simira

Ingen erfaring, men den er jo en slektning av min egen. Thaien er noe mindre enn rhodesian, og mer urhund. Jeg mener å ha lest at den er skarpere som vakthund, har mer jaktinnstinkt, og er veldig en hund som "eier seg selv". Hvordan man kombinerer det med de stedene det står "meget lojal familiehund" vet jeg ikke, men regner med de sikter på at det er en vakthund som passer på seg og sine. Uten at jeg kan forklare helt hvorfor, så tenker jeg en litt stor, skarpere basenji. En norsk kennel drev avl på både rhodesian og thai en stund, men sluttet, angivelig på grunn av gemyttproblemer/dårlig avlsgrunnlag (Kamba anatulinda). I Sverige finner du noen ytterst få oppdrettere, blant annet en jeg var i kontakt med for noen år siden som hadde et uhellskull mellom sin basenji og thai (drev seriøst oppdrett av begge raser).

Det kommer jo helt an på hundene. Hittil har vi hatt de atskilt med en barnegrind øverst i trappa, Kovu er nede og Odin oppe i hver sin gang. Nå som Kovu har vokst til litt tror jeg det hadde gått helt fint, og på hytta har de vært alene sammen, men jeg er som deg, og har de gjerne adskilt heller for mye enn for lite. Odin er litt eiesyk og overreagerer litt, hvis de starter å leke som eskalerer litt og Odin føler seg utilpass så kan det smelle. Kovu har respekt for ham og greier seg oftest med å svare med et par bjeff, men jeg ser ingen grunn til å ta sjansen.

Det er visstnok forskjell på dem i kvalitet og passform. Vi kjøpet 100 led-nøkkelringer i ulike farger fra DealXtreme i forfjor, så våre ser ut som juletrær når vi har funnet dem fram. Utover det prøver jeg å kjøpe bånd, seler og halsbånd med refleks når de trenger nytt. Kovu har sele med refleks, mens Odin har halsbånd og bånd med refleks. I tillegg har vi Clas-vester til hele gjengen, to- og firbente.Syr såklart også på refleks når jeg syr dekken (which reminds me, må sy dekken til Kovu FØR snøen kommer).

Jeg tenkte også doberman eller kanskje rottis. Kanskje også amerikansk bulldog, men tror det varierer litt hvor lettrente de er.

Argumentene jeg har hørt for unge hannhunder er at man ser på linjer, foreldre og søsken, og dermed også ser potensialet i hunden. Alle hunder forandrer seg såklart med alderen, men at dette ikke er vesentlig for alderen. I de fleste raser ser jeg ingen grunn til å bruke hannhundene før de er MINST 2år. Jeg skjønner ikke hvorfor oppdrettere har det så travelt. Om det er pengene det står på kan de vel bruke en hannhund som har vokst seg til på akkurat det kullet da!

Som med så mye annet er jo dette er skjønnssak. Personlig synes jeg 8-10 timer 5 dager i uka er for mye alene. Men hvis alt annet er bra i hundeholdet så går jo det og. Det gjelder jo for mange, kanskje de fleste hundeeiere i dag. Nå er jeg bare delvis arbeidsfør og jobber tre dager i uka, 7 timer fra jeg drar hjemmefra til jeg er hjemme igjen. Men både jeg og gubben kan ha med en hund på jobb, og begge hundene har stort sett en "jobbdag" i løpet av uka. For meg vil det spille en rolle hvorvidt jeg får lov til å ha med hund i valg av jobb. Men det er jo lett sagt når man har et yrke hvor man stort sett ender opp på et kontor og ikke har kundekontakt.

Stuttgart er jo en av de kjente byene for akkurat det. Har en kusine som kan si mye bra om det ihvertfall!

