Aya

Kommune til kommune dette. Men tusen takk for svar folkens! Så lenge jeg kan få betalt for det trenger jeg ikke fri, men er jo kjedelig om man verken får fri eller betalt Dere er topp!

Jeg har vært i hundre prosent jobb siden september i fjor. Jeg bytter jobb nå 1.4. I følge sjefen min har jeg tre uker "betalt" ferie i år. Hvordan blir det nå? Får jeg utbetalt dette eller forsvinner de feriedagene bare? Jeg har ikke peiling

Jeg har bare sett den i blått og svart, unntatt på ett bilde tidligere i dag. Men da hadde jeg mest lyst til å legge meg i fosterstilling og grine. Skummelt!! Mindfuck!!!

Vi har tydeligvis veldig forskjellige syn på dette - for min del, hadde jeg satt en av mine tisper i den situasjonen hadde jeg tatt all skyld selv. Løpetisper kan du ikke la være løs uten tilsyn, det er ditt ansvar å sørge for det. En ellers superlydig hannhund kan glemme alt av lydighet og oppsøke en løpetispe, og i mitt hode har du omtrent provosert dette frem ved å sette løpetispa ute alene. Jeg skjønner faktisk ikke at det er noe å diskutere engang! Og jeg er altså tispeeier selv, ikke en hannhundeier som vil beskytte meg og mitt

Jeg synes faktisk at tispeeier skulle betalt hele greia her jeg. Ja, hannhunden var løs uten tilsyn - noe som ikke er greit, men å sette ut tispen med løpetid uten tilsyn? Hadde det vært meg hadde jeg aldri i verden forventet noe av hannhundeier, men slått meg selv hardt i hodet med en fisk og betalt den sure regningen.

Den enkleste veien til motivasjon for sunt kosthold for meg er gjennom trening. Jeg var sykemeldt fra trening i en mnd her i vinter, og da klarte jeg i alle fall ikke å motivere meg til å spise sunt, for "det nytter ikke likevel". Når du har kjempet deg gjennom en joggetur, en intervalløkt eller en ekstra lang skogstur er det litt mindre fristende å "ødelegge" det med å spise usunt. Samtidig så er det jo dobbel bonus, for du KAN jo spise mer av slikt hvis du faktisk trener endel. Men ja, aktivitet altså - det er alfa og omega. Jeg elsker også pulsklokken min, veldig motiverende!

Søtnoser! Takk for ros! Jeg kan få beroligende (de vil vel egentlig helst at jeg tar det, hehe, for jeg er en NOKSÅ brysom pasient), men jeg vil ikke ha. Jeg driver egenterapi gjennom eksponering, og jeg innbiller meg at det går bittelitt bedre for hver gang. Jeg har gått mye til tannlegen opp igjennom, har trukket en drøss tenner og hatt regulering, og jeg har aldri vært redd tidligere. Men, hadde en skikkelig dårlig opplevelse som endte med en mest sannsynlig bristet/brukket kjeve og noe greier, og etter det har det gått dårlig. Jeg tror at så lenge jeg klarer å komme meg til tannlegen og gjennomføre besøket, så er det bedre å ikke dope meg ned - for det er jo en terapi i det. Men jeg får alltid omtrent syvdoble doser bedøvelse og blir sendt til spesialist bare jeg skal noe mer enn å ta bilder omtrent Dere er fine da!

Jeg har vært på leilighetsjakt med hund flere ganger, og det har ikke vært noe problem. En gang ble jeg invitert til å bo i et kollektiv som allerede var dannet, en gang lagde vi vårt eget kollektiv, to ganger har jeg bodd alene. Den ene gangen jeg la ut annonse selv ble jeg oppringt av mange, flere var hundeeiere selv og ønsket å holde av hybelen til noen med hund, fordi de visste det var vanskelig å få leilighet (og fordi mange heller vil ha hundefolk enn festefolk, for eksempel). TS - dette ordner seg. Kanskje du må være forberedt på å pendle litt, men om du får en hybel litt avsides til å begynne med trenger du jo ikke ha den gjennom hele studietiden!

