Aya

Tusen takk for svar, og takk til dere som har sendt PM. Tar gjerne imot flere anbefalinger hvis noen Oslo-boere har det. Forum skal også sjekkes! Det er ikke lett å være kronisk syk og avhengig av en god lege - samtidig som man skal orientere seg i en helt ukjent by!

Sender deg en pm

Jeg har en venninne som har flyttet til Oslo. Hun har en kronisk sykdom som krever tett oppfølging og er veldig lite fornøyd med fastlegen. Er det noen av dere (gjerne med litt mer erfaring enn en forkjølelse nå og da) som har tips til en god og "offensiv" lege i Oslo? Må være lydhør og "på", og ikke gå inn med en mistroisk holdning. Send meg i så fall navn på pm

Jada! Men hvis du er litt bevisst på hvor du går og hvordan du går kan du fint aktivisere og bruke de samme musklene som du bruker ved knebøy, utfall osv når du går i skogen. Men det krever jo bratt terreng og gjerne ulendt terreng. På onsdag løp jeg bakkeintervaller, bratt bakke med løst underlag - pyton! Men veldig effektivt, og god og støl i bakenden enda Poledance er jo knakende bra trening da, og kjempemoro! Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å fortsette, det er første gang for meg at trening ikke føles som trening, i alle fall etter jeg sluttet med hest.

Ups, jeg ser jeg glemte å få det med, men! Her er ikke samboeren min imot meg, heldigvis. Han er nok mye mer klar for å være engasjert og aktivt deltakende enn majoriteten av våre mannlige venner i området. Men, det er ting det er kjempeviktig for meg å snakke mye om før det blir en realitet, hvis vi aldri hadde klart å bli enige nå er det jo lite som tilsier at vi hadde blitt enige etter barnet var født. Særlig fordi det ikke akkurat kryr av gode forbilder (etter mitt syn) i omgangskretsen.

Sånn som jeg kjenner deg og din tankegang, Kanger, så tipper jeg det er mer enn en setning som kan få deg til å humre i skjegget Steinerskolen er jo kjent for å ha en mer "spirituell" tilnærming til det meste. Når det er sagt, jeg har bare hørt positive ting om Steinerskolen selv, og foreldrene mine vurderte det for meg. Det ble valgt vekk grunnet avstand og litt pga nærmiljø. Samtidig er det jo opp til en selv, det er ikke noe problem å få et sosialt miljø nært hjemmet så lenge man er med på aktiviteter eller lignende. Jeg har gått på privatskole på vgs, og elsket det! Det var ganske stor forskjell på "nærhet" til lærerne, tette relasjoner mellom lærere og elever, relativt stor økonomisk frihet og så videre. Jeg kommer til å anbefale samme skole for mine barn, til tross for at jeg ikke er enig i ideologien skolen står for (og det sier ganske mye tenker jeg!).

Ja, eller som er "flinke til å hjelpe til"! Vi har noen jevnlige diskusjoner på sånt noe her i heimen. Det er jo ikke sånn at jeg er gravid enda, eller vi har noen konkrete planer, men jeg er livredd for det fraværet av likestilling jeg stort sett ser blant våre venner. Vi bor på bygda og det merkes. Barna er først og fremst mors ansvar, særlig i begynnelsen. Og klart, det fysiske rundt det gjør jo at det fort blir sånn, men jeg orker ikke å sitte hjemme alene helg etter helg fordi jeg jo "uansett må være der, så han kan jo finne på noe med venner" eller at det bare er jeg som vet hvor bleiene er. Nå er jeg litt krisemaksimerende på forskudd, men den greia der funker ikke for meg. Jeg har ikke gått på skole i 900 år bare for at det alltid skal være jeg som må prioritere å være hjemme med syke barn, redusere stillingsprosent for å rekke å både levere og hente eller lignende. Som jeg ser skjer hver dag ... Det er kanskje litt ekstra vanskelig for meg å svelge fordi jeg har hatt både pappa og stefar som har vært usedvanlig nærværende i livet mitt, som blant annet har hatt forlenget pappaperm uten lønn og lignende.

