simira

Det var faktisk et av tilfellene jeg var mest spent på. Men økt aktivisering hjelper på mye, og også underbyggingen av separasjonsangst som de jo faktisk holdt på med. Nok aktivisering og bygging av trygghet og selvtillig hos hund hjelper mot veldig mange problemer! Når det er sagt tror jeg ikke alle miniatyrhunder som tisser inne er understimulerte eller har separasjonsangst, det handler nok både om modenhet og avl i tillegg.

Du viser at du tar ansvar og vet hva som skal gjøres i situasjonen. Gir du hunden beskjed om å ta kontakt, sette seg på plass, legge seg på plassen sin eller gjøre noe annet, så tar du kontroll. Eller du kan gå unna eller ta avstand fra en situasjon for å si at det ikke er noe å bry seg om. Vi går en annen vei eller gjør noe annet. Hvis du lar hunden holde på, eller kjefter "sammen med den" eller bidrar til situasjonen så kan du gjøre det verre.

Det er vel en rimelig sjelden rase med få oppdrettere, så jeg tror du er rimelig sent ute om du ønsker deg valp i år. Jeg tipper NJFF er veien å gå, siden det er jakthunder og neppe selges til folk som ikke driver med jakt. Hva er det du ikke blir klok på med Hamiltonringen? De har en fin oversikt på kull? https://hamiltonringen.wordpress.com/avlsradet/2019-2020/

Her lig @laikamor, gratulerer! Mangel på oppdragelse/rammer er det mindre problemet vis hunden er bra, tenker jeg. Når/hvis jegskal ha omplassering så tenker jeg litt det samme, dårlig oppdragelse kan jeg deale med, dårlig helse/mentalitet vil jeg ikke ha. Men noe så skjønt! Lykke til! Synes hun fortjener en egen tråd altså.

Silken er vel også en mynde, og hvis lite jaktinstinkt av hensyn til høns, og å kunne gå løs er ønsker så ville jeg kuttet ut alle mynder og urhunder fra lista, rett og slett. Korthårscollie var min første tanke, selv om de også kan røyte en del. Eventuelt belger? Men i likhet med aussien trenger de nok litt mer mentalt. Hvis aussien ikke har for mye pels er kanskje lapphund eller springer spaniel aktuelt? Lapphunden har ikke noe mer lyd enn buhund, men spørs om det er det man vil ha da. Dansk/svensk gårdshund er på størrelse med whippet, men er mer førerfokusert, og jaktinstinktet har kortere radius (her varierer det på linjer og individ, men erfaringsmessig er de som oftest greie å ha løse). Men jeg vet ikke om hønsene er trygge der heller... Jeg ville kanskje gått for en gjeter eller selskapshund.

Måtte lese gjennom to ganger. Mener du jaktprøve eller jegerprøven? Jegerprøven er pålagt hvis du skal delta i selve jakten, altså å drepe dyrene. Det kan være nyttig om du skal være med, men ikke nødvendig. Jaktprøve er en konkurranseaktivitet for å kartlege hundenes jaktegenskaper. Det kan også være nyttig både for deg og hunden, for treningens del og for at du skal vite hvor du har hunden din. Jeg synes nesten kanskje det er viktigere, at du setter deg inn i bruk og ansvar ved bruk av losende hund i jakt, det er ikke trivielt å ha hunder løse i jaktområder.

Jeg kjenner en god del av de gamle traverene, og gjennomgående er at de droppet forumet fordi de ikke orket diskusjonene, og diskusjonene om diskusjonene, og de tingene jeg har nevnt i foregående innlegg. Temperatur i debatter har det alltid vært, det handler mer om de som kverulerer på alle detaljer og nekter å lese innlegg for det de er. Og her handler det ikke om å få motbør eller å bli krenket av uenighet, det handler om personangrep, direkte eller indirekte, og mangel på respekt generelt. Debattkjelleren er på ingen måte fritatt fra reglene som sådan. Det var forøvrig svært så som ikke forlot forumet frivillig, meg bekjent er det snakk om to-tre brukere som har fått ufrivillige pauser (ikke permanent), og en av de ble permanent utestengt da de gjorde gjentatte ganske store brudd på reglene.

