Rufs

Hvorfor er det så viktig at de små tørrfôr- bitene tygges? Min tygger de sjeldent. Kan hende han tygger på de hvis jeg gir en og en bit (noe som skjer sjeldent, f.eks vel belønningsforing. Eller at jeg vil han skal spise saktere) Har aldri tenkt at det skal være et problem at for-bitene ikke tygges. Jeg svelger jo mat-biter jeg også (i varierende størrelser). Min mat må heller ikke være most, eller være mikrobiter.

I dag satt jeg i nærheten av to personer på bussen som begynte å snakke om hund. Han (mann i slutten av 20-årene) hadde en 1/2 gammel hund som fremdeles tisset inne. Men han mente at det var for å irritere dem, for det var en intelligent rase... Hun (en dame i 50 årene) fortalte at hun hadde hørt at en metode for å få slutt på dette var å presse hunden ned i tisset. Hun viste ikke om det var en god metode, men noen brukte den metoden... Og denne metoden brukte han faktisk; Presset hunden i tisset og sa "FY!" og "Slem hund!" . Og så kom det mer vissvass; Han hadde lært at man skulle knipe hunden i tungen/munnviken når den beit dem i fingrene. For da skjønte hunden at hvis den påførte eierne smerte, så fikk den smerte tilbake... Disse to hadde tydeligvis aldri gått kurs, verken et dårlig eller et bra kurs. For jeg nekter å tro at dette er noe man lærer i dag. kanskje lærte man det i gamle dager, men at noen tror at dette er gode løsninger enda får meg neste til å brøle "KOM DERE PÅ KURS!!!!"

Har du noen gang gått kurs som har vært skikkelig dårlig? Som virkelig var bortkastet tid og penger? Jeg har gått masse kurs med mine hunder, noen bedre enn andre. Og heldigvis ikke så mange som var totalt bortkastet. Men ett par har vært det - Gikk på grunnkurs i lydighet med min første hund. Instruktøren var flink, tålmodig og kunnskapsrik. Men så ble hun syk og de 2 siste kveldene skulle en annen ha. Han nye hadde jeg hørt mye bra om. Han var en anerkjent instruktør, som hadde bruks-schæfere og drev på med IPO. Men han var helt forferdelig i mine øyne. Det viktigste hjelpemiddelet var å rykke hardt i halsbåndet. Da ville vi få en oppmerksom og lydig hund. En dame hadde en hund som ikke likte en BC som satt og stirret på han. Istedenfor å be henne holde avstand, så skulle han løse problemet en gang for alle. Tok den hunden som bjeffet mot BC som stirret, og hver gang den lagde lyd, fikk den er hardt rykk i båndet. Hardt! Hunden ble mer og mer stresset, lagde mer og mer lyd, og instruktøren rykket hardere og hardere i halsbåndet. Det var jeg som avbrøt seansen. Hverken jeg eller hun som eide bjeffe-hunden gikk tilbake til kurset. - Et annet kurs som var helt bortkastet, var med en fantastisk instruktør, men andre deltagere tok så mye plass ? De snakket hele tiden om seg selv, sine hunder (og tidligere hunder), og tok MASSE tid fra oss andre kursdeltagere. Så selv om hver deltager fikk sine tildelte minutter, så brøt andre inn og spurte og snakket og snakket, til alle andres store irritasjon. NEI! Vi vil ikke ha tips, råd og annen pissprat fra andre enn instruktøren!

Jeg er litt i tvil om en labrador faktisk er en god jogge-hund. Så nettopp en som la ut bilde av sin 10 mnd gammel labrador som veide 40 kg. Og større blir han nok. Å løpe langt med en så tung hund, vil gjerne medføre belastningsskader. Og så hormonelle disse labradorene kan være… Ikke lett å jogge med en 40-50 kg (?) labrador som heller vi snuse og tisse overalt. Men det er mine tanker om labradoren… Kanskje en dalmatiner kan være et bedre valg. De har også lettstelt kort pels, og er «laget» for å løpe ?

