jeg har aldri kastrert noen av mine hunder, og vi har bitt tenna sammen og jobbet oss gjennom dagene» Jeg blir ikke så imponert. Hadde det ikke bare vært like greit å kastrere hunden din hvis hormonene gjør at hver dag blir en stor utfordring? Kun 10-12 år skal de leve, burde ikke de få slippe at hver dag er en stor utfordring? Det er vi mennesker som har laget hundene våre, formet dem som vi vil ha dem. Om det er å avle frem hunder med unormal mye pels, som kan gi hunden problemer, avle frem hunder med unormal kort snute (eller hale), hunder med dvergvekst i beina, osv. Men vi har også avlet frem hunder (raser?) som har problemer med hormonene sine. Hundene har ikke hormonproblemer fordi de vil ha det, eller fordi eierene ikke gidder.

Er dette vanlig? Det må jo være verdens dårligste avtale for tispeeier. Ihvertfall hvis hun får få valper. Enkelte raser, gjerne de små, får jo få valper. Så hvis tispen får 2 valper, og hannhund-eier skal ha (verdien av) en valp. Så er det ikke mye igjen for all arbeid, risiko og innsats igjen til tispe-eier. Jeg trodde sånne avtaler var typisk ved oppdrett av «Finn-valper», hvor hannhund-eier gjerne ikke skal ha noe som helst for parringen. Bortsett fra en valp. Synd hvis det bare blir født en valp…

Jeg følger en på Instagram fordi hun har samme hunderase som meg. Men hun legger ut de merkeligste hunde-bilder: Hunden er søt den, men fotografen står ALT for langt unna. Hun står gjerne over hunden og tar bilde (istedenfor å komme ned på hundens høyde), og bildene er alltid skeive. (Horisonten er aldri vannrett ?) Først ble jeg helt stresset, og liksom "hvorfor går hun ikke nærmere hunden?", "hvorfor retter hun ikke opp bildene?" Men nå finner jeg stor glede med bildene. De er så lite perfekte at de er helt herlige. Sånn i motsetning til de endeløse perfekte bildene av like perfekte hunder på insta. Forandring fryder! ? ?

Jeg syns slike hundeeiere er litt egoister. Min hund skal gå løs for det syns JEG er bra, og det liker min hund. Selv om hunden bråker med andre hunder, f.eks valper som leker sammen, eller den glefser mot barn som lager lyd. Ta hunden din i bånd! Sånn at valper og unger er trygge også rundt din hund. (plutselig er den en forelder som krever hunden avlivet fordi den beit en unge, hvorfor ta sånne sjanser?!) Impulskjøpet er jo blitt en dyr erfaring med tanke på at hun stadig vekk må til veterinæren med hunden. Resultat av dårlig oppdrett/useriøs oppdretter? Hvem vet...

Snakk om å fri-tolke "Østrogen beskytter hjertet" til "...hjerteproblem kan i verste fall ha dødelige konsekvenser" Tisper sin fordeling av østrogen er noe helt annet enn hos mennesker (kvinner). Hvis kvinner mister all østrogen, så kommer de i overgangsalderen (ved en operasjon som en tispe går gjennom). En tispe kommer aldri i "overgangsalderen". De blir akkurat som de elles er mellom løpetidene. Østrogene er (selvfølgelig) veldig forskjellig mellom hunn-dyr

Seriøst; Jeg mener at langt flere hunder ville hatt det bedre av å kastreres. Selv om kastrering kan være uheldig for noen hunder. Akkurat som at jeg syns det er viktig at vi vaksinerer oss mot korona, selv om at for noen så er det uheldig å vaksinere seg. Jeg mener dette. Det har jeg lov til å mene. Lykke til med å få meg til å endre mening! (Jeg er så lei av å se hunder som bli avlivet pga adferdsproblemer, når dette kunne vært unngått hvis hundene hadde vært kastrert tidlig nok. For her jeg bor er det mer akseptert å avlive enn å kastrere. Det gjør meg lei meg) PS Kan jeg få se en link til dokumentasjon om at kastrerte tisper er mer utsatt for hjerteproblemer?

