Rufs

Jeg følger en på Instagram fordi hun har samme hunderase som meg. Men hun legger ut de merkeligste hunde-bilder: Hunden er søt den, men fotografen står ALT for langt unna. Hun står gjerne over hunden og tar bilde (istedenfor å komme ned på hundens høyde), og bildene er alltid skeive. (Horisonten er aldri vannrett ?) Først ble jeg helt stresset, og liksom "hvorfor går hun ikke nærmere hunden?", "hvorfor retter hun ikke opp bildene?" Men nå finner jeg stor glede med bildene. De er så lite perfekte at de er helt herlige. Sånn i motsetning til de endeløse perfekte bildene av like perfekte hunder på insta. Forandring fryder! ? ?

Jeg syns slike hundeeiere er litt egoister. Min hund skal gå løs for det syns JEG er bra, og det liker min hund. Selv om hunden bråker med andre hunder, f.eks valper som leker sammen, eller den glefser mot barn som lager lyd. Ta hunden din i bånd! Sånn at valper og unger er trygge også rundt din hund. (plutselig er den en forelder som krever hunden avlivet fordi den beit en unge, hvorfor ta sånne sjanser?!) Impulskjøpet er jo blitt en dyr erfaring med tanke på at hun stadig vekk må til veterinæren med hunden. Resultat av dårlig oppdrett/useriøs oppdretter? Hvem vet...

Snakk om å fri-tolke "Østrogen beskytter hjertet" til "...hjerteproblem kan i verste fall ha dødelige konsekvenser" Tisper sin fordeling av østrogen er noe helt annet enn hos mennesker (kvinner). Hvis kvinner mister all østrogen, så kommer de i overgangsalderen (ved en operasjon som en tispe går gjennom). En tispe kommer aldri i "overgangsalderen". De blir akkurat som de elles er mellom løpetidene. Østrogene er (selvfølgelig) veldig forskjellig mellom hunn-dyr

Seriøst; Jeg mener at langt flere hunder ville hatt det bedre av å kastreres. Selv om kastrering kan være uheldig for noen hunder. Akkurat som at jeg syns det er viktig at vi vaksinerer oss mot korona, selv om at for noen så er det uheldig å vaksinere seg. Jeg mener dette. Det har jeg lov til å mene. Lykke til med å få meg til å endre mening! (Jeg er så lei av å se hunder som bli avlivet pga adferdsproblemer, når dette kunne vært unngått hvis hundene hadde vært kastrert tidlig nok. For her jeg bor er det mer akseptert å avlive enn å kastrere. Det gjør meg lei meg) PS Kan jeg få se en link til dokumentasjon om at kastrerte tisper er mer utsatt for hjerteproblemer?

Nei, det har jeg aldri hørt om før. Jeg har derimot hørt at kastrerte tisper ofte blir eldre enn ukastrerte tisper. Da jeg byttet veterinær og han tok en vanlig årlig helsesjekk på henne, så informerte jeg han om at min tispe var kastrert. Han sa da spontant (mens han gav hunden min en kos); "Så du skal bli riktig gammel du"? Og det ble hun ❤️

