Rufs

Hvilke raser har du vurdert selv? Jeg tenkte først på en retriever, der har du en del raser å vege mellom. Eller en dalmatiner? (Men de må holdes varme, dvs bruke dekken når det er kaldt, regndekken når det regner osv.)

Å ja! Jeg er så utrolig glad for at hundene mine har hatt sine faste tur- og lekevenner. Det å kunne bare være hund; leke og snuse omkring sammen, det gjør virkelig noe med dem. Begge mine hunder, som har vært veldig forskjellig av natur, har hatt sine faste venner de kan gå turer med. Og det har gjort at de har fått bedre hundespråk, blitt tryggere også på andre hunder. Jeg tenker ofte på hvor heldig mine hunder har vært som har så fine venner å være med. Flokken består av både hannhunder og tisper i forskjellige aldre. De må lære seg å omgå andre hunder på en naturlig måte. Vi går alltid på tur med dem, ofte mens de er løse. Dvs at vi møtes ikke et sted for å la dem herje sammen. Flokken vår er i bevegelse fremover. Det fungerer veldig bra for mine hunder. Samme holdning har jeg hatt med hestene jeg har hatt ansvaret for. Det var også viktig for dem å gå sammen ute. Klø litt på hverandre, løpe litt sammen. Det er viktig at dyr også får være det. Ha litt «fri» fra oss mennesker ?

Jeg har fått inntrykk av at de er ganske så proffe til vanlig Er det sikkert at hunden døde av skadene? Den ble jo lappet sammen, og sendt hjem. Hadde den andre plager som medførte dødsfallet? (Fikk inntrykk av at veterinæren ikke mente den var dødelig skadet/at de var overrasket over at hunden døde)

Jeg tenker at straffen for dyremishandling bør bli mye strengere!

Når dere går på tur med hunden(e) deres, har dere da lommene fulle av godbiter som du rikelig deler ut? Eller gir du aldri godbiter? Eller ett sted mellom der? Med min første hund hadde jeg alltid rikelig med godbiter, og syns det var en fordel fordi hun ble så oppmerksom på meg. Hun kom alltid når hun ble ropt på osv. Jeg så aldri noen problem med denne "overbruken" av godbitbruk med henne. Med min neste hund begynte jeg i samme stil, men har etter hvert sett at dette er bare tull. Jeg tenker at når han nå er voksen og kan reglene, så trenger han ikke godbit for hver gang han ikke drar i båndet, hver gang han kommer på innkalling, hver gang han går pent forbi en annen hund, hver gang jeg tar på båndet etter han har vært løs osv I følge Maren i "Bølle-programmet" så skal vi bruk godbiter ved innlæring, men så skal bruken av godbiter den fades ut. Og jeg må si meg enig, for med mye bruk av godbiter så ser jeg at noen får hunder som tigger om godbiter hele turen. Om det er å hoppe opp på en stein, eller om det er å bjeffe som gal på en annen hund, slik at de kan få en godbit for å være stille igjen. Hunder er noen luringer... Hvordan bruker du godbiter? (hvis du bruker det i det helle tatt)

Mine valper har hatt ett inngjerdet lite område de måtte være på når jeg ikke var der med dem. Det var også for å skjerme den andre eldre hunden fra valpen Gamlemor likte å ligge i senga mi når jeg var borte, og valpen var derfor på samme rom som henne. Så hadde de hverandre som selskap. Første hunden hadde et lite inngjerdet område på stua da hun var valp. Heldigvis har ingen av hundene mine reagert negativt på å være alene. Men tilvenningen til å være alene gikk sakte ?