Jeg tror at mange som ikke har hund, tror at hundehold er å slippe hunden ut i hagen. Og det er bra nok. Nei, hunder skal ikke være alene bjeffende i hagen. De skal luftes ved å gå på tur. Slutt å la en hund som bjeffer gå alene i hagen. Du passer den, det er ditt ansvar! (Selv om du ikke vil «trene» den) Skjønner naboen godt jeg, ingenting er så irriterende enn gjentagende lyd som lett kan fjernes (i dette tilfellet ved å ikke la hunden være i hagen), og den som kan få slutt på lyden ikke skjønner at lyden irriterer så utrolig mye ?

Gamlemor elsket (til tider) å bære på ting/hente ting. Og hun var ingen retriever!! Mens jeg satt og slappet av kunne hun komme med ting som en sokk, salathode, kniv ? osv. En gang kom hun uten noenting, men med et blikk som fortalte at hun hadde funnet noe. Da jeg åpnet munnen hennes lå det en grillpølse ned i munnen hennes ? Og dette kunne være irriterende fordi hun kunne prøve å stjele ting ut fra hendene våre. En gang samboeren min luftet henne så kom han helt forskremt inn og fortalte at hunden hadde glefset etter en dame. ? Og hun glefset aldri ? Det viste seg at damen holdt ett par hansker i hånden som min hund ville ha… Hund nr 2 bjeffer MYE, Aldri uten grunn da, men milde Moses så mange grunner han har….

Jeg «oppdaget» nylig lapsk vallhund. Og utseendemessig er de helt fantastisk fine (jeg liker ikke masse pels ?). Flotte farger, passelig med pels, og passelig høyde. Men ellers vet jeg lite om de, og har til gode å treffe en. Skulle gjerne visst mer om denne rasen. Da om gemytt og helse. For fine er de! ❤️

Gode svar! ? ? Vedkommende som jeg nevnte (som venter ut hundens bjeffing), er ganske erfaren med hund. Har hatt flere hunder over 30 år. Så jeg lurte litt på om dette var en gammeldags metode, men det er vel ikke det. Det er helt klart ikke lett å være ny hunde-eier med så mange tips og råd man finner overalt. Kjempeforvirrende ?

I hvilke tilfeller er det å «vente ut» en hund som gjør noe som vi IKKE ønsker den skal gjøre, en lur/riktig ting å gjøre? Eksempel: Du trener rally (eller er i en konkurranse) og hunden din elsker å snuse. Masse, hele tiden. Hvorfor tror noen at det noen som mener det er riktig å stoppe opp, vente ut hunden sin, slik at den selv skal finne ut at det er bedre å jobbe, enn å snuse? Den får jo den beste belønningen når den får lov å gjøre det den elsker å gjøre. Hunden hopper opp på middagsbordet og spiser middagen din, vil man også da vente ut hunden sin slik at man kan belønne den når den slutter å spise/er mett? En jeg kjenner venter ut hunden sin når hunden bjeffer og bjeffer og bjeffer. Hun kan bjeffe høyt sikkert 100 ganger. Mens eieren ser på (for eieren må jo vente ut hunden sin ?), og så snart hun slutter å bjeffe, så sier eieren Bra!!!!! gir godbiter, og så begynner hunden å bjeffe videre. Jeg tror jeg aldri har fått tips om å vente ut hunden min. Jeg skjønner ikke når det kan være lurt heller. Jeg avbryter, distraherer, tar kommando osv. Men aldri «vente ut hunden» Er dette et vanlig råd/tips? Men så er jeg sikkert ikke tålmodig nok til det heller da ?

