Rufs

Jeg forstår godt at oppdrettere ønsker å sette ut valper på for. De kan nesten ikke ha alle potensielle avlshunder hjemme hos seg selv. Da er det bedre at de vokser opp i normale hjem, og utvikle seg på best mulig måte der. Jeg skjenner kun ei som sier hun aldri skal bli forvert igjen. Og det er nok fordi oppdretter ikke forholdt seg til kontrakten. (Hun ville ha 3 kull på tispa istedenfor 2 som stod i kontrakten) Ei annen har kjempegod kontakt/samarbeid med oppdretter. Så ved den siste tispen hun hadde hjemme hos seg så gav hun beskjed at hun mente at tispen hun hadde, ikke var egnet til avl pga problemer med gemytt. Siden de har veldig god kontakt og stoler på hverandre, tok oppdretter denne informasjonen til etterretning. Og tispen skal aldri ha valpen (ble omregistrert til forverten) Det viktige er at de har god kontakt/samarbeid, og en god kontrakt. (Ellers så vet jeg om oppdrettere som selger valper til full pris, og hvor det står i kontrakten at de skal kunne få bruke hunden i avl dersom oppdretter ønsker det. Eier av hund får da betaling for denne tjenesten)

Jeg er overrasket over at Norsk elghund Grå er så høyt på lista. Og det har de vel alltid vært? Jeg vet ikke om jeg har sett en slik hund noensinne ? (Er det kun elgjegere som har slike, eller fungerer de bra som "bare" familiehunder?)

Furunkolose? Sterk betennelse som gjerne hunder med nedsatt immunforsvar kan få. Verd å sjekke ?

Du er heldig som har funnet ett stevne som du har fått meldt deg på ?? (og at du har fått plass!) Er ikke lett å finne stevner i disse tider. Dvs jeg har funnet ett stevne som vi har tenkt å starte på. Så nå trener vi for fulle mugger. Men det blir mer stevne-trening enn ett reelt stevne for min del. Det er mye som må bli bedre, vi er ikke flinke nok enda. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Når vi snakker om trening. Legger merke til at "ro-trening" er så inn for tiden (de siste årene). Man kjøper super-aktive hunder (raser) som må lære seg "å sitte på sekken", ligge i ro mens andre trener, sitte i ro og vente på tur. Og rett og slett gjøre ingenting. Min hund (som sikkert de fleste andre hunder) gjør ingenting mesteparten av døgnet; Han (og jeg) sover hele natten. En rask liten morgentur, så er jeg på jobb. Da gjør han fremdeles ingenting. Og så kommer jeg hjem. En rask liten tisse-tur. Begge to spiser middag. Og så skjer det endelig noe; 2-3 timer med tur, og/eller trening. Og så gjør han ingenting igjen Av et døgn sine 24 timer, så er han uansett i ro i ca 20 timer (?), så det kan han tydeligvis. Jeg syns det er litt slemt å ta han med ut i skogen og kommandert han til å sitte der en time for å lære han å være rolig. Bør ikke hunden få være i bevegelse de timene jeg faktisk er ute/aktiv med han? Det er så mye skryt på FB hvor mye og lenge man trener ro-trening at jeg får helt vondt av disse hundene. Når man dag etter dag, uke etter uke, og måned etter måned skal ha hunden sin til å gjøre ingenting. Og så må disse hundene lære seg å være rolig inne også, så da må de ligge i bur i timesvis inne i huset. Kanskje man ikke børe kjøpe seg en BC, jaktgolden eller malle e.l. hvis de kun skal være aktive i 2 av 24 timer i døgnet...? Unghunder er ofte mer aktiv enn voksne hunder. Bør de ikke få lov til det? Ro kommer ofte naturlig med alderen. Fysisk aktivitet er jo så utrolig viktig, også for det psykiske velværet Denne ro-treningen er sikkert viktig for noen hunder, men jeg syns det blir så mye fokus. All trening er liksom bare ro. Og ikke blir disse ro-trente hundene noe særlige flinke heller. Jeg tror denne ro-treningen er viktigere for hundeeierne enn hunden selv.