Jeg ble kvalm av å lese denne tråden Jeg har så tannlegeskrekk at jeg virkelig sliter hos tannlegen. Jeg tør ikke la være å gå sjeldnere enn en gang i året, for jeg er så redd for at eventuelle problemer blir større enn de må være, men det er forferdelig. Jeg var i høst, boret, hylte, gråt og hyperventilerte og måtte holdes nede av tannpleier Men det er jo bare en av de tingene i livet man må gjøre ... Fader ass. Hvis jeg blir skikkelig rik skal jeg legge meg i narkose og bytte ut alle tennene med porselen, og bli liggende i narkose til det ikke gjør vondt lenger.

Sukk, ja, ikke sant. For hester er det ikke naturlig å bevege seg ute i det fri uten rytter på ryggen, de har det nok best inne i en boks!

Når det gjelder behandling og oppmerksomme eiere har jeg i alle fall ikke møtt noen som er så opptatte av det, og så nøye med hestene sine, enn travfolk. Jevnt over mer enn "ridefolk". For meg blir denne diskusjonen litt som å diskutere med noen som har "sett lyset" i forhold til klikkertrening, og som er hellig overbevist om at deres vei er den eneste rette (og den eneste hvor hunden ikke lider noen nød). Jeg tror at en fornuftig rytter som ikke er for tung for hesten, som har godt sete og er lett på hånden, som bruker riktig utstyr, som rir mye i variert terreng hvor hesten må jobbe med hele kroppen og må finne veien selv, i tillegg til dressur/kjøring i fornuftige mengder (og for de aller fleste betyr det mer enn de vanligvis får), kan ri og bruke en hest på en god måte for hesten. Det store dyrevelferdsspørsmålet i hesteverden i dag for MIN del handler ikke om bakketrening vs dressurridning, men om tilgang på utegang. De aller fleste ridehester jeg kjenner står for mye på boks og blir trent for ensidig, hovedsakelig på bane. I mitt hode er det ikke spesielt rart om det oppstår belastningsskader da ... I ett av mine tidligere miljøer ble rygger, hofter og resten av hestekroppen sjekket jevnlig av kvalifiserte dyrleger, equiterapeuter og så videre - og selv ikke de mye brukte damene på 20 + hadde utslag. Men klart, rase har jo også litt og si ...

Schäfer ... Altså, du ramser jo opp en god Schäfer @Margrete If it ain't broke, don't fix it! (eller - hvis du har en rase som fungerer, hvorfor velge noe annet?) Hvis ikke så tenker jeg rottis, en lett og fin tispe.

Brownies er jo genialt, og hvis du kjøper den som er ferdigpose fra Regal så er den både gluten- og laktosefri. Hvis dere har noen med cøliaki/allergi/intoleranse i barnehagen. Bløtkake med 25 tre-fireåringer høres for meg ut som en ganske klissete affære Men godt er det jo! Ellers tenker jeg jo at boller/kanelsnurrer også er veldig greit da - lett å spise, lett å like.

Da leser vi nok det forskjellig - for jeg er helt enig med @ingvildoline i at de (generelt sett) er mindre brukelig til ridning enn en ridehest som er avlet til det formålet, akkurat som motsatt - en rideavlet hest vil jo i de aller fleste tilfeller være mindre brukelig til travløp enn en travhest (ellers ville det jo ikke være noe poeng). Men det betyr jo ikke at det er umulig å få en travhest til å bli en god ridehest, det skjer jo ganske ofte!

Det er veldig interessant faktisk! Skrå kontra rette skuldre hos ridehester vs kjørehester, varmblodstravere med brede bakbeinsbevegelser, nakkefeste og -lengde hos kjørehester versus ridehester, laaange dressurhester ift mer tettbygde spranghester, osv. Spesialisering rett og slett!

Som andre sier - det er vel ingen som sier at det ikke er mulig.

