simira

Men man kan jo alltids følge med på omplasseringsmarkedet... (det er min plan).

Jeg tenker at å få hund i den situasjonen du beskriver er veldig fint, særlig siden dere er to og du ikke blir helt låst med hunden. Studier er jo gjerne mer fleksibel enn full jobb for mange. Hvis du vil ha en hund som du virkelig kan ha med på løpe- og sykkelturer så vil jeg anbefale en mer langbent og atletisk rase enn de på listen din. Men det kommer litt an på ambisjonene dine. De fleste friske hunder kan være med på en løpetur når de blir trent opp til det, men om du vil ha en hund du kan løpe en mil med tre ganger i uka så ville jeg heller sett på whippet, vorsteh, husky, setter eller andre hunder som er mer interessert i å løpe. Hvis du liker spisshunder så kan kanskje husky eller samojed være noe? Veldig få hunder trenger "mye mer" enn 3-4 timer tur daglig. Men en del raser trenger ulike typer aktivisering og få brukt hodet og instinktene sine, det er riktig. Alle rasene du lister opp er hunder som gjerne trenger en del mental aktivisering i form av lydighetstrening, triks, søk eller lignende, om ikke i like stor grad som border collie, så er de fleste av dem likevel aktive brukshunder. En aussie av utstillingslinjer er ikke så fryktelig krevende, ikke noe mer enn retrieverene, så det kan være et godt alternativ hvis det er en rase du virkelig liker. Lapphundene har kortere ben og mye pels, så de blir gjerne ganske varme, og er ikke typisk hunder som løper langt eller lenge. De har også en del lyd, i den grad det spiller noen rolle for deg. Det vil nok også variere en del hvor mye interesse de har for å løpe, rett og slett. Lapsk vallhund har mindre pels og lengre ben, men krever også mer, også mentalt. Retrieverene er kanskje de beste alternativene av de du nevner. De krever også litt mental aktivisering, men er generelt allsidige hunder som godt kan være med å løpe så lenge de holdes i god form (dvs. ikke overfôret). Toller er også litt annerledes enn de to andre, og krever litt mer mentalt tenker jeg, og kanskje hakket mindre sosiale. Rottweiler kan også løpes med, men det er krevende hunder som også krever en del mental aktivisering, og er "mye" hund. De har en del sterke instinker, blant annet vokt, som er det som gjør at de ofte ikke går så godt sammen med andre hunder for eksempel. Ellers er de andre rasene enklere og mer omgjengelige sånn sett, og også enklere for deg uten erfaring å håndtere. Jeg vil anbefale deg å ta en tur på stevner eller utstillinger og møte flere hunder av de rasene du liker best, og snakke med eiere og oppdrettere. Hvis løping og evt. sykling er viktig for deg (kickbike med trekkhund er ganske populært for eksempel) så vil jeg anbefale å titte på andre raser. Selv om hunder KAN løpe er det ikke sikkert de har interessen heller, og noen raser er mer typiske enn andre. Hvis det er mindre viktig så tenker jeg at de fleste hundene på listen din kan passe, avhengig av preferanser på pels og lydnivå (spisshunder bjeffer generelt mer enn andre raser).

Jeg tror ikke prisene kommer til å gå ned igjen. De stabiliserer seg nok når etterspørselen synker, men jeg kan aldri tenke meg at folk vil ta mindre når de allerede har fått den prisen.

Det er stor etterspørsel på alle raser nå, og prisene deretter, dessverre. Det er jo lenge siden disse designerblandingene kostet opp mot 50K, slett ikke overrasket over at renrasede begynner å nærme seg halvparten.