Da er det vel på tide å fortelle litt! Jeg har skrevet en lang blogg på engelsk her, for de som er spesielt interesserte: http://simira.blogspot.com/2011/10/one-week-in-vallebona.html Det var en herlig uke med mye riding og mye pasta! Gården ligger langt ute på den toscanske landsbygda, 6 km unna nærmeste sivilisasjon (med unntak av et hotell og et par restauranter i nærmeste veikryss!). Det var varm lunsj og middag såklart, og to typer pasta til forrett foran hvert måltid! Gjorde ikke meg noe, jeg er (fortsatt) glad i pasta, og det var mye god mat. Jeg var jo litt spent på hvordan jeg skulle tåle ridinga siden jeg ikke har ridd regelmessig på 10 år, men hadde særdeles lite såre og ømme muskler i løpet av hele uka. Sengene var ikke de beste, og det var (valgfritt) tidlig opp om morningen, så jeg merket det mest på at jeg ble sliten i kroppen av for dårlig hvile i forhold til mye fysisk ute-aktivitet. Man kunne ri opp til fire timer daglig, to timer morgen og to timer om ettermiddagen. Da enten en ridetime + kort tur, eller en lengre tur på to timer (man kunne ri enten bare en ridetime eller en times tur også, men det ble sjelden til). Jeg startet med to timer første dagen, tre timer den neste, og så fire. Det ble vel 15 timer i løpet av uka totalt, siden jeg hadde en fridag i Firenze og bare red én time en dag vi hadde regn og tordenvær. Jeg ble tildelt en maremma-hest (Italiensk rase, veldig "normalt utseende") kalt Molly, blant de eksotiske navnene Ursala, Malvasia, Fulminae, Carambola m.fl. Første dagen lærte vi start, stopp og sving, før jeg ble sendt ut på tur med en guide, bare vi to, siden det var en barnefamilie som skulle ha litt mer basic rideinstruksjon. Siden vi var bare to fikk jeg litt guiding og et par gode galopper allerede på første turen. Jeg tenkte å ta det pent, så red bare to timer den dagen. De neste fire dagene hadde jeg først en ridetime på morgenen (pluss tur et par av dagene) og langtur på ettermiddagene. Timene var kjempemorsomme, og vi jobbet mye med forskjellige typer vendinger i forskjellig tempo. Det var mye som å lære å ri på nytt, selv om mange av de samme prinsippene er like i klassisk og western (jeg har alltid slitt med å se opp og frem...). Turene gikk gjennom skoger, olivenlunder og vingårder, forbi en herregård eller to, og ingen tur uten en god galopp eller tre. Alle hestene var utrolig veltrente, lydhøre for uerfarne ryttere, veldig trygge, uten å ha den typisk sløve skolehest-holdninga. De bruker mye tid på å trene opp og vedlikeholde hestene der. Molly var veldig passe til meg, hun lyttet når jeg gjorde ting riktig, og gjorde det helt klart når jeg gjorde ting feil. Noen bilder: Meg og Molly in action Oliventre. Vi kunne plukke oliven fra hesteryggen på de fleste turene våre. Denne fine vindmølla stod ikke langt unna gården: Tok en halv dag i Firenze også såklart, og hilste blant annet på denne karen, David: Og denne karen, som jeg ikke vet navnet på. Men han så ut som blanding av dachs og dp eller noe sånt: Ponte Vecchio, en gammel bro som er bebygget av smykkebutikker. Kjøpte ingenting, jeg fikk litt overload... Denne duden var å se flere stedet: Stallen var halvparten spiltau og halvparten bokser. Alle hestene med unntak av én var greie inne. Typisk dag var morgenstell og påsaling (samtidig med morgenfôringen! Jeg reagerte litt på det første dagen, men hestene var tydelig vant til det, og hadde ikke noe problem med å bli stelt mens de spiste. Så stod de med slakk sal mens vi spiste frokost før morgenøkta. Så stod de inne igjen fortsatt påsalet, mens vi spiste lunsj før ettermiddagsøkta.). Alle hestene gikk ute i store paddocker etter siste økta og til neste morgen, i grupper på 2-5 hester. Store fine bokser, som alle hadde vinduer ut, men de var lukket nå på høsten og vinteren: Moly klar for tur. Mye hjemmelagede grimer og martingaler her: Meg og Molly på et utkikkspunkt ved en gammel kirke: Den dagen jeg skulle dra var jeg nede ved stallen og så på at de andre red ut. Jeg var en av to eller tre som brukte hjelm (med unntak av barna, da var det påbudt). For min del føles det like rart å ri eller sykle uten hjelm som å kjøre uten sele. Man gjør det liksom bare ikke. Litt flere hester, Biagio og PrimaVera gikk sammen ute: Mere bilder for de som vil se her: http://www.simira.net/gallery/Reise/2011-10-22-Vallebona/index.html

Har brukt omvendt lokking på ridgebacken. Stå-kommando i det jeg stopper, fram med godbiten og bevege meg baklengs bort fra ham med godbiten synlig. Han tok det relativt kjapt (for en ridgeback).