BMI er jo ikke en helt eksakt vitenskap heller! Jeg ville ikke tenkt så mye på hva tallene viser, jeg tror at det generelt, for de fleste, er sunnere å fokusere positivt - på alt det deilige, sunne man kan spise, så godt man føler seg etter en tur med hundene og så videre - enn på tallene på vekten.

Jeg har et evigvarende prosjekt på to kg ned + være sprek og rask og sterk. Det siste er litt vrient siden jeg ikke trener noe styrke for tiden, men noen raske turer i bratt og ulendt terreng fikser eventuell hengerumpe på null komma svisj. Når det gjelder rask og sprek har jeg ikke lenger noen unnskyldning i form av skadet fot som må trenes opp sakte, så nå er det bare å sette igang. Mål: To joggeturer+en bakkeintervalløkt i uken, pluss (ordentlige) turer med hundene tre andre dager - en fridag (hvor jeg bare rusler en tur, trener hundene eller rett og slett gir de også fri. Dette er overkommelig. Det verste er egentlig de to siste kiloene, for jeg er og blir en person som liker å spise litt for mye, litt for ofte og snop/søtsaker litt for jevnlig. Men men. Sprek og rask er ikke det verste det heller. Hva er deres største motivasjonskick? For meg er det treningsblader som puls og shape-up

Jeg vet!! Herlighet, hva tenkte jeg på?? Nei... Jeg tror det må ha vært en alternativ personlighet inne i bildet der. Evt. en poltergeist.

Han er rett og slett superfin! (Jeg så at jeg tidligere har kommentert at "han er heit ass! Lekker fyr!" - og der tror jeg at jeg må skylde på midlertidig multippel personlighet, evt. sonen-raping, for jeg kan ALDRI huske å ha formulert meg på den måten ). Han begynner å bli voksen i fjeset nå!

Herregud så søt hun er! Hvorfor har ikke jeg et pinnedyr egentlig? De virker herlige! (Jeg falt helt for rasen da @Krutsi fortalte om sin tepose-tyv )

Så enig! Dette er så viktig - livsstilsendring er faktisk for livet, ikke for en uke, for en sommerkropp eller lignende. Nydelig innlegg @Elisabeth00 At mat er sterkt "psykisk betinget" er jo ikke noe nytt, men det krever en annen innfallsvinkel når man har utfordringer som du har (hatt) og som @ har. Linn, les dette innlegget godt! Du er flink! Men vet du hva, det er ingenting som er umulig. Folk sliter med det utroligste og klarer å endre det! Ikke lås deg fast i at det ikke går, at det er umulig for deg å spise slik eller sånn. Det er kanskje det nå, men det finnes utveier - hvis du er motivert for å virkelig jobbe med deg selv for endring. Du er ikke den eneste som har det sånn, det er ikke unikt, og det finnes løsninger - men du må virkelig ville det selv, for det vil kreve en hel del av deg. Du kan jo velge å ikke jobbe med dette også, det er helt greit. Men jeg tror at du vil få det enklere på mange måter dersom du får jobbet deg igjennom endel av dette. Folk blir friske av anoreksi, av tvangstanker som er så lammende at det ødelegger og begrenser store deler av livet, og av andre alvorlige sykdommer. Gjennom riktig og god hjelp, og en betydelig innsats fra en selv, er ingenting umulig. Det må du tørre å tro på!

Problemet med blandingsavl er ikke - synes jeg - de få som har gjennomtenkte kombinasjoner hvor begge foreldrene er helsetestet, og hvor de gjør en god jobb med å finne ansvarlige eiere. Problemet er at det er så innmari få av dem! Hovedtyngden av blandingshunder er ikke resultat av planmessig avl, men av tilfeldigheter eller plutselige innfall og ønsker hos hundeeieren. De fleste selges (for) billig, mange gis bort - noe som innebærer et potensielt problem i seg selv. Derfor støtter jeg generelt sett ikke opp under planlagt blandingsavl, ikke fordi jeg mener blandinger er noe dårligere enn andre (det hadde jo vært ironisk, verdens beste hund er blanding og bor hos meg).

