simira

Robin Hobb Neil Gaiman (Sandman, tegneseriene, er mine favoritter) Trudi Canavan (relativt ukjent foreløpig, en av mine nye favoritter, venter i åndeløs spenning på neste bok i mai!) Raymond E. Feist Kathryne Kennedy (Elven lords serien, fantasy/alternativ historie) Terry Pratchett, om du liker engelsk humor Levi Grossman (Magicians, semi nåtid/fantasy) Ursula LeGuin (Earthsea-sagaen, gikk på kino for en tid siden) Kristin Cashore Disse tre er gode forfattere som har skrevet mye til Forgotten realms, en fantasyverden for rollespill: R.A. Salvatore Ed Greenwood Elaine Cunningham (regner med at du leser på engelsk ja)

Sognsvann er jo et veldig greit sted, hvis man ikke har problemer med andre hunder. En av mine favoritter er Østensjøvannet, ta t-bane eller buss til Høyenhall og gå derfra. Rundt Grefsenkollen, eller ta bussen til Solemskogen og gå til Trollvann og videre ned til Årvoll/Tonsenhagen.

Det går an å ta desensitivitetsbehandling, uten at jeg vet helt kriteriene for det (om du kan ha hund i behandlingstiden, f.eks.). Da får du en sprøyte med jevne mellomrom, som gir deg litt av det stoffet du er allergisk mot. Svigerfar har gjort det med hund, og kan nå omgås dem i begrensede mengder. Ellers har du jo petal cleanse som er et middel som kapsler inn allergenene i pelsen/huden til hunden. Relativt dyrt (bestill fra England!) og ikke det mest praktiske på pelshund kanskje, men verdt et forsøk.

Det står på hundeskolens websider at begge instruktørene er Nordenstam-utdannede. Ingen sjokk, men særlig seriøst kan man jo ikke ta dem.

Twitter har jeg faktisk fått litt sansen for etterhvert, men jeg er veldig selektiv på hvem jeg gidder å følge. Jeg er ikke særlig interessert i hva folk spiste til middag i forgårs. Jeg følger i hovedsak folk som kan linke til interessante, morsomme og/eller underholdende artikler om ting jeg er interessert i. Nina Haaland er en av dem jeg følger. Jeg følger fagforeningen, en del arkivfagfolk, og folk og organisasjoner relatert til hobbyene mine. Jeg sjekker for eksempel ikke websidene til NKK ofte, men har de en interessant sak på gang så dukker det jo opp på twitter. NITO (fagforeningen) tipser om kurs, arrangement og relevant lovgivning, det samme med arkivfag. Google+ har begynt å ta over noe av denne funksjonaliteten, så vi får se hva det blir til etterhvert. @kfheen

Det er flere tråder om dette på forumet hvis du søker på "alenetrening" f.eks. Har dette startet etter at du hentet den andre valpen kanskje?

Størrelse? Pelsstell? Hvor mye aktivitet?

Hvordan føler du deg rett etter du har kvittet deg med en god en?

Vedkommede påstår ikke at ALLE hunder på D4A er feite, men trekker fram et problem med at i flere raser så premieres feite hunder. Og DET tror jeg ingen på forumet her vil nekte for. Det er ikke bare labradorer. Og såklart er det mange hunder som ikke stilles ut som hadde hatt godt av mindre mat og mer trim, men hvor skal man begynne da? Utstillinger skal liksom trekke frem idealene for hvordan en rase skal se ut, og om de blir stadig feitere så er det jo en negativ utvikling på gang. Wilberg svarer jo ikke på leserinnlegget i det hele tatt, men kommer med en masse svada som gir ytterligere inntrykk av at han prøver å snakke seg bort. Fine kompendier og planer er sikkert vel og bra det, men hva med praksisen? Skumle greier, fikk svar fra Hundesport om e-posten min skal være et leserinnlegg...

Gmail liker jeg. Men for e-posten som lates ned bruker jeg Thunderbird, og er igrunn ikke fornøyd med noe annet. Hva har du brukt før? Sikker på at det ikke finnes for Windows?

Hm, hvor ble det av den tråden her om folk som feter opp hundene før utstilling da? Noen som er flinkere til å søke enn meg?

Dette ble helt feil. Vi trener ikke lydighet hverken hver dag eller når det faller seg, men fast et par dager i uken (mest for morro, men konkurrerer litt). Og langturen varierer fra 1/2 - 3 timer.

Det er jo helt greit med hunder med masse, slik noen her sier. Problemet er vel at de som har raser der feite hunder vinner bruker "masse" som et uttrykk der også. Hvem ville si "bare hunden får litt mer flesk på kroppen så er certet i boks", liksom?

Regner med at det "holder" at de får en del henvendelser på e-post om dette, om ikke alle går i trykken.

Dette har da ingen verdens ting med løpetid å gjøre! Ødelegger hunden noens inventar, enten det er å ha diaré i sofaen, spy i skoen, tygge på godstolen eller blø på finteppet, så erstatter man da det som ikke lett kan fikses eller rengjøres! Og VET man at hunden kan finne på å gjøre noe av dette, så tar man såklart forhåndsregler slik at det ikke skjer. Vet du at hannbikkja markerer inne hos fremmede så har du han i bånd, har bikkja spydd og spruta bæsj hele dagen så lar du han bli hjemme! Og har bikkja løpetid så sørger du for å ha med noe den kan ligge på, og/eller tispetruse.