Nei, det har jeg aldri hørt om før. Jeg har derimot hørt at kastrerte tisper ofte blir eldre enn ukastrerte tisper. Da jeg byttet veterinær og han tok en vanlig årlig helsesjekk på henne, så informerte jeg han om at min tispe var kastrert. Han sa da spontant (mens han gav hunden min en kos); "Så du skal bli riktig gammel du"? Og det ble hun ❤️

Jeg er av den meningen at langt flere hunder burde vært kastrert, både tisper og hannhunder! Jeg ser ikke noen ulemper, men veldig mange fordeler. Har selv kastrert tispe som var veldig hormonell. Etter kastrering var hun jevn i (godt) humør -ALLTID. Ingen deprimert tispe mer i huset, bare lykke og glede. Hun ble 13 år, og det var godt å vite at hun aldri ville få livmorbetennelse, og sjansen for jurkreft ble kraftig redusert. Jeg vet om flere tisper som har blitt avlivet pga kreft i juret. Og jeg ser tisper som er veldig nedstemt i mer enn halvparten av året pga innbilthet (og løpetid) Jeg mener at det er dyremishandling å ikke kastrere disse tispene. På lik linje som at det er dyremishandling å ikke gi hunden medisinsk hjelp når det gjelder andre ting som beinbrudd, ørebetennelse osv. To treningsvenninner av meg måtte gi hannhundene sine medisiner som også dempet testosteron-nivået deres (tror det var forskjellig medisiner) Begge kommenterte hvor mye enklere hundene var. De var mye mer avslappet, de brydde seg langt mindre om andre hunder, de hadde ro i kroppen og kunne bare sitte å se på biene i blomstene. Ro og harmoni ❤️ De var lettere å gå tur med, og de var lettere å trene. Når medisin-kuren ble avsluttet ble de som før. Ingen av disse to hundene er noen problemhunder, men oppfører seg som mange hannhunder; de skal alltid passe på. Sjekke hvem som har gått her før, hvem som kommer mot, osv. Mer "stress" og mindre ro. Jeg spurte begge eierne hvorfor de ikke kastrerte hundene sine når det hadde så god effekt på dem at hormonnivået ble redusert. Men det ville de ikke, de har jo ikke noen problemhund. Og når hunden utagerer mot andre hunder så greier eierne å holde dem igjen. (sånn at det ikke blir noen slåsskamp) Mens jeg tenker at *Hannhundene deres skal aldri brukes i avl *Hundene var mer harmonisk og roligere når testosteronnivået sank. Hvorfor ikke gi dem en slik ro og fred resten av livet deres? Et mer problemfritt hundeliv? Hvorfor er det så viktig at testiklene skal henge der, når de ikke skal brukes til noe? Nå er det klart at har ikke hunden noen problemer med hormonene sine, så er det vel ingen grunn til å kastrere hundene. Det jeg ikke skjønner er når disse kjønnshormonene er et problem, så skal man likevel ikke kastrere. Mest fordi man ikke er "for kastrering". Er det ikke hundens beste man skal tenke på? (mer enn eier sine "prinsipper") Nå vet alle at man får ikke en ulydig hund til å bli lydig med å kastrere hunden. Og det koster ganske mye å kastrere hunder, så jeg tror ikke at kastrering blir noe alle og enhver gjør uten videre dersom det åpnes mer i loven på dette området.

Jeg valgte å fly da jeg hentet den første valpen min. Hun greide seg fint i stoff-buret under flysete foran meg (hun var ca 7 kg da hun ble hentet, så hun var med inn i flyet) Jeg kunne klappe henne, og kose med henne så lenge hun var i buret. Jeg angret ikke på at jeg tok fly istedenfor å kjøre, for det tok så mye kortere tid. Og hun tok det helt fint. Valp nr 2 kjørte jeg med bil da han ble hentet. Ca 1 timers kjøring. Han sutret mye i bilen (selv om han hadde selskap i baksete) Valper er så forskjellige

Det er (dessverre?) ikke labrador hun avler på ?

