ElisabethHH

Hehe, håper egentlig ikke det da. Men alle mine valper har bare blitt flinkere og greiere med tiden egentlig, ikke hatt noen dusteunghund-periode. Håper vi slipper unna det med denne og. Og at valper er klengete og greie å ha løs er jeg vant til, men så bra fokus og kontakt i treningen over ''lengre tid'' har jeg ikke hatt med mine egne, var gøy å se.

Er en blanding av utrolig imponert og supermisunnelig etter kveldstur sammen med ''hundetrening-nybegynner''-samboer og valpis i dag.. Saga, på under tre måneder, kan visst gå bedre fri ved fot enn min to år gamle BC. Tuller ikke, litt rettere og tettere innpå så hadde det vært perfekt i både vanlig og sakte marsj over rimelig lang avstand - og her kommer Linus og jeg og sliter mye mer med fokus og kontakt i den øvelsen.

Oi, ja! Unikt er det nok ikke, men pent da - og jeg har aldri møtt et annet dyr som heter det, så det er nok litt tilfeldig.

Kjempesøt Og så moro, jeg har en Saga født 14. februar (og vi hentet dem samtidig siden jeg var to dager etter hun ble 8 uker).

Altså fredag neste uke? Hva tenker du evt, møte Saga og Linus, eller bare Linus? Saga kan tusle litt på tur, men det går rimelig tregt og hun kan ikke gå så langt, men så er det hun som ''må'' treffe flere hunder og mennesker også da.

Saga var ute en liten tur, traff tilfeldigvis på oppdretter, mor og søster - og vips, så hadde de lekt i halvannen time. Valpene fikk også se korpset spille og gå forbi siden de øvde til 17. mai (som visstnok starter utafor huset vårt sånn ca, yay ). Linus har trent litt triks og fått to timers skogstur. Regner med at det blir litt hverdagslydighet-trening på Saga når hun våkner til snart. Kort kveldstur til slutt før senga.

Hei! Jeg lurer på om det er noen i Follo som er interessert i å treffes for litt lek/tur. Selv holder vi til i Son, og jeg har ikke førerkort, men kan reise et lite stykke evt. Jeg tenker hovedsaklig på å la Saga, en BC/aussie-tispe på 2,5 mnd, treffe andre valper og/eller voksne hunder som er greie med valper. Men jeg kan godt gå lengre tur og, med Linus som er en BC på to år, om noen har lyst til det. Send gjerne PM.

Takk! Det er (nesten) bare herlig - men så er jeg veldig glad i valper da, og synes ikke at biting og tissing og sånt er så farlig. Linus er flink storebror også, utrolig tålmodig og grei, veldig glad for det!

Tusen takk Synes jeg har søte hunder, hehe! Skulle nesten ønske det altså. Er samboer sin, men jeg stjeler henne mye da, så litt min også!

Saga har ikke egen tråd her på forumet, men følte for å dele noen bilder likevel, så da ble det egen tråd for dagens tur til stranda. Linus var også med! Men han er virkelig ikke fotogen om han ikke bes om å sitte stille og se pent på kamera, så det ble mest av Saga (og han ble veeeldig opptatt av å grave... Graver sjeldent, men sand er visst kult). Grave PÅ Saga... Skal alltid herme etter storebror.

Merker at jeg har savnet å ha valp i hus! Greit nok at det er litt slitsomt i blant, og krever litt planlegging, men jeg virkelig elsker valpeperioden likevel. De er jo så små, søte, myke, rare, klossete og utrooolig sjarmerende.

Kjenner jeg kommer til å grue meg litt til å si det, men blanding. BC/aussie, tricolor tispe som er helt herlig. Hva kan jeg si, vi møtte tilfeldigvis et valpekull ute, og han falt helt pladask for henne, så jeg gidder ikke å nekte ettersom hun har veldig hyggelige foreldre (har aldri sett en hund så lik Linus som det moren er, faktisk) og hatt en fin oppvekst.

Nei, nå har visst samboer fått sin første egne hund. Var veldig klar på at denne skal IKKE være mitt ansvar, selv om jeg kan hjelpe til litt... Gleder meg til valp fremover da.

Det er egentlig litt morsomt med Linus. For nesten alle som vet foran og bak på en hund vet hvordan en border collie ser ut, og med unntak av et par kommentarer (har hørt ''åh, så fin, hva slags hund er det?'', hvor så en annen svarer ''en eller annen blanding'' på avstand) er det ingen som gjetter feil. Men, det er to måter folk spør/kommenterer på. Det er; - Åh, så fin! Er det en border collie/er vel en border collie? og - Åh, så fin! Ehm, eeeer det en border collie...? Med sånn litt nervøs, redd-for-å-ha-sagt-noe-dumt-stemme. Sistnevnte er helt klart mest vanlig. Da pleier jeg å svare ja, og legge til at de kan komme i sånn og sånn og sånn farge, selv om svart og hvit er mest vanlig. Og da svarer de, seriøst, alltid ''ahaaa, ble litt usikker, for jeg har aldri sett det før!''. Nei, jeg skjønte det når du spør på den måten. Med whippeten var det alltid whippet eller ''hæææ hva slags hund er det der a (+ gi den mat)''...

