simira

Spisstelt! Lett å sette opp, og du kan stå oppreist inne i teltet. Betyr også gjerne litt mer luft. Vi har ett stort og ett lite, og er ganske fornøyde.

Jeg tenkte også på kelpie.

God bedring til Nemi! Skriver ikke dyrlegen en god rapport på at kastrering var nødvendig av medisinske årsaker? Og er de bildene av hundene tatt på det friområdet i Sandnes? Husker ikke hva det heter akkurat nå... men det ser så fint ut der!

Heeler er vel en gjeterhund? Min lille erfaring med heeler og litt inntrykk/magefølelse vil si at de har litt mindre jaktinstinkt og litt mer lyd. Muligens litt mer egne meninger. Men jeg har ikke veldig mye erfaring med heeler, kjente en superlydig, og har såvidt møtt @Justisia med to. @soelvd kjenner vel kanskje flere dsg enn jeg kjenner heelere?

Det er forskjell på vakt og vokt. Vakt, eller varsling, gjelder som du ser under både ds og dsg. Det kan trenes på og kontrolleres noe, men i hovedsak må du regne med at de sier fra når det ringer på døra, og sannsynligvis også når det går folk på gårdsplassen. Hvis de er ute alene i hage/løpestreng kan de også fint lære seg å si fra hvis noen går forbi på veien. Vokt er noe annet. De varsler ikke, men passