Aya

God gammeldags schæfer rett og slett. En hund har ståører.

Jeg og elsker CF EG E **** IKKJE HOMO!

Men er det usunt fordi det er kaloririkt? Avocado for eksempel - masse sunne ting kroppen trenger, men likevel høyt i kalorier. Det er klart man ikke skal fråtse i ordets rette betydning, type dødssynder. Jeg kunne ordlagt meg bedre der. Det jeg mener er at jeg ikke tror man har godt av å alltid måtte vurdere hvor mye skal jeg spise, hvor mye kan jeg spise, hva er for mye, hva er for lite? Jeg tror de færreste klarer å velte en vektnedgang ved å gi seg selv fritt leide når det gjelder grønnsaker. Klart, hvis man er så glad i avocado at man gjerne spiser syv-åtte om dagen blir man nødt til å sette det på begrenset-listen, men sånn generelt mener jeg at grønnsaker bare er fint å spise mye av. Og sist jeg sjekket var vel det de generelle helserådene også, med mindre man spiser lavkarbo eller lignende.

Jeg er også enig @pudellover *tommel opp*. Folkens, og spesielt du @laikamor, men hele resten av innlegget er ikke rettet mot deg direkte selv om det er "du-form" - dette er for livet, er det ikke? Eller er det egentlig bare en slankekur du er ute etter? For et sånt regime er jo ikke noe godt grunnlag for et sunt forhold til mat, kropp og vekt. Jeg har selv hatt et ganske (veldig) lite konstruktivt forhold til mat og vekt, og man blir skrudd i hodet fryktelig fort. Du kjenner det ikke selv før det har gått så langt at det er noe du må jobbe med lenge etterpå. Det er snart ti år siden jeg ble "frisk", men jeg må fremdeles jobbe med meg selv innimellom. Den dårlige samvittigheten som du slipper inn slipper ikke lett Dersom du virkelig mener alvor med en livsstilsendring må du gi deg selv en mulighet til å gjennomføre, ikke legge opp til å feile! Ved å legge seg på et altfor restriktivt, negativt ladet kosthold ("jeg kan ikke spise det", "jeg må ikke ha i meg det", "åhnei, nå har jeg spist altfor mye av det") er du dømt til å tape i lengden. Mine beste råd: - Spis nok. - Spis nok proteiner så du holder deg mett. - Fråts i grønnsaker - der er det ingen maksgrense. - Lær deg å like sunne ting, i alle fall noen. En kropp som får i seg nok av alt den trenger vil gjerne ha mindre cravings. - Drikk nok vann. - Legg deg på en linje du kjenner at "sånn kan jeg leve, dette er greit for meg". Dette innebærer for eksempel at det er lov til å kose seg - men ikke hver dag. - Vær i fysisk aktivitet HVER DAG! Og, det å bryte alle regler og BADE i smågodt, chips og champagne betyr ikke "nå har jeg ødelagt alt, så nå kan jeg gi opp". Det betyr bare at du har hatt en deilig dag, og i morgen skal det jammen bli godt med litt sunt påfyll igjen. P.S. Er du sykelig overvektig og går gjennom en livsstilsendring i samarbeid med lege o.l. vil du selvsagt kanskje måtte være ganske mye mer restriktiv i en periode enn jeg synes resten av oss trenger å være, så det stemmer jo ikke helt for dem, men samtidig er det mentale i det viktig uansett.

Jeg ser på, jeg ser på! Jeg fikk nesten tårer i øynene av Emilie, det står skikkelig respekt av å legge seg så flat og bare ta konsekvensene. Hun er ikke en som har fått ødelagt ryktet sitt "for alltid" av å være med på paradise synes jeg! Men jeg får heller ikke sett samme kveld, det er for sent, og jeg er litt redd for å bruke opp internettet ved å se de på tv3

Jeg kunne skrevet dette for halvannet år siden - bare at jeg da var rundt 25. Jeg var superfrustrert og lei meg, og det var ikke noe lett å snakke med mannen om dette - han var langt fra klar, og følte nok at jeg presset bare jeg åpnet munnen. For meg var det ikke sånn at jeg måtte starte prøvingen akkurat DA, men jeg ville ha forsikringer og trygghet i forhold til at det ikke ville være så lenge til heller, men det fikk jeg jo absolutt ikke For å gjøre en lang historie kort, jeg bestemte meg for å vente et halvt år med å i det hele tatt nevne det. Han var ikke klar, og jeg visste at jeg ikke kunne fremskynde det uansett hva slags argumenter jeg hadde. Etter et halvt år så jeg at det eneste jeg trengte fra han var et omtrentlig tidspunkt for når han så for seg at det var på tide. For å si det sånn - vi er et stykke fra den datoen enda, men han er klar nå han. Tid til å bli klar på egenhånd er viktig (med mindre det er såpass klare medisinske utfordringer som gjør at man faktisk ikke har den tiden), og det er fantastisk moro med en mann som faktisk snakker om det, gleder seg og som det like gjerne kunne skjedd nå for. Og altså - han nektet å i det hele tatt snakke med meg om dette for halvannet år siden - han var såå langt unna! Noen ganger skjer ting fortere enn man tror For ordens skyld - vi prøver ikke enda, men det er jeg som trenger litt mer tid her nå

Høres lurt ut! Jeg er veldig glad i cph selv, koselig og grei flyplass.

Lurt. Neste gang jeg reiser skal jeg gjøre det jeg kan for å ikke mellomlande i USA, det gjør ting litt mer kronglete.

Kragerø? Jeg skal isåfall,mest sannsynlig dit neste helg

jeg skjønner nervøsiteten altså, jeg var livredd selv. Hvordan flyr du?

Jeg gjorde det i fjor, var veldig koselig! Og så kommer du alltid i kontakt med andre mennesker når du reiser alene hvor skal du?

Lei dere et fyr! Det finnes masse fyr til leie langs kysten, og det er mange dere kan komme til med tog (og evt båt da). Tenk så romantisk ... dere to og hunden, på en øde øy,med lange sommernetter, god mat, sove i et fyr (!!).

Zzz ... Skal jobbe intenst med masteren denne påsken, men jeg er utrolig lite motivert akkurat nå. Skulle ønske jeg innså at grunnen til at jeg er så lite motivert er at det er så uhorvelig mye igjen, og grunnen til at det er så uhorvelig mye igjen er at jeg har gjort lite fordi jeg er lite motivert, sånn at hvis jeg jobber litt på nå så blir det også lettere! Jeg VET jo dette ... Men det er så kjedelig.

Jeg har nå brukt to døgn av mitt liv til å se meg opp på episodene på nett, så nå kan jeg også hive meg med i diskusjonen, haha! Jeg digger pærra i år, myyyyye mye bedre enn i fjor! Superglad for at Mats røyk, jeg ble helt sprø av sutringen og selvmedlidenheten hans. Hurra for Fredrik! Jeg heier på Sara og Fredrik, men samtidig har jeg skikkelig sansen for Iselin (og faktisk også Martine) - og jeg synes Pierre er utrolig ufrivillig morsom (redrum ... damdimum ...), så vi kan ikke miste han. Hvem er spøkelset?

Jeg henger litt etter, så ser første episode nå ... og det virker jo som en knall gjeng! Jeg ler!!

Jeg tenker at det på mange måter kanskje kan sammenlignes med disse skoleskytingene dette. Psykisk sykdom, et ønske om å bli husket og sette spor, helt sikkert et veldig forvrengt bilde av både seg selv og verden rundt. Mange uskyldige blir tatt med, og det ender med at også gjerningsmannen dør. Utrolig tragisk og grusomt uansett. Selvsagt burde han ikke ha flydd, men jeg tror det er fryktelig vanskelig å skjerme oss mot sånne type handlinger utført av enkeltpersoner...

Enig med deg altså! Og så synes jeg det er fint å se så mye medmenneskelighet overfor særlig de gamle kjenningene. Som i den episoden hvor de to damene møter en gammel kjenning som hadde fått skade på hjertet etter amfetaminbruk. Snakker med de som et "vanlig menneske". De viser virkelig frem politiet på en god måte (og det virker både genuint og ekte).

Jeg synes det er helt intenst forferdelig, og dersom dette er selvmord, sier det litt om hvor bestemt han har vært i sine handlinger. Altså - du kan hoppe fra en bro som en overslagshandling, et resultat av en akutt "krise", og mange angrer jo "på vei ned". Men som Kanger sier, dette er jo ikke en knapp eller en spak, men en overlagt og gjennomtenkt handling. Dessverre er det jo ikke noe nytt at mennesker som er så syke som dette tar med seg andre i døden på helt uforståelige måter (tenk f.eks. på familiedrap), men det er jo ikke noe mindre grusomt likevel. Jeg fikk helt frysninger av å lese den teksten du la ut, @Kangerlussuaq Og av å lese om kapteinen som prøvde å slå seg inn gjennom døren til cockpit. Fy fader altså ...

