ElisabethHH

Fått svar fra NKK, AD 0 og HD B. Så glad!

Jeg er for så vidt enig i at hunder ikke er så flinke til å generalisere, men her har ''nei'' blitt et ''slutt med hva enn du gjør''-ord, samme hva det er. Jeg har ikke trent så mye på det, sier det bare der det faller seg naturlig - f.eks. når han holder på hoppe ut av bilen, finner noe ekkelt på tur, etc. Jeg har ikke engang tenkt på å lære han hva ordet betyr, for han reagerte på tonefallet og stoppet før det i det hele tatt ble en ordentlig kommando (ikke at jeg kjefter og roper, men litt mørkere ''småstreng'' stemme med lang e). Så jeg ser jo at det er mulig Men samtidig har jeg aldri hatt mer lettlært hund, funker det ikke så kan man jo fokusere mer på ''gjør dette i stedet''.

Akkurat sånn er min også, det er stor forskjell på natt og dag. Veldig betryggende synes jeg, selv om han skremmer meg i blant med knurrebrumling om han tror han kanskje kan ha hørt noe... Jeg er rimelig sikker på at han hadde gjort noe dersom noen hadde brutt seg inn/overfalt meg/etc, men antakeligvis ikke mer enn å komme løpende, bjeffe, nappe, hoppe på o.l. Han reagerer raskt dersom samboer ''tuller med meg'' - type løfter opp, rister o.l., men han er neppe alvorlig nok til å faktisk bite eller eskalere om det førstnevnte ikke er nok. Så jeg håper det er nok, om jeg noen gang er i den situasjonen.

Kan man ikke ha en vielse i kirken uten å ha en spesielt kristen vielse? Mener å huske at det går an.. Jeg er ikke religiøs og har ikke noe stort behov for å gifte meg i kirke, men dersom det eventuelt er viktig for fyren jeg gifter meg med så gjør det meg ikke så mye heller. Det er veldig pent i mange kirker da; og selv om ikke alle synes det er et særlig godt argument, så er det jo tradisjon også - så jeg hadde ikke reagert om en ateist jeg kjenner hadde giftet seg der heller.

Det verste jeg har opplevd var at lille tervvalpen greide å tippe over en baby siden han ville hilse. Hundene gikk nemlig løse på småbruket, og når jeg ikke forventet besøk til meg selv tenkte jeg ikke på å sjekke om det var andre ute heller (det er det nesten aldri, og utenom den gangen har jeg bare sett voksne/større barn). Det var ganske kjipt og fikk litt ''åh, herregud''-følelse, men det gikk heldigvis fint siden moren tok det bra og babyen gråt et lite minutt og så var glad igjen. Men jeg er likevel livredd for å møte på ''feil folk''. Jeg er ikke så nervøs for hva hunden kan finne på, men jeg har selv hørt og erfart hvordan historier blir utbrodert/feil gjenfortalt, spesielt av barn. For eksempel moren til min hund, som koste med en litt nervøs gutt på rundt 8 - og hun smiler! Trekker opp leppa skikkelig og blottlegger tennene litt. Så snudde hun hodet litt raskt og traff på en måte hånda hans med hjørnetanna - ikke noe kutt, ripe, ikke vondt eller noe som helst - men i guttens hode hadde hun altså bitt han. Det skal ikke nødvendigvis så mye til.

Så på Peer Gynt-teater i går, og hører over høytaleren... Vi ber alle om å ta mobilen på flymodus. Det er ikke tillatt å ta bilder med blits eller med selfiestang. Herregud. For en verden vi lever i nå.

Linusen i fin form.

Jeg hadde vært forsiktig med å gå i fra og bare ''la det stå til'' - da ville jeg vært helt sikker på at hunden faktisk bare klager, og ikke blir usikker/veldig stresset av å være alene. Min forrige hund, også whippet, hadde samme problem. Nå fant jeg aldri en løsning før han døde, men skulle jeg gjort det på nytt hadde jeg vært enda hakket mer dedikert til treningen i begynnelsen og tatt det enda mer forsiktig. Ettersom jeg ikke hadde regnet med å ha en hund som ikke kunne være alene i lang tid var det vanskelig å absolutt alltid ta hensyn - noen ganger må man steder uten hund. Men de få tilfellene gjorde bare saken verre i alle fall, han roet seg ikke ned etterhvert, heller tvert i mot. Også hang det igjen en stund, etter å ha vært alene mer enn det han ''tålte'' (som var rundt fem min.) var han enda mer nervøs så fort jeg gikk i et annet rom/gikk ut. Han jeg har nå synes ikke det var så kult å være alene i starten heller, men det var langt mindre ekstremt. Brukte mest tid på å komme over ''kneika'', at 2-3 minutter var greit. Litt tid på å øke frem til han klarte en halvtime/time, men etter det var det null stress å legge på en time til, og en time til, for da klarte han allerede å slappe av når han var alene.

