simira

Hvis du har begrenset kapasitet tenker jeg at jeg ville gått for en standard-variant, ikke jaktvariant av retriever. Flat er også mer energisk og noe mindre fokusert treningsmessig. Men alle retrieverene du nevner er gode kandidater og mye smak og behag som vil styre der.

Ja, jeg hadde jo blitt litt overrasket, men små hunder blir jo tidvis veldig gamle. Håper du holder oss oppdatert med nykomlingen!

Så spennende! Har du ingen nå? Eller lever Blondie fortsatt?

I dag kom Luca og Tilly på besøk. To godt voksne damer, supergreie og rolige. Tilly (lille rufsa) er veldig forsiktig av seg, mens Luca er litt mer frampå. Ikke mye med tanke på at hun er dels labrador, riktignok. Begge er veldig glade i sofakos.

Hvis det er allergi så må du prøve deg frem med allergifôr og fôr uten forskjellige ting. Hva fôrer du på i dag? Har du prøvd råfôr? Hvis det ikke er allergi vil neppe fôrbytte hjelpe. Har hunden din tilgang på leker, og får den nok aktivitet i løpet av dagen? Det kan fort være kjedsomhet eller stressadferd.

Jeg har dachset i påsken. På fredag kommer det to godt voksne jenter på helgebesøk. Så mye pels, men savnet etter Odin gjør vondt enda. Snart et år siden han ble borte. 😭

Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.

Jeg tenker det kommer litt an på. Var det et uhell? Kom hunden seg løs, rømte fra en hage, kom for nær i en passering? Eller var hunden løs uten kontroll "med vilje"? Hvis det faktisk er en uansvarlig hundeeier som har hunden løs uten kontroll, og dette er noe som skjer regelmessig, ville jeg vurdert å anmelde det. Det blir kanskje henlagt denne gangen, men om det skjer flere ganger har det mer tyngde.

Håper det hjalp å få skrevet litt. Det er flere historier på forumet om folk som har måttet gi slipp på en elsket venn fordi de ikke har greit utfordringene. Jeg vil ikke si det er å "gi opp", tvert i mot er det jo å gi hunden en ny mulighet til å kunne få det bedre! Jeg tenker jo litt at her har noe gått galt fra starten, om ikke du eller de som omplasserte greide å vurdere at utfordringene ville bli for mye. Man er såklart ofte optimistisk med tanke på hva man skal greie med en hund, men bare å være glad i og forståelsesfull ovenfor hunden er ikke nok når det er adferdsproblemer. Da bør man på forhånd vite at man har støtte fra instruktør eller trener og erfarne folk. Uansett så tenker jeg at du har gjort det beste du kan gjøre; å gi hunden en ny sjanse. Og med deg på veien har du antageligvis fått verdifull lærdom som vil komme neste hund til gode.

Du nevner også at han "kan tisse ukontrollert i store mengder inne". Det kan faktisk ha en sammenheng, og mye drikking er et symptom på mange ting som berører urinblære og nyrer. Som igjen fører til problemer med å tisse.

Aktiviteten på forumet har alltid gått litt i bølger, men generelt dalt ganske mye etter Facebook. Forumet ble startet i denne formen i november 2004, så 20 år i år faktisk! Jeg kom vel ikke inn før rundt 2006, rett før jeg fikk Odin, min første hund. Jaaa, må det! Nå skal vi bort i påska sammen med svigerdachsene, og helga etter skal vi faktisk passe to skjønne jenter, så litt pelsterapi blir det. Jeg er riktignok fortsatt der at det er litt vondt å se/kose på andre hunder også, jeg savner mine egne! Men der er nok sorgen mye blandet med at en ny hund virker stadig mindre aktuelt.

"Feil på hjernen"? Her synes jeg det var mye rart. Har han noe anfall som kan tilskrives epilepsi? https://evidensia.no/kjaeledyr-husdyr/dersom-hunden-din-drikker-og-tisser-mye/

Å! Masse fri, og helse til å drive med pelsdyr, drømmen! Her har det vært masse fram og tilbake om gubben skulle på jobbreise eller ikke. Det ble ikke, så nå sitter vi og saumfarer Finn.no etter kjøkken som skal gis bort/selges billig, til hybelleiligheten vi lager i kjelleren. Det er mye... rart der ute. Nå skal vi på laminat- og flisesafari. Det skal bli så fantastisk deilig å bli ferdig med de store oppussingsprosjektene!

Det bør utredes. Hvis han drikker for mye og har forstørret blære så er jo det tydelige symptomer på at noe er galt tenker jeg. Har han vært sjekket for cushings? Diabetes?

Drikker han mye? Og isåfall hvorfor? Vi brukte rinexin mot inkontinens, det funket bra for oss. Men det bør jo sjekkes ut hva som faktisk er problemet.

Ja, jeg ville holdt godt øye med tilstanden og evt. kontaktet en annen dyrlege for second opinion om det ikke gir seg. GD er jo litt utsatt for magetrøbbel også. Håper det bedrer seg!

Har dere prøvd skånefôr? Kokt kylling, overkokt ris og grønnsaker, fiskeboller?

Jeg ville ventet til han slutter å bjeffe før du fløyter, ja. Så bra at du fikk det til! Jeg vurderte det da Odin ble døv, men orket ikke arbeidet med det.

Hva skal du teste, og hvorfor? Hvis det er snakk om rasetest så avhenger resultatet av hvilke data som ligger i systemet fra før. Bruker du da et amerikansk selskap så skal det mye til for at de ikke finner et snev av pitbull i hunden din, f.eks. Fordi pit er blandet inn i ALT der. Jeg tenker det kan være hensiktsmessig å teste to hunder mot hverandre, av helsemessige eller genetiske årsaker, men disse rasetestene kan du få ganske billig av meg.

Så synd. Og litt rart. Det er definitivt ikke likt overalt, de jeg kjenner har ihvertfall godt miljø og positive treningsmetoder, og de kjenner jeg fra jeg var mest aktiv for 10-15 år siden. Men at det kan være forskjeller tror jeg nok.

Jeg ville gått for standard heller enn jaktvariantene, med mindre du har store ambisjoner om høyt nivå og mye aktivitet. En standard labrador kan helt fint komme seg til elite i lp. Særlig med rundt en times fysisk aktivitet hver dag så er det i knappeste laget for en aktiv brukshundrase, litt avhengig av hvor mye trening det kommer i tillegg. Jeg ville generelt sett på retrieverene, gjeterhund eller spaniels. Belgerne (groenendaler og tervueren) kan kanskje være alternativer, selv om jeg tenker at retrieverene er et tryggere valg mtp. mentalitet som familiehund. Border collie og aussie kan også funke, selv om særlig bc er nærmere jaktvariantene igjen når det gjelder aktivitetsbehov.

Kan du massebelønne hunden til å ta kontakt og se på deg når dere møter henne? Gjøre noen triks kanskje? Her er det tøft med minus-hundeliv om dagen. Siden vi mistet begge til alderdom i fjor har jeg vært veldig fram og tilbake på om det er aktuelt for oss å ha hund igjen. Alt for ofte lander det på at jeg er for syk. Jeg er kronisk syk og har blitt gradvis dårligere over tid. De siste årene var det et ork å gå korte turer med hundene, og jeg greier kanskje en km et par-tre dager i uka. Kanskje fire dager hvis jeg må. Nå er jo gubben frisk og kan gjøre mye, men totalbelastningen med hund i hverdagen tror jeg blir for mye. Det jeg egentlig sørger mest over er tapet over der jeg var for 8-10 år siden, da jeg var frisk nok til å drive aktivt med hund, gikk kurs, konkurrerte litt, fikk gått turer i skogen. Jeg savner så utrolig selskapet og kontakten med å ha en egen hund, men det blir jo bare ødeleggende når jeg ikke kan følge den opp.

