simira

Det er en anbefalt grense for antall valper en hannhund bør få innenfor en rase, avhengig av avlsgrunnlaget i den rasen. Det er flere oppdrettere som kjøper en hannhund og bruker den på flere tisper i oppdrettet sitt. Men om de konsekvent bruker den ene hunden på alle tispene de disponerer, og ingen andre, så bør man titte litt på hvorfor, linjer, og kanskje snakke med avlsrådet i raseklubben eller andre erfarne oppdrettere om hva som er vanlig. Det behøver ikke å være noe useriøst, men det bør ringe en bjelle.

Hvor lenge før valpen kan være alene en hel arbeidsdag? Det er individuelt, men jeg mener man bør ha absolutt minimum en måned, helst mer. Ridgebacken vår trengte tre måneder mener jeg å huske, og da jobbet jeg femtimers-dager. Hvis du skal ta god tid på at valpen er trygg ville jeg prøvd å få til to måneder (du har vel fem uker ferie ihvertfall uansett?) og så en backup med nabo eller andre som kan stikke innom og lufte hundene i løpet av dagen ved behov. Det hjelper at du har en hund fra før, ihvertfall hvis den er trygg alene hjemme. Så kan du jo spørre oppdretter hvordan foreldrehundene er på det.

Siddis har vel etterhvert flere avdelinger og er generelt anerkjent. Jeg kan ikke gå god for alle instruktørene der, men det er ihvertfall flere her inne som har brukt dem.

De fleste hunder er familievennlige så lenge de blir tilvennet det. Det eneste for hundens del er at om det er små barn så er det nesten bedre med en litt større hund. Små hunder blir lett herjet med og snublet i. Alle hunder, uansett størrelse, trenger både tur og aktivisering hver dag. Jeg mener en time daglig aktivitet er minimum uansett rase. Jeg kjenner chihuahua, yorkshireterrier og andre små hunder som er aktive i hundesport og går lange fjellturer. Selv har jeg sansen for bichon frisé/havanaise. De må klippes jevnlig, men er ellers fine og omgjengelige hunder. Ellers har du jo chihuahua som er en av de mest populære, samt yorkshireterrier, og ulike dverg/miniatyrvarianter av raser. Men det kommer ganske an på hva slags hunder dere liker, preferanse på pelsstell, osv. De fleste små hunder har tendens til å bjeffe, men noen mer enn andre. Mange av de populære små rasene (chihuahua, pomeranian m.fl) kan ha arvelige sykdommer og svakheter på grunn av dårlig avl, det kan være greit å sette seg inn i det for raser som er aktuelt.

@Ganziekanskje?

Som @Wilhelminasier, har du kjøpt og betalt en hund så er det du som eier den hunden og alle retttighetene som har med den å gjøre. Noen oppdrettere selger hund til redusert pris eller setter den bort på fôr uten kostnad, mot at de beholder rettighetene til et bestemt (begrenset) antall kull. Det bør man sette seg grundig inn i og stole veldig på oppdretter for å gjøre, dette er en kilde til mange konflikter. En kjøpskontrakt kan ikke inneholde dårligere vilkår enn det som er dekket av kjøpsloven, og det er litt forskjellig rart ute og går. NKK sin standardkontrakt er fin å bruke.

Hvorfor har de da valgt å blande dem? Hvis dyrene er av så bra kvalitet burde de jo benyttes i raseavl for å forbedre egen rase, heller enn å blande? Hvorfor sier de selv at de har blandet? Absolutt, og et er jo (som du da sikkert vet) noe av grunnen til at det også er viktig å undersøke linjer og egenskaper hos flere enn foreldredyrene. Er det viktig at hunden har gode egenskaper innen for rasespekteret så må man sjekke at forfedrene faktisk kan vise til resultater der. Spesielt nå som alle raser avles som familiehunder. Men det gjør det såklart ikke enklere å finne valp.

Det å blande to individer sier veldig lite om hvordan resultatet blir. Derav planlagt avl i generasjoner for at det skal være hensiktsmessig overhodet. En mellompuddel som har større foreldre trenger ikke å bidra til at en slik blanding blir mindre enn portis. Du kan heller ikke anta at valpene arver foreldrenes gemytt, selv om det hjelper at tispa er flink med valpene. Er foreldrenes søsken og deres foreldre igjen like gode og stabile? Og friske? Ved en blanding av to individer er det ingen forutsigbarhet på hva det blir, dere kan få alt fra en tilsynelatende ren portis til ren puddel og en eller annen ting mellom. Puddel er jo også en vannhund, og ellers er det flere vannhundraser som kanskje kan vurderes? Det er lett å bli litt blind og gjøre unntak for å få hund før heller enn senere, men det er likevel viktig å være bevisst på hva man faktisk ønsker seg. Nå er ikke forskjellene mellom puddel og portis så store at jeg tror det er noen krise, så lenge dere er forberedt på det med mindre dere helt konkret har tenkt å bruke portisen til det tradisjonelle vannarbeidet den er avlet for. Men da bør dere jo ikke gå for noen blanding heller. Har dere sett til Sverige for oppdrettere?

