simira

Jeg kan si deg ganske sikkert at mer sosialisering med andre hunder i park ikke vil gjøre at han blir mindre frustrert i passeringer. Men når det er sagt tror jeg alle hunder har godt av en viss omgang med andre hunder for å få bruke språket sitt aktivt. Unngå de mest populære hundeparkene (om du er i Oslo er det Frognerparken og Ola Narr, Ekeberg er ganske populær men veldig stor og fin, så om man går der utenfor "kjernetiden" så er det som oftest fint) og se an hvem som er der, så går det nok bra. Når det gjelder passeringsfrustrasjoner så er det som hjelper best MASSE omgang med andre hunder UTEN lek eller hilsing. Populære turveier der folk har kontroll på hundene sine, kurs og treninger sammen med andre, tur sammen med andre hunder i bånd, osv. Du må jobbe masse med ro og kontakt i nærheten av andre hunder, og for all del ikke belønne med at han får hilse og leke til slutt, da øker du bare forventningen.

Prøv å kontakte raseklubben, eventuelt sjekk nettsidene deres om det er noen oppdrettere i nærheten av der du bor. Eventuelt sjekk terminlisten til NKK for utstillinger i nærheten, der får du jo treffe flere hunder fra ulike linjer, og flere oppdrettere og eiere. Vær obs og veldig nøye på valg av oppdretter og foreldrehunder på denne rasen, det har vært mye dårlig mentalitet på den del der.

Film? Denne er fra NM i rally i 2015. Dere ser og hører forstyrrelsene rundt, det er også en ring rett ved siden av. Noen år tidligere var Odin like ille som Iris, bare på andre hunder, og reagerte på lang avstand, ofte så fort han så dem. (og ja, han er litt berørt, men det er også et sinnsykt krevende miljø)

Hvorfor det? Enkelthistorier er ubrukelige. Du kan finne enkelthistorier som "bevis" på det meste her i verden. Dette er profesjonelle hundetrenere som jobber med adferdsproblemer hos hund hver dag. Jeg er sikker på at om du kontakter dem så kan de vise deg til et utall kunder som har kommet hjem med velfungerende hund. Eller du kan få NRK til å lage en serie rundt en av dem selvfølgelig, så vi kan få se hele prosessen uten bruk av aversiver. Tror du folk hevder det funker bare for å kritisere noen fordi de er på TV, for å være kjipe, for å "ha rett"? Jeg begynner å bli litt ferdig med denne diskusjonen kjenner jeg... jeg har selv sett positiv trening fungere utrolig godt både personlig og for andre, og det er synd at et ellers bra program får inn disse smitteeffektene. Men det kunne vært langt verre, og det er heldigvis stadig flere som går bort fra straff og over til positiv trening. Jeg kommer til å fortsette å jobbe for positiv trening, men det er nok enklere i miljøer der man møtes ansikt til ansikt, med hund, enn på nett der man vet lite om folks forutsetninger.

Jeg har trent sammen med flere i NAS, og jeg skal love deg at de kan komme med masse gladhistorier basert på positiv trening. Jeg tror faktisk mange av dem ikke hadde giddet om det ikke viste seg å funke. Men klart, man må være villig til å jobbe på hundens premisser, og det er ganske mange som fortsatt tenker at "hund er hund, og skal gjøre som JEG vil, uansett hva den tenker og føler".

Jeg er i prinsippet enig med dem, selv om jeg ikke synes det er grunn god nok til å klage. Det er, som jeg har sagt tidligere og flere her sier, et underholdningsprogram som er klippet ned, nettopp for å underholde. Og Maren gjør en veldig god jobb med de fleste her, med de unntakene som NAS beskriver. Denne halingen og trekkingen i Anton gjør ingen noe godt, ei heller korreksjonen av Iris. Ja, de fikk masse klager når CM gikk på tv. Og ja, jeg har hatt og trent problemhunder selv. Da Odin var i fireårsalderen hang han i båndet og brølte bare han så en hund på 100 meters avstand. De siste årene før jeg ble for syk kunne vi konkurrere med ham løs både under oppvarming og inne i ringen, på et stevneområde med 100 hunder. I treningen av disse problemene har vi vært innom bruk av straff, og deretter ganske mange kurs og seminarer om språk, adferd og bruk av positiv hundetrening med folk som har dette som fulltidsjobb, og sett mange hunder få hjelp med ulike problemer. Ingen av de i TV-programmet er unike (vel, kanskje Anton, men problemet der er vel ganske åpenbart ikke hans). Det ER veldig synd at et program som presenteres som, og hovedsaklig bruker, positiv trening, bruker straff på de hundene som er mest populære og trenger mest hjelp. Folk plukker opp dette og bruker det, uten veiledning eller bakgrunnskunnskap, på sine "problemhunder". Samtidig er jeg ganske sikker på at både Maren og eierene har fått tilbakemelding på det gjennom ulike kanaler, og det er tross alt også mange tydelige beskjeder om å kutte ned kjefting, trekking i bånd og mye annet folk gjør. Heldigvis.