Grunnen er ikke så lett å si. Ofte er det genetisk, men det kan også være ubehagelige episoder eller at hun har vært alene for lenge tidligere. Eller bare ikke lært det. Hvordan var det før? Har hun lært å være alene, eller kan det være noe av grunnen til at hun ble omplassert? Jeg vet ikke hvor lenge du har hatt henne nå, men har du prøvd å starte med grunnleggende alenetrening helt fra scratch? Du finner mange tråder med gode råd for alenetrening her på forumet. Jeg tenker også at hun kan ha godt av å bli enda tryggere uten deg. Kan mannen din gå tur med henne alene? (om ikke, så start med at han går ut døra og gir masse belønning der) Jeg tror også at det er lurt å lære hunden å ikke kunne være i nærheten av deg hele tiden. La henne legge seg på plassen sin i stedet for inntil deg og rett og slett greie seg litt på "egen hånd" selv om dere er i samme huset.

Med mindre du kan dokumentere at hunden er mishandlet så har du strengt tatt ikke lov til å ta hunden. Og om hunden er mishandlet er det en sak som skal gå gjennom politi/mattilsyn. Kjipt, men sånn er det. De som har kjøpt hunden eier den, og du har ingen rettigheter, uansett hva som skulle stå i kjøpekontrakten. Når det er sagt, hvis eieren er med på å gi tilbake hunden til deg (jeg håper du betaler tilbake kjøpesummen) så bør du få en skriftlig kontrakt på dette så snart som mulig. Det er de som sitter med alle rettighetene dersom de skulle ønske å få hunden hjem igjen. Du bør også ta turen til veterinær og få dokumentert manglende behandling/behov, i tilfelle det blir en konflikt.

Haha, helt sikkert ikke. Mine driver bare ikke med utvortes vann. Og at det KAN gi våtseksem betyr ikke at alle får det, det er bare noe man må være obs på om hunden bader mye.

Jeg synes du gjør rett i at dere skal holde valpen innenfor trygge rammer. Samtidig er det nok bra for valpen å oppleve ulike miljøer og steder, så lenge det ikke blir for mye. Det som er viktig her er at dere leser valpen, sørger for at han får nok pauser fra inntrykkene, og ikke pusher ham inn i noe han er utrygg på. Det å hilse på andre hunder som signaliserer at de vil ha avstand (bjeffing, knurring) synes jeg dere bør unngå. Hvis han allerede er en utrygg type er det ekstra viktig at han får hilse på og være sammen med voksne, trygge hunder som aksepterer ham. Samtidig så føler han seg trygg nok når han både legger seg ned og vil ta godbiter, slik du tenker. Det er også fin trening å bare være i nærheten av andre hunder uten å hilse, hvis han greier å slappe av med det så er det kjempefint. Jeg tror ingen stor skade er skjedd, og ingenting å være bekymret for. Han har bare godt av å oppleve ulike steder, folk og hunder, så lenge det skjer innenfor trygge rammer og det han selv er komfortabel med.

Jeg tviler på at grønnsåpe er skadelig eller problematisk en gang i blant. Om man skal bade hunden regelmessig ville jeg nok brukt noe annet. Men grønnsåpe er jo et gammelt triks fra før det fantes "medisinsk grønnsåpe".

Hvis dere skal vanne/bade hunden så gjør gjerne slik at hunden blir våt på mage og bryst, men ikke ryggen. Med stekende varme på våt pels så kan det igjen bli veldig varmt for hunden.

Hva slags dyremishandling er dette!? Håper du ikke prøver på det med mine hunder. Vann er til for innvortes bruk.

Ingenting? Dvs, det hender vi dusjer av dersom de ruller seg i noe, men det er igrunn sjelden de blir så veldig skitne. De er ikke glad i søle. Jeg tror mamma og pappa dusjet Odin da de passet ham for to-tre år siden og rullet seg i noe. Kovu har vel aldri hatt en hel dusj.

Man kan jo ha både influensa og kraftig forkjølelse uten å ha corona, på godt og vondt. God bedring! Jeg snakket med en vi gikk forbi i går med en riesen, som jeg ikke har møtt før i området (som jeg husker ihvertfall). Det viser seg at hun er er nok til at hun har lagt merke til oss, og tror at hundene er problematiske/skumle fordi vi holder avstand på tur. Jeg er visst så vant til å "samle inn" hundene og holde avstand til andre at folk tror de er farlige. Jaja, verre ting kan skje, vi hilser på andre hunder på tur rett som det er for tiden, så vi har tydeligvis ikke skremt bort alle.

