simira

Om det er bare "aping", så kanskje. Verre blir det ihvertfall neppe. Men om det ligger noe i grunn for denne "apingen" (frykt, ressursforsvar, whatnot) så er ikke dette noen vidunderoppskrift. Ihvertfall har ingen fortalt min fryktaggressive det...

Det er veldig fint for dere som har sluppet tilvenning i bur, men nå er det nå en gang slik at hunder er forskjellige og noen hunder trenger det. Det er ikke et argument for burbruk innendørs, men "jeg kasta hunden rett i bilburet og det har aldri vært et problem" er ikke nødvendigvis faktum for alle. Vi gjorde det med Kovu, og han ble ikke komfortabel med å gå inn i bilburet før nå i år (og jeg aner fortsatt ikke hva som snudde det), selv om han aksepterer de fleste situasjoner helt greit.

Sjekk Lahaugmoen hundesenter, vet de ihvertfall skal ha et kurs på nyåret. Men det er kanskje under Canis?

Om burdøren skal være åpen så kan man like gjerne ha en seng? Vi har bur til begge vi altså, av praktiske årsaker. Men de har aldri vært brukt om natten, og kun i en periode i unghundtiden på dagtid da unghunden tygde på veggene... Nå brukes de unntaksvis når vi har besøk av allergikere eller andre som er redde for hund, eller de gangene vi har besøk av en hund som ridgbacken virkelig hater (det er nødvendig at hunden er hos oss et par ganger i mnd). @Pippin&Symra har forklart det fint. Rydd rommet der valpen skal være for "spennende ting", ha et par leker og tyggeben der, og sperr av døråpninger med kompostgrinder. Så har valpen mulighet til å bevege på seg og lære å slappe av uten å ha et bur rundt seg. Veldig nyttig!

Jeg vet ikke hvordan hunden din ville gjort det mot en ulv jeg? Kanskje ikke den mest sannsynlige til å bli spist ihvertfall? ;)

Kanskje du finner noen gode råd her: http://hundesonen.no/topic/76506-hunder-som-jager-biler/ Gjeting, ikke bare biljaging, men likevel: http://hundesonen.no/topic/79656-hvordan-kontrollere-gjeterinstinkt/

Kaukasisk hva? ovtcharka? Hunden kan bli hva som helst av alt av kombinasjonene. Jeg ser for meg en ekstremt energisk hund med passe mengder vokt og kanskje litt gjeting på toppen. Om det er en hund du vurderer å kjøpe så vil jeg ikke anbefale det om du ikke har rfaring med noen av rasene fra før.

Nå er jeg ingen fysiker, men det utgjør en del. Om tanken er at man aldri kolliderer så er det vel ikke så viktig hverken hva slags burman har eller hvor stort det er. Og så finnes det plenty alternativer mellom kaninbur og hestehenger. ;)

Brukes det noe annet enn superlorin for tiden da? Kovu er på chip nr 2, pga cyster i penis. Han er like sosial, mindre snusete, utagerer fortsatt mot jevnaldrende hannhunder, og ekstremt matfokusert. Og mer energi enn før.

Argumentet for burstørrelse handler om sikkerhet. Jo mer hunden blir kastet rundt i en kollisjon, evt jo større plass den har å få fart på, jo større blir skadene. Men det betyr jo ikke at man skal brette hunden inni buret heller. Og kjører man ofte lange strekninger eller har lange dager i bilbur pga trening og konkurranser så bør hunden ha plass til å ligge flatt ut ihvertfall. Kovu hadde litt knapt bur tidligere, så da vi kjøpte ny bil ble det Kela. Jeg tok litt for godt i, og har samme størrelsen som @Siri. Det er teknisk sett plass til to ridgebacker i det buret, og det uten å brette dem...

Vi bor på Disen/Sinsen. Vi soser jo også litt rundt med disse treningene våre iblant. Og så lenge jeg er arbeidsledig så er jeg ganske fleksibel.

Det er ikke alle andre som også er på facebook. Men bra at siden er åpen, så man kan lese der ihvertfall.

Takk for forhåndsvarsel!