Jeg er av den meningen at langt flere hunder burde vært kastrert, både tisper og hannhunder! Jeg ser ikke noen ulemper, men veldig mange fordeler. Har selv kastrert tispe som var veldig hormonell. Etter kastrering var hun jevn i (godt) humør -ALLTID. Ingen deprimert tispe mer i huset, bare lykke og glede. Hun ble 13 år, og det var godt å vite at hun aldri ville få livmorbetennelse, og sjansen for jurkreft ble kraftig redusert. Jeg vet om flere tisper som har blitt avlivet pga kreft i juret. Og jeg ser tisper som er veldig nedstemt i mer enn halvparten av året pga innbilthet (og løpetid) Jeg mener at det er dyremishandling å ikke kastrere disse tispene. På lik linje som at det er dyremishandling å ikke gi hunden medisinsk hjelp når det gjelder andre ting som beinbrudd, ørebetennelse osv. To treningsvenninner av meg måtte gi hannhundene sine medisiner som også dempet testosteron-nivået deres (tror det var forskjellig medisiner) Begge kommenterte hvor mye enklere hundene var. De var mye mer avslappet, de brydde seg langt mindre om andre hunder, de hadde ro i kroppen og kunne bare sitte å se på biene i blomstene. Ro og harmoni ❤️ De var lettere å gå tur med, og de var lettere å trene. Når medisin-kuren ble avsluttet ble de som før. Ingen av disse to hundene er noen problemhunder, men oppfører seg som mange hannhunder; de skal alltid passe på. Sjekke hvem som har gått her før, hvem som kommer mot, osv. Mer "stress" og mindre ro. Jeg spurte begge eierne hvorfor de ikke kastrerte hundene sine når det hadde så god effekt på dem at hormonnivået ble redusert. Men det ville de ikke, de har jo ikke noen problemhund. Og når hunden utagerer mot andre hunder så greier eierne å holde dem igjen. (sånn at det ikke blir noen slåsskamp) Mens jeg tenker at *Hannhundene deres skal aldri brukes i avl *Hundene var mer harmonisk og roligere når testosteronnivået sank. Hvorfor ikke gi dem en slik ro og fred resten av livet deres? Et mer problemfritt hundeliv? Hvorfor er det så viktig at testiklene skal henge der, når de ikke skal brukes til noe? Nå er det klart at har ikke hunden noen problemer med hormonene sine, så er det vel ingen grunn til å kastrere hundene. Det jeg ikke skjønner er når disse kjønnshormonene er et problem, så skal man likevel ikke kastrere. Mest fordi man ikke er "for kastrering". Er det ikke hundens beste man skal tenke på? (mer enn eier sine "prinsipper") Nå vet alle at man får ikke en ulydig hund til å bli lydig med å kastrere hunden. Og det koster ganske mye å kastrere hunder, så jeg tror ikke at kastrering blir noe alle og enhver gjør uten videre dersom det åpnes mer i loven på dette området.

Jeg valgte å fly da jeg hentet den første valpen min. Hun greide seg fint i stoff-buret under flysete foran meg (hun var ca 7 kg da hun ble hentet, så hun var med inn i flyet) Jeg kunne klappe henne, og kose med henne så lenge hun var i buret. Jeg angret ikke på at jeg tok fly istedenfor å kjøre, for det tok så mye kortere tid. Og hun tok det helt fint. Valp nr 2 kjørte jeg med bil da han ble hentet. Ca 1 timers kjøring. Han sutret mye i bilen (selv om han hadde selskap i baksete) Valper er så forskjellige

Det er (dessverre?) ikke labrador hun avler på ?

Når jeg tenkte på svart hund. Så tenkte jeg HELT svart. Når andre hunder ikke greier å se noe annet enn en svart klump. Min hund er "svart", men det er noe hvitt på den, og ytterst på pelsen er den lysere (solbleket pels ? ?) Og da kan sikkert andre hunder se kroppen hans, og lese kroppsspråket. Andre hunder reagerer ikke negativt på min hund. Men folk derimot; de syns han er livsfarlig. Trolig fordi han bjeffer mer enn andre hunder. At mennesker syns at store mørke hunder er farlige, er liksom ikke noe å gjøre noe med. Mennesker skyr det de er redd, så det skaper sjeldent problemer for hunden. Men når en hund igjen og igjen blir angrepet (fysisk og ikke bare bjeffing) så er det ikke rart at de ble redd og usikker. De bare går på tur og plutselig har de en fremmed hund i nakken

Jeg kjenner en oppdretter som nå snart skal sette valper på sin helsvarte tispe. Hannhunden som skal brukes er like mørk. Og med den intense måten denne rasen er, så sier jeg nei takk. (dessverre) Hadde en av valpene blitt brun eller gylden så kanskje... Men her jeg bor er det så tett mellom hundene, at jeg må gi den det beste utgangspunktet ? Det er nok bråk og misforståelser som det allerede er. (Og en annen god grunn for å ikke velge svart hund, er at de er så himla vanskelig å ta bilde av ? - Men fine kan de absolutt være ❤️ )