Hvis jeg hadde vært en seriøs oppdretter, men var veldig uheldig med det siste kullet mitt: 2 av valpene er døve. 2 av valpene er blinde. En er født med kun tre bein, mens de siste fire valpene hadde vært svært engstelige/utrygge valper. Og så tenker jeg at disse valpene har dessverre ikke livets rett, og velger å avlive dem alle, istedenfor å selge dem for kr 25 000,- pr stk Jeg ville jo blitt trakasert og fått hatmeldinger herfra og til evigheten. I dag skal alle valper få leve opp. Uansett hva. Og spesielt over de fire fysisk friske valpene. Men de fire har gjerne det største problemet? Å være seriøs oppdretter i dag er å selge alle valpene sine, uansett hvilke problemer de vil gi sine eiere. Merkelig

Hvorfor ønsker du å påføre hunden din ubehag fordi den uttrykker følelsene sine som hunder gjør? Er den glad og oppspilt når den ser andre hunder? Er den redd/utrygg for fremmede hunder? Er virkelig løsningen å påføre den ubehag? (et veldig godt tips er å holde god avstand til andre hunder. Så lang avstand at din hund ikke føler for å bjeffe)

Jeg syns dette med HD er veldig vanskelig. Hunder som er fri for HD kan gi avkom med f.eks D-hofter, mens avlshunder med HD, kan gi A-hofter. Jeg vil uansett holde meg fra å kjøpe valper etter foreldre med HD (uansett grad). Og jeg vil bry meg om hvis søsken av avlsdyrene har HD. Men der kommer det mer an på grad. Hvis flere tanter/onkler til valpene har D og E, så skygger jeg unna. Hvis ett par har C-hofter så hadde jeg ikke tatt det så tungt. Men det er ikke til å komme fra at oppdrettere som avler på under med HD ofte mener at HD-graden har ingenting å si. ("Det kommer aldri til å plage hunden") Selv om de selv også er nøye med å kun kjøpe valper etter HD-frie foreldre

I går hadde vi en koselig tur, hvor vi traff en nabo (også med en hannhund), som vi gikk turen med. Så stoppet vi et sted og lot hundene være løse. De gikk veldig godt overens, men så løp min hund bort til naboen for å hilse på henne. Og da ble hunden hennes ganske så sint ? Og da sier naboen "han vil ikke at jeg skal hilse på andre hunder" Så da svarte jeg henne at den er vel ikke noe han skal bestemme. Men det ser ut som at det var flere ting hun ikke fikk lov til av hunden sin. HÆ?! Hvordan behandler man slike hunder? Hadde min hund "bestemt hva jeg ikke skal gjøre" så ville jeg ha satt hunden min vekk et sted (bundet den til et tre om jeg så måtte), og hilst på ALLE hunder i verden, før den hadde fått oppmerksomhet fra meg igjen. Sikkert ikke korrekt måte å takle noe slikt på, men slikt hadde jeg aldri funnet meg i fra min hund!

Det er jo et interessant tema. Siste jeg trente bruks fortalte ei at hun skulle kastrere tispen sin for hun var så veldig innbilt. Men først måtte hun få et kull. (Etter tips fra oppdretter av tispen) Og dette hører jeg stadig vekk. Også at «over-hormonelle» hannhunder har mange kull etter seg. Jeg tenker at i tillegg til avl (eller oppdragelse?) så er miljø en viktig faktor. For kun 50 år siden var det sikkert mange kilometer mellom hundene her jeg nå bor. I dag kryr det. Tett i tett. Så for unge hannhunder hvor hormoner koker i årene, så kan det være veldig vanskelig. Det er alltid tisper med løpetid. Uansett tid på året. Mange hannhunder skvetter og markerer rundt huset vårt, og ellers hvor man går på turer. For enkelte hunder blir alle disse inntrykkene vanskelig. Jeg tror at hvis min hund hadde vokst opp på en gård, med god avstand til naboer, så hadde det ikke vært noen problem med han. Miljøet her hvor jeg bor gjorde at han kokte over. Det ble for mange inntrykk, som han ikke greide å filtrere. Dette er viktig for meg når jeg skal kjøpe neste hund. Min drøm er en miljøsterk, trygg hund uten problemer med hormonene sine (eller andre problemer selvfølgelig ?)

