Aya

Ofte kan studieveiledere si noe om jobbmuligheter, men du kan jo gjøre mye selv også ved å holde litt øye med nav.no og finn.no. Eller - ta kontakt med aktuelle arbeidsplasser, der hvor det faktisk jobber folk med utdannelsen du ønsker å ta, og spørre. Er det vanskelig å få jobb? Hvor mange søkere er det vanligvis? Stavanger er jo en stor by, og det er helt sikkert jobbmuligheter der, men jeg vet at det er en populær studieretning du kikker på, og jeg har hørt rykter om at det kan være litt vrient å få jobb med en gang. Det er ganske vanlig, innenfor ganske mange fagretninger, å måtte flytte litt på seg for å få jobb i starten. "Ingen" vil ansette en nyutdannet, og dersom arbeidsgiver har 200 søkere på jobben vil den gjerne gå til en med mer erfaring. Søker du jobb i upopulære områder er det større sjanse for å få jobb, som du kan ha noen år, få erfaring og så få en annen jobb der du vil. Samtidig er det jo absolutt ikke sånn at man skal tenke BARE fornuftig, du må kjenne etter hva du har lyst til også! Og det er mange muligheter! (P.S. Skjønner at du savner Stavanger. Elsker byen selv og savner den vanvittig mye).

Nja. De fleste store arbeidsgivere vi er i kontakt med ønsker bilde, noen større bedrifter (internasjonale gjerne) krever bilde. Jeg vil si at et bilde aldri trekker ned søknaden (med mindre du har duck face og drink i hånden), men jeg har heller ikke noe profesjonelt bilde akkurat nå, og har derfor heller ikke bilde i søknaden. Vil påstå at det også varierer med bransje.

Ikke noe problem i det hele tatt, de skiller etterhvert (og om ikke de skiller så godt, hva er problemet?). Jeg vokste opp i Trondheim med to foreldre fra Oslo, snakket flytende trøndersk. Så flyttet jeg til Østlandet og slo om på to uker, snakket flytende østlandsk. En venninne har vokst opp på Sørlandet, bodd her hele sitt liv, sørlandsk far og østlandsk mor. Hun snakker gebrokkent!

Ja - og IKKE ring hvis du ikke har noe konkret å spørre om. Mange stillinger har 200-300 søkere - du blir en tidstyv og får ikke pluss i boken om du ringer bare for å ringe.

Jeg har fått noen henvendelser her inne fra folk som gjerne vil ha noen tips i jobbsøkingsprosessen, og jeg hjelper gjerne - men siden livet er littegrann travelt for tiden tenkte jeg å hive inn noen av "hovedtipsene" her. Som arbeidssøker er det først og fremst kjempeviktig å være tilgjengelig. Registrer deg på NAV (huk av for at du vil være offentlig tilgjengelig), hos rekrutteringsbyråer, send åpne søknader til bedrifter du er ekstra interessert i å jobb hos og søk relevante jobber - også de som du kanskje ikke er helt kvalifisert for. Ca 60% (!!) av alle jobber lyses ikke ut, så bruk nettverk for det det er verdt. Er du student er det alltid lurt å være frivillig engasjert, sørg for å få attest. Når du søker jobber, før jobblogg. Du kan bruke den på nav.no eller lage din egen i word. Der skriver du en god oversikt over alle jobber du søker på, fyller inn tilleggsinfo om at du har ringt de f.eks., og enten tar du kopi av annonseteksten eller skriver noen stikkord om hva jobben går ut på. Søker du mange jobber mister du oversikten såå fort, og det gir ikke et spesielt godt inntrykk å si "ehhe, har jeg søkt denne jobben ja?" når de ringer for å spørre om du vil komme på intervju. CV CV'en er det første de fleste arbeidsgivere ser på. Den skal være ryddig og oversiktlig, og skrevet i stigende rekkefølge, slik at nyeste arbeidserfaring/utdanning/verv kommer øverst. Viktig å få med er: - Personalia - Utdanning - Yrkeserfaring - Verv - Språk - Datafaglig (dersom du jobber innenfor et yrke med spesielle datahåndteringsprogrammer o.l.) - Kompetanseord (hva er det viktig at arbeidsgiver vet om dine styrker?) - Bilde av deg selv - et ordentlig ett ... ( http://www.youtube.com/watch?v=c9YLC-mDnaA ) Søknad Ikke skriv for langt. De aller fleste bør klare å holde seg innenfor en A4 side. Søknaden skal ikke være en oppramsing av CV'en - hva du har studert og hvor du har jobbet står der. Det du skal bruke søknaden til er å vise arbeidsgiver HVORFOR du er perfekt for jobben, ved å vise til erfaring og utdanning (f.eks.). "Dere søker en person som kan jobbe med planarbeid i kommunen. Dette vil jeg løse ved å bruke erfaringen jeg har fra plan- og utviklingsarbeid fra XXX jobb". Arbeidsgivere ser etter motiverte arbeidere - hvorfor har du lyst på jobben? Knytt søknaden opp mot annonseteksten. HUSK - skrivefeil!!! Det er altfor mange som sender avgårde søknader fulle av skrivefeil. Ha også riktig navn på bedriften. Masseproduserte søknader fungerer bare i noen veldig få tilfeller. Vis arbeidsgiver hvorfor du er riktig person for dem og hvorfor jobben er perfekt for deg! Be noen som kjenner deg lese gjennom søknaden. Og, særlig til dere jenter ... Få frem hva som er deres styrker og kvaliteter. Dere kommer aldri til å få en jobb ved å la janteloven sensurere søknadene dere skriver. ( http://www.youtube.com/watch?v=YNM0TRyql_Q ) Noen eksempler på gode søknader: http://www.dn.no/talent/2012/08/28/soknaden-som-gir-deg-drommejobben Intervju - sjekk youtube, der er det noen gode tips