Jeg tror jeg har bestemt meg; jeg skal aldri kjøpe meg en helt svart hund! Merkelig ting å si? Nja…. For ikke lenge siden begynte noen å diskutere på et stevne en hund som skulle starte i LP. Den var utrygg blant de andre hundene, så den stod over fellesdekk. Og grunnen til at den var såpass utrygg var at den veldig mange ganger var uten videre blitt angrepet av andre hunder. Denne hunden var helt svart, og flere begynte å diskutere at det trolig var vanskelig for andre hunder å lese kroppsspråket til denne hunden. Den var som en silhuett. En som var der hadde eid flere labradorer, kun en av dem var svart. Og den hunden fikk også mye mer negativ oppmerksomhet enn de andre hundene hennes. Så hun var også enig at hun ville unngå svart labrador igjen. Jeg har aldri tenkt så mye på det før. Men jeg har jo stadig vekk hørt fra folk at hunden deres ikke liker svarte hunder. Og utagerer mer mot slike svarte skygger. Det er jo veldig trist da at hundene kan bli så misforstått på et slikt grunnlag. Men kroppsspråk er jo alt for en hund.

Nå er det forbausende mange som VET at hunder bjeffer kun fordi de er aggressive. Og er de aggressive så vil de bite folk og/eller drepe alle andre hunder. At hunder har veldig mange grunner for å bjeffe er det overhode ingen forståelse for. Hilsen en som har en hund som bjeffer (og derfor er livsfarlig ?)

Jeg konkurrerer i LP og Rally. I rally-miljøet et det alltid stas på vinnerne. De stiller opp (ihvertfall de) tre beste i hver klasse. Deler ut premier og sløyfer, tar bilder osv. Hurra for alle deltagerne, og spesielt for de tre beste. I lydighetsmiljøet får vinneren kanskje en premie (=liten for-sekk?) Ingen sløyfe, og gjerne med en kommentar som "synd det ikke ble opprykk" ? Det er så utrolig forskjellig. Jeg blir like skuffet hver gang jeg ikke får sløyfe i LP. Jeg vil ha sløyfer jeg!

Jeg kunne tenke meg en sibirsk husky, bare fordi de er så vakre. Men jeg orker ikke tanken på å alltid ha hunden i bånd når vi er på tur Så da vil jeg kanskje ha springer spaniel, fordi de virker så trivelige og snille: Men jeg orker ikke pels og ørestell. Så da vil jeg heller ha en dalmatiner, med kort, myk og varm pels (kropp). Og verdens søteste ører. Men de er nok for stor og sterk for mine skuldre Så da vil jeg kanskje ha en svensk-dansk- gårdshund, fordi de er passe store, men så var det denne bjeffingen da. Og er de egentlig en hund til å trene og konkurrere med? Så da vil jeg heller ha en BC, som er førerorienter og smart. Men jeg orker ikke gå turer med en hund med stor gjeter-instinkt Puhhh... Godt det finnes mange fine raser å velge mellom, for å velge rase er vanskelig syns jeg ?

Jeg er syns også dreads er dyremishandling, på lik linje som å avle frem andre ekstremt utseende (hunder med unormal snute/dvergvekst i beina/ for lange (tunge) ører osv). Men det er ikke opp til finner å "fixe" denne dyremishandlingen der og da. Tross alt var hunden bare borte i 20 minutter før den ble klippet Klipperen har ikke uttalt seg til noen aviser ang. hvorfor de valgte å klippe hunden. Dette til tross for at avisene har prøvd å komme i kontakt med vedkommende (det står i artikkelen at "Dagbladet har kontaktet personen som fant og klipte hunden, uten å få svar". H*n har vel ingen god forklaring på hvorfor man gjør noe så voldsomt uten å tenke seg om. Jeg ville blitt hysterisk om noen hadde tatt seg slike friheter med min hund. Skal min hund klippes/barberes så skal det gjøres av en proff hundeklipper. Ikke av en tulling som syns hunden er stygg/ustelt/ eller hva annet.

https://www.dagbladet.no/nyheter/hedda-ble-skamklipt-na-kan-saken-vaere-avgjort/74211663 Jeg visste ikke helt hva jeg skulle mene da denne saken kom opp, hvor en puli ble skamklippet. Men nå som mer fakta om saken er kommet ut så må jeg si meg helt enig i eieren til Hedda som klager på at politiet henlegger saken. Ærlig talt; finner man en hund løs så er ikke det første man gjør å skamklippe dyret. Det er vel det siste man gjør? Er det en «bedre-viter» som fant hunden, «nå skal vi vise eieren til denne hunden hva vi syns om denne pelsen!»?