Jeg var veldig overrasket over hvor aktiv min første valp var. Hun sov jo "aldri" på dagtid. På en annen side så var dette typisk for rasen. Så å "tvinge" henne til å ligge i ro ville vært helt feil i mine øyne. Hun lekte med seg selv, fulgte etter oss i huset og var i aktivitet "hele" tiden. Hun var med på vaskerommet når vi skulle vaske klær. Gikk rundt i huset med meg når jeg støvsugde. Satt utenfor døren når vi var på do. osv Hun trengte å oppleve ting, også inne. Helt typisk for denne rasen. Er ikke schæfere også aktive? Min neste hund er en typisk brukshund, også med høyt aktivitesnivå. Men det er bare ute. Inne så er han nærmest usynlig. Han ligger i ro. Sover ikke alltid, men ligger der og slapper av. Også han er helt typisk for sin rase. Jeg tenker at man må til en viss grad godta at valper er forskjellige. Og at unghunder/valper ikke er passive søte små. Men som har mye å lære med å være aktive. Godta at en valp er en valp. Og jeg vet om mange som har ubevist belønnet uønsket aktivitet, med å belønne feil (f.eks ved å gi oppmerksomhet) Schæfere er smarte ?

Jeg får inntrykk av at mange er enig med deg. Også at det må være et fysisk problem. Veterinærer har sagt til meg at dyrevelferd er også en god grunn. Dyret (uansett hest, katt, hund eller annet) skal ha et godt liv. Hvis hormonproblemene er så store at de ikke har det, så er det greit å kastrere.

Hvis hormonene er et så stort problem at det går utover livskvaliteten til hunden så er kastrering greit, det er vel de fleste her enige om: - Da er vi jo enige. Og vi trenger ikke diskutere dette mer ? Kan du ikke leve med en normal hannhund (eller hund) så bør du vurdere hamster i stedet. Enig, (og Kan man ikke ta ansvar for de lidelser enkelte hunder har pga. av hormonproblemer, så bør disse hundeeierne også heller kjøpe seg hamster)

Jeg har en helt annen oppfatning av dette. Det koster så mye å kastrere hunder at det ikke er noe man gjør bare fordi. Tvert imot vet jeg om flere som gjerne skulle ha kastrert hunden sin, men de har ikke råd til det. (Hannhunder må også som oftest gjennom en runde med kjemisk kastrering for å se om det i det hele tatt hjelper å kastrere. Så testikler fjernes ikke som på et samlebånd akkurat…) Hundene greier seg de. Selv om de ikke blir kastrert. Og som noen «helter» sier; «jeg har aldri kastrert noen av mine hunder, og vi har bitt tenna sammen og jobbet oss gjennom dagene» Jeg blir ikke så imponert. Hadde det ikke bare vært like greit å kastrere hunden din hvis hormonene gjør at hver dag blir en stor utfordring? Kun 10-12 år skal de leve, burde ikke de få slippe at hver dag er en stor utfordring? Det er vi mennesker som har laget hundene våre, formet dem som vi vil ha dem. Om det er å avle frem hunder med unormal mye pels, som kan gi hunden problemer, avle frem hunder med unormal kort snute (eller hale), hunder med dvergvekst i beina, osv. Men vi har også avlet frem hunder (raser?) som har problemer med hormonene sine. Hundene har ikke hormonproblemer fordi de vil ha det, eller fordi eierene ikke gidder.