For å være helt ærlig så blinker det røde lys hos meg allerede. En oppdretter som ikke forsikrer valpene sine er ikke særlig seriøs. Har du fått veterinærattest og stamtavle? Er hunden registrert i NKK og dyreidentitet? Hvis ikke dette er på plass håper jeg du ikke har betalt full pris for hunden, jeg ville gått så langt som å vurdere å levere den tilbake. Chihuahua er disponert for bittfeil, og det som er en "skjønnhetsfeil" nå kan utvikle seg til et problem når tannfellingen er over og hunden får voksentenner. Det er også en del som ikke dekkes dersom hunden ikke har vært forsikret fra valpestadiet, så om du i utgangspunktet ikke har råd til risikoen for helsekostnader så har du allerede et problem.

Jeg tror det kan bli vanskelig å finne en forsikring som dekker tannproblemer når det er medfødt feil. Hvilken forsikring har valpen i dag? Det viktigste du gjør er ihvertfall å videreføre forsikringen fra oppdretter slik at det ikke blir opphold. Jeg vil også uansett anbefale deg å sette av litt penger hver måned til "krisetilfelle". Det er mange ting som ikke dekkes av forsikringen som dukker opp, og alle forsikringer har egenandel. Agria har direkteoppgjør og er kåret til beste dyreforsikring flere ganger, men de har høy egenandel og/eller dyr forsikringspremie. Andre jeg har sett anbefalt er If og Gjensidige, men jeg kjenner ikke vilkårene deres godt. Sjekk der du har andre forsikringer, eventuelt om du har forsikringsrabatter gjennom medlemskap og fagforening.

Selv om de er gjeterhunder kan de ha en del jaktinstinkt, og jeg ville ikke regnet med å kunne ha en lapphund løs uten videre. Jeg har selv vurdert LV tidligere, og en av forskjellene på den og de andre er at den er langt mer krevende når det gjelder aktivitet og mental stimulering enn de to andre. Den røyter ikke noe mindre enn de andre, den har bare litt kortere pels. Og det med førerorientert vet jeg ikke heller om er noe bedre enn på de to andre, det er nok litt mer en arbeidshund, men det er langt fra noen labrador eller border collie. Alle tre har en god del lyd, det har forøvrig også islandsk fårehund. De jeg har mest erfaring med er finsk lapphund, også fordi de er størst i antall. Dermed har de nok også mer variasjon i gemytt og helse, men jeg synes det er mange gode finske lapphunder. Det er nok lettere å finne en god finsk lapphund enn en svensk, bare pga. tilgangen på rasen. Det er en del svakheter hos de svenske også. Jeg vil anbefale deg å dra på et rasetreff eller utstilling og snakke med eiere og møte flere hunder av hver av rasene og bli litt bedre kjent med de. Du nevner belgisk fårehund, og de er i en helt annen klasse når det gjelder førerorientert, men krever også mer aktivisering. Jeg ville ikke anbefalt det til tur- og kosehund. Hva med sheltie? De kan nok også ha litt jaktinstinkt, men er kanskje mer førerorientert enn lapphunden og enklere. En utfordring er gjerne at jo mer førerorientert en rase er, jo mer krever de av mental stimulering og bruk i hverdagen. Hvis du ikke tenker å bruke hunden aktivt i hundesport eller til noe arbeid så vil det likevel kunne bli utfordrende å ha en slik hund. Da er nok de mindre selskapshundene kanskje det enkleste å se på, bichon-rasene for eksempel, eller noen av spanielene. Ellers ville jeg vurdert å få tomten inngjerdet, selv om du får deg en hund som ikke stikker av på jakt. Båndtvangen gjelder også privat eiendom, og det skal rimelig god kontroll til for at en hund ikke skal ta seg en liten tur ut om det er vilt i nærheten.