Ohyes, jeg skal love deg at de hundene ikke er langt unna å bli spikra opp på veggen iblant. Tror det går helt fint med Maren i byen jeg. Hun er null stresset med en slik hund, og har erfaring og teknikk nok til å lese hunden og være i forkant, og justere avstand etter behov. Håper jeg.

Det er veldig vanlig på denne typen trening. Selv om treningen går bra så stiger stressnivået litt hver gang hunden blir utsatt for triggeren. Og eier blir litt mer stressa hver gang det ikke går bra. Til slutt koker det over for begge. Tenk deg at du sliter med å sette deg inn i et tema før eksamen for eksempel. Du leser og jobber og jobber i flere dager, og til slutt eksploderer hodet og du bare må spise en bøtte med is, løpe en mil, eller gjøre noe helt annet. Jeg tipper de har jobbet med treningen hver eneste dag, og ikke hatt noe særlig fri fra å jobbe med triggere og fokus. Supert at Maren tar henne med, så Iris får litt trening med noen som er trygg på metodene. Jeg tror det går veldig bra. Og at eierene får en pause fra arbeidet og problemene, det er veldig godt med en slik hund, og verdifullt å få en ny start når hun kommer tilbake. Been there, done that (bortsett fra at ingen av mine har vært hos profesjonelle trenere, bare avlastingspass ).

Du er i gode hender med DD ihvertfall. Lykke til! Vil gjerne høre hvordan det går!

En hund er ikke både dominant og usikker/nervøs. En dominant hund er selvsikker, litt som de menneskene du møter som ser ut som de alltid har peiling på hva de snakker om. All aggresjon, knurring og glefsing fra hunden din er signaler som sier at nå føler han seg utrygg, han vil ha større avstand. Når du har korrigert med å trampe (og kanskje bli strengere?) gjør det at han blir enda mer usikker og redd. Dette er en hund som trenger å lære å bli trygg både på eier og omgivelsene sine. Og det vil kreve mye tid og arbeid. Det kan være at det er for sent med tanke på alder, samtidig synes jeg han er for ung til å gis opp. Men å omplassere en slik hund er nok ikke særlig enkelt, nei. Og tid er vel ikke det småbarnsforeldre har mest av. Jeg ville gått til en hundefysio og få utelukket vondter i kroppen, og kanskje forsøkt smertestillende selv om dyrlegen sier han ikke har vondt. For å utelukke det. Når det gjelder barn og hund så ville jeg holdt dem adskilt med grinder og lignende. Ungen blir bare mer aktiv med tiden, og det er superviktig at hunden føler seg trygg på at han ikke kan bli utsatt for noe han ikke vil. Jeg ville unngått løfting også (hvis du med minien sikter til hunden, ikke ungen?). Jeg ville også gjort buret til et positivt sted å være, ikke straff. I stedet for å si at han skal gå dit, hiv inn noen godbiter, både når det skjer noe og når det ikke skjer noe. Gjør det også hvis han går inn på eget initiativ. Hvem har du leid inn på adferd? Jeg vil si at det er ekstremt viktig med en som er god på hundespråk og positiv trening, og ikke vil bruke kjeft og straff i treningen ihvertfall. Det vil nok være en stor jobb å få hunden trygg, om det er mulig, men jeg håper du har tid og kjærlighet nok til hunden til å synes det er verdt det!

Det virker ikke veldig sannsynlig, men jeg ville uansett for hundens del jobbet med selvtilliten dens. Start med lette søk og triks innendørs i et rom der han føler seg trygg, og ta det gradvis ut på skjermede steder ute. Jobb med å bygge opp tillit mellom deg og han. Går dere mye i terreng? Som med mennesker er det veldig sunt for hunder og en god måte å bygge litt muskulatur på. Og apropos muskler så kan det jo være noe muskulært, ta en tur til en hundefysio? Om du bor i Oslo-området eller nordover kan jeg anbefale Lanis hundefysio, som kommer hjem til deg. Hun behandler begge mine regelmessig (pga. alder).

