Rufs

Sånn skjer. Av og til. Hundene våre kan vi ikke alltid ha kontroll på (selv om vi ønsker det!). Spesiellt når de er unge og ekstremt impulsive. Det kunne gått så mye verre. En venninne ble godt bitt i leggen i går, da hun måtte beskytte hunden sin (som gikk i bånd) fra en løs hund som skulle gå til angrep. Du har heldigvis "bare" en hund som vil hilse på. Han vil nok lære etterhvert å styre seg (så lenge han ikke lykkes flere ganger med å stikke av da ? ) Pust ut...

Jeg får inntrykk av at selv om hunden aldri greier å få tak i den himla god-luktende godbiten, så er den deilig å lukte på da. Og prøve på å få ut av skålen/boksen. Fokuset blir helt feil for min del. Jeg tenker at hundene ikke engang skal bli fristet over evne. Mine ekstremt mat-glade hunder har aldri tullet med den øvelsen. Men så kan det hende at jeg bare har vært heldig da ?

Hehe, tror jeg kun en gang har opplevd vafler i skålen. Da ble jeg ganske overrasket, for stort sett er det bare inntørkede godbiter som ligger der. Det "morsomme" er når hunder har lært seg på å slå på skålen sånn at godbitene flagrer ut av skålen (ofte ved at skålen velter) ? Sånn er det når man trener hunder til å finne godbiter ved alle disse "IQ-lekene" til hundene. Der finner løsninger...

Uff, jeg føler virkelig med deg. Og har dessverre ingen gode råd Selv fikk jeg også en veldig krevende «nr2-valp». Mye vokt, og mye stress i min valp. Men med årene så har han blitt mye bedre. Men han er den han er. Det er ikke alt man kan trene vekk. Personlighet og gener greier vi dessverre ikke å endre. Det jeg har gjort er: - masse miljøtrening og sosialisering på hans premisser. Han ble ikke presset til noe han ikke likte. - bygge opp selvtilliten. Trene, og rose. Gi han mestringsfølelse - og min hund ble kastrert. Men det var fordi han ble mye verre da han begynte å bli hormonell. - Vokting utendørs er slitsomt. Min hund sin rase har vokter-egenskaper, så de kan jeg ikke fjerne. Jeg aksepterer at min hund gir beskjed f.eks når det kommer en turgåer EN gang. Men han får ikke lov å bjeffe videre. En adferdsspesialist kan sikkert gi deg tips om hvordan du kan begrense voktingen på en god måte. Med alder og erfaring så har også min hund lært seg at han trenger ikke gi beskjed om ALT som skjer lenger. Takk og pris separasjonsangst har jeg heldigvis ingen problemer med. Og det kan være arvelig, og umulig å trene vekk. Bilsyk og kvalme kan man få medisiner for, men det løser gjerne ikke problemene. Lykke til, håper ting blir bedre. For å ha en hund skal være en berikelse, ikke et evigvarende problem.

Når man trener en hund så blir man ofte tipset om at man skal trene det vanskeligere enn ting faktisk er, sånn at når man kommer i konkurranse, så blir øvelsene så enklere enn forventet (for hunden) Jeg ser at noen i min hundeklubb sliter med øvelsen "fristelse", hvor man går i 8-tall rundt skål med godbit og en leke. Så de trener og trener med godbiter som lukter MASSE, og som frister noe enormt. Av og til går det bra, men problemet med at hunden løper bort til matskåler og leker, aldri blir helt borte. Og man trener og trener videre. Mine hunder elsker både mat og leker, men jeg har heldigvis aldri hatt problemer med denne øvelsen. Og jeg lurer på om det er fordi at mine matskåler som oftest er tomme, eventuelt at det ligger en tørr kjedelig sak der. Og leken er lite fristende. Så mine hunder har aldri i konkurranse lurt på hva som ligger i matskålen (for den bruker jo å være tom), og leker bruker å være kjedelig. I konkurranser har jeg stort sett bare opplevd godbiter som virker veldig lite fristende. Og egentlig det samme med leken. Har f.eks aldri sett en tennisball ligge som fristelse (det er jo mange som belønner med tennisballer) Lager man seg et problem når man utsetter hunden for langt større fristelser enn man bør gjøre? For så lenge problemet (=hundens sug mot fristelser) aldri blir borte, så gjør man vel noe feil. Eller?

Jeg vet ikke hvordan du gradvis vente hunden til bussturer, for det kan være lurt å ta det gradvis. Bjeffingen kan bety at han føler seg utrygg. Jeg har en hund som kan bli usikker, og da bjeffer han. Så våre første turer med buss var utenom rushtiden (=få folk på bussen), og de varte kun ett stopp. Og så gikk vi videre på tur til fots. Så bussturene var veldig korte for at han skulle få en følelse av trygghet. For oss er det heldigvis ikke blitt et problem, men vi har enda ikke tatt de lange turene. Vil tro de vil gå helt bra.