Som det sies over her, dropp hilsing på tilfeldige hunder på tur. Det eneste du oppnår med det er masse forventning, og frustrasjon når han senere ikke får lov, og mye trekkning og masing i passeringer. I beste fall. I verste fall overslag og utagering. Gå turer sammen med andre i bånd der de ikke få hilse, og hold lek til "leketid" utenom tur, med trygge hunder du kjenner. Det er viktigere at hunden får leke med deg enn med andre, men selvfølgelig også sunt å utvikle språk og kontakt sammen med andre hunder.

Det er dessverre ikke så mye du kan gjøre. Du kan selvfølgelig kontakte mattilsynet og/eller politiet og spørre, men jeg tviler på at de faktisk kan gjøre noe særlig så lenge den får mat og vann, og det er stille om natta. Men klart, om du anmelder til mattilsynet og de kommer på kontroll så kanskje eierene får en heads up. Jeg ville gitt beskjed én gang til og be om at de i det minste enten holder hunden inne eller lærer den å ikke bjeffe. Så er det opp til deg hvor mye du orker og vil gjøre. Kan du hive et tyggebein eller en neve godbiter over gjerdet? Det kan faktisk hjelpe, også på sikt, men ikke godt å si.

At lek er sunnere for hunden enn masse godbiter. Men sjelden et problem, det er ganske greit å justere matmengden etter mengden godbiter. Om han ikke er så interessert i lek så er det ikke så god belønning. Men en fille, tauknute eller noe annet man kan ha drakamp med er veldig fin belønning om hunden liker det. Jeg har hatt forbud mot pipeleker, men akkurat som innkallingsbelønning har jeg brukt det til den minste som er en rottehund, med stor suksess.

Har du sjekket gamle tråder? Det må være en del råd der som funker fortsatt. Alltid ha med ekstra gode godbiter på tur, masse enkle innkallinger (når han ikke er "opptatt") med super belønning, og belønn all frivillig "innsjekk"/kontakt. Hva som er best belønning for hunden din må du nesten finne ut selv. Kremost på tube er jo en klassiker, alt som er ferskt... min tar gjerne gulrøtter. Lek er også bra både for samarbeid, vekt og ikke minst få hunden til å holde seg litt ved deg.

Skånekost og zoolac og ofte nok ut er nok eneste "middel" til det går over.

Dette med kastrering av hund kommer litt an på. Dersom kjøper for eksempe har fått prisavslag for dette og har gått med på avtalen så er det en bindende avtale som sådan. Det er noe annet hvis en kjøpskontrakt begrenser kjøpers bruk av "varen" i forhold til det man kan forvente. Men det er uansett vanskelig å vurdere og si i en del av disse sakene uten å faktisk kjenne detaljene og kanskje ha litt formell juridisk kompetanse.

Kontakt og inkalling synes jeg er viktigst. Og selv om valpen gjør det nå så skal jeg love deg utfordringer med det når han blir eldre og mer tøffere på å utforske verden selv. Det å sitte/ligge og bli kan også være nyttig. Gå pent i bånd på begge sider (samme med alle øvelser egentlig, hvis du har noen planer om hundesport). Hoppe over, klatre opp på og under ting. Riste seg kan være nyttig. Lære inn praktisk posisjon for kloklipp og pelsstell.