Jeg tror egentlig dette er veldig viktig jeg. Kosthold henger sammen med sosioøkonomisk klasse, og det gjør jo også mottak av f.eks. økonomisk sosialhjelp fra NAV (generelt sett). Mange kan ingenting eller lite om kosthold, og mange har et veldig dårlig og unødvendig dyrt kosthold (mye hel- og halvfabrika f.eks.). Jeg synes dette høres kjempespennende ut, og jeg hadde absolutt samarbeidet med dere jeg - om et sånt foredrag for våre brukere her. Spørsmålet er jo om de hadde vært interessert i å komme

Jeg tror ikke det nødvendigvis er en veldig uhomogen (eller heterogen) gruppe dersom man går ut fra mottakere av økonomisk sosialhjelp. Selv om det også er variasjoner i den gruppen, er det mye mindre enn om man også inkluderer minstepensjonister eller mennesker som mottar andre begrensede ytelser fra NAV. -- Jeg jobber jo med disse brukerne @IW, og de jeg tror hadde vært nyttig for mange av dem (i tillegg til å lære om bruk av billige matvarer som likevel gir sunt kosthold osv), er generelt hvordan mat påvirker kroppen. Dersom man "alltid" er slapp og har lite energi, uten at det er koplet til en sykdom, hvordan kan mat bidra til å løfte energinivået og bedre hverdagen? Dersom man spiser veldig mye raske karber og raffinert sukker, hvordan påvirker det blodsukkeret? Dersom man sliter med søvnvansker, hva skjer egentlig om man drikker mye cola? Men jeg tror også det er lurt å ta en prat med NAV om hvilke brukere dere faktisk får her. Mange mottakere av økonomisk sosialhjelp har relativt store problemer med andre ting enn å få pengene til å strekke til (eks. rus), og som mange andre nevner - dersom dere bare setter økonomi som et kriterie for å være med, vil dere få en veldig uensartet gruppe med stor forskjell i utfordringer. Da ville jeg nøyd meg med et generelt foredrag om basisvarer, sunt kosthold, enkle retter, "must-haves" i skapet osv.

Jeg er med vet du! Vi er jo i ganske lik situasjon. Jeg skal ned maks 5 kg, men kiloene er ikke viktige, det er heller "størrelsen". Trener mye for tiden, så jeg slanker meg jo sånn sett ikke.

Jeg er inne i en skikkelig god steam for tiden, jogger masse og trener mye intervaller. Det drar også med seg kostholdet, jeg blir ti tusen ganger mer motivert for å spise sunt når jeg også trener. Da er det jo et poeng med det hele. Målet er å være slank, sprek og sterk, og det vil jeg gjerne ha som mål til jeg blir ca 95. Men tynn vil jeg jo ikke være, så passer på å spise nok også.

Det er helt forferdelig slitsomt å være student innimellom. Men det blir bedre ... Lover ... Noen ganger må man rett og slett bare holde ut, og det er helt lov å ikke ha det gøy mens det varer! Lykke til! Jeg føler INNMARI med deg!

Svarttrost og andre fugler som synger og kvitrer (ikke skvadrende ender). Knitrende bål i marka - eller på peisen, mens det regner ute. Alle koselydene hundene lager Ladegreplyden fra en velsmurt rifle Hester som tygger.

Jeg synes det er litt vanskelig å si noe om tidsbruk ift tur, for man har jo veldig forskjellig turtempo. Jeg trener meg selv når jeg trener hundene, og går veldig fort (sammenlignet med venner som har hund/som jeg går tur med. Eventuelt jogger jeg med de. Men en halvtimes joggetur kombinert med litt lek i hagen/hobbylydighet, gjør hundene mine mer slitne enn en times rusling i bånd. Oftest er hovedturene våre på rundt 40 min-90 min, vanligvis løse i skogen eller jogging i bånd, og da er de veldig fornøyde. Så - mitt minimumskrav til fysisk aktivitet er at hundene så godt som hver dag skal få nok aktivitet til å falle sammen i en pelshaug på gulvet og sukke fornøyd på ettermiddagen. Ellers er jeg veldig enig i at hundene stort sett ikke skal være alene en arbeidsdag og så på kvelden i tillegg. Og, de skal ha plass til å bevege seg når de er alene hjemme/på natten (dvs ikke bur). Aller helst vil jeg ha hundegård, sånn at de kan følge litt med på verden når de er alene - det kommer etterhvert.