Jeg så tegnene til at tiden var inne med min gamlemor ❤️ før resten av familien så det. Jeg leste nok kroppsspråket hennes bedre enn de andre. De var mer "jammen hun spiser jo maten sin", "nå logrer hun med halen" osv. Det er et helhetlig bildet. Også av mange små plager, enn ett stort. Uansett når man velger å ta det skrekkelige valget, så vil det gjøre vondt ? (Jeg savner henne så mye ❤️)

Kastrering kan nok ikke erstatte god hundeoppdragelse. Men det er rart hvor hellige en hann-hunds testikler er i Norge: Det er liksom allment akseptert i Norge at kastrerte hann-hunder blir redde/usikre når de ikke har mannlige kjønnshormoner i kroppen. Og/eller at kastrerte hunder blir late og overvektige. Det er vel også kjent at kastrering ikke hjelper for uønsket adferd. I Norge. For i mange land blir de fleste hannhunder kastrert. Jeg har lest ett sted at ca 90% av hannhundene i USA blir kastrert. Og det blir ofte gjort FØR de blir voksne. Det er jo rart at dette blir gjort når «de fleste» hundene blir redde som gjør at de utagerer, og/eller de blir late. Hadde de ikke hatt god erfaring med å kastrere hunder så hadde de vel ikke gjort det i så stor skala? Tjenestehunder og førerhunder i Norge blir ofte kastrert. Dette er hunder som jobber masse (gjerne i timesvis). Rart at man kastrerer slike verdifulle hunder når gevinsten liksom er lik null...? Og at de blir som late gamle menn Mens katter, vallaker, stuter, galter og andre hanndyr tåler fint å bli kastrert. De får gjerne et fint og mye enklere liv av å bli kastrert. Pussig at hunder er avhengig av sine kjønnshormoner i Norge. Og ikke ellers i verden I Norge er det liksom sånn at kastrering ikke løser noen problemer. Selv ikke problemer som har med kjønnshormoner å gjøre. ? I Norge tror mange at hormonelle problemer kan trenes bort. De som mener det, har tydeligvis ikke selv erfaring med hunder som har store hormonelle problemer.

Charter-Svein?! Er det deg? Som syns og mener, og er så bastantisk i meningene dine? Det er da vitterlig STORE forskjeller på hannhunder. Også innen samme rase. Du kan mene mye, men du har nok sikkert ikke sett hvordan denne hunden fungerte. Du vet ikke hvor mye eierene har jobbet med problemet. Likevel er du skråsikker på at veterinæren gjorde en dårlig valg da vedkommende foreslo denne løsningen. Hormoner er ikke bare unoter man alltid kan trene bort. Dessverre blir både tisper og hannhunder med store hormonelle problemer avlet på. Og noen av avkommet arver disse store problemene. Det er ikke bare å kunne holde igjen hunden, og vente på at det skal gå over. Alt for mange problemhunder blir avlivet. Og en del av dem begynte med sin problem-adferd nettopp pga kjønnshormoner som gjør at verden ikke er et så lett å leve. (med mange høyløpske tisper i nærområdet året rundt. Uten pauser. Men 100-vis av andre hannhunder som markerer tett overalt, noe som kan gjøre mange unghunder rimelig stressete) Takk og pris for at det finnes veterinærer som setter dyrevelferd foran «man skal ikke klusse med hormoner» Har du noen gang hatt kastrert hund siden du greier å påstå noe så dumt som at kastrerte hunder blir som en gammel mann? ??

Syns du er modig jeg, Som tør å konfrontere dragene

Oisann! Ja, der ser man hvor forskjellig man leser slike undersøkelser ?; Jeg leste nemlig: Allergi: Er hunden din diagnostisert med allergi/atopi? 88,1 % svarer nei (men begge deler står jo der i undersøkelsen ? Selv om problemene 1/3 svarer at hunden har hatt, er "langvarig/tilbakevendende problemer med hud/pels/øre", så er jo ikke dette nødvendigvis ett allergi-problem. Men kanskje problemer med mye røyting, sår på ører som ristes opp og derfor gror dårlig eller lignende?)

Jeg føler virkelig med deg. Enkelte valper kan være skrekkelig slitsomme Du burde kanskje begynne på valpekurs? Mye nyttige råd og tips der. Og så får instruktøren sett dere sammen og kan komme med nyttige tilbakemeldinger (ofte kan også andre familiemedlemmer som f.eks barna få være med)

Jeg sluttet å forsikre hunden min da hun var 10 år. Det ble dyrt, og jeg tenkte at hun uansett ikke ville komme til å gå gjennom dyre operasjoner. Min forsikring dekket uansett ikke medisiner som hun trengte litt av det siste året hun levde. Jeg tenker at det ikke er prisen på valpen som avgjør om en oppdretter er seriøs eller ikke. Det har vi sett nok eksempler på i løpet av det siste året. Så hvis en kan ta kr 30000,- for en valp av tilfeldige foreldre (gjerne av forskjellige raser), så kan man absolutt betale det samme for en valp av seriøse oppdrettere.