Jepp, det gjør jeg. Av flere årsaker - jeg ønsker å vite hvordan ståa er før vi begynner å f.eks. trene agility jevnlig. Dersom resultatet er dårlig koster det meg nesten null og niks å droppe det og heller finne på annet å holde på med, jeg mener ikke at det å unngå/begrense ekstrem belastning reduserer livskvaliteten. Det gjør meg heller ingenting å svi av penger på forebyggende tilskudd eller slike ting dersom det er en sjanse for effekt. Det gjør meg ingenting å svi av et par tusenlapper på røntgen når jeg praktisk talt bruker alle pengene jeg har til overs på den hunden uansett. Og ikke minst, jeg foretrekker å eventuelt være småbekymret hønemor enn usikker på om jeg overser noe - jeg har liksom ikke en type hund som viser smerte eller ubehag lett.

Ble INTP, ''The Logician''. Kjenner meg igjen, ja. Stort utslag på dette; 65% introverted og 57% turbulent. Mindre utslag på dette; 18% intuitive, 18% thinking og 25% prospecting. The INTP personality type is fairly rare, making up only three percent of the population, which is definitely a good thing for them, as there's nothing they'd be more unhappy about than being "common". INTPs pride themselves on their inventiveness and creativity, their unique perspective and vigorous intellect. Usually known as the philosopher, the architect, or the dreamy professor, INTPs have been responsible for many scientific discoveries throughout history.

I mine øyne veldig anspent og absolutt ikke det jeg ønsker i en passage, men men. Ingen har vel sagt det er umulig å lære en traver noe som helst, jeg har bare sagt at eksteriør har noe å si for hvor lett det er å bruke kroppen på spesifikke måter. På den positive siden - her er en kaldblods jeg kjenner til som jeg synes går veldig fint, spesielt til å være 6 år og ikke trent så veldig lenge.

Har null kontroll til tross for kalender på mobil, papirkalender og PC. Står jo ingen steder. ... Ok, fiksa det nå - takk Sonen.

Man kan for øvrig ha uflaks selv om man bare skal kjøpe turhest også, pga. ting man ikke legger merke til som førstegangskjøper. Min tidligere hest kunne fint ha blitt solgt som turhest, han var stødig han, men pga. ørlite skjev benstilling (nei, ikke noe vet. legger merke til) får han ordentlig vondt i kropp om det ikke blir jobbet med jevnlig under riding/bakkearbeid. En sommer med bare turriding hadde vært skikkelig dumt for hans del. Og nei, han er ikke et unikt tilfelle - skjevheter og småtterier som ikke plager hesten før den får rytter på er rimelig vanlig, og nei, det var ikke lett å merke at han hadde vondt utenom behandling. Så hadde jeg solgt han til en uerfaren turrytter hadde eieren antakeligvis vært happy, mens hesten hadde hatt konstante vondter som neppe hadde blitt lagt merke til.

Da er vi egentlig enige i alt da, bortsett fra kanskje nøyaktig hvor mye man burde kunne. Jeg har sett for mye rart til å stole på det meste ordner seg etterhvert, man må faktisk ha litt kunnskap for å legge merke til faresignaler (har kommet med to eksempler - de relativt hestevante menneskene som hadde min hest, som ikke la merke til dårlig hovtrim som igjen gikk kraftig utover kropp - og hun relativt uerfarne jenta som ikke lenger hadde kontroll over eller glede av sin hest, en stødig og i utgangspunktet grei fjording). Jeg tenker at det er viktig å ikke male det hele for rosenrødt, siden det er et veldig stort ansvar. Jeg kjenner i alle fall langt flere som selger hesten sin enn hunden eller katten da det ble dyrere og/eller ble mer jobb enn det man forventet. Og man sparer nok penger på å ha hest i gokk, men det krever mer kunnskap av deg som eier, synes jeg. Jeg er i hvert fall glad jeg hadde så mye folk rundt meg og hjelp da jeg fikk hest, og heller flyttet til gokk 5+ år senere da jeg var trygg på det aller meste selv.