Jeg er en sånn person som må ha noe kos og knask nesten hver dag for å være lykkelig. Da lager jeg gjerne grønnsaker og dipp (mager kesam), frukt og mager vaniljekesam (det tåler jeg ikke, finnes ikke i laktosefri variant, men noen ganger er det verdt litt vondt i magen), eller rett og slett druer - frosne eller ikke frosne. Smoothie-is er også godt, lag smoothie av det du ønsker og frys i ispinner. Tilslørte bondepiker kan også lages relativt sunne! Kok opp eplebiter med litt vann og kanel til de blir myke og gode, hell av vannet, legg lagvis med vaniljekesam og kjeks etter eget ønske i biter (kornmo, bixit - husk at det er endel kalorier i kjeks da). Frosne bær blandet i youghurt (naturell eller vanilje) er også smaskens. Jeg har en enkel livsfilosofi når det kommer til mat - jeg kan spise så mye jeg vil av frukt og grønnsaker, også grønnsaker med dipp, så det er ypperlig når man har et behov for å virkelig "stappe i trynet".

Hihi, det første bildet bananen så kjempegod ut!! Og du er flink til å strikke. Skulle ønske jeg var det, jeg trenger en Mariusgenser.

Elsker fotodagene dine! Fine gjengen ♡♡♡

Herlig!! Elsker bildene dine fra Glasgow. Jeg vil egentlig ha en ny bildetråd med tilbakeblikk fra Roma!

Snap i vei:D ingvildhajum her. Jeg står forøvrig både i ledtog med anonymous og den sicilianske mafiaen, så er ikke noe poeng å sende grisebilder til meg dersom du ikke vil ha de publisert videre.

Jeg har ikke så mange anbefalinger om boområder i Oslo, men som mangeårig leietaker med hund vil jeg si at du bør hive ut en annonse selv, så raskt som mulig. Jeg har aldri fått napp når jeg har ringt på leiligheter - men fått mange henvendelser når jeg har lagt ut selv. Presiser at du er voksen, rolig, flytter pga. (fast) jobb, er en ansvarlig hundeeier som trener aktivt med hunden - og ha gjerne referanser. Da tror jeg ikke det skal være noe problem å få seg et sted å bo (P.S. Noen ganger skulle jeg ønske jeg bodde i byen. 12 minutter med bane til jobb liksom ... )

Jeg kjøpte aldri nei, men jeg tenkte på det senest i går! Meen jeg innser at jeg ikke har tid til å trene ting som jeg ikke kan ha hundene med på ... Da må jeg jo trene dobbelt opp.

Jeg er reisesyk! I fjor var jeg i Florida på denne tiden (fantastisk), og senere på året i Krakow. Jeg elsker Krakow!! Fantastisk by på alle måter. I år har jeg ingen reiseplaner. Jeg skulle gjerne tatt en kjøretur oppover i landet, dratt innom venner og familie og hatt med hundene, men tror ikke jeg får noe særlig ferie :/ får leve på denne tråden heller!

Mm, og jeg kjenner jo at i en jobb som jeg har nå trenger jeg å puste litt og få litt ordentlig fri innimellom. Men fra og med sommeren 2016 kommer jeg til å kunne ha vanlig ferie Forhåpentligvis!

Noen arbeidsgivere kjører jo veldig hardt på at du MÅ ta ut tre uker, og har du ikke opparbeidet deg nok feriepenger til det blir du jo trukket. Sånn var det da jeg jobbet på sykehuset f.eks., og sånn er det nå som jeg jobber i kommunen. Men jeg har jo opparbeidet meg nok feriepenger til tre uker ferie uten å bli trukket, så om jeg blir trukket av ny jobb, men får det utbetalt av gammel jobb, så går det ut på ett. Jeg har nøyaktig det samme i lønn.

Ikke samme, men takk uansett. Jeg vil egentlig helst ha pengene;)