Hundehold er ganske forskjellig rundt omkring i verden. I et land jeg bodde i en kort tid var hunder noe man bandt fast bak i hagen. Mange hunder endte sitt liv sånn, når eierene ikke ga den mat og drikke lenger ? De kunne kose og klappe på hunden sin, og i neste øyeblikk sparke den vekk når eieren ikke ville kose med den lenger. Har man oppvokst med slikt hundehold, så tar det lang tid (generasjoner?) å endre synet sitt på hunder og bruk av hunder (selv om de flytter til Norge). Selv i vestlige land som USA får jeg inntrykk av at mange knapt går på tur med hunden. Og det er ikke til å komme i fra, at det er de færreste av hundene i Norge som blir brukt til en eller flere hundesporter

I de hundesporter jeg driver på med så er det helt klart middelaldrende hvite kvinner som er mest aktiv. Det er sjeldent jeg ser menn der også (men de begynner å komme ?). Utlendinger har jo også hunder, men å drive på med hundesporter er tydeligvis ikke noe særlig populært. Synd da

Jeg blir alltid forundret når noe på FB skriver noe som f.eks «jeg har lyst på en søt, rolig og snill liten hund (Max 3 kg!!!) som jeg av og til gå tur med, hvilke rase kan du anbefale meg?» Og så blir de anbefalt alle raser fra chihuahua til Grand Danois (inkludert husky og pitbull), med begrunnelse; Sånn har jeg og de er så fine. ?

Hvis jeg traff deg og hunden din på tur, og sagt noe som «for en herlig hund, sånn vil jeg også ha. Kan du anbefale denne rasen?» Hva ville du svart? «Ja, dette er en rase som kan passe de fleste», eller «nei, dette er en rase for de spesielt interesserte», eller noe helt annet ? Har du anbefalt din rase til noen? Jeg har blitt spurt om jeg kan anbefale min rase av 4-5 stykker. Men har svart nei alle gangene ? Mest fordi de liker utseende, og det er så mye mer enn utseende med min hund (rase) ?

Hvorfor tror du at hunden er kastrert, skal ha noe å si? Vil tro gener/gemytt arvet fra foreldre kan ha noe å si. Tidligere erfaringer han har hatt med møte av andre hunder, hvordan han har blitt trent osv kan ha noe å si. Raseproblem? (selv om ikke alle får samme problem). Helseproblemer? (eks vond rygg, dårlige tenner som gjør at at overreagerer) Du vet at bl.a. alle førerhunder blir kastrert? Og det er ikke fordi de ønsker at hunden skal blir utagerende de gjør det...

Bruker sjeldent disse strikkene (uansett kjønn på hunden). Kun hvis det blåser, og dekkenet går opp over ryggen hvis de ikke er i bruk

Da hunden min fikk potekutt og vi ikke fikk han til veterinær, så brukte jeg gnagsårplaster over kuttet. Et sånt tykt og fin plaster som satt godt. (+ elastisk bandasje og potesokk over der) Da gikk han fint, og sluttet å halte. Sikkert fordi såret ikke "åpnet" seg for hvert steg.

Jeg tenker at først og fremst så må hun slippe å bli klappet på. Siden hun ikke liker det. Det er ikke sånn at alle hunder liker å bli klappet, noen liker ikke en gang å bli klappet av sin egen eier. Min hund vil egentlig ikke bli tatt på av fremmede, og viser det med hele holdningen sin. Og han er (heldigvis?) svart og skummel, så han slipper å måtte forholde seg til fremmede hender. I hundemiljøer lar jeg han gjerne gå rundt løs, og da velger han selv hvem han vil hilse på. Og siden der er det flinke hundefolk, så vet de at selv om han oppsøker dem, så betyr ikke det nødvendigvis at de klapper han. (Men de kan få han til å like seg ved å snike til han godbiter) Nå er han en velvoksen hannhund, som eiere av samme rase blir overrasket over at han er så sosial. For rasen er kjent for å være reservert. Men med tid og god erfaring, så lar han seg oftere klappe fordi han liker det. Han må bare selv få bestemme hvem og når. Så jeg ville sagt til besøkende at de bare skal overse hunden fullstendig, ikke engang se på henne. Oppsøker hunden dem så kan hun få lukte på dem (hvis de ikke har noe i mot det), og så kan de gi henne godbiter. Også ved at godbiter droppes ned på gulvet, hvis hun ikke liker hender i nærheten av seg. Men ute på tur så bør hun få slippe at fremmede tar på henne. Jeg ville også glefset til hvis folk gikk rundt og tafset på meg ??