Dette får nok NKK høre mer om. Som noen nevnte over har debatten gått hardt for seg på Canis, jeg har ikke orket å involvere meg i den. Hundesport ligger fortsatt ulest på skrivebordet, men jeg måtte jo slå det opp når jeg så denne tråden. Jeg regner med at Hundesport kommer til å få en god del reaksjoner på dette svaret og denne holdningen, temaet i leserinnlegget er slett ikke noe nytt, og det gagner ikke NKK å avskrive det. Edit: Morsk e-post sendt til NKK/Hundesport.

Nå er det jo forskjellig fra hund til hund, men på Kovu har halsbåndet fungert veldig bra. Men vi bruker veldig sjelden halsbåndet på tur, da er det kun sele som gjelder, så halsbåndet er mest til pynt og "håndtak" inne. Kovu har 55, så Tesh må nok ha 55 eller 60. Halsbånda er dessverre ikke små nok til Odin og Kua.

Brukshunden i Smalvollveien har de i cyan! Kovu er knallfin i nye halsbåndet sitt! Det heter ikke "freestyle" noe annet sted jeg har sett, det er vel Hunter Nylon adjustable collar i England (vi kjøpte på Zoosupply og har mange venner i England ). Buster zoo på Rommen har de også i nettbutikken, busterzoo.no Edit: Hunter Training Nylon Collar Freestyle heter det det mine engelske butikker nå, da er freestyle noe de har lagt til i navnet den siste tiden, faktisk. Uansett, et knallbra halsbånd som jeg kommer til å holde meg til for Kovu! Odin er for liten. (men han bruker ikke halsbånd heller, egentlig)

Det første er ikke særlig trygt, og du risikerer at det fungerer omtrent som en eggdeler i en skikkelig kollisjon, evt. at stålspiler knekker og spidder hunden. Det andre er mye bedre, så lenge det står skikkelig fast. Vi brukte det til hundene i en periode mens Kovu var valp, og det er et helt ok bur. Det aller beste er likevel "ordentlige" bilbur som Variocage eller Hercules, Artfex, AluConsult, Bonzo, e.l., bur i aliminium eller stål som tåler kraftige støt fra alle kanter.De koster en del mer, men da sitter ihvertfall bikkja trygt.

Jeg tenkte Norwich-terrier evt. australsk.

Coop Obs på Løren/Økern har også 2,2 kg kyllingsnacks til 59,90. Det er lår, vinger mm. Er denne uken, men de har det jevnlig til den prisen.

Når er det? (noen er i Bergen uten at det er planlagt ut fra utstillingsdatoer)

Ja, de fleste virker mye mer opptatte av sløyfene og titlene når de avler.

Jeg ville ikke gått offisiell MH med en kronisk syk hund. Rett og slett fordi at sjansen er stor for "feildata" dersom hunden har smerter, MH-bildet av individet blir feil (eller gitt forutsatt smerter), og feil bilde av rasen. Det er såklart alltid feilmarginer, men såppas åpenbart er det ikke alltid. Om man kunne fått en uoffisiell test som ikke kommer med i rasebildet f.eks. så ville jeg heller tatt det, for min og hundens skyld.

All musikken jeg har er stort sett relatert til følelser og assosiasjoner til periodene jeg oppdaget musikken og hørte mye på den. Enya fra tenåringsdagene da vi brukte det som bakgrunnsmusikk til rollespill (Dungeons and Dragons), Backstreet Boys som jeg hørte på da jeg kom hjem fra ungdomsskolen, osv. Men blant mange så er en sang helt spesiell. Jeg driver som noen vet med laiv, levende rollespill der man for en helg lever seg inn i en rolle og et annet liv. Jeg var på en laiv satt i nåtid, der vi spilte studenter og skoleelever som var på en arkeologisk utgraving i Russland. Vi kom ut for et mystisk virus, og russiske forskere og spesialsoldater kom og tok oss til en hemmelig leir, avhørte oss, "henrettet" noen miljøaktivister i gruppen vår, og det var ganske dramatisk. På slutten skulle de la oss reise tilbake til skolene våre, og vi ble fulgt til bussen som skulle ta oss hjem. Etter et lite stykke stopper bussen, og en russisk soldat med (paintball)gevær kommer inn i bussen. På radioen på bussen spilles det av en nyhetssending om en buss med studenter og skolelever som har kjørt utfor et stup i Russland, og de omkomne er.... de listet opp rollenavnene våre, og deretter spilte denne sangen. Det var en utrolig sterk laiv med mange sterke følelsesopplevelser. Kanskje enda sterkere for meg, fordi dette var i den perioden jeg var på vei utfor "stupet" og slet med depresjoner og var med mottakelig for "tragiske følelser". Jeg får fortsatt frysninger på ryggen av sangen, og kjenner følelsen av sorg over de som ble "henrettet", frykten for "russerene", og følelsene vi delte alle som satt på bussen og liksom omkom. Jeg blir overrasket om noen har hørt denne sangen før, og spesielt om noen har lignende assosiasjoner. Men her er den ihvertfall: