simira

Ifølge mine sannsynligvis nokså gammeldagse kilder så er det noe tull med alle disse ungjentene som skal ri uten bitt, sal og helst uten noe som helst. Jeg driver ikke aktivt med hest lengre så har ikke satt meg så inn i problemstillingen og utfordringene. Men som med så mange ting (godbit vs straff også) sånn kan bittløst også brukes feil og være skadelig. Jeg har heller ikke inntrykk av at bittløst er "gjengs", det er vel mer spesielt interesserte miljøer. De vanlige rideskolene, tursteder/turisteder og "folk flest" bruker fortsatt både bitt og sporer såvidt jeg ser. Men følger tråden, synes det er interessant.

Burma er jo enda et relativt uskrevet blad. Svigerfar var der i fjor, for å oppleve landet før det ble altfor turistifisert.

Jeg har ikke så mye erfaring med de, men kjenner en leonberger oppdretter og et par bs-eiere. Alle disse hundene har jo tradisjonelt hatt arbeidsoppgaver som har vært mer eller mindre fysisk krevende. Med avlen slik den er i dag så er det flere store raser som sliter med leddproblemer, men jeg har ikke inntrykk av at det er noe verre enn på f.eks. labrador. Men her må man sjekke hver enkelt rase altså, jeg kan ikke så inngående om helsen på dem. Kontroll går mye på teknikk og forutsigbarhet. Og oppmerksomhet. Står du med ryggen til og skravler med naboen så ryker du helt klart etter som et slips når nabokatta spaserer forbi på andre siden av veien. Jeg har inntrykk av at det er mange trivelige hunder blant de store rasene og det er enda morsommere å se dem bli brukt. Leonbergeroppdretteren driver med vannsport og rally, og man ser flere av de store i rally etterhvert.

Her går det fortsatt rimelig tregt, og jeg får jevnlig 502. Var ikke noe av poenget med å flytte at vi fikk bedre server?

Det er ikke nødvendigvis så stygt og fælt, det er bare at de fleste fine områdene i Thailand er i en eller annen grad turistifisert. Å reise rundt i de nordlige områdene er veldig fint, men ikke så mye strender der da. Jeg er mest kjent med charter-områdene, så kan ikke hjelpe deg så mye der. Men kan anbefale forumet til TripAdvisor, det er mange gode tips der.

"Litt" dyrere, med Madeira skal være bra. Ellers ville jeg sett til Karibien, Bali kanskje, evt Sri Lanka. Thailand er kjempefint, men også veldig turistifisert. Og derfor mye billigere enn alle de andre.

En av to går på V&H her også, ingen forskjell i mengde der (utover det naturlige som kommer av størrelsesforskjellen).

De som mener hundebæsj er nedbrytbart kan la hundene drite i egen hage hele vinterhalvåret for så å se hva som ligger igjen når snøen er gått i slutten av april. Det var ikke mye nedbrutt her i gården ihvertfall.

Der var den: Men den var skikkelig vanskelig å finne, så jeg tipper de er gått ut til fordel for de nye med polstring. Når det er sagt er det ikke vesentlig forskjell på disse og de fra Buster, Trixie og Rogz. Det eneste er at de andre ikke har to spenner, men det har jeg aldri savnet. Dvs, Trixie har også to spenner, jeg har en jeg kjøpte i backup hos mine foreldre. Jeg savner den ikke ellers.

Jepp leste den. Best med kommentaren under fra hun som mener at de bør tilby hundeøl der også.

Løft bakbeina og vri til siden, og bevege seg bakover. Da får ikke den angripende hunden tak i deg, heller.

Å hale å dra i den lille om den store har fått tak er ihvertfall teit. Å jage bort den store, hvis man greier, er jo det beste. Og prøve å unngå at den store får tak i den lille. Stille den mellom bena f.eks. Men det kommer veldig an på situasjonen og den store hunden, og hvorvidt hunden like gjerne tar eieren som den andre hunden eller ikke.

Jeg tar reinbæsj under skoen foran hundebæsj any day...

Jeg plukker alltid opp i boligområder, om det er vei eller grøft. I skogen plukker jeg langs sti. Om jeg er på sti langt fra sivilisasjonen plukker jeg opp bæsjen med posen og hiver den langt nok inne i et kratt det folk og bikkjer ikke vil finne på å gå, og knyter posen sammen og legger den i lomma. For ja, alt det Mari sa.

