simira

Vi startet med Kovu da han var 7-8 mnd. Som Siri sier, ikke langtur med fullt trekk hele veien, men et sted må man jo begynne.

De abonnementene man binder seg til er ofte dyrere enn de abonnementene man ellers ville valgt. Derfor blir det sjelden billigere å kjøpe mobil med abonnement totalt sett. Nå er jeg en lavnivå-bruker som har en månedlig telefonregning på 50-100 kr. Dersom jeg skulle kjøpt en mobil til 1 kr (i stedet for 3000 kr) med fast abonementsregning på 299,- for eksempel, så koster den telefonen meg likevel mer totalt sett. Og jeg har inntrykk av at de fleste av disse abonnementene er ganske ukurante.

Det første kravet du listet opp var "helst liten". Det kravet fyller ridgebacken ihvertfall IKKE! De har null pelsstell, men røyter en del mer enn en allergiker vil tåle. Litt avhengig av hvor allergisk han er kan de jo vurdere å bruke petal cleanse. Men ellers er det vel strihår og krøllpelser som gjelder.

Det var en dårlig formulert sammenligning, og (litt med vilje) dratt litt langt, det er jeg enig i. Raketter er heller ikke noe jeg mener man trenger å "miljøtrene" hunder på for at de skal kunne leve et fullgodt liv (i motsetning til folk rundt seg, f.eks.), det var absolutt ikke poenget mitt, og jeg ser at det kan misforstås. Poenget mitt var at ingenting med hund er sikkert, og at uansett hva man gjør så risikerer man at det går galt. Og at med sunt vett så går det stort sett bra. Nei, det var skrevet i min første post. Og nei, jeg tviler ikke på at hunder kan bli nervøse for resten av livet på grunn av folk som ikke tenker på hva de gjør når de tar dem med ut på nyttårsaften, ELLER i en drøss med andre situasjoner i hele hundens liv. Jeg tror heller ikke at hunder har noe spesielt behov for å komme ut på nyttårsaften noe mer enn alle andre kvelder, men jeg stenger ikke igjen hundene mine inne om de vil være med ut, så lenge jeg er trygg på at de ikke får raketter i hodet. Det er forøvrig nok at hunder som er nervøse på nyttårsaften uten å ha vært ute under rakettoppskytningene også, så jeg tror faktisk det ikke nødvendigvis har med å gjøre at de ble tatt med ut som valp og fikk raketter rett i synet.

Jeg synes ikke det er sunn fornuft å ta med hundene ut på steder de er utsatt for raketter litt for nære, nei... Det var ikke implisitt en gang, jeg skrev det faktisk ord for ord.

På samme måte som at den mest effektive måten å gjøre bikkja livredd biler og folk er å ta den med ut i trafikken og sosialisere den som liten? Den kan jo bli påkjørt, og treffe på noen som ikke behanldler den pent? Jeg tror ikke noen hunder taper noe på å ikke være med ut på nyttårsaften, klart det er det tryggeste, men at det er kritisk i forhold til hvorvidt hunden kommer til å være nervevrak resten av livet eller ikke - det tror jeg ikke. Nå er ikke det å se på rakettene viktig for meg, men hundene mine tåler det fint, og om de vil være med ut så får de det. Som med det meste annet kommer man langt med sunn fornuft.

Jeg lufter hundene, på nyttårsaften som alle andre dager. Jeg ser an hundene, og om de ikke reagerer noe inne, ser jeg ingen grunn til å ikke gi de en kort luftetur ut når vi selv skal ut og se på rakettene om kvelden. Hvis de selv vil ut, såklart, noe de fleste hunder sjelden takker nei til. Nå er det ikke snakk om å stå i raketthav akkurat, da vi hos mine foreldre bor i utkanten av sentrum og vi ikke selv har fyrverkeri. Men noe er det såklart, og mine hunder har aldri reagert på det. Om hunden ellers er trygg og grei med støy og i bråkete miljøer så ville jeg ikke vær redd for å tatt henne med ut. Sleng en neve godbiter på bakken så hun er opptatt av det. Og på lang avstand fra fyrverkeri, såklart. Om hunden er det minste usikker ville jeg blitt inne med hunden.