Det står vel ingenting om at 30 % av hundene har allergi på hjemmesiden deres?! I RAS står det at det forekommer akkurat som på andre raser (uten at det står hvor mange prosent). Men hvis 30 % sliter med allergi så er det vel verdensrekord?! For det er himla mange. Jeg har truffet mange dalmiser, men har ikke hørt om at noen av dem har problemer med allergier. De må være heldige alle sammen. At man kan f.eks misfarginger på hvite hunder er jo ikke unormalt. Lettere å se at hvite hunder er rød i pelsen rundt munn og øyne (der det er fuktig) enn på f.eks brune hunder. Det har med misfarging å gjøre. Sopp. Det er derfor hundeeiere med hvite hunder bør være mer nøye med å tørke hunden godt der de er fuktige

Wow! Lykke til med det!!! ?

Lurer på hvor du har fått dette tallet fra? 1 av 3 dalmatinere?! Mitt syn på dalmatiner er at de absolutt ikke har mer plager enn andre raser når det gjelder allergier. Det er faktisk fordi rasen fremstår som en ganske frisk rase at jeg selv vurderer dalmatiner en gang (har to oppdrettere i nærheten, så i mitt distrikt treffer jeg heldigvis ofte på disse prikkedyrene) Men labrador er også noe jeg vurderer, men de er så store og tunge i kroppen... ?

Blandingsvalper til salgs for kr 15 000,- Valpene er av blanding: Vorsteh, Greyhound, Dogo Canario, Dobberman Merkelig blanding. Lurer på hva en ville oppnå med å blande disse rasene? (Bortsett fra å tjene kr 90 000,-) Men hvem vet, de kan likevel blir perfekte familiehunder ?

Det er bare en ting å gjøre og det er å ta turen til en veterinær. De vil sikkert heller ikke gjette på hva som plager hunden din (akkurat som vi andre på forumet heller ikke vil/kan gjøre), men de kan sjekke foten hans ordentlig. Så får hunden din forhåpentligvis den hjelpen den trenger.

Nå tok jeg ett par rase-tester for å se hva de kom frem til. Den første testen sa: Schæfer (absolutt ingen maskot-hund!), Beagle (de kan være litt trivlige ?), Berner Sennen (for stor), Dansk-Svensk gårdshund (Ja, kanskje det...?), Rottweiler (WHAT!!!?), Og Jack Russel (koselig størrelse, men er ingen fan av terriere) Test nr 2 sier: Italiensk Mynde (Heller en whippet kanskje?), Brasiliansk Terrier og Amerikansk nakenterrier (nei, terriere er ikke noe for meg. Selv ikke som maskot-hund). Og så til slutt Dachs (har fremdeles mareritt om dachs-valpen som gikk på valpekurs med min hund for 13 år siden som bjeffet HELE tiden. Eieren gråt... Så nei takk) Jeg får holde meg til en hund inntil videre. Ikke lett å finne en passende maskothund nei ?

For et deilig vær ❤️ Gleder meg til turen i dag, men tror vi må passe oss for hoggormen ?

Hvorfor vil du ha hunden din i en tekopp?...

Hvor har man fått denne "16-uker"-tallet fra? Men min stressede og miljøsvake valp har jeg miljøtrent og sosialisert i årevis. Hadde vært herlig om man kunne blitt ferdig på noen få uker gitt... (Ting tar mer med en engstelig valp. Selv miljøtreningen med hundeklubben måtte gjennomføres på laaaang avstand fra de andre. Og av og til måtte vi ta pauser fra treningene. For disse treningene må gjøres på valpens premisser) PS Han er ganske velfungerende voksen hund nå. Men vi miljøtrener enda. I dag skal vi ta bussen til byen

Hvor gammel er hunden? Noen eldre hunder blir redd for å gå i trapper og på glatte gulv når de blir svakere i muskulaturen. De greier ikke lenger ha kontroll på beina som kan skli ut. Og det gjør dem selvfølgelig utrygge