Slike historier som kommer ut i avisen er ofte de tilfellene der sånn, hvis og dersom akkurat har skjedd... Det skal mye til for at Kovu skal drepe en annen hund også, men hvis sånn og dersom så kan du være sikker på at det sitter noen på en facebookgruppe og mene at den hunden burde vært avlivet og jeg burde vært forbudt å ha hamster eller noe annet levende resten av livet.

Så hva da den dagen eieren snubler i en stein og glipper båndet når hunden utagerer? Eller ungen glemte å låse døra når den skulle ut? Eller halsbåndet ryker? Hunder er også individer. Selv omgjengelige og sosiale hunder møter individer de ikke liker iblant (og tvert om, aggressive vrak møter en gang i blant hunder de fungerer veldig fint med). Og blander du litt uvettige mennesker inn i sausen så kan konflikter og uhell skje. Man trenger ikke å lese så mye her på forumet for å innse det. Eller ta en prat eller to med de som bare "har" hund, som bare "er der".

Med unntak av spenne på hver side så har Rogz, Hunter, Trixie og Buster like seler.

Tja, jeg er overrasket over at ingen enda har nevnt at vi kun har hørt den ene siden av historien. Det eneste som er sikkert er at en hund har drept en annen. Jeg er ikke i tvil om at gitt "rette" tilfeldigheter så kunne det vært min hund som hadde drept denne hunden, til tross for at han jevnt over er en grei hund som går overens med de fleste (jeg har aldri sett han i bråk løs, vi snakker da om Kovu). Og jeg kjenner mange som har langt mer risikable hunder enn det, uten at jeg mener de burde vært avlivet. Uhell kan skje, og en sjelden gang i verste tilfelle ende slik, eller med angrep av folk. Men en hund som uprovosert angriper og skader, det være seg hund eller folk, bør man tenke seg om et par ganger om har livets rett, ja.

Jeg har full forståelse for hvorfor folk gjør det. Av og til skulle jeg ønske jeg var samvittighetsløs nok selv, når gubben er på jobbreise og jeg sitter hjemme med to hunder og en kronisk sykdom som ikke alltid tillater to turer ut av huset på en dag. Med eller uten bil. Kovu hadde nok tålt en del, men kunne samtidig gjort vesentlig skade dersom en løs hund kom bort og laget bråk. Odin er usikker nok i utgangspunktet, så ham ville det ikke falle meg inn å gå fra noe sted han ikke er trygg.

Men det er jo det som er problemet, du vet ikke hvem som kan finne på å gå bort, med hvilke hensikter de har. Det finnes såklart sikkert hunder som tåler belastningen om noen tenåringer finner ut at de skal være kjipe og kaste stein på den stakkars hunden, men hyggelig er det jo ikke. Nå er nok jeg litt miljøskadet siden hundeholdet mitt i stor grad har blitt påvirket av at en løs hund uten eier til stede gikk løs på Odin da han var bundet (takk og lov med meg til stede, ellers hadde han neppe overlevd), men det er en sjanse jeg neppe tar noe sted med mer enn 100 innbyggere.

Lov, men på ingen måte fornuftig. Uansett hvor grei hunden er så er det så mye som kan skje, og det meste ender med at det går utover hunden. De spesifiserer vel såvidt det er, i en bisetning, at det gjelder når det er slik at folk må passere hunden for å komme inn. Jeg synes strengt tatt artikkelen var dratt litt langt, samtidig så er det ganske mange som ikke tenker over dette, fordi "alle andre" gjør det i samme område.

Noen hunder har veldig tydelig forskjell, andre ikke. Vi så litt av dette på språkseminaret i høst, hvor vi diskuterte om det var lek eller demping. Som sagt så ser man det jo på utfallet til slutt, men ikke nødvendigvis når de går ned.

Heh, av en eller annen grunn hadde jeg fått det for meg at det var spurt om små raser. Men ja, da har man jo mange å velge mellom.

Fordi det å legge seg ned, "gjøre seg mindre", er et veldig vanlig dempende signal, og slett ikke alltid lett å se forskjell på. Men da bykser de sjelden fram for å leke på den måten når den andre hunden kommer bort, da er det vel mer vanlig å snu seg over på ryggen.

Andre kriterier? Hvilket nivå? Dansk/svensk gårdshund og dvergpinscher er fine. I klubben er det også noen amerikanske cockere og dvergschnauzere som går en del, og en jaktcocker.