Fikk en epost fra et veterinærkontor vi var på en gang med tilbud om utvidet seniorsjekk til "god pris" (de er ganske dyre i utgangspunktet). Ikke noe jeg har behov for, men jeg tenker at det er ikke dumt om det når folk med familiehunder som "aldri" er hos veterinær.

Fikk du også nettopp tilbud på mail? ;) Nei, jeg følger nok med litt ekstra, og nevner det på årskontroll/vaksine til dyrlegen hvis det er noe spesielt jeg lurer på. Så lenge han ikke virker preget av alder i det hele tatt så tenker jeg det går bra.

Har brukt Lanis selv til Odin og var veldig fornøyd. Du kan jo ta kontakt og sjekke om hun uansett skal i nærheten av deg på noe tidspunkt, så du kan få avslag i reiseprisen?

Jeg har en ridgeback. Stor, men rolig og trygg og vant med små hunder.

Forståelig, selv om jeg synes i utgangspunktet at rådet var fornuftig. De fleste klikkertrenere jeg kjenner ville sagt det samme, og jeg synes som sagt konsekvensen hos dere er ganske spesiell. ;)

Lanis hundefysio holder vel til helt på andre kanten, men hun er veldig flink. Sjekk om hun er i den retningen iblant? Cille Buin holder til i Hokksund tror jeg, men usikker på om hun fortsatt holder på.

Det klør litt i henda, jeg kunne godt tenkt meg en tur til Bergen for å se dette, og ikke minst skulle ønske jeg hadde sett hva dere gjorde på kurset. Har du jobbet noe med shaping/frivillig adferd etter dette?

Så rart. Hvordan har du jobbet med omvendtlokking? Har du brukt det bare på stå under marsj? Har du mulighet for å spørre samme dame om hjelp til å løse problemet? Det er jo en ganske vanlig teknikk å bruke på bli, og kanskje spesielt bli-under-marsj-øvelser, men det er første gang jeg har hørt om en hund som har bedt om å lov til å hoppe opp i sofaen etter bruk av det. Odin er helt motsatt. Han er god, kanskje litt for god, på omvendtlokking og ganske god på avstandsbelønning, men jeg sliter likevel med litt for mye initiativ i treningen når vi klikkertrener...

Hva mener du med "passiv og ber om alt"? Tror hunden du omvendtlokker hele tiden? Jeg antar det er et mulig resultat, men jeg har aldri hørt om noen som har fått problemer med det såvidt jeg kan huske. De fleste hunder jeg kjenner skiller rimelig bra på når de jobber for avstandsbelønning/omvendt lokking eller ikke.

Men å holde seg i nærheten er ikke nødvendigvis det samme som god innkalling? Kovu går sjelden mer enn 10 meter unna meg når han går løs på tur. Det gjør han dog kun på områder med god oversikt eller ingen sjanse for å treffe på f.eks. andre hunder, siden innkallingen da er litt 50/50. Odin går også ganske klint innpå meg på tur, men han kommer derimot også når jeg roper, hvis han nå først skulle befinne seg på avstand. Innkallingen vil jeg påstå i stor grad er et resultat av trening, og dermed også trenbarhet hos hunden. Førerorienteringen er en litt annen sak, men ikke nok alene. Mener jeg.

Jeg tror det der kommer veldig an på øyet som ser. Som du sier, de er ikke nødvendigvis noe vanskeligere å få innkalling på enn en del spisshunder og andre "vanskelige" raser. Men noen labrador er de jo heller ikke. Og jeg har en slik "vanskelig" rase, det skal være ganske mye lettere å få god innkalling før jeg kaller den førerorientert. Min neste hund skal være en middels stor hund som er førerorientert og kan gå løs "overalt", og whippet er ikke i nærheten av å komme på den lista. At de er sosiale og enkle er nå en sak. De fleste ridgebacker er også ganske enkle, etter min mening. Jeg kjenner mange som har rimelig god innkalling også. Men å kalle de førerorientert og anbefale de til en som vil ha en førerorientert hund med god innkalling vil jeg ikke gjøre.

Tja, ikke så mye sta som at de ikke bryr seg, synes jeg. De har liksom ikke bruk for hverken deg eller godbitene dine. Why bother? Men det eneste kriteriet de oppfyller over her er nok pelsstellet, så back to topic!