Er dette vanlig? Det må jo være verdens dårligste avtale for tispeeier. Ihvertfall hvis hun får få valper. Enkelte raser, gjerne de små, får jo få valper. Så hvis tispen får 2 valper, og hannhund-eier skal ha (verdien av) en valp. Så er det ikke mye igjen for all arbeid, risiko og innsats igjen til tispe-eier. Jeg trodde sånne avtaler var typisk ved oppdrett av «Finn-valper», hvor hannhund-eier gjerne ikke skal ha noe som helst for parringen. Bortsett fra en valp. Synd hvis det bare blir født en valp…

Jeg følger en på Instagram fordi hun har samme hunderase som meg. Men hun legger ut de merkeligste hunde-bilder: Hunden er søt den, men fotografen står ALT for langt unna. Hun står gjerne over hunden og tar bilde (istedenfor å komme ned på hundens høyde), og bildene er alltid skeive. (Horisonten er aldri vannrett ?) Først ble jeg helt stresset, og liksom "hvorfor går hun ikke nærmere hunden?", "hvorfor retter hun ikke opp bildene?" Men nå finner jeg stor glede med bildene. De er så lite perfekte at de er helt herlige. Sånn i motsetning til de endeløse perfekte bildene av like perfekte hunder på insta. Forandring fryder! ? ?

Jeg syns slike hundeeiere er litt egoister. Min hund skal gå løs for det syns JEG er bra, og det liker min hund. Selv om hunden bråker med andre hunder, f.eks valper som leker sammen, eller den glefser mot barn som lager lyd. Ta hunden din i bånd! Sånn at valper og unger er trygge også rundt din hund. (plutselig er den en forelder som krever hunden avlivet fordi den beit en unge, hvorfor ta sånne sjanser?!) Impulskjøpet er jo blitt en dyr erfaring med tanke på at hun stadig vekk må til veterinæren med hunden. Resultat av dårlig oppdrett/useriøs oppdretter? Hvem vet...

Snakk om å fri-tolke "Østrogen beskytter hjertet" til "...hjerteproblem kan i verste fall ha dødelige konsekvenser" Tisper sin fordeling av østrogen er noe helt annet enn hos mennesker (kvinner). Hvis kvinner mister all østrogen, så kommer de i overgangsalderen (ved en operasjon som en tispe går gjennom). En tispe kommer aldri i "overgangsalderen". De blir akkurat som de elles er mellom løpetidene. Østrogene er (selvfølgelig) veldig forskjellig mellom hunn-dyr

Seriøst; Jeg mener at langt flere hunder ville hatt det bedre av å kastreres. Selv om kastrering kan være uheldig for noen hunder. Akkurat som at jeg syns det er viktig at vi vaksinerer oss mot korona, selv om at for noen så er det uheldig å vaksinere seg. Jeg mener dette. Det har jeg lov til å mene. Lykke til med å få meg til å endre mening! (Jeg er så lei av å se hunder som bli avlivet pga adferdsproblemer, når dette kunne vært unngått hvis hundene hadde vært kastrert tidlig nok. For her jeg bor er det mer akseptert å avlive enn å kastrere. Det gjør meg lei meg) PS Kan jeg få se en link til dokumentasjon om at kastrerte tisper er mer utsatt for hjerteproblemer?

Nei, det har jeg aldri hørt om før. Jeg har derimot hørt at kastrerte tisper ofte blir eldre enn ukastrerte tisper. Da jeg byttet veterinær og han tok en vanlig årlig helsesjekk på henne, så informerte jeg han om at min tispe var kastrert. Han sa da spontant (mens han gav hunden min en kos); "Så du skal bli riktig gammel du"? Og det ble hun ❤️