Jeg søker så godt som bare offentlige jobber, og jeg tror nok det er viktig å holde seg litt nøktern og "down to earth". I det private (i alle fall i visse sektorer) kan man kanskje koste på seg å være litt mer karismatisk i søknadsteksten, men i det offentlige ville jeg holdt meg ganske tett til utlysningsteksten gjennom hele søknaden, trukket ut poenger og argumentert for at du innehar ønsket kompetanse. Eks. "Dere søker en person med kompetanse innenfor offentlig forvaltning og saksbehandling etter lov om sosiale tjenester. Jeg mener at jeg møter disse kravene gjennom min faglige kompetanse og erfaring. Store deler av min utdannelse retter seg nettopp mot offentlig forvaltning, for eksempel gjennom fagene "XX" og "XX", og jeg jobber til daglig med saksbehandling etter lov om sosiale tjenester." "Dere søker en person som kan utarbeide planer og prosedyrer for avdelingen. Jeg vil løse disse oppgavene gjennom å bruke min erfaring fra min tidligere jobb i driftsavdelingen i XX kommune, en erfaring som lærte meg å se det store bildet i en detaljorientert prosess som planarbeid er. Jeg har også 30 studiepoeng i faget XX, som er svært relevant nettopp for å løse disse oppgavene". Bla bla, altså, jeg ville kanskje forandret litt på selve ordlyden her, men poenget er altså: Trekk ut to-tre-fire ønskede kvalifikasjoner og andre detaljer fra jobbannonsen og vis at du er en god kandidat ved å bruke eksempler fra egen erfaring, faglige bakgrunn, verv og lignende til å argumentere for hvorfor du passer. Det gjør både at det blir mye mer troverdig: Ikke bare sier du at du kan løse disse oppgavene (det ville jo alle sagt), men du knytter oppgavene opp mot din kompetanse og viser at du faktisk kan løse de. Samtidig blir du også down to earth og oppfattes ikke skrytete, for du viser bare til faktisk kompetanse --> du er nøktern.

Samme her. Jeg synes faktisk avlivningen av de tre jeg har avlivet har vært fine, fredfylte stunder som det har vært godt å være med på (og forferdelig vondt selvsagt). Hundene har blitt døsige og sovnet i fanget mitt av sovesprøyten, og de har dødd udramatisk (noe gisping og sånt - men da var de så langt borte, det føltes ikke vanskelig). I alle tre tilfellene har jeg virkelig følt og sett (og "visst") at MIN hund, den gode snille sjelen som var min firbeinte bestevenn, den forsvant. Det var bare et skall igjen - uansett hvor klisjèaktig beskrivelse det er. Det har gitt meg en ro også. Men det er klart det er forferdelig, og det er så vondt å prøve å legge lokk på sine egne følelser for å ikke stresse opp hunden mer enn nødvendig. Likevel - en fin og god avslutning har det vært, og jeg kommer aldri til å velge å ikke være sammen med de til the btiter end etter det.

Jeg LER :lol:

Phu. Jeg må snart begynne på ordentlig med denne masteroppgaven hvis jeg tenker å levere 1. juni

Test 1: Australian Cattle Dog (100%) Border Collie (91%) Canaan Dog (89%) Saluki (89%) (??) Aussie (88%)

Velkommen hit! Bilder av Niki setter vi alltid pris på

Min samboer leser ingenting, men han leste og likte veldig godt "Før jeg brenner ned" av Gaute Heivoll. Riktignok er boken (og handlingen i den ) fra plassen vi bor på, men det er en god bok, basert på virkelige hendelser i en liten bygd i sør-norge. Ikke krig da, men pyromani.

Mitt største problem med bøkene er at jeg synes de er så forferdelig dårlig skrevet. Språket er virkelig en kioskroman verdig, og for en tidligere fanfictionelsker (jeg var mest fan av de der Harry var homse og sammen med Draco) er det i alle fall veldig lett å se at de begynte som fanfiction. Jeg synes det er innmari fascinerende at akkurat DETTE makkverket (beklager) har blitt en av verdens mest solgte bøker!

Jeg tenker de er like krevende som bc jeg, og kanskje enda mer/på en annen måte. Du får litt andre ting også med en aussie enn en bc ofte, og jeg tror nok at for en fersk eier er ikke bc noe vanskeligere å få til enn aussie. Men begge rasene er jo fantastiske.