Det er veldig mulig å trene hest likt som hund altså. Jeg har én regel jeg slår hardt ned på, og det er at det ikke er lov å gå på meg (farlig). Men trening skal være gøy! Jeg bruker også noe press og ettergift i treningen, men det kan bety så mangt - selv forsøker jeg å lære inn å flytte seg for press på mildest mulig måte (så lite press som mulig og mye ros og øyeblikkelig ettergift etterpå). Men så kommer det viktige, som jeg tror mange glemmer, og det er å generalisere det og jobbe med å nærmest fjerne presset. Som eksempel, jeg bruker sjeldent sjenkel, hvis setet ikke gir god nok beskjed forsøker jeg å skape litt bevegelse ved ankelen (en lett risting, på en måte). Trenger ikke være inntil hesten engang, de merker det godt. Eller om jeg skal flytte forpart, så må jeg kanskje pirke bortpå med pisken i starten, men ganske snart vil det være nok å peke på skulder. Alltid strebe etter å kunne bruke mildest mulige signaler. Bomsal og bomløs sal kan se helt like ut. En bomsal har en fast bom som følger hestens rygg, men ofte med justerbar fremvissel (front). Fordelen med bomsal er at det fordeler trykket rytter gir best over et større område. Bomløse alternativer kan være barbakkpad (som du prøvde, og det er det jeg bruker mest), sal som mangler bom men fordeler trykket noe ved hjelp av putene under salen, og jeg har også hatt fleksibel ultraflex-bom og lærbom (de er også noe bøyelige, og er det jeg synes er det beste alternativet om man skal ha sal). Problemet med tradisjonell bomsal er at de ikke er fleksible what so ever. De aller fleste hester går jo litt opp i vekt, ned i vekt, får økt muskelmasse, mister litt muskler - altså, det skal godt gjøres å ha en helt lik form året rundt. Og så fort en bomsal ikke er perfekt tilpasset vil den nødvendigvis presse feil et sted. Jeg har noen venner/bekjente som jobber innen behandling av hest (massasje, osteopati etc), og alle sier at det mest vanlige problemet de er borti er vondter som følge av sal som ikke passer 100%. Selv fikk jeg saltilpasser til å komme en gang i halvåret, og det var alltid noe som måtte gjøres (og i verste fall selges, om kroppen hadde endret seg nok), så til slutt ga jeg opp. Det betydde jo i praksis at jeg alltid red med en sal som ikke passet i perioder, og å sjekke sal hver måned eller så er jo håpløst (og dritdyrt). Så, problemet er ikke salen i seg selv, men at så utrolig mange rir med saler som ikke passer helt. Og det er ubehagelig/vondt. Heldigvis har det kommet et stykke på dette området, før var det mange hester som ikke hadde egne saler, saltilpassing var det ikke så mange som brydde seg med, osv. For mitt bruk holder barbakkpad i massevis, men jeg rir ikke så mye ettersom jeg ikke mener det er så bra heller (men det blir en annen diskusjon), og jeg er nøye på å ikke ri hester som jeg er for tung til osv.

Jeg er faktisk ikke så fryktelig interessert. Har møtt overraskende få BC-er mtp. hvor populære de er da, men haugevis av BC-et-eller-annet-blandinger. Whippet blir jeg litt nostalgisk av, så da kan jeg godt si at jeg har hatt det før og at det er fine hunder dersom det passer seg sånn. Men det er så mange av dem at jeg ikke blir helt i hundre hver gang.

Han oppfører seg pent og gjør ikke noe særlig ut av seg, men jeg merker på hele væremåten hans at han kjeder seg og jeg har alltid såå dårlig samvittighet. En BC med lyse øyne ser liksom stirrende nok ut fra før av, men på rolige dager tar han det til nye høyder. Også blir han klengete. SÅ klengete. Skal ha kos hele tiden, men kan ikke kose rolig mer enn noen sekunder, det skal klappes og kløs overalt på en gang (vanligvis kan han godt spoone og bare slappe av mens han blir klappet på). Det går greit nok fordi han ikke finner på noe tull, bråker/piper eller noe sånt. Men jeg liker ikke veldig rolige dager, da skal det være krise altså, for jeg blir litt stressa av det inni meg.

Mens jeg hverken liker kupert doberman fordi det er stilig eller misliker det fordi jeg vet hva som ligger bak - dvs, jeg kan fint synes noe er pent selv om det ikke er bra... Men jeg synes ærlig talt det ser utrolig merkelig ut. Det synes jeg egentlig med mye rynker/flate tryner/store øyne og mye annet også, det er liksom ikke ''hund'' for meg. Jeg har prøvd å tenke over hva jeg synes er litt ''wow'', men sliter faktisk med å komme på noe spesifikt. Synes hunder som gjør en jobb bra er kult å se på. Liker alle hunder som har litt ''vanlig hund''-utseende, som en del sikkert synes er kjedelig. Har aldri vært særlig trukket mot spesielle avtegn, farger og sånt heller (hilsen hun med brun BC da.. Men det ble ikke han pga fargen ). Eller jo, når jeg tenker meg om så ble jeg litt sånn ''åh, så spesiell og fin hund'' da det var en kulltråd her på forumet med cifra mudi faktisk. Vet ikke hvorfor, kanskje fordi det ser litt sånn rotete og rart ut.