Da er det voldsom stor forskjell på hvor man bor ja, for da vi var tre stk. som drev en utegang betalte vi 1500 pr. hest for flis og grovfôr, og gikk da i null (vedlikehold og alt annet spleiset vi på ved siden av).

Det er sikkert mulig det, men jeg skjønner ikke hvordan noen kan få ned prisen noe særlig mer enn jeg har gjort på det minste, og likevel faller det jo under kategorien ''dyr hobby''. Synes jeg.

I dette tilfellet er det snakk om en komplett nybegynner, og mange skriver type ''veien blir til mens man går'', ''det er ikke så stress'', ''trenger ikke å være verdensmester'', osv. Hvis man formulerer seg slik og fremstiller det så enkelt og greit tolker jeg det som ''kjør på''. Jeg synes det er dumt, både for en evt. eier som sitter der med hester og stall og ender opp med å ikke like det etterhvert, og for en eventuell hest som kanskje ikke blir tatt vare på så godt som den burde (og igjen, man kan gjerne ha de beste intensjoner, men i mine øyne er trening, stell og hold av hest ganske komplisert dersom man vil gjøre det bra). Det siste kan skje med alle dyr ja, største forskjellen for meg ligger i at det ikke er livsfarlig å ikke ha helt kontroll på en liten hund og andre smådyr. Ellers er det ingen forskjell nei, men så hadde jeg aldri sagt ''kjør på, du lærer etterhvert'' om noe dyr i det hele tatt.

Mulig andre har et annet syn på penger enn meg, jeg tjener ikke så fryktelig mye - men vi har brukt alt fra 120.000 i året (konkurransetiden min) til 3-4000 i mnd utenom kurs/treninger (36.000-48.000 i året). Sistnevnte har vært på minimum, dvs. kun fôr, flis, vedlikehold av utegang, forsikring, hovtrim og småtterier som en grime hvis en ryker, behandling hvis hesten var stiv/hadde vondt... Da hesten hadde forstoppelse og måtte trekke en tann kom regninga på 50-60.000, endte opp med å betale ca 10 siden vi hadde bra forsikring - og etter dårlig hovtrim i noen måneder måtte hesten ha hovtrim annenhver uke og behandling annenhver uke/en gang i måneden i et halvt år. Jeg vet ikke jeg, jeg synes det er dyrt i alle fall, i hvert fall om man sammenligner med annet dyrehold.

Og det jeg spurte om var jo om det ikke er greit å vite at man virkelig liker riding, stell av hest og alt det som hører med - før man faktisk legger opp til å bruke masse tid og penger på det? Samt, hva skal man som nybegynner egentlig gjøre dersom hovslageren gjør en dårlig jobb? Dersom saltilpasseren gjør en dårlig jobb? Eller man sliter med et eller annet atferdsproblem, spør om hjelp, og får dårlige råd (å f.eks. presse mye på en hest som faktisk er usikker og redd kan jo føre til strengt tatt livsfarlige situasjoner)? Hvordan skal man vite bedre selv uten tilstrekkelig erfaring - man er virkelig heldig dersom man har en hest som tydelig sier fra ved ubehag selv, de fleste forsøker jo å ikke vise svakhet/avlaster på andre måter. Hesten min hadde regelrett dritvondt i kroppen, det merket man ikke utover et endret bevegelsesmønster som ingen andre la merke til før jeg påpekte det, viste og forklarte - jeg hadde aldri sett det selv for noen år siden heller. Jeg kan se for meg hundrevis av ulike scenarioer som gjør at en uerfaren eier gir hesten et ''dårlig liv'', selv med de beste intensjoner, og da spesielt dersom man planlegger å ha den hjemme hos seg selv uten erfarne mennesker rundt som kan passe på litt/hjelpe til.

Uansett, er det noen som er uenig i at det er en del arbeid og går med en del penger? I det aller, aller minste kan det kanskje være en idé å finne ut av om man faktisk liker det og synes at det er verdt det før man kjøper hest(er), bygger stall/utegang, og så videre? Så kan man selv vurdere hvor lenge man faktisk må prøve noe før man vet det, men jeg hadde aldri turt å anbefale noen å gjøre noe sånt uten at de har holdt på med hobbyen i noen år i alle fall, for deres egen skyld... Det er liksom ingen hemmelighet at mange har et romantisert syn på hvordan det er å ha hest - så og si alle jeg begynte på rideskole med/var fôrrytter på samme stall som/o.l. har sluttet med hest, selv om de også på et tidspunkt svært gjerne ville ha egen.