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og har vært i fare for å havne der. Jeg synes det er altfor mye kommersielt mas og jag, og det er vel i hovedsak det jeg fortsatt synes er trist. For meg så "reddes" jula til dels av at jeg er personlig kristen og dermed tror på det den handler om. Da jeg innså at det var viktigere ble jula med en gang så mye bedre, selv om jeg må innrømme at jeg tidvis må minne meg selv på det. En annen ting vi har gjort er å slutte med julegaver. Vi er to voksne mennesker med grei inntekt og et hus fullt av ting, og jeg misliker trenden med at ønskelister fungerer mer som bestillingslister, og stadig "krav" om dyrere gaver. Vi gir en god sum til veldedighet (ca. like mye som vi ville brukt på gaver ellers), og ønsker oss penger til velededighet. Noen i nærmeste familie gir oss likevel noen smågaver, så vi ender opp med 3-5 smågaver hver, og føler ikke noe savn etter å drukne i gaver. En ting som har kommet av ren og skjær nødvendighet på grunn av min utbrenthet/depresjon for noen år siden, er å slappe av og ta det med ro. Kutt ned på det sosiale og matlagingen, gjør det man har lyst og overskudd til. Selvfølgelig skal man prøve å få feiret sammen med familien i løpet av jula, men man trenger ikke syv sorter og blakke seg på god mat av den grunn. Svigerfamilien har hatt en juleselskaps-tradisjon jeg liker veldig godt. Dette har vært et stort selskap med tre-fire generasjoner, som har gått på rundgang å ha hjemme hos seg. Der tar alle med en rett til koldtbord (på forhånd bestemt, dere tar med kake, dere tar med pålegg/mat, dere tar med brødmat), og alle tar med resten av sitt hjem igjen, så ikke verten sitter med mengder av rester. Jeg tenker igrunn at det viktigste er hva julen betyr for deg, og holde på det. Gjør noe du har lyst til, som betyr noe for deg og de du bryr deg om. Glem ihvertfall hva verden synes. En god juleklem til deg, Susanne!

Sjefen er fra NZ, men han var der nettopp og vet ikke om han skal nedover med det første... kan prøve å ha det i bakhodet til over jul ihvertfall.

Jeg har alltid hatt hundene i bånd når vi har vært på besøk hos andre fra de var valp av. Nå er begge rolige og greie hunder, så jeg har i hovedsak hatt de i bånd til de har roet seg/slappet av, og så tatt av båndet. Litt avhengig av "type hjem" så har de fått snuse litt rundt løse under strengt oppsyn med en gang vi har kommet inn, og så tatt de i bånd igjen. Noen ganger har jeg tatt med et teppe hjemmefra som de er vant til å ligge på, og belønnet de for å ligge der. Det er jo ikke noe verre enn å trene ro og kontakt hjemme, metoden er den samme.

Synes jeg en pinscher? Hvem er den øverste? Og hvordan går det med puddelen som har fått huset fullt av artsfrender?

Nå tar jeg alltid ansvar og tar inn hunden min om det skulle skje, og han går uansett ikke løs der jeg tror det er mulig at vi møter folk, men; HVIS min hund hadde vært løs og kommet bort til din for å lage bråk (noe han tidvis gjør om han får sjansen, ihvertfall med de "rette" hundene) så ville jeg vært sjeleglad om de som har en ok hund slapp sin egen og tok min i steden. Om han blir jaget bort eller holdt til jeg får tak i ham spiller ingen rolle. Men nå går jeg i kategorien for de som reagerer asap også da.

Jeg vet du har en del mer erfaring enn meg med trening av hund, men har du trent en virkelig redd hund før? Et av mine poeng er ihvertfall ikke å hindre hunden i å se på det den er redd for, som den som oftest må ved kontakt. Det er nettopp forskjellen med kindereggmetoden/sladremetoden. Hunden SKAL se på det den er redd for. Den må få muligheten til å forsikre seg om at det faktisk er trygt, at den faktisk ikke blir angrepet. Jeg prøvde metoden med å hindre Odin i å se på andre hunder en periode ganske tidlig etter at vi fikk problemet, og det var ikke med på å forbedre situasjonen, for å si det slik. Nå gjør ikke en hund noen statistikk, men jeg vil tro at en hund som får muligheten til å observere det den er redd for, framfor å snu ryggen til det og "risikere" at det angriper. Ellers har jeg tilgode å se den jevne hund som reagerer på "nei" og tar kontakt med eier når den kommer for nærme noe den er redd for, før man har trent MYE på dette allerede. Ingen jeg har vært borti ihvertfall. Frykt for "skumle postkasser" og "farlige menn i mørket" som du kaller det er i min verden (som oftest) ikke et stort fryktproblem, det er ofte tenåringsfakter eller usikkerhet. Noe helt annet er dyp frykt for mennesker, biler eller andre hunder som gjerne bunner (men ikke nødvendigvis) i ubehagelige erfaringer fra før. Ikke minst fordi en skummel postkasse har du 100% kontroll på, den vil aldri komme ukontrollert hoppende mot dere eller oppføre seg på en måte som spolerer "treningen" mot den. Likevel har jeg liten tro på å tvinge en allerede utrygg hund til å oppsøke noe den er usikker på, men der kommer det litt an på hva hunden takler og ikke sånn individuelt.

Elveblest?

Hva foreslår du som alternativ? Ta for eksempel Odin, som er fryktaggressiv ift. andre hunder? Jeg synes det har fungert veldig godt å snu ting som hunden er usikker/redd for til noe positivt ved hjelp av belønning. Dette er også metoder veldig mange instruktører og adferdseksperter benytter seg av, med gode resultater.

Hvis det er utseende man går etter så har jeg alltid likt Fatboy-sengene. Men jeg ville ikke brukt så mye penger på hundeseng da.

Men kan man ikke da f.eks. la hunden ligge i baksetet (eller forsetet, for den saks skyld) i venting på trening/jobb, med et pledd, og evt. selefeste om hunden klatrer rundt i bilen?

Ja, da er det jo bare å prøve da!

Det var ikke uttrykket til hunden jeg tenkte på, det var forskjell på kontrastene mellom hund, bakrunn og ball som fikk meg til å stusse litt. Han ser faktisk ut som han er limt inn.

Flott han har blitt! Men vær så snill å fortell meg at bilde nr 3 er manipulert?

Jeg tenker vel at det blir litt forskjell på hundekjørere og "andre folk". Det vil si, det er forskjell på om hundene skal regelmessig oppholde seg i det buret mange timer daglig, kontra vanlige kjøreturer til og fra trening et par ganger i uka, og de to årlige turene "himmat te jul". I forhold til sikkerheten er mindre bedre, og for folk flest er det det som gjelder. Jeg tror ikke at de 2-3 timene man er på trening, med hyppige økter ut av buret, er noe stort problem for hundene. Da får de beveget seg og strukket på kroppen ofte nok. De vil jo ofte selv krølle seg sammen når de ligger uansett. Hvile kan de gjøre når de kommer hjem.

Variocage har forøvrig porter som du kan sette bakerst i bilen også. http://mim.se/?p=productgroup&i=7&l=se

Schmidt har vel standardstørrelser, såvidt jeg vet?

Jepp. Litt lavere fartsgrense og litt færre biler på veien også, da.

http://hundetrening.blogg.no/1297286929_bilbur.html Lister opp en del produsenter her, flere av dem er tilpasset.