Er interessert i Fitpaws Bone, hvor i Oslo kan man evt. møtes? (bor like ved Sinsen)

Husk på at hunden skal ha mindre mengde av Acana og Orijen, så prisforskjellen er kanskje ikke så stor som du tror. Vi halvfôrer med vom og tørrfôr, og kjøper 30 pølser av gangen til en ok pris. Da går det én pølse om dagen på våre to. Om du har wheaten går det en halv pølse til et måltid ca., så da kan du ta ut den ene dagen, og la halve ligge til dagen etter, det er jo ikke så mye søl med det. Du får også kjøpt lettere porsjonerbare kjøttboller og skiver på 250g, men jo mindre de er oppdelt jo høyere er kg-prisen. Av rimeligere fôr vil jeg isåfall tatt en titt på Apetitt, det er også norskprodusert, så kortreist. Men det kommer jo også an på hva hunden fungerer på. Jeg laget denne oversikten for meg selv. Friskies og Pedigree er billig butikkfôr jeg IKKE anbefaler, men som jeg har tatt med for sammenligningens del. Odin er ca. 8 kg og Kovu ca. 40. Blått er råfôr, grønt er hermetisk våtfôr.

Gratulerer med valp! Først og fremst ville jeg gitt valpen god tid til å bli trygg på nytt hjem og dere som eiere. Hvis valpen bare er litt forsiktig/trekker seg unna ville jeg gått i litt avstand til veien og latt som ingenting. Og generelt jobbet forsiktlig med tilvenning i ulike miljøet, kanskje høye lyder andre steder. Hvis det er et større problem så ville jeg kanskje startet med å oppholde meg ved roligere veier, også på litt avstand i starten, og gjøre helt andre ting, som å snuse, søke litt, gjøre triks osv.

Da burde hunden kanskje ikke være alene så mye, før den greide å slappe av? Jeg vet også om hunder som bjeffer mye, og har selv en bjefferase som kan stå ute i hagen og låse seg i bjeffemodus. Og da kan han stå lenge, det nytter ikke å vente det ut. Men som @Rufssier over her, en veltilpasset hund som får passe med aktivitet og oppmerksomhet vil normalt ikke bjeffe endeløst uten grunn. Men som det også har vært diskutert en del på forumet her, man bør ikke skaffe seg en hund av bjefferase og forvente at den skal være stille. Men det går an å jobbe med å begrense det og lære hunden å slappe av i ulike situasjoner likevel.

Uff, for en trist og vanskelig situasjon! Vet dere noe om foreldrene til valpen? Og hvordan det går med de andre valpene? Dessverre er jo gjeterinstinktet til bc kombinert med vaktinstinktet til en staff en potensielt dårlig kombinasjon. Første punkt er å ta en tur til veterinær og sjekke at valpen ikke har vondt noe sted. Gjerne en med kompetanse på muskler og ledd/fysioperapi. Hvis dere skal omgåes mer folk i sommer ville jeg kontaktet en adferdsspesialist asap for å få en vurdering av hunden og eventuell hjelp til trening. Det kan være for mye eller for lite stimuli, misforståelser eller smerter som forårsaker dette, det kan de hjelpe dere å vurdere. Hunden begynner å bli en unghund heller enn valp, og begynner kanskje å vokse mer inn i seg selv og teste grenser og vise usikkerhet eller egenskaper den ikke har vist før. Det er vanskelig å si uten å ha sett hunden, men en hund som har bitt alvorlig én gang og gjort flere utfall allerede i en alder av 6 mnd ville jeg vurdert å avlive. Det å leve med den usikkerheten kan bli tungt, og det kan være mye arbeid å få hunden trygg dersom det ikke er noen åpenbar årsak, som smerte e.l. Det er faktisk greit å si at en hund ikke er egnet til å leve i dagens samfunn og har bedre av å slippe. Men dette vil en adferdsekspert hjelpe dere med å se og vurdere. Det er en oversikt over folk rundt om i landet på www.nafs.no Uansett ville jeg sørget for å skjerme hunden. Gå turer på rolige steder/tidspunkter, hold avstand til folk og andre hunder. Pass på at hun får nok aktivitet og greier å hvile når dere får besøk, og del av slik at hun kan se, men ikke trenger å være nær besøkende når de kommer. Dere må tilrettelegge hverdagen slik at både dere og hunden slipper risikoen med ubehagelige situasjoner. Lykke til!