Det er da forskjell på masing og å snakke til hunden. Om du gjentar kommando eller hunden ikke gjør som den skal får du trekk, også i rally. Jeg er tidvis dårlig til å forklare ting, så jeg skjønner at dette kom feil ut. JEG trives med å kunne kommunisere og oppmuntre hunden med hele meg, både når vi trener, går tur, leker og konkurrerer. Det er også denne kontakten rallydommer ser etter. Det betyr ikke at man må gå å skravle konstant gjennom banen eller leke klovn etter hver øvelse. Et eksempel er også at jeg alltid har brukt mye kroppsspråk med hundene, og det er i hverdagen litt tilfeldig om jeg bruker muntlig eller bevegelseskommando til hundene på en del ting. For meg blir det anstrengt og unaturlig å skulle stå helt stivt og kommandere hunden, og for min del vil det antageligvis innebære en del jobb å fjerne kroppsspråket som jeg ellers bruker aktivt med hundene.

Mitt inntrykk er at dette avles bort på mange raser. Det er jo ofte et trekk som det ikke er bruk for lengre, og man vil heller ha en sosial hund enn en usikker hund (som noen ganger er det uheldige resultatet av feiltolkninger av denne typen beskrivelser). Jeg har jo selv en rr som er oversosial, og kjenner en god del hunder av raser som skal være reserverte, som slett ikke er det.

Vi er på passeringskurs med Kovu, og ridgebacker er jo ikke de enkleste å motivere. Det er en annen rr på kurset, og han går best på smør! Andre tips var ostepop...

Jeg vil vel si at det kommer litt an på situasjonen, hva som er årsaken, hvor gammel er hunden, hva har de prøvd og ikke prøvd. Noen hunder er notoriske på å tygge i stykker, og noen mennesker har ikke råd til å bytte ut alt inventar og vegger for at man ikke skal kunne bruke hjelpemidler i treningen. Når det er sagt så ville jeg (og har) benyttet bur lenge før munnkurv var et alternativ. Men jeg gidder ikke å dømme eiere på det lille som kommer fram i slike annonser uansett.

Samme erfaring her. Har jo truffet en del dp i pinscherklubben og på treff etterhvert, og selv om jeg kjenner flere røde enn b/t så er begge representert på statistikken over problematisk adferd (og like mange ikke).

Kjenner ikke til spesielt gode på munn, men kan gjerne anbefale Grorud dyreklinikk og Sinsen dyreklinikk. Hvis du søker på "veterinær Oslo" eller noe sånt så er det et par-tre tråder om lignende anbefalinger her.

Anbefaler deg forumet til pinscherklubben: http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net/ Hvor mye aktivitet får hunden? Har du tenkt å drive med noe hundesport?

Er relativt lite hundeklubber utover der. Jar hundeskole er på Lysaker da, de er jo veldig bra, men har litt lite utvalg av kurs. Canis Asker og Bærum blir vel heller ikke så langt, men hundeklubber er det dårlig med, tror jeg.

Det er min favorittside ved sporten også. Når utenom lydighetskonkurranser krever du at hunden skal gå som et lys ved siden av deg uten at du kan si et ord til den, liksom. Odin og jeg har lange samtaler når vi er på tur, vi! (og har fått tilsnakk for for lite oppmuntring av hunden når vi gikk rally ).

Som bea sier, de lave klassene er ikke mer belastende enn bronsemerket. Det er vendinger, sitt, dekk og bli. I klasse tre tror jeg hopp over hinder og slalomen kommer, i klasse to er vel slalom mellom bena til fører den mest "belastende" øvelsen. Som jeg kommer på nå. I klasse en har du springmarsj som ikke trenger å være så rask, etterhvert får du innkallinger der hunden skal inn på høyre eller venstre side (bestemmes av skilt).

Det gjør Kovu også! Men jeg synes naboen var "toppen" som hadde fått råd av en bekjent om å gi gordonsetteren husarrest, fordi hun hadde stukket av i parken og løpt bort til barnehagebarna som spiste lunsj. 3 dager husarrest, kun kjappe tisseturer i bånd i bakgården! Heldigvis var naboen bløthjertet nok til at hun ga opp andre dagen.

I tillegg om vedkommede fortsetter å trakassere og true deg på meldinger så får du svare (gjerne skriftlig på e-post) at enten får vedkommede anmelde deg å bli ferdig med det, eller så kan du anmelde vedkommede for trakassering. Høres ut som det går mer i kjeften her ja.

Vi er minst 12, det er jeg sikker på! Jeg kjenner ihvertfall 7 andre.

Fine hesten! Jeg ville glatt tatt den med hjem! Er det den som bor på Ullevålseter tro? Hvordan var filmen? Har lurt litt på å se den.

Nix. Er ikke fan av facebook heller.

Duh. Cupcakes og muffins er IKKE det samme! Og sånne tøfler er forresten noe av det enkleste man kan lage, så lenge man husker å stikke! Jeg har en og en halv tøffel liggende i kurven, og det er bare 4 år siden jeg startet!