Det er vanskelig å si ut fra et innlegg på nett. Men jeg tenker at jeg ville sett litt på turvanene deres. Har han alltid haltet? Er det lenge siden det startet? Har dere hatt noe endring i rutine? "Hvordan" går dere tur? Det vil si, når på dagen, sele eller halsbånd, påkledning, hva slags bånd, hvor langt, hva slags omgivelser? Jeg ville sett på dette og kanskje prøvd å variere eller endre noe på det. Bruk sele, så hunden ikke får ubehag i nakke/rygg pga. trekking i halsbånd. Ikke bruk fleksi, men et langt nok bånd til at hunden får rørt på seg, gjerne en kort langline (5m line fungerer utmerket for min på 10 kg). Pass på at hunden er varm nok om vinteren, og det er gjerne viktig at dekken/genser dekker bakparten så den ikke blir kald og stiv. Om hunden ikke er glad i å gå tur, prøv å "krydre" turen litt med godbitsøk og triks underveis. Det er ikke sikkert noe av dette hjelper, men det skader definitivt ikke.

Sjekk finn.no?

Jeg, det er derfor jeg ikke er bastant, og sier at jeg ville prøvd andre ting først, heller enn at "dette virker og skulle vært gjort i stedet, og det de gjør skulle aldri vært gjort".

Sjekk Artfex. Vet de har en løsning, men har ikke sett så nøye på den for vår del.

Mange liker labrador bedre, og labrador har mindre lyd og ofte mer samarbeid med eier enn puddel. Intensjonen bak doodle er slett ikke dum. Men opphavsmannen har vel selv gått ut og offentlig angret på dette prosjektet.

Så det du sier er at uansett kunnskap og erfaring så kan ingen egentlig uttale seg, siden man kan være like inkompetent uansett hvor mye erfaring man har? Jeg synes man kan anta at folk med utdanning og erfaring kan noe, selv om det ikke alltid er tilfelle. (Jeg er forsåvidt enig i at det er erfarne trenere som ikke nødvendigvis er gode, men de fleste som har jobbet en del med problemadferd spesifikt har som oftest en del å komme med, selv om jeg kan være uenig i metodevalg.)

Det er jeg helt enig i. Men de fleste som driver aktivt med hund, og særlig "kursjunkier" mener jeg vil ha observert nok hunder med problemadferd til å ha en idé om hva det innebærer. Og har man i tillegg en del utdanning innen språk og adferd med fokus på problemadferd så tør jeg påstå man har ytterligere forståelse for både problemene og løsningene, uten nødvendigvis å ha løst ethvert type tilfelle av problemadferd selv.

Hvorfor i all verden skal man ikke kunne mene noe om metodebruk uten å ha fikset problemhund selv? Nå har jeg faktisk lykkes, med to, men har også sett metodene virke gjennom kurs og seminarer hos folk som har dette som fulltidsjobb. Man trenger ikke å ha vært i en bilulykke for å vite at det er lurt å ikke kræsje...

Oslo kommune har ihvertfall "vanlig" båndtvang, det vil si mellom april og august. I denne perioden er det som sagt friområdene som gjelder, du finner kart på kommunens nettsider. Om man gidder å gå litt av veiene og et stykke ut i marka så kryr det ikke av folk, men du bør ha kontroll på hunden din om den skal være løs. På utfartsstedene og populære turområder (Skullerud, Rustadsaga, Østmarkskapellet, rundt Nøklevann osv.) er det "alltid" folk og hunder.

Nei, jeg sier ikke at det er grusomt (det som er grusomt å se er røskinga i båndet hver gang hunden utagerer), men det er IKKE positiv trening, som det presenteres som i introduksjonen av programmet. Og ja, det er klipt og limt, men dette var angivelig første treningsøkten med hundene, og ganske åpenbart for meg ihvertfall ikke prøvd noe annet der, med Maren. Hva de har gjort på de tidligere konsultasjonene vet vi jo ikke, men det er på sett og vis litt irrelevant.

Er det det du leser? Jeg ser at de som mener denne grensesettingen er unødvendig/hard i likhet med meg mener at man burde prøvd avstand og belønning FØR man tyr til positiv straff i treningen. Jeg tipper at om hunden hadde blitt hjernevaska på "SE" på forhånd med heftig godbitbelønning så hadde det gjort mye av samme nytten. Jeg har sett en jack russel få innkalling fra jakt på ekorn på den måten, så fikserte bc-er er ikke noen unnskyldning for å ikke prøve det. Når man presenterer et program det man i introduksjonen sier at man skal løse problemene med positiv trening så burde ikke straff være brukt i første økt med en av hundene. At det funker bestandig ser jeg ingen her som påstår. Men at jeg, og flere her, definitivt bestandig vil prøve det før vi tyr til straff, absolutt. (Jeg har forøvrig brukt samme metode selv, da jeg hadde en hund som var null belønningsinteressert. Men da var "alt annet" prøvd først.)