Også praktisk med Junior er at jeg alltid har reserveposer der. Har med ekstra, men blir jo plutselig tom eller glemmer, så det er veldig greit å ha plass til en sånn liten rull i fronten som alltid er der.

Jeg har Junioren, glad i den! Brukes til alle lengre turer der jeg har med liten tursekk (alt utover småturer, har ofte med kamera/jakke/etc), og da fester jeg den på siden av sekken. Synes den er litt stor/tung om fullstappet å feste direkte på meg selv, men mange gjør sikkert det da. På småturer har jeg en som ikke er Hurtta, men samme størrelse som mini, som er så liten og lett at jeg godt kan feste den i en buksehamp. Men plass til for lite godbiter for lengre turer og flere hunder. Så, jeg hadde tatt begge.

Jeg synes nok svart er finest til den øverste, den har jo spesiell farge og svart fanger opp man/hale/øretupper. Nederste er vel den som kanskje passer sterkere farge best synes jeg, men jeg synes ikke det er så fint uansett, så den hadde nok fått brunt/mørkeblått av meg - og mørkebrunt lær siden den har noe brunt i pannelugg og man, kanskje pels også? Til begge tror jeg olivengrønt kan være fint (og andre ikke-sterke grønntoner sikkert, men jeg elsker olivengrønt), det er ''rolig'' og kræsjer ikke med øverste hest - for jeg synes ikke svart man og hale og brunt utstyr passer sammen. Og burgunder ja.

Takk for svar! Hater å ''kreve'', så kommer vel til å spørre hva de tenker og si ja takk om det ikke er langt unna det dere nevner her. Har fått tilbud om å passe en hund til nå i fem dager, med separasjonsangst som krever mer tilrettelegging fra min side, da lurer jeg på om jeg skal legge på litt ekstra kanskje.

For en god stund siden laget jeg profil på et hundepass-nettsted, glemte helt av det, men ble så kontaktet av noen som trenger pass av sin hund i blant (kan være snakk om alt fra en dag til noen uker, de ville ha en fast hundepasser ved behov). Jeg har selv en BC, hundene har møtt hverandre og går godt overens, det eneste vi egentlig ikke har diskutert er pris. Og jeg aner ikke hva jeg burde ta. Det er snakk om en aussie på rundt halvannet år. Den vil få tre turer om dagen, hvorav hovedturen vanligvis består av 1,5-2,5 timer i skogen der de kan gå løst (når det ikke er båndtvang da) - i løpet av en gjennomsnittlig uke har vi gjerne én ''slappe av-dag'' og én halvdags-/heldagstur. Den vil også få noe mental trening, eierne synes det bare er fint og flott om jeg trener det samme med den som med min egen (trener triks, rallylydighet, smeller og litt spor med min). Her vil den også være en del av familien, gå fritt i huset, slappe av i sofaen, få kos og oppmerksomhet. Det krever forhåpentligvis ikke masse tilrettelegging fra min side, men noe blir det. Jeg har bl.a. hest, så om det er pass i mer enn en dag eller to må vi planlegge slik at samboer kan være hjemme med den, siden den ikke er vant til å være alene mer enn en time eller to i blant. Så, ja, det er snakk om fremmede mennesker og hund, og selv om jeg håper det blir koselig så er det jo hovedsaklig for å tjene littegrann ekstra. Så jeg gidder jo ikke for ikke'no, men vil ikke prise meg helt ut av markedet heller. Hva betaler dere for lignende tjeneste?

Jeg er ikke så veldig glad i flexi. Men det betyr ikke at jeg synes det automatisk er idiotisk uansett av hvem og hvordan det brukes. Men akkurat det der med at idioter er idioter og da er det det samme hva de bruker - tja... Altså, gjør man en feilberegning (slipper hunden sin for tett innpå en passerende hund og den reagerer dårlig, annen hund kommer brått på etc), da har du ikke muligheten til å hanke den inn på samme måte som med vanlig bånd. Eller, du kan vel, men om hunden drar så får man lett brannsår av å dra i den linen, og hankes ikke hunden inn så er det fort gjort at de møtende får brånnsår (har skjedd meg et par ganger jah...).

Linusen fikk seg ''kjæreste'' i dag. Møtte ei JR-tispe i stallen, og først var han typisk hannhund (bare interessert i - kremt - underlivet..), men når de var ferdige med i det satt de og koooste, lenge! Han slikket henne i ansiktet i sikkert et kvarter totalt, mens hun satt der med øynene lukket og bare nøt det. Søte hunder.