Mhm, så lenge den er godt tilridd og vant med å bli ridd utenfor banen ... Jeg har "vokst opp" i dressurmiljøet, og jeg ser en helt klar utvikling fra at de aller fleste dressurryttere på hobbynivå hadde hester som også veldig fint kunne brukes på tur, for en ti år siden, til i dag hvor det er stadig flere dressurhester som virkelig ikke fungerer utenfor banen. Det er klart, veldig, veldig, veldig mye har med trening å gjøre, men jeg synes også det er en utvikling mot stadig mer finstilte og også heite dressurhester. Selv om de er myke, lydige og har herlige gangarter så er det fryktelig mye nerver og lufthoder der ute! Men herlighet, en god dressurhest er min drømmehest også det

Helt enig og viktig poeng. De fleste av den typen ridehester er ikke noe for en rytter som har lyst til å ri endel tur for eksempel. Sånn sett ville jeg heller hatt en eks-traver som turhest enn en gjennomavlet dressurhest!

Jeg har ridd mye travere, jeg har ridd mye omskolerte travere, jeg har ridd både kalde og varme som aldri har blitt travtrent - og jeg har ridd mye ridehester. For min egen del ville jeg ikke kjøpt en travtrent hest som ridehest. Ikke fordi de ikke kan være gode tur-/hobbyhester, for all del. Det handler jo litt om hva du ønsker i hesten, og hvor mye tid du vil legge på hvilke typer trening. Jeg ønsker meg et grunnlag som er mykt og bøyelig, som har lett for å gå i samlet trav og galopp fra naturens side - hvor jeg ikke må bruke mye tid på å jobbe med rene, rolige "ridegangarter" (for å si det enkelt). Jeg har sett omskolerte travere gå Lett A uten problemer, så det har ikke noe med manglende muligheter på lavere nivå å gjøre, men det krever mye jobb på et veldig grunnleggende nivå. Bare det å jobbe med "om-muskulering" - det krever en helt annen muskelsetting å løpe fort foran vogn enn å bære en rytter i samlet galopp på volte. Har du interessen for det er det morsomt å jobbe med eks-travere, min erfaring er at de er ærlige, morsomme, arbeidssomme dyr som er enkle å håndtere og fine å være rundt. Er de ikke travtrente er det jo en litt annen sak, men det er klart - en god traver som skal løpe fort har gjerne en litt lengre rygg, litt annen grad av skråhet i skuldrene og en annen bakbeinsbevegelse fra naturens side enn en rideavlet hest.

Jeg er med - så langt det lar seg gjøre (litt travle tider, så kanskje jeg ikke klarer å huske det hver mnd). Har et speilreflekskamera som jeg har veldig lyst til å bli flinkere med!

Det er ikke noen kjapp quick-fix løsning på dette dessverre - men det er helt mulig å trene på likevel. Cluet er jo at hun må lære å utføre en kommando (du velger) i en passeringssituasjon. Det kan være å sitte på plass, dekk eller gå på plass med fokus på deg - akkurat hva du ønsker er ikke så viktig, men en alternativ kommando må nok til. Jeg har valgt lineføring/gå på plass med fokus på mine, fordi særlig BC'ene ofte har gått veldig i gjetefokus dersom jeg har lagt de ned eller de sitter på plass, det har vært enklere når de er i bevegelse. En annen bekjent har valgt dekk, og det fungerer veldig bra hos henne. Du begynner et sted uten forstyrrelser, lærer inn øvelsen og trener mye på den - den skal sitte godt. Så må du oppsøke miljøer hvor du kan trene på god avstand, evt. avtale å trene passering med andre hundeeiere. Uansett, du må begynne på så lang avstand at du klarer å bryte inn, og når hun gjør som du vil er det selvfølgelig bursdag og julaften på en gang. Deretter trener du på stadig kortere avstander, hele tiden såpass at dere har et høyt mestringsnivå. Gode belønninger må til, og masse tålmodighet må til. Jeg har hatt god erfaring med å skille mellom trening og tur i en opptreningsperiode, dvs. de dagene du faktisk må gå tur og ikke har tid/lyst/ork til å trene, hiver du på hunden sele eller lignende og gjør ingenting ut av passeringssituasjonene. Ikke sett deg ned, og ikke fall for fristelsen til å gi henne den alternative passeringskommandoen før den sitter. Jeg ville bare tatt hunden i kort bånd og gått forbi uten et ord, og uten å gi henne noe som helst oppmerksomhet på oppførselen.