Hvorfor er blandingen gjort? Hva er formålet? Jeg ser ingen fordeler med å blande disse to rasene (strengt tatt er det sjelden fordeler med å blande to raser hvis det ikke skjer planmessig over generasjoner). Det trenger ikke å være problematisk, all den tid rasene har mange likheter og ingen store forskjeller eller "konflikter" i egenskaper, men de har f.eks. veldig ulik pelstype som kan slå ut på ulike måter. Jeg ville ikke nødvendigvis skydd unna blandingen hvis det dumpet en i fanget på meg, men om det ikke spiller noen rolle om dere får puddel eller portis så kan dere jo vurdere puddel i stedet? Ellers er det som oftest verdt å vente på den rasen som passer best til det hundeholdet man ønsker seg, det lønner seg sjelden å ta noe annet bare fordi det er kortere ventetid.

Ingen erfaring selv, ei heller har jeg hørt om noen på forumet som har det (selv om ikke alle opplyser om hva slags hunder de har). Men på generell basis, hvis det er første generasjons blanding, så kan du lese deg opp på begge rasene og få alt innenfor det.

Sånn går det når man sjekker "siste poster" og ikke ser hvor ting er postet.

Jeg synes også at ESS er et godt alternativ til toller. De er mer mentalt stabile/trygge enn tolleren, og har litt mer pelsstell. Ellers er de egentlig veldig like på mange måter. Og definitivt ikke noe mindre, selv om de er litt annerledes bygget. Har dere sett til Sverige når det gjelder oppdrett av toller? Ellers ville jeg kanskje foreslått finsk lapphund som ER litt mindre og har litt lyd, korthåret collie, eller tervueren, men alle disse er jo gjeterhunder også.

Hvis det er den kombinasjonen du vil ha fra så må du nok vente, men det er helt innafor å spørre oppdretter hvor i køen du er på tisper. Det er selvfølgelig aldri noen garanti, for at det blir valper i det hele tatt, men da vet man litt mer hvor man står.

Det enkle og beste er å ta med valpen ut i ulike miljøer, og ikke lage noe styr av det, men jobbe med kontakt og tillit til deg, og å slappe av ulike steder. Jeg kan anbefale boken Valpen flytter hjemmefra av Linn Palm, finnes på biblioteket eller de fleste bokhandler. Boken Control Unleashed - Puppy program er også en veldig bra bok for å få en hund som fungerer bra i ulike settinger.

Det kan nok være lurt å oppgi hvor i landet du befinner deg. Vi har en hund som fungerer bra med de fleste andre, i Oslo. Ellers er det vel så verdifullt å sosialisere hunden ved å være rundt både andre folk og hunder uten å leke eller hilse. Jeg regner med du tenker å trene i en klubb eller gruppe, så det er jo bare å starte der egentlig.

Det er ingen regler for avl som sier noe om dette. Om man skal ha renrasede valper registrerte i NKK må noen krav oppfylles, men det er jo noe helt annet. Og skal man pare renrasede hunder (eller planlagt avl) så er det det vanlig å avtale en paringsavgift, samt prisen av en valp, eller en valp (litt varierende avhengig av rase der). Du kan jo be om en referanse til hvilke regler de viser til. Men en tjuvparring på denne måten, fullstendig uaktuelt med betaling. Dere burde heller få erstatning for alle utgiftene med valpekullet, samt tapt ferie. Når det er sagt så bør dere ikke la hunden være ute uten tilsyn når den har løpetid, men det regner jeg med dere har lært nå.

Brukeren har ikke vært aktiv på forumet etter den ene posten. Som nevnt har hunden (begge, strengt tatt) min flere slike som har kommet med alderen. Så lenge det er utvekster som sitter "løst" i huden er det sjelden farlig, men om de vokser mye eller sitter fast under huden bør de sjekkes av veterinær.

Det er så utrolig trist når slikt skjer! Heldigvis tåler de fleste oppegående hunder en slik situasjon uten varig mén, og at hunden din er vant til å være rundt andre hunder er en stor fordel. Har dere vært hos veterinær og sjekket for skader? Selv om det ikke ble hull kan det være ganske stort press fra hundetenner, og hun kan om ikke annet ha fått et "blåmerke" der bittet var. Hvis hun da erfarer at en fremmed person tar på henne og hun er øm der så kan det ha gjort at hun trekker seg unna neste gang. Unngå ihvertfall å tvinge henne inn i situasjoner der hun ikke vil, det kan gjøre ting verre og mer langvarig. Fortsette å trene utstilling, men dropp de situasjonene hunden synes er ekle. Jobb med belønning og masse ros i de situasjonene hun takler, og la ting normalisere seg. Når hun virker helt trygg og rolig kan dere gradvis begynne med det som er utfordrende, gjerne helt fra scratch med at "dommer" setter seg på huk og lar hunden komme bort selv, og belønner med godbiter. Forhåpentligvis vil det gå fort over. Lykke til!