Jeg syns ikke Maren har fått så mye "pepper" denne gangen. Kanskje disse hundene er enklere enn de i forrige sesong? Tør de ikke ta de vanskeligste hundene/problemene, men heller velger dem det er håp for? Nå er jo dette et underholdningsprogram så det er kanskje like greit Ler riktignok av de som på FB gir inntrykk av at de selv er så mye flinkere enn Maren. Det er jo bare å si "nei" til hunden, så blir det slutt på alle problemer. Det gjør i hvert fall de, og det virker alltid

Møter jeg slike folk som absolutt ikke har forståelse for hvor vanskelig passeringer kan være for enkelte hunder, så snur jeg og går vekk fra de. Eller jeg krysser veien og går lengst mulig vekke fra de, eller jeg prøver å unngå å gå der de går/til de tidene de går tur. Jeg syns ikke det er så vanskelig å unngå gitte enkeltpersoner (med hund), verre er det med de du ikke vet at de plutselig slipper hunden opp mot min hund. Overraskelsene er jo vanskeligere å forutse. Avstand er jo det eneste som virker for hunder som ikke liker passeringer

Så flinke eierne er til å trene hunden sin. Mektig imponert ? Og man er ganske så dedikert når man velger å sove i bilen flere netter for å venne hunden til bilen ❤️ Jeg har aldri hatt en hund som har markert inne i huset (som Zlatan), så jeg lurte veldig på hvordan de skulle få slutt på det. Men i følge eieren så er det mer at hunden har fått ett mer aktivt liv, med å bli trent som gjør at det stadig blir mindre markering inne. Så da er det kanskje håp for flere småhunder som gjør fra seg inne... Kanskje det er eieren det står på? (En tidligere nabo syns det er greit at chihuahua hennes gjør fra seg inne. For hun vil ikke gå ut på tur med hunden. Det sa hun allerede før hund kjøpte hunden at hun ikke kom til å gjøre ?)

Tenk om vi kunne få alle raser i 3 størrelser (som puddelen) Stor - Medium og Toy Så kan jeg drømme om hvordan det er å gå tur sammen med min Toy-schæfer på ca 2 kg og konge-chihuahua på 30 kg ? - Et mareritt?!? Eller? ?

Klart at noen hunder er såpass uheldig med sine eiere at de nærmest blir "ødelagt". Men jeg syns at mange bruker en hendelse i hundens liv, som forklaring på et adferdsproblem. Som mitt eksempel hvor en hund løper mot, bjeffer som gal og skremmer en annen unghund. Det har kanskje også noe med når i livet til hunden det skjer. De er gjerne mer sårbare i enkelte perioder av livet sitt? Min hund er "helt gal". Han oppfører seg absolutt ikke som naboens labrador ? Jeg kan ikke legge skylden på en eller flere hendelser. Han bare er sånn. Men jeg blir jo litt forundret hvorfor han gjør som han gjør av og til. Jeg har en hund som er av en sjelden rase. Så det er ikke mange å sammenligne med. Men på en FB-side for oss som har denne rasen tok de opp hvordan de oppfører seg i gitte situasjoner. Min hund oppfører seg som ca 90 % av de andre hundene av denne rasen. Så istedenfor å legge skylden på en hendelse, så kan bare si "at sånn er de". De er gal (på en grei måte da) Kjekt å ha en forklaring Av og til er hundene våre bare sånn som de er. Uten at de er ødelagt. Det er sikkert vanskeligere for en hund å ha ro i alle situasjoner når man bor f.eks i et bymiljø hvor det kryr av andre hunder, folk, biler, støy, lukter, lyder osv. Enn for en hund som vokser opp i ro og mak på landet. Det er mange forskjellige ting som former en hund