Når jeg tenkte på svart hund. Så tenkte jeg HELT svart. Når andre hunder ikke greier å se noe annet enn en svart klump. Min hund er "svart", men det er noe hvitt på den, og ytterst på pelsen er den lysere (solbleket pels ? ?) Og da kan sikkert andre hunder se kroppen hans, og lese kroppsspråket. Andre hunder reagerer ikke negativt på min hund. Men folk derimot; de syns han er livsfarlig. Trolig fordi han bjeffer mer enn andre hunder. At mennesker syns at store mørke hunder er farlige, er liksom ikke noe å gjøre noe med. Mennesker skyr det de er redd, så det skaper sjeldent problemer for hunden. Men når en hund igjen og igjen blir angrepet (fysisk og ikke bare bjeffing) så er det ikke rart at de ble redd og usikker. De bare går på tur og plutselig har de en fremmed hund i nakken

Jeg kjenner en oppdretter som nå snart skal sette valper på sin helsvarte tispe. Hannhunden som skal brukes er like mørk. Og med den intense måten denne rasen er, så sier jeg nei takk. (dessverre) Hadde en av valpene blitt brun eller gylden så kanskje... Men her jeg bor er det så tett mellom hundene, at jeg må gi den det beste utgangspunktet ? Det er nok bråk og misforståelser som det allerede er. (Og en annen god grunn for å ikke velge svart hund, er at de er så himla vanskelig å ta bilde av ? - Men fine kan de absolutt være ❤️ )

Jeg tror jeg har bestemt meg; jeg skal aldri kjøpe meg en helt svart hund! Merkelig ting å si? Nja…. For ikke lenge siden begynte noen å diskutere på et stevne en hund som skulle starte i LP. Den var utrygg blant de andre hundene, så den stod over fellesdekk. Og grunnen til at den var såpass utrygg var at den veldig mange ganger var uten videre blitt angrepet av andre hunder. Denne hunden var helt svart, og flere begynte å diskutere at det trolig var vanskelig for andre hunder å lese kroppsspråket til denne hunden. Den var som en silhuett. En som var der hadde eid flere labradorer, kun en av dem var svart. Og den hunden fikk også mye mer negativ oppmerksomhet enn de andre hundene hennes. Så hun var også enig at hun ville unngå svart labrador igjen. Jeg har aldri tenkt så mye på det før. Men jeg har jo stadig vekk hørt fra folk at hunden deres ikke liker svarte hunder. Og utagerer mer mot slike svarte skygger. Det er jo veldig trist da at hundene kan bli så misforstått på et slikt grunnlag. Men kroppsspråk er jo alt for en hund.

Nå er det forbausende mange som VET at hunder bjeffer kun fordi de er aggressive. Og er de aggressive så vil de bite folk og/eller drepe alle andre hunder. At hunder har veldig mange grunner for å bjeffe er det overhode ingen forståelse for. Hilsen en som har en hund som bjeffer (og derfor er livsfarlig ?)

Jeg konkurrerer i LP og Rally. I rally-miljøet et det alltid stas på vinnerne. De stiller opp (ihvertfall de) tre beste i hver klasse. Deler ut premier og sløyfer, tar bilder osv. Hurra for alle deltagerne, og spesielt for de tre beste. I lydighetsmiljøet får vinneren kanskje en premie (=liten for-sekk?) Ingen sløyfe, og gjerne med en kommentar som "synd det ikke ble opprykk" ? Det er så utrolig forskjellig. Jeg blir like skuffet hver gang jeg ikke får sløyfe i LP. Jeg vil ha sløyfer jeg!