I dag har jeg vært veldig trøtt, så for å overleve dagen har jeg spist usunne ting med mye karber og sukker. Skal ikke gå nærmere inn på det, men middagen - DEN var god! Nakkekoteletter som ble brunet på panne og så stekt/dampet i ovn en time. Rotmos av kålrot, søtpotet, gulrot, persillerot og ingefærrot. Poteter. Sjysaus. Tyttebærsyltetøy. Brokolli. Ikke var det dyrt heller!

Man skal gå for drømmen sin - så lenge den er praktisk gjennomførbar, men man bør virkelig også være litt åpen mot arbeidslivet og vite litt om jobbmuligheter og lignende. I større og større grad utdanner vi oss arbeidsløse, særlig når du kommer på et mer teoretisk masternivå med lite arbeidserfaring. Samtidig mener jeg ikke at man skal gi opp en drøm og bli noe man har mindre lyst til fordi man er redd for å ikke få jobb, men man må vite hva det innebærer. Du må vite om det innebærer at du må flytte til et sted du ikke har lyst til å bo for å få noe relevant erfaring, om du må jobbe på tre måneders kontrakter i fire år - og så videre. Så kan man kjenne på om det er verdt det :=) Men i det store og det hele mener jeg at vi er altfor mye på jobb til å ha en jobb vi ikke trives med.

Gratulerer så mye @Krilo - nydelig er hun!!

Jeg har ENDELIG fått sendt inn den pokkers søknaden om å gjøre personligeintervjuer til NSD, ift. personvern og sånt. Skal gjøres senest 30 dager før intervjuene skal gjennomføres. Jeg begynner å få så dårlig tid .. Jeg mååå begynne og lese/skrive teori snart. Jeez ... Levering om bare noen få måneder.

Når det gjelder dette med livsstil og kost, så synes jeg det er noe som er viktig å huske på - du skal ikke spise og trene for å bli tynnere, du skal spise sunt og trene for resten av livet. I et sånt perspektiv er ikke en utskeielse nå og da et problem, det er en variasjon. Du må bare ikke la det bli sånn at "nå har jeg feilet, så da gir jeg opp". Du har ikke feilet! Fortsett å jobbe med deg selv, og fortsett å jobbe mot et sunt, variert og godt kosthold som gir deg masse masse matglede - og et aktivt liv med mye trening og mosjon ved siden av. Samtidig er det jo endel av oss som har lett for å bli avhengig av sukker og fine karber, enten det er fysisk eller psykisk - eller en kombinasjon. Det er lurt å kjenne litt etter hva som er dine triggere. For meg er det en trigger om jeg kommer inn i en rutine hvor jeg skal nekte meg mat. Sånn har jeg det nå - jeg har gå- og treningsforbud pga. en skade, og har tenkt at jeg må kompensere ved å spise veldig nøysomt. Jeg ville spise meg mett, men nekte meg endel ting ... Vel, for meg er den tankegangen som å si til en treåring at "du klarer ikke selv" (da skal han i alle fall klare selv!!). Så fort noe blir "nei" får jeg en skikkelig sukkerhunger og sluker ukritisk alt jeg kommer over, i god kombinasjon med skikkelig dårlig samvittighet. Gå litt i deg selv og skriv gjerne ned i hvilke situasjoner du får skikkelig lyst på noe usunt - og i hvilke situasjoner du "sprekker". Etterhvert kan det hende du finner et mønster, og vips er du enda et hakk nærmere til å leve det livet du vil.

Testet blomsterpotte og teposer i dag - og det kommer hun nok til å ta etterhvert, tror jeg! Selv om det kan bli en utfordring å få henne til å slutte å hoppe på blomsterpotten av full kraft. Det er litt tidlig i treningen til å ikke belønne interesse for riktig potte liksom, men samtidig er det jo helt håpløst når hunden hopper en meter rett opp og lander på blomsterpotten med strake framben så den klasker veggimellom. Noen ganger blir hun LITT mye Border Collie. @Gråtass - din metode skal prøves straks jeg har fått kjøpt noen nye baller. Hun har mistet alle jeg hadde

Jeg spiser ikke noe særlig brød til vanlig, men jeg burde spist mer Jeg har laktoseintoleranse, og har ikke samme utvalg av hytteost, yoghurt, skyr osv. Så det blir fort lite næringsrikt (rugsprø) eller dyrt (speltlompe med masse stæsj). Om jeg ikke ble så brødlei hadde det vært billigere og enklere!