Først og fremst anbefaler jeg deg å søke på forumet etter gamle tråder om samme tema når du lurer på noe - veldig mange av de "vanlige" spørsmålene og utfordringene med valp er svart på mange ganger før. Det høres veldig ut som du gjør det riktig. Gir han noe annet å bite på, og setter ham et sted han ikke kan nå deg eller andre. Du kan også bruke anledningen til å utvikle litt lek/drakamp med hunden. Etterhvert kommer han til å begynne å miste tenner, og bite mye mer, fordi det klør. Et tips som kan lindre er å ta en tauknute eller fille og væte og fryse den, så den er kald og god og bite på. Den verste valpebitingen gir seg vanligvis når tannfellingen er over, men det kan henge igjen litt i unghundtiden.

Her er ihvertfall en tråd med mange bilder og løsninger:

Det kommer vel an på hund og pelstype (og vannmengde). Jeg har lest/hørt det andre steder før, men er på hytta, så orket ikke lete så veldig nå. For meg virker det ihvertfall logisk, jeg kjenner selv hvordan hodebunnen er hvis jeg har badet og ligger ute i sola med vått hår, det blir fort stekende på hodet i direkte sollys.

Dårlig spesifisert, altså, hvis man vanner pelsen utenpå så hunden ikke blir gjennomvåt, så kan den bli "kokt". http://www.hundepoterblogg.no/avkjoler-hunden-effektivt/

De har ikke generelt god helse, blant annet mye allergi. Det kan også være en krevende hund å trene, med ganske variabel førbarhet. Den er ellers ikke typiske mer interessert i vann enn hunder flest. Søk er godt gjennomførbart med de fleste raser.

Søk er noe av det beste og enkleste av aktivitet for hunder. Det kan gjøres så komplisert som å lære hunden å identifisere og markere ulike lukter på en spesiell måte, eller så enkelt som å kaste tørrfôr utover gresset så hunden får finne det selv til middag. Dette er noe som ligger naturlig for de aller fleste raser, selv om noen raser er avlet til å søke mer systematisk, for eksempel etter vilt. Du vil ikke ha noe problem med å få til det, og om du er interessert så finnes det masse ulike kurs i søk enten det er blodspor, nosework (tre ulike typer lukter med ulik vanskelighetsgrad), barn hunt (søk etter rottelukt i høy) eller annet. Både spisshunder og retrievere er generelt omgjengelige med både folk og andre hunder. Tolleren har hatt noe svakheter sosialt, og hvis du vil gjøre det enklere for deg selv så ville jeg igjen droppet toller og rottweiler fra lista. Slett ikke alle hunder liker vann eller båt. Mine to ville nok nektet. Retrievere derimot er generelt sett glad i vann. For meg høres det ut som en golden eller labrador retriever vil være et godt valg. De er allsidige hunder som er med på det meste, kan være både fjelltur- og løpekompis og sofagris, jobbe med søk, og svømme (som er en naturlig del av retrieverens opprinnelige oppgaver) Når det gjelder kjønn så er det mye en smakssak. Jeg er veldig en hannhundperson, mens tisper generelt er regnet som litt "mykere" og "enklere" å ha med å gjøre. Særlig labrador hannene kan nok bli ganske hormonelle i tenåringsfasen, så når du kommer dit at du skal finne valp så kan du godt spørre oppdretter om akkurat det, og hvordan foreldrehundene har vært.

Ja, det kan bli varmt for pelshundene, men det er jo ikke godt å si hvordan det vil slå ut framover. Kan du si litt mer om hva som er viktig for deg? Turvenn? Er det viktig at den er sosial og går overens med folk? Kunne trenes til å gå løs? Jeg er litt motstander av begrepet "førstegangshund". Om du virkelig ønsker deg toller, eller rottweiler, så synes jeg du bør gå for det. Men det krever at du bruker mye, mer enn ellers, tid på å sette deg inn i både rasen spesielt, og hundetrening og hundehold generelt. Snakk med folk som har hatt flere av rasen, møt ulike individer. Hvis du kan tenke deg å holde på med hundesport så er det enklere å få en toller til å trives enn som "bare" venn og turhund. Hvis du vil ha en enkel hund som er lett å oppdra og ha rundt folk og andre hunder og rundt om så er golden eller labrador retriever gode valg. Eventuelt, hvis du liker aussien, hva med langhårscollie/lassie? De er enkle og greie hunder som er mindre krevende enn aussie og bc. Om det ikke er viktig at hunden kan trenes til å gå løs så er jo husky og samojed flotte turvenner, de brukes også ofte til trekkhunder. De kan ha høyt jaktinstinkt og kan dermed være vanskelige å ha løse, men ellers er de stort sett forholdsvis enkle hunder å ha.