Jeg kunne tenke meg en sibirsk husky, bare fordi de er så vakre. Men jeg orker ikke tanken på å alltid ha hunden i bånd når vi er på tur Så da vil jeg kanskje ha springer spaniel, fordi de virker så trivelige og snille: Men jeg orker ikke pels og ørestell. Så da vil jeg heller ha en dalmatiner, med kort, myk og varm pels (kropp). Og verdens søteste ører. Men de er nok for stor og sterk for mine skuldre Så da vil jeg kanskje ha en svensk-dansk- gårdshund, fordi de er passe store, men så var det denne bjeffingen da. Og er de egentlig en hund til å trene og konkurrere med? Så da vil jeg heller ha en BC, som er førerorienter og smart. Men jeg orker ikke gå turer med en hund med stor gjeter-instinkt Puhhh... Godt det finnes mange fine raser å velge mellom, for å velge rase er vanskelig syns jeg ?

Jeg er syns også dreads er dyremishandling, på lik linje som å avle frem andre ekstremt utseende (hunder med unormal snute/dvergvekst i beina/ for lange (tunge) ører osv). Men det er ikke opp til finner å "fixe" denne dyremishandlingen der og da. Tross alt var hunden bare borte i 20 minutter før den ble klippet Klipperen har ikke uttalt seg til noen aviser ang. hvorfor de valgte å klippe hunden. Dette til tross for at avisene har prøvd å komme i kontakt med vedkommende (det står i artikkelen at "Dagbladet har kontaktet personen som fant og klipte hunden, uten å få svar". H*n har vel ingen god forklaring på hvorfor man gjør noe så voldsomt uten å tenke seg om. Jeg ville blitt hysterisk om noen hadde tatt seg slike friheter med min hund. Skal min hund klippes/barberes så skal det gjøres av en proff hundeklipper. Ikke av en tulling som syns hunden er stygg/ustelt/ eller hva annet.

https://www.dagbladet.no/nyheter/hedda-ble-skamklipt-na-kan-saken-vaere-avgjort/74211663 Jeg visste ikke helt hva jeg skulle mene da denne saken kom opp, hvor en puli ble skamklippet. Men nå som mer fakta om saken er kommet ut så må jeg si meg helt enig i eieren til Hedda som klager på at politiet henlegger saken. Ærlig talt; finner man en hund løs så er ikke det første man gjør å skamklippe dyret. Det er vel det siste man gjør? Er det en «bedre-viter» som fant hunden, «nå skal vi vise eieren til denne hunden hva vi syns om denne pelsen!»?

Jeg syns ikke Maren har fått så mye "pepper" denne gangen. Kanskje disse hundene er enklere enn de i forrige sesong? Tør de ikke ta de vanskeligste hundene/problemene, men heller velger dem det er håp for? Nå er jo dette et underholdningsprogram så det er kanskje like greit Ler riktignok av de som på FB gir inntrykk av at de selv er så mye flinkere enn Maren. Det er jo bare å si "nei" til hunden, så blir det slutt på alle problemer. Det gjør i hvert fall de, og det virker alltid

Møter jeg slike folk som absolutt ikke har forståelse for hvor vanskelig passeringer kan være for enkelte hunder, så snur jeg og går vekk fra de. Eller jeg krysser veien og går lengst mulig vekke fra de, eller jeg prøver å unngå å gå der de går/til de tidene de går tur. Jeg syns ikke det er så vanskelig å unngå gitte enkeltpersoner (med hund), verre er det med de du ikke vet at de plutselig slipper hunden opp mot min hund. Overraskelsene er jo vanskeligere å forutse. Avstand er jo det eneste som virker for hunder som ikke liker passeringer

Så flinke eierne er til å trene hunden sin. Mektig imponert ? Og man er ganske så dedikert når man velger å sove i bilen flere netter for å venne hunden til bilen ❤️ Jeg har aldri hatt en hund som har markert inne i huset (som Zlatan), så jeg lurte veldig på hvordan de skulle få slutt på det. Men i følge eieren så er det mer at hunden har fått ett mer aktivt liv, med å bli trent som gjør at det stadig blir mindre markering inne. Så da er det kanskje håp for flere småhunder som gjør fra seg inne... Kanskje det er eieren det står på? (En tidligere nabo syns det er greit at chihuahua hennes gjør fra seg inne. For hun vil ikke gå ut på tur med hunden. Det sa hun allerede før hund kjøpte hunden at hun ikke kom til å gjøre ?)