Ja! (selv om jeg har konkludert med at det heter mellompuddel)

@Maskot @QUESTNå er dette presisert som en morsomt eksperiment-tråd, der det er en selvfølge at valpene arver de beste/ønskelige egenskapene fra friske, sunne foreldre, og ingen av de egenskapene man ikke vil ha. Jeg hadde ikke greid å velge... Drømmehunden er vel en røytefri, frisk schæfer med litt mildere gemytt. Schpoodel?

Det er åpenbart at bare meningen om hva som gikk galt og hvorfor varierer ganske mye. Det som er tydelig nok er at kulturen opplevdes ubehagelig nok til at en vesentlig andel av aktive og faste brukere gjennom mange år ikke orket å være her mer. Det var masse fin og positiv aktivitet før dette skjedde, og det var da saktens mange gode diskusjoner med varierte meninger. Etter min mening kom hovedutfordringer med brukere som gikk inn for å polarisere diskusjonene mye kraftigere, i tillegg til flisespikking, personkritikk og ufine diskusjonsteknikker. Så kan det selvfølgelig være lov å ønske seg et hetere debattklima, men da er man for det første avhengig av at flere ønsker det, og så er det synd når et stort flertall faktisk ikke ønsker det. Som det har vist seg her. Noe av grunnen til at flere trivdes bedre her enn på Facebook var nettopp den litt mer siviliserte, kanskje for noen "tammere" diskusjonskulturen, og forsvant når de ikke orket det de opplevde som usaklig kritikk for enhver kommentar. Så får vi som er her tenke igjennom hva "vi" ønsker, som enkeltbrukere og i fellesskap, og kanskje være litt bevisst det når vi poster.

Egen tråd?

Jeg er jo selv ganske ærlig om at jeg "brukte et år på å ødelegge min første hund" før vi startet reparasjonen. Jeg gjorde mange feil. Samtidig har jeg også lært nok om hund generelt, og min spesielt, til å forstå at han hadde et dårlig utgangspunkt. Jeg tilskriver fryktaggresjonen og usikkerheten hans kombinasjonen av "feil" sosialisering (denne med at han skal hilse på flest mulig og at hunder skal ordne opp selv) men også svak mentalitet og flere stygge opplevelser med andre hunder i en sårbar alder (uten fysiské skader, men skremmende nok for oss begge). Hadde han vært en stødig og trygg hund i utgangspunktet hadde det kanskje gått bra, eller ihvertfall bedre. Det samme hvis jeg hadde hatt den erfaringen jeg har i dag, og mer opptatt av å tilrettelegge situasjoner for ham, enn å presse ham til å gå inn i situasjoner han ikke takler. Og hadde han vært en svakere type hadde jeg kanskje aldri fått ham til å fungere greit nok som han gjør i dag. Noen gjør "alt" feil og får en snill og grei hund likevel, mens andre gjør alt "rett" og får likevel problemer. Så kan man påvirke litt den ene eller andre veien avhengig av hundetypen, men på godt og vondt er hunder levende vesener med forskjellige utgangspunkt, akkurat som oss mennesker.

Forsiktig og usikker er ikke det samme. Og begge typer kan preges ulikt av like og ulike hendelser. Som @Wilhelminaer inne på spiller det liten rolle. Jeg tenker det er viktigere at man selv tar hensyn til andre og ikke tar som en selvfølge at de har samme forutsetninger som en selv i hundeholdet.

Det kommer an på hunden. En normalt trygg hund med gode erfaringer tåler at det smeller en gang, eller to, eller kanskje ti. En hund som er svak mentalt og utrygg trenger ikke en særlig dårlig erfaring en gang. Noen opplevelser sitter også dypere enn andre, uten at det objektivt sett er skumlere eller mer alvorlig. Og kanskje andre opplevelser enn det vi tror. Hvis en ung hund utsettes for et "overfall" av en skremmende hund i en sårbar situasjon kan det godt sette seg. Det kommer an på forutsetningene til hunden, situasjonen der og da, hvordan det ble håndtert i etterkant. Om hunden var utrygg i utgangspunktet er det ikke sikkert noe annet hadde spilt noen rolle, og at situasjonen hadde satt seg uansett hvordan den ble håndtert. Vi ønsker gjerne å finne grunner til alt, fordi det er lettere å forstå. Kanskje finner vi ikke alltid den riktige grunnen, men jeg er ikke i tvil om at enkelthendelser kan påvirke hunder, i begge retninger.

Jeg synes den siste serien er (enda) bedre enn de foregående. Kanskje mer erfaring både hos Maren og produksjon? Sondre og Zlatan er kjempekule, ser for meg ham med flere hunder etterhvert. Jeg vil anta at schæferen fra første sesong er død pga. helse, ikke adferd? Selv om den var "munnete" så var det jo mest feildirigert energi og ikke noe farlig i hunden. NRK følger vel kanskje opp etterhvert.

Hvis hun ikke trives på valpetreff ville jeg droppet det. Hvor mange er det? Mange valper med såppas stort spenn i alder kan være voldsomt for mange, og det er slett ikke sikkert at det er like bra for alle de som "er med" på leken heller. Det høres ut som hun får god sosialisering med andre hunder hjemme og at du egentlig bare trenger en bekreftelse på dine tanker og vurderinger. Herved gitt. Sosialisering er like mye å lære å være i nærheten av andre hunder og fungere normalt. Språk og adferd er viktig, men mindre med andre hunder når hun lærer av de to hjemme.

Slett ikke, men de bruker gjerne mye tid på hunden når de ikke er på jobb. Eller får problemer med dem fordi de ikke får utløp for energien og finner på ting selv. De jeg har trent aktivt sammen med kommer gjerne hjem fra jobb, og går da en kort tur (15-20 min) med hunden før de spiser middag. Etter middag er det enten en lengre tur, eller til klubben/kurs/trening hvor de jobber et par timer med ulike øvelser. Så er det hjem til husarbeid og alt det vanlige folk driver med. Helgene går til hundesport og lengre turer. Mange hunder får kanskje mindre aktivitet i ukedagene, og skikkelige turer eller treninger i helgene. Noen er med på jobb. Mange planlegger valpekjøp så man kan kombinere ferie og evt. avspasering, og har hjelp fra familie eller naboer i en overgangsperiode. Men nei, aktive/brukshunder er ikke for alle. Å bruke et par timer sammen med hunden når den har vært alene hele dagen bør ikke være urimelig. Hunder har et helt annet sosialt behov enn katter, det er kanskje en av de tingene som skiller dem mest.

Du finner individer i alle raser som virker "perfekte" for deg. En cairn terrier er sjelden lettlært, kan være ganske sære og strie, og har ganske mye energi. Mange terriere ville hengt i gardinene med for lite tur. Hvilke hunder liker du utseende på? Ut fra de kravene du beskriver så må du nok prioritere litt. Jeg prøver å oppsummere det du skriver i startinnlegget. lettlært/førerorientert sosial/omgjengelig ikke gneldring, litt lyd ok ikke strihåret eller langhåret ikke mye pelsstell ikke mye røyting frisk rase allergivennlig Når det gjelder allergivennlig så er det i hovedsak de krøllete eller stripelsede rasene som regnes som allergivennlige. De har til gjengjeld mer pelsstell, men ikke daglig børsting. De fleste raser med krøllete pels kan klippes ned til en "sportsklipp" som er lett å holde og ikke må børstes. Noen glatthårete raser uten underpels fungerer, da må de kanskje bades og børstes en gang i mnd eller mer for å holde allergenene nede. Jeg er litt skeptisk til dette med aktivitetsnivået. Jeg har nevnt dette med en times tur/aktivisering hver dag. Av mellomstore allergivennlige raser som er lettlærte kommer jeg bare på portugisisk vannhund, men de er igjen ganske aktive og vil kreve mye både tur og mental aktivisering. Du får heller ingen hund som ikke trenger tur vinterstid, selv om du får raser som generelt nøyer seg med den daglige runden og ikke vil ha noe mer. Korthårscollie nærmer seg, men der har du mye røyting. Dansk/svensk gårdshund trenger mer aktivitet. Whippet må få løpt fra seg, men er ellers en enkel og rolig hund. Av mindre raser har jeg stadig sansen for bichon-rasene, havanaise, frisè og malteser, men igjen er det pelsstell, og mindre enn dy ønsker. Jeg vil slå et slag for å se på omplasseringshunder, selv om det er mer utfordrende med katt. All informasjonen du har fått til nå gjelder voksen hund. Det kan ta et par år før hunden er der. En valp kan ikke være alene de første ukene, og trenger flere turer ut, og mye mer oppfølging. De fleste raser har mer energi i unghundtiden, og de trenger både nok aktivitet og forming av energien for å gjøre det dere vil ha og ikke lære seg ugang. Ta også gjerne en tur på utstilling eller stevner og se hva slags hunder dere liker.