Tapas kanskje? Greit å lage mange småretter, og noe kan lages dager i forveien. Eventuelt taco synes jeg også er greit med mange, eller gryterett.

Absolutt! Både Catch og Canis har instruktører i området. Canis har også en avdeling med innelokaler på Skedsmo, om du vil kjøre litt ("Osloavdelingen"). Lisa på Canis tror jeg ikke har veldig mye kurs, men Ane hos Catch holder ihvertfall kurs innimellom, hovedsaklig valpe- og lydighetskurs tror jeg. Mon tro om det ikke er en podenco-oppdretter i "Østfold" et sted også? Altså ikke langt unna. Mener å huske det.

Det er bra du tenker på å gjøre slike forundersøkelser! Det er gull verdt! Hva som kan være lurt kommer litt an på hva du tenker om hundehold. Skal du ha en kose- og turvenn? Bli norgesmester i agility? Reinsdyrjakt? På NKK.no finner du terminliste over alle utstillinger og stevner innen de fleste hundesportene. Utstilling er et godt utgangspunkt for å få sett mange ulike raser, og ikke minst flere individer av hver rase. Det kan godt være du forelsker deg i naboens samojed, men så viser det seg at den faktisk er utypisk for rasen og annerledes enn de fleste andre samojeder. Alltid greit å hilse på flere ulike, og snakke med eiere og oppdrettere av rasene du liker. Hvis du har tanker/ønske om å drive med noe spesifikt innen hundesport, uansett ambisjon, så kan det være gøy å dra innom et stevne eller to og se hvilke raser som er representert der, og hva du liker. Oslo kommune har flere friområder for hund der det er lov å slippe hundene løs også når det er båndtvang. Mange aktive hundefolk unngår disse områdene, fordi en del bruker dem ukritisk til lufting av hunder som ikke alltid går like greit overens med andre. Men det kan jo være et fint sted å treffe mange ulike hunder. De to mest populære i Oslo er Jomfrubråtsletta på Ekeberg og Hundejordet i Frognerparken (litt bakom monolitten). Ola Narr og fengselsparken i Tøyen er også populære steder. Her finner du som oftest folk i helgene og ettermiddagstid. Bare ha i bakhodet at når du først får deg hund så er det ikke sikkert at slike steder er det beste å henge, i verste fall kan du få en hund som er utrygg og sint på andre hunder. Når "sesongen" starter kan du ta turen på Brekke og se på treningene til Oslo og omegn dressurklubb (følg med på nettsidene). De har treninger de fleste ettermiddager i ukedagene i sommerhalvåret. Om vinteren er de ulike gruppene litt mer spredt i ymse innendørsløsninger. Noen ting det kan være greit å tenke over før valg av hund: - Hvor mye tid har du til hunden i hverdagen? Jeg mener at alle hunder, uansett rase, bør ha minimum en times tur/aktivisering hver dag, sånn i utgangspunktet. Noen trenger ikke mer enn det, andre trenger kanskje lange løpeturer eller mental aktivisering for å trives. - Har du noen preferanser på hvor mye tid du vil bruke på støvsuging, og/eller pelsstell? Noen raser røyter MYE, andre røyter to ganger i året. Noen røyter ikke i det hele tatt. De som ikke røyter krever mer pelsstell, som klipping og børsting. - Lyd? Gjør det noe om hunden bjeffer på alt og alle, hver gang naboen får besøk eller en katt går forbi? Er det greit om den varsler på dørklokka? Eller vil du helst ha en hund som ikke gir lyd fra seg? - Størrelse? Hvem skal håndtere hunden, husk at familie og evt. hundepassere bør kunne håndtere den fysisk. Har også litt å si for plass i bil, inne, kostnader til utstyr og mat osv. - Har du tid til å ta i mot en valp og lære den til å være alene før du må tilbake på jobb? Det anbefales å ha minst fire uker fri, men det kan ta mye lengre tid enn det å lære en valp å være alene en hel arbeidsdag. Kan du ta med hunden på jobb, få en nabo eller noen i familien til å stikke innom i løpet av dagen, osv? Der kan det også være litt forskjell både på raser og individer. - Har du folk rundt deg som kan ønske å passe hunden hvis du blir syk eller skal på ferie der du ikke kan ta med hunden? Lykke til!