Min første hund var ganske aktiv og krevende. Jeg lærte masse av å ha henne ❤️ Men en ting jeg ikke likte var at hun bjeffet masse når det ringte/banket på døra. Eller når det kom folk inn. Jeg spurte i hundemiljøet hva jeg burde gjøre for å få slutt på det, ihvertfall begrense det. Tipset var; «Gjør ingenting. Så går det over». Jeg skulle ikke reise meg for å åpne døra, jeg skulle bare overhøre at det ringte på. Det hjalp selvfølgelig ikke. Å varsle ble den viktigste jobben for henne når hun var inne. Og det ble verre og verre. Så å overse og ikke gjøre noe som helst med et begynnende problem, var en stor tabbe. Får man et problem, så gjør noe med det! Og virker ikke metoden/hjelpemidlene, så prøv noe annet Denne rasen har lett for å varsle, så kanskje ingenting ville virket for å begrense/få slutt på det. Men jeg skulle ønske jeg hadde gjort noe mer enn å vente på at det skulle gå over av seg selv.

Det som er så rart er at hvis svaret hadde vært: "Jepp. Gleder meg", "Ja, det hadde vært fint", "Skal prøve å få tid til det en dag", eller noe annet, så kan det absolutt bety Ja! (selv om det ikke blir noe av) Men selve ordlyden: Ja-det-må-vi-få-til-en-dag = NEI. Disse 8 ordene sammen = Nei. Alltid. ? At det ikke passer, at man fant ikke tid av og til er helt normalt. Men jeg kunne faktisk tenkt meg et nei, når de mener nei ?

Jeg har aldri bevisst trent på ro. Men ro blir det til tider uansett. Når jeg sover om natten, så har valpene mine også måtte være rolige Når jeg har vært borte fra dem, f.eks på jobb, så har de også vært rolige Har jeg tatt valpene med på f.eks stevner, så har de måtte være der rolige med meg. De må være rolige i bilen og i bussen osv. Men stort sett så setter jeg at de timene jeg har til hundene mine, til å gjøre ting, gå turer, trene, være med andre folk og hunder osv. Ikke til å sitte i ro noen timer på busstoppet (som jeg har blitt tipset om å gjøre) Jeg er ikke tilhenger av å passivisere hunder som jeg mener noen gjør. Folk er så stolte når de går på tur med hunden og den legger seg ned for å sove ? "se så rolig hunden min er". Og ei som jeg traff skrøt (?!) at hun hadde BC sin i bur i ca 22 timer i døgnet for å lære seg å bli roligere. Hun hadde helt sikkert kjøpt seg en helt feil hund/rase hvis målet var å ha en hund som lå helt i ro. Jeg blir mer skremt enn imponert av slike hunder/eiere. Men at noen hunder/valper trenger hjelp til å være rolige av og til,skjønner jeg. Har hatt ei villbasse i huset jeg også. Full rulle hele tiden. Men jeg legger skylden på gener; rasen er kjent for å være aktiv og med på ALT som skjer ❤️