Hunder som er lette å trene er ofte også hunder som krever mer aktivisering, særlig mentalt. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at allergi kan forverres med valp i hus eller trigging av allergi over lengre tid, så jeg vil anbefale dere se på raser som regnes som allergivennlige. Det å legge på hund i tillegg til katt som han allerede er allergisk mot kan bli krevende. Isåfall kommer dere dessverre ikke unna pelsstell, men de fleste pelsstellraser kan holdes i såkalt "sportsklipp" som krever lite frisering. Mange hunder er sofagriser om de får lov, så lenge de får nok aktivitet ellers. Etter min mening bør alle hunder, uansett type og størrelse, ha minimum en times tur/aktivitet hver dag. I tillegg til kortere tisseturer/lufting i løpet av dagen, såklart. Hvis dette er utover det du mener er små turer så bør dere kanskje vurdere om hund passer for deres livsstil. Jeg er litt usikker på hvilke raser som kan passe. Whippet kanskje, men de trenger å få løpt fra seg, og har dessuten en del jaktinstinkt som kan trigges av katter i hus. De er ikke allergivennlige, men har kort, lettstelt pels. De er velkjente sofagriser, særlig når været er surt og kaldt. Puddel er allergivennlig og kanskje lettere å trene, men har pelsstell, og en del energi som den må få uløp for. De bør nok ha en del mental aktivisering i tillegg til tur.

Det vil jo vise seg om de får solgt dem da. Men med dagens marked kan det god være. Bra de er ærlige i det minste.

Det tar mye trening med en egenskap som er så naturlig for hunden. Jeg ville jobbet med å ta kontroll på det ("ferdig nå") heller enn å prøve å fjerne det helt. Tygging/mat er en beroligende greie i seg selv, så noe av målet med det er å senke stressnivået i hunden. Hvis du er litt nøye på timinga og unngår å belønne hvis hun bjeffer for å få godbiter så tror jeg det skal gå ganske greit.

De prøvde litt, men gjemte det så godt at folk ikke fant det og hadde mer spam enn nye innlegg.

Jeg synes faktisk ikke Canis var så ille, men jeg lærte meg nok fort å droppe enkelte tråder som det ikke hadde noen hensikt å diskutere videre i. Hvis jeg ikke var en av de mer engasjerte selv... Jeg er en av de som synes at diskusjon/krangling for kranglingens del bar er slitsomt og unødvendig, og greier meg fint uten de brukerene som starter eller driver den typen diskusjoner. Men å diskutere vinklinger og nyanser rundt et interessant tema, for all del! Man trenger ikke å trolle for å få det til heller.

Nei, det som skiller dyr og mennesker er nettopp evnen til abstrakt tenking. Men dyr kan definitivt lære å kommunisere ved hjelp av ulike hjelpemidler når de lærer hva de ulike signalene betyr.

@laikamorprøvetid bør du vel ha uansett. Noe annet hadde vært uaktuelt for meg ihvertfall. Er jrt noe du vil ha? Hvis hunden ikke har dårlige erfaringer med katt (som andre her nevner, hva skjer når de møter katter på tur?) så kan det være mulig, men jeg ville ha lagt en god plan og brukt tid på introduksjon ihvertfall.