Ja, du må trene endel for å faktisk få gjetingen under kontroll, da holder det ikke med ett kurs. Samtidig har du jo muligheten rundt der du bor da, masse flinke gjeterfolk rundtom Lier/Drammentraktene. Men jeg personlig ville nok ikke vekket en hund som jeg ikke hadde planer om å fortsette å gjete med ...

Jeg har så fryktelig fryktelig lyst på en av disse valpene jeg. De har virkelig wow-faktoren hele gjengen! Er det noen som fremdeles mangler hjem? (Ikke at jeg kan ha tre hunder, da hadde jeg i så fall blitt singel på dagen, men det er jo greit å vite liksom ).

Jeg fikk i alle fall alltid høre at dersom du først vekker hunden på sau så har du en hund som blir mer fiksert på sau - noe som ikke er usannsynlig i det hele tatt i mine ører. De av mine som har blitt testet på sau har også blitt veldig mye mer intense etterpå, og da hadde det vært en fordel om jeg hadde hatt sjansen til å trene de såpass på gjeting at gjetingen hadde blitt kontrollerbar (grunnet flytting og syke hunder fikk jeg aldri gått mer enn ett kurs med den hunden som ble vekket hos meg). Dette er jo BC'er, men jeg innbiller meg at det samme i noen grad vil gjelde for andre gjeterraser. Så, jeg ville tatt en liten hoderegning på det jeg. Er dere såpass mye i sauetette strøk at det vil være et problem (og - vil hun kanskje uansett gå i bånd i sauetette strøk?). Pluss og minus. Når det gjelder hunder med MYE instinkter, hvor gjeting er det store i livet (BC f.eks.) har jeg fått høre flere ganger at det er litt "dårlig gjort" mot hunden å vekke den på sau hvis du ikke har tenkt til å gjete med den senere. Det er ikke noe poeng i å vekke det instinktet mer uten at hunden får sjansen til å bruke det til noe, og det er jeg enig i - det blir litt som å vifte med en godtepose på en måte. Men vet ikke om det samme gjelder raser med generelt mindre gjeterinstinkt ...

Tusen takk!! Akkurat noe sånt var jeg ute etter ja, ut og handle blomsterpotter etter jobb i dag! Dette blir moro

Takk for tips, det skal jeg prøve!!

Hun går forsåvidt alle slags spor, men jeg har ikke prøvd å legge ut godbitspor med mynt i nei. Det kunne jeg forsåvidt godt prøvd, men jeg får ikke gjort det nå - her er det snø over alt, og med en hund som fra før har en tendens til å gå på blikk tror jeg ikke engang et spor med gulostbiter er tingen :/ Og det er nå og en mnd fremover jeg virkelig trenger og ha noe å jobbe med ... Jeg funderer litt på om det kan være en idé å trene med flere like gjenstander, hvor jeg bare har tatt på en? At kanskje det kan "minne" henne på å bruke luktesansen? F.eks. pinner som til spor? Hva tror dere, smarte mennesker?

Dette har jeg gjort, og hun forstår poenget med å markere på mynten (evt. bite i den og kaste den rundt når hun blir ivrig *himle*), men jeg sliter med overgangen til der hun skal skru på nesa rett og slett. Finner hun den ikke på synet skjer en av to ting, hun legger seg ned og stirrer på meg mens hun piper, eller hun tilbyr alle andre atferder hun kan - og gir opp letingen:P Hun kobler bare ikke, klarer ikke skjønne at hun kan bruke nesa til å lete etter noe på denne måten.

Ja, var noe sånt jeg tenkte på. Ett eller annet som tvinger henne til å bruke nesa istedenfor blikket, men som samtidig kan gjøres så lett at hun ikke går helt opp i BC-frustrasjon fordi hun ikke skjønner noeeeen tiiiiiiing!!! Men dette kan jeg ikke noe om, alle mine tidligere hunder har automatisk gått på nesa når jeg har begynt å trene søk etter ett eller annet, så her trenger jeg nok litt tips inn med teskje. Hun er helt ekstrem altså, kan fint miste en ball på en liten plen med litt for mye gress mens hun raaaaser rundt og hyler av frustrasjon. Noen ganger blir jeg helt oppgitt, skal ikke hunder liksom kunne lukte en fyrstikkeske på en fotballbane?