Jeg flyttet hit jeg bor nå for ca 4 år siden. Har blitt kjent med naboer, kollegaer, og folk med hund ? Og jeg bruker fritiden min på hunden min, så det blir trening og turer. Ofte med de samme folkene, men av og til forslår jeg tur/trening med noen andre. Hvis jeg sender en melding og skriver "Blir du med på tur/trening til helgen?", så får jeg svar som for eksempel; "Ja, passer best på søndag", eller "Nei, skal vaske håret" (hvis jeg fastsetter en tid) MEN hvis jeg spør, og ikke setter et tidsrom; f.eks "Nå er ferien begynt, blir med på tur/trening en dag?" - og får svaret "Ja, det må vi få til en dag" - Så betyr det NEI! ? Utrolig rart og morsomt. Og det tok meg lang tid for å forstå at det ikke var et positivt svar. Spesiellt siden setningen begynner på "JA" Og det gjelder ikke bare ett menneske. Neida. Sånn er det her: "Ja, det må vi få til en dag" = NEI! Jeg vet ikke om dette er bare et hundemiljø-svar. Jeg tror jeg får spørre kollegaene mine, for dette er det rareste jeg har vært borti ?

Noen raser skal ikke ha for med mye proteiner. Som f.eks dalmatinere. Enkelte individer skal ikke ha for med mye proteiner pga. helsen. Som f.eks problemer med urinstein. Så hva jeg velger for min hund er ikke så relevant for andre. To av mine treningsvenninner har nå gått over til spesialfor med lite proteiner, da begge hundene deres har problemer med urinstein. Tidligere gikk de på for med masse proteiner. Det var uheldig for dem.

Har ikke du og hunden din problemer med dette, så er dette ikke noe å bry seg med. Men det er helt klart at mange ikke skjønner at å la en hund stå alene i hagen/stirre ut vinduer osv lett gjør at de utvikler mer vokt. Og så lurer de på hvorfor Passopp bjeffer på alle, for det gjorde han ikke i begynnelsen. Naboen min lagde søte små vinduer på terrassen sin slik at hunden skal kunne se på alle som går/kjører/sykler forbi huset. Han er blitt verdens verste gneldrebikkje i nabolaget…. Ikke mye ro og harmoni her. Han tar vokter-jobben sin veldig seriøst ?

Jeg tenker at det kan hjelpe han å gå tur med andre rolige/trygge hester. Hester liker seg i flokk, og vil helst ikke forlate de andre. Roen til de andre hestene vil også trygge hesten du rir, slik at også lærer seg at det er trygt og fint på tur. (Ikke bare i banen)

Da er ferien min over. Og det har vært en fin ferie med masse tid og tur med hunden min ❤️ Men det ble en ferie, og ikke en SOMMER-ferie. For makan til dritt vær… Ikke mye sommer her nei. For et par dagen siden gikk jeg på tur med ei som er i gang med å kjøpe seg en border-collie valp. Hun er i kontakt med to oppdrettere (hun kjenner de begge), og er litt i tvil om hvilke oppdretter hun skal velge å kjøpe fra. Den som bor nærmest, og derfor er lettest å besøke osv, begynte veldig tidlig med å miljøtrene valpene. Allerede fra da de åpnet øynene (ca 2 uker) var de med ut på kjøreturer, var med på treneringer hos hundeklubben, fikk besøk av fremmede osv. Og det har ikke blitt mindre med ukene. Kjøperen er bekymret for at alt dette gjør at valpene blir mer stresset. Eller at de krever MASSE aktivisering fra kjøper, siden det er dette de er vandt med. Full rulle hver dag! Den andre oppdretteren er en sauebonde som har nok hatt flere valpekull en den første oppdretteren. Han har unger som bruker tid på valpene, de er ute i Hagen, går med de andre hundene og dyrene på gården osv. Klar mye mindre miljøtrening hvis man tenker på hvor mye forskjellig de opplever. (foreldre, helse, gemytt osv er helt bra på begge kullene, så det er ikke det det står på) Og jeg ble litt usikker på hvilke råd jeg skulle gi henne. Hvilke oppdretter velger man å kjøpe valp fra? (Jeg heller mest på sauebonden) Kan man miljøtrene valper for mye, for tidlig? Og hvilke følger kan det få for valpene? Hva ville du valgt?