Da min tispe ble innbildt så gikk hun fra en lykkelig vimsete hund til å bli deprimert. Og så fikk hun melk i juret. Jeg har hørt at de som oftest blir verre og verre med tiden, så jeg kastrerte min hund allerede etter første løpetid. Dette ville jeg ikke at hun (og jeg) skulle gå gjennom 2 x i året resten av livet hennes. Har selvfølgelig aldri angret på den operasjonen. Hun slapp alle hormonelle probemer resten av livet sitt ❤️

Rødfargen kommer pga fuktighet. På hvite hunder så syns det så godt. Misfagingen som allerede er der er vanskelig å få bort, den forsvinner med røyting eller klipping. Men for å unngå mer misfarging så må hundene tørkes veldig godt. Spesiellt der de blir misfarget. Etter hunden er godt tørket med håndkle, så bruk gjerne tørkepapir (som suger godt opp siste rest av fuktighet) på de mest utsatte områdene -rundt munn, øyne, oppå hodet, poter osv

Kanskje du finner noe informasjon her:

Jeg trener LP, rally lydighet og litt bruks (feltsøk og spor) Går kurs, både vanlige kurs og online-kurs. Har en hund som elsker å trene, og trives godt med "pirketrening". For tiden blir det trening av nye momenter som etterhvert skal settes sammen til hele LP-øvelser. Har desverre ikke helt det beste treningsmiljøet rundt meg, for det er ikke så mange som trener LP her jeg bor. Det beste treningstipset er å trene med andre som trener som deg. Det å få tips og hjelp av andre under treningen, er gull verd ?

Jeg har spurt erfarende oppdrettere om de faktisk kan se hvilke 7-8 uker gammel valp som kan bli en utstillingstjerne. Og alle svarte nei. Den lille lovende valpen blir oftest en middelmådig hund (ikke dårlig altså). Mens en sjelden gang kan en middelmådig valp bli en stjerne. Oppdrettere ønsker jo gjerne å beholde den beste. Men det er vanskelig å se på så små/unge valper. Hadde jeg vært deg så hadde jeg beholdt tispen med «best» personlighet. Den er vel ikke «feilvare»?, så den kan med tiden utvikle seg til å bli riktig så fin

Hvis man har en hund som bør/kan brukes i avl, bør man ikke da gi informasjon om hunden. En form for reklame? Er virkelig vekten det beste og det eneste man kan reklamere med? ?

Takk for tips. Jeg fikk også en god del tips fra ei som går masse turer, både her og der. Så kjentfolk er jo et godt tips for å finne fine turer. Og ett av tipsene var å finne "Dagsturhytter" i ut.no

Den var kjempefin ? Og akkurat noe som jeg kunne tenke meg ?

Geocaching har jeg ikke tenkt på. Godt tips! ? Takk ?

Til sommeren (i ferien) har jeg lyst til å gå flotte turer med hunden. Trenger ikke være veldig lange, men vil at vi skal være ute hele dagen. Tenker at jeg F.eks setter meg i bilen om morningen og kjører til ett nytt fint sted, og kommer hjem om ettermiddagen/kveldinga. Eventuelt at jeg gjør det samme, men fra et hotell. Men så er det å finne disse perlene, har dere noen ide til hvordan jeg kan gjøre det? Jeg har lett en del på ut.no og så har jeg søkt på nettet etter ord som «postveg», «kongevei», «historiske veier», «pilegrimsruta» (jeg er veldig glad i slike historiske ruter). På Instagram kan man av og til komme over bilder som viser de vakreste steder, men selv om ett bilde er vakkert, så trenger ikke turen være det ? Har du noen tips til hvordan jeg kan finne «perlene»? (Uavhengig hvor i landet de er)

Utseende? ?

Tenker du bør ta kontakt med en veterinær hvis du vil ha et godt svar

Jeg er stort sett veldig enig med det du skriver om å ta kontakt med en som kan mye om hundeadferd. Men selv om jokking ofte handler om stress, så er det ikke til å komme fra at mange hannhunder stresser langt mer i disse tider hvor det er mange tisper med løpetid. Derfor så kan absolutt hormoner være en grunn til stress (kommer nettopp fra en tur hvor den eneste inntakte hannhund skulle jokke på ei tispe som ikke engang hadde løpetid. Masse stress. De kastrerte hannhundene kunne ikke brydd seg mindre).