Nei, jeg syns ikke det er så viktig å fordele skyld. Men hun på treningen (som fikk meg inn på dette temaet) la ut om at det var den episoden som skjedde for mange år siden som er skyld i at hennes hund ikke greier å konsentrere seg på stevner, og at resultater blir deretter. Hvis Fant (= hund som bjeffet og angrep) også er på stevner, så vet offeret at Fant er der. Og da er det Fant sin skyld at det går dårlig. Når Fant ikke er på stevnene, er det likevel Fant sin skyld at hunden hennes ikke «virker». For den ble så skremt den gangen. Og det sitter i han. Mens jeg blir litt sånn at det er helt feil å legge skylden på at en hund bråkte for flere år siden. Når hunden hennes demper, faller ut og ikke trives i ringen, så kan det være så mange andre grunner enn den ene hendelsen. Denne brukshunden som ikke gjør det så bra, ble importert til Norge for å bli brukt i avl. Men så har ikke den ene testikkelen falt ned, så da skal han sikkert ikke brukes likevel. Jeg tenker det er likegreit. Hvis hunden har svak psyke så trenger han ikke avles på, tenker jeg. Eieren er uenig, for hun mener det er Fant sin skyld at hennes hund har den psyken den har. Det kan være hun har rett. Hvem vet?

Men si at du går en fin tur med hunden din. Plutselig rundt hjørne kommer jeg med min hund, som klikker. Bjeffer hysterisk, og oppfører seg som en farlig løve (dog uten å skade din hund fysisk). Og så går du resten av livet til hunden din og forteller om den gale hunden som ødela hunden din. Er det ikke da litt din hund som er hovedproblemet, (arv og miljø?) som gjør at han ikke takler denne hendelsen. Mer enn at min hund ikke vet å oppføre seg? Nå skal det være klart at jeg gjør alt for at min hund ikke skal få disse negative opplevelsene. Mitt mareritt er at hunden min skal bli få slike negative opplevelser som gjør at han blir traumatisert. Jeg tenker av og til at min hund er en litt forsiktig (usikker) gutt, men hittil har han heldigvis taklet dårlige hendelser utrolig bra. Kanskje fordi at hunder stort sett greier å gå videre i livet, mens vi mennesker holder på minner. Også de dårlige.

Hvor mye traumatisert blir egentlig en hund av en skremmende opplevelse? Da jeg fikk min første hund så hadde jeg lest om utagerende/aggressive hunder som var blitt sånn fordi de hadde hatt en fæl opplevelse en gang for lenge siden. Og det er jo skremmende at en uheldig opplevelse ødelegger en hunds adferd for alltid... Så opplevde jeg at min hund ble angrepet og bitt av en større hund. Siden hun var en engstelig sjel, så trodde jeg at dette ville ødelegge henne helt. Det gjorde det heldigvis ikke. En skremmende opplevelse der og da. Men så var hun ferdig med den saken. På treningen i går snakket nemlig en om at hennes hund var blitt helt ødelagt etter en annen hund hadde løpt mot han under trening for noen år siden. Den "slemme" hunden bjeffet helt hysterisk, helt til eieren kom og tok han i bånd. Ingen fysisk kontakt, ingen bittskader. Men den hendelsen er nå eierens forklaringen på hvorfor hennes hund er blitt som den er blitt. Jeg vet ikke om jeg kjøper den forklaringen. Jeg føler vi hundeeiere alltid må finne grunner til at hunden vår er som den er / gjør som den gjør. Kanskje vi ikke skal bruke så mye til på den som har skjedd, og heller bare godta at hundene våre er "rare". Eller er det greit å finne grunner for alt? "hunden min liker ikke din hund fordi din hund stirrer på min hund" - "Min hund liker ikke din hund fordi din hund er svart" - "Min hund liker ingen hunder fordi den ble skremt av en annen hund for 3 år siden" osv

Joda, det var helsen som gjorde at han ikke er mer. Familien har kjøpt seg en labrador nå