Jeg er veldig enig med "Quest" Det er blitt så populært å passivisere små valper, små lekne valper som har så mye å lære og oppdage. De skal bindes fast, og de skal legges i bur. Kanskje man burde vurdere en annen rase/ingen hund? (Jeg snakket med ei som hadde sin unge viltre BC i bur i over 20 timer i døgnet. Det virket veldig bra påstod hun stolt . Hunden ble avlivet kort ett par mnd etter jeg snakket med henne) Jeg har hatt to valper. Så jeg har ikke mye erfaring, men de var veldig forskjellige. Begge av raser som er kjent for HØYT aktivitetsnivå. Den andre valpen har til tross for sitt høye aktivitetsnivå alltid vært veldig rolig inne. Sånn er han, ikke noe jeg har lært han. Den første valpen sov "aldri" (men sov godt om natten). Hun skulle være med på alt som skjedde i huset, lå "aldri" i ro. Diltet etter på kjøkkenet når jeg skulle lage mat, var med på vaskerommet når jeg var det osv. Hun sløvet ikke vekk noen tid. Dette høres kanskje ut som et mareritt, men rasen blir beskrevet nettopp til å være slik. Den skal være med på alt, sånn er de bare. Etter hvert når hun ble eldre og ganske lydig kunne jeg kommandere henne til å gå å legge seg. Det så ut som at jeg tvang henne til å ligge på ild og glass. Hun lå, men viste med hele seg at dette likte hun ikke. Så da sluttet jeg å tvinge henne. Hun ble selvfølgelig roligere med alderen, men helt til sin dødsdag (veldig gammel ❤️ ) så var hun veldig kvikk i hodet. Fulgte med på alt som skjedde Hva kunne/burde jeg gjort annerledes for å få en roligere hund enn denne nr 1-hunden min? Jeg kunne valgt en helt annen rase! For hun var som hun var. Og dette var ikke en unormal oppførsel for å være denne nettopp denne rasen. Vi må kunne godta at valper er valper. Man kan ikke forvente noe særlig fra en 10,5 uker gammel valp. Den skal få være den valpen den er. Uansett rase/individ.

Jeg må si at jeg kan skjønne oppdretter litt. Hvis hun har fastlagt en del ting i kontrakten (som tydeligvis er veldig viktig for henne), og dere som fòrverter bare endrer/ikke overholder uten å avtale med henne først, så kan jeg forstå at hun ikke lenger stoler på dere lenger. Hun kjenner rasen best, og vet nok gjerne også hva som er best for hunden. Ønsker man å endre ting som er fastlagt i kontrakten, så må man først ta dette opp med hundeeier. Om det er å bytte fòr, eller om det er å kjøpe en hund til. Samarbeider man ikke, så går dette aldri bra. Begge parter må kunne stole på hverandre. Og vi har vel alle opplevd veterinærer som nærmest forlanger at man bytter fòr til det de selv selger. De tjener godt på fòr-salg. Jeg måtte bli sint på ei som nærmest forlangte at jeg byttet for på hunden min, selv om min hund fungerte veldig godt på det fòret som hun allerede gikk på, for å få henne til å slutte å mase om dette foret. (når man er inne hos en veterinær med en hund som har et dypt potekutt, og veterinæren bruker mest tid på fòr-salg... ?)

Jeg syns min hund går pent (nok) i bånd på tur. Mange er nok ikke enig i det. Han går stort sett foran til venstre for meg. Ikke ved siden av meg. Der liker han å gå og det syns jeg er helt grei. Han drar ikke mye i båndet. Når vi passerer andre hunder går han mer «fot». Da må han være mer under kontroll. Men min hund er heldigvis ikke så stor og sterk at jeg kan miste kontrollen på han ? Men jeg syns det blir mer og mer kontroll av hundene våre. Ikke bare på trening, men også på turer: - Hundene skal ikke snuse/lukte - de skal gå pent i bånd (hele tiden ved førers venstre fot) - de skal aldri hilse på andre hunder. Selv om dette kan være den største gleden på turen for enkelte hunder. - De får ikke tisse når og hvor de ønsker det Turer blir akkurat som menneskene vil ha det, men til hvilke pris for en hund? Resten av døgnet ligger den stort sett i ro (for den skal være usynlig inne i huset), mens den venter på neste tur, hvor den igjen ikke får være hund. ? Jeg føler at når man leser alle disse strenge tipsene på nettet, så er det så mye «dette må aldri la hunden få lov til, for da blir det et kjempeproblem!» Uansett hund, det er liksom likt for alle hunder. Kanskje hunder til eiere som ikke tar seg tid til å lese alle disse «dette må du ikke la hunden få gjøre»-tipsene, får lykkeligere hunder? Det tror jeg!

Det er jo hunden som skal holdes i bånd, ikke menneske. Å binde en hund fast er jo også å holdes i bånd. Det er ikke bare en menneskehånd som må være i den andre enden. Hunden må holdes i bånd (på en eller annen måte). En løs hund blir ikke holdt i bånd på noen måte.