Våren er kommet og tispene løper... Og hanhundene piper og snuser. Og sånn går nå dagene En gang hørte jeg en påstå at dersom man lot han-hunden få lov å lukte på alle tisse-flekkene til løpske tisper, så ville hanhunden bli mer og mer fixert på disse luktene, han ville bli vanskligere å få kontakt med, ville bli mer hormonell, og også mer utagerende. Er det noe i den påstanden? Vedkommende mente at det ville være bedre for hanhunden å ikke få lov å lukte hele tiden, men ha fokus på andre ting enn løpske tisper. (Personlig så vet jeg ikke noe mer kjedelig enn å gå på tur med venninner som har hanhunder som skal lukte HELE tiden. Det blir lite fremdrift, hanhunden er i sin egen lille boble, og det er faktisk mer bry å gå tur med hunden enn uten hanhunden).

Hvor kollisjonssikre er egentlig disse aluminiumsburene alle kjøper? Aluminium er både ett lett og mykt metall. Buret tåler vel egentlig ikke så mye? Jeg tenker at hvis en ulykke skjer, så er det bilen som skal beskytte hund, fører og passasjerer. Et bur er mer for å holde hunden på sin plass, at den ikke løper rundt i bilen når man kjører. Og at den ikke blir slynget av gårde ved en kraftig oppbremsing, ulykke o.l. Jeg har selv brukt bilsele til hund, men følte at det var for utrygt. Jeg tviler på at en slik sele hadde stoppet min hund (som var 30 kg). Den gikk i søpla. Men jeg vil heller ikke bruke bur som lett kan gå i stykker, som plastikkbur eller bur med de tynne ståltrådene ? Kan du ikke bare kjøpe et brukt bur da? (Av god kvalitet)

Mye (tror jeg). I utgangspunktet vil jeg ha en kortpelset hund. Det er mye lettere å holde rent, og er veldig lettstelt. Det ser penere ut med kort pels. (Liker ihvertfall ikke lang pels i ansiktet). Man ser mer av hunden liksom, som muskler og kroppsbygning. Ikke bare at det er en hund der inne i pelsen et sted ? Er det kaldt eller vått ute, så er det lett å kle på etter været, enn når det blir varmt om sommeren, og hunden plages av varmen. Jeg syns ikke det er så mye styr å børste over rufse-dyret jeg har nå. Men er ufattelig glad for at han har kort pels i ansiktet, og at vi slipper å nappe pels i ørene. For det kan virkelig være noe styr. I tillegg barberer jeg rufse-dyret om sommeren. Han blir så fiiiin ? Og han takler sommeren så mye bedre uten den varme, svarte pelsen. Så selv om jeg foretrekker kort pels, så endte jeg opp med en hund med en helt annen type pels. Så jeg skal aldri si aldri. Men etter erfaring med to hunder med forskjellig pels, så vet jeg med sikkerhet hva jeg foretrekker.

Det er sikkert utrolig slitsomt å ha en hund med seprasjonsangst, og jeg vil aldri kunne ha en slik hund. Å ha hund har endret mitt liv på mange (positive) måter, en hund med seperasjonsangst vil gjøre mitt verre, ikke bedre. Har ei venninne som har en hannhund som kan være alene i bilen. Men ikke ellers. Er hun på besøk hos noen så må hunden få være med inn. Ellers besøker hun ikke vedkommende. Hunden må ligge i bilen når hun er på butikken, hos legen, frisøren osv. Problemet er at det kan bli for varmt om sommeren/kaldt om vinteren selv i ett parkeringshus. Det setter så utrolig mange begrensninger for eieren, at slik kan jeg aldri ha det. Synd at ikke alle oppdrettere ikke tar seperasjonsangst med i beregningen når de skal lage valper. For denne hann-hunden jeg nevnte har allerede blitt brukt i avl ? Det er viktig at du tenker på deg selv. Kan/vil du ha en slik krevende hund? Å trene vekk noe som ligger i genene (og i vanene til hunden) er sannelig ikke lett

Jeg tenker at det ikke er bare mennesker som har enerett på slike evner (og følelser). Vi er tross alt «bare» ett pattedyr vi også. Dog veldig forskjellig fra en hund! Men jeg tviler ikke på at hunder også fantaserer, siden det er en egenskap som er til nytte for dem. Som i ditt eksempel: de bruker sin fantasi til å gjøre en død leke om til et bytte, og kan dermed «trene» på å ta det. Noen sier at hunder ikke kan føle sjalusi. Hvorfor skal ikke de også ha et slikt følelsesspekter? De føler jo glede, sinne, sorg, frustrasjon, kjedsommelighet osv….

Wow! De trekkselene var fiiiine ❤️ Men jeg er mer ute etter ren tursele. Har blitt tipset om Dog Cobenhagen som har noen veldig fine som det er mulig å tilpasse hunden flere steder (både rundt hals og rundt magen) Og selene kommer i mange flotte farger ❤️ Jeg har ikke bestilt enda, men det ser ut som at jeg har en favoritt ?