For å ikke snakke om at det ikke er slik at det selvsagt går bra bare du har sunn fornuft, praktisk erfaring burde ikke undervurderes når man skal håndtere svære, sterke dyr med sterke instinkter. På en stall der jeg hadde hesten ble jeg kjent med en dame som fikk seg hest da hun endelig fikk allergimedisin som fungerte (hun hadde alltid hatt lyst på, men hadde lite erfaring)... Og til slutt fikk hun ikke hesten med seg inn i stallen selv engang. Det forverret seg gradvis, da hesten i utgangspunktet var greit oppdratt, men den fant raskt ut at den like gjerne kunne buse i vei og spise gress/gå til de andre hestene. Ikke fikk hun den med seg på tur alene. På banen fikk de ikke til ''noen ting''. Hun var snill og fornuftig, damen altså, men ikke selvsikker og trygg nok til å vite hvordan hun skulle ta tak i situasjonen før det eskalerte. Heldigvis var ikke hesten nervøs eller stresset av seg, da kunne det fort vært enda verre... I tillegg vil jeg nevne at min egen hest sannsynligvis hadde vært totalt ødelagt eller avlivet dersom jeg ikke hadde hatt litt kunnskap om hovtrim, behandling og saltilpassing. Jeg har alltid brukt faglærte folk, men hvis jeg utelukkende hadde stolt på dem uten å selv kunne vurdere hva de sa og gjorde kunne det gått veldig dårlig om jeg hadde fortsatt å bruke mange av de jeg har vært borti. Det var faktisk det som skjedde i mitt tilfelle - jeg satte han bort på helfôr i et halvt år-ett år da jeg flyttet til utlandet, og selv om han var fulgt opp av faglærte mennesker var høvene og kroppen helt ødelagt (han hadde til og med endret bevegelsesmønster) da jeg fikk han tilbake. Null trening og full rehabilitering i nesten et år, så begynte opptrening igjen, men hadde det fortsatt i samme spor hadde avliving vært eneste alternativ.

Hei! Regndress selges da den ikke passer i annet enn rygglengde til min (særdeles smale ung-) hund. Den kan justeres så mye man vil rundt hals, midje og nakke, samt strammes rundt bena ved bruk av knappene. Kun prøvd på, men lappene er klippet av. Ny pris 1249 i butikk, gi bud! Kan hentes på Nesodden eller sendes mot frakt.

Jeg vil nok ikke anbefale å følge den drømmen med mindre du virkelig er motivert for å lære masse, jobbe mye og betale mye. Det er så utrolig mye man må lære, både om trening, stell, bosted, sykdommer og skader... Jeg følte meg ganske klar for egen hest etter å ha drevet med hest ''på fulltid'' i 5-6 år (dvs. var i stallen nesten hver dag, hadde gått flere år på rideskole, vært hestepasser og fôrrytter lenge), men da på en stall med mange erfarne mennesker, instruktører og innarbeida rutiner. Da hadde jeg alltid noen å spørre om råd, fikk jevnlig instruksjon, osv. Det er jo litt som med hund - man burde aller helst ha en god del kunnskap om dette nevnt over før man skaffer seg det - det er bare hakket mer komplisert med hest; man kan jo takle at en liten hund ikke går pent i bånd, men man takler ikke at et 500-kilos dyr ikke gjør det samme. Man må kunne ri og grunnleggende læringsteori for å få glede av å ri, for det er ikke noe gøy å sitte på et digert dyr med egne meninger samtidig som du er i ubalanse og/eller ikke vet hvordan situasjonen burde løses. Med et eget sted er man også ansvarlig for å bygge og vedlikeholde et tilfredsstillende område, det er ikke så enkelt (eller lov) som å gjerde inn et beite og la de stå der (Mattilsynet har mange krav for både utegang og stall). Nå - etter 12-13 år med hest ''døgnet rundt'' uten pause - kunne jeg taklet å ha hest helt alene, på eget småbruk eller lignende. Men nå vil jeg ikke, for jeg har nok kunnskap til å skjønne hvor fryktelig krevende og fryktelig dyrt det er å gi dem et godt liv.

Her er det som regel varmere inne enn det er ute i skyggen. Holdt på å koke i hjel innendørs i dag, så da var det langt mer behagelig å tusle ned til stranda, ligge i skyggen, litt vind fra havet og kalde dupper i ny og ne - for begge to.

De har disse i Drammen ser jeg, noen som har prøvd? http://www.zoocenter.no/produkt/2543/hurtta-outback-boots