Jeg er av den meningen at langt flere hunder burde vært kastrert, både tisper og hannhunder! Jeg ser ikke noen ulemper, men veldig mange fordeler. Har selv kastrert tispe som var veldig hormonell. Etter kastrering var hun jevn i (godt) humør -ALLTID. Ingen deprimert tispe mer i huset, bare lykke og glede. Hun ble 13 år, og det var godt å vite at hun aldri ville få livmorbetennelse, og sjansen for jurkreft ble kraftig redusert. Jeg vet om flere tisper som har blitt avlivet pga kreft i juret. Og jeg ser tisper som er veldig nedstemt i mer enn halvparten av året pga innbilthet (og løpetid) Jeg mener at det er dyremishandling å ikke kastrere disse tispene. På lik linje som at det er dyremishandling å ikke gi hunden medisinsk hjelp når det gjelder andre ting som beinbrudd, ørebetennelse osv. To treningsvenninner av meg måtte gi hannhundene sine medisiner som også dempet testosteron-nivået deres (tror det var forskjellig medisiner) Begge kommenterte hvor mye enklere hundene var. De var mye mer avslappet, de brydde seg langt mindre om andre hunder, de hadde ro i kroppen og kunne bare sitte å se på biene i blomstene. Ro og harmoni ❤️ De var lettere å gå tur med, og de var lettere å trene. Når medisin-kuren ble avsluttet ble de som før. Ingen av disse to hundene er noen problemhunder, men oppfører seg som mange hannhunder; de skal alltid passe på. Sjekke hvem som har gått her før, hvem som kommer mot, osv. Mer "stress" og mindre ro. Jeg spurte begge eierne hvorfor de ikke kastrerte hundene sine når det hadde så god effekt på dem at hormonnivået ble redusert. Men det ville de ikke, de har jo ikke noen problemhund. Og når hunden utagerer mot andre hunder så greier eierne å holde dem igjen. (sånn at det ikke blir noen slåsskamp) Mens jeg tenker at *Hannhundene deres skal aldri brukes i avl *Hundene var mer harmonisk og roligere når testosteronnivået sank. Hvorfor ikke gi dem en slik ro og fred resten av livet deres? Et mer problemfritt hundeliv? Hvorfor er det så viktig at testiklene skal henge der, når de ikke skal brukes til noe? Nå er det klart at har ikke hunden noen problemer med hormonene sine, så er det vel ingen grunn til å kastrere hundene. Det jeg ikke skjønner er når disse kjønnshormonene er et problem, så skal man likevel ikke kastrere. Mest fordi man ikke er "for kastrering". Er det ikke hundens beste man skal tenke på? (mer enn eier sine "prinsipper") Nå vet alle at man får ikke en ulydig hund til å bli lydig med å kastrere hunden. Og det koster ganske mye å kastrere hunder, så jeg tror ikke at kastrering blir noe alle og enhver gjør uten videre dersom det åpnes mer i loven på dette området.

Jeg valgte å fly da jeg hentet den første valpen min. Hun greide seg fint i stoff-buret under flysete foran meg (hun var ca 7 kg da hun ble hentet, så hun var med inn i flyet) Jeg kunne klappe henne, og kose med henne så lenge hun var i buret. Jeg angret ikke på at jeg tok fly istedenfor å kjøre, for det tok så mye kortere tid. Og hun tok det helt fint. Valp nr 2 kjørte jeg med bil da han ble hentet. Ca 1 timers kjøring. Han sutret mye i bilen (selv om han hadde selskap i baksete) Valper er så forskjellige

Det er (dessverre?) ikke labrador hun avler på ?

Når jeg tenkte på svart hund. Så tenkte jeg HELT svart. Når andre hunder ikke greier å se noe annet enn en svart klump. Min hund er "svart", men det er noe hvitt på den, og ytterst på pelsen er den lysere (solbleket pels ? ?) Og da kan sikkert andre hunder se kroppen hans, og lese kroppsspråket. Andre hunder reagerer ikke negativt på min hund. Men folk derimot; de syns han er livsfarlig. Trolig fordi han bjeffer mer enn andre hunder. At mennesker syns at store mørke hunder er farlige, er liksom ikke noe å gjøre noe med. Mennesker skyr det de er redd, så det skaper sjeldent problemer for hunden. Men når en hund igjen og igjen blir angrepet (fysisk og ikke bare bjeffing) så er det ikke rart at de ble redd og usikker. De bare går på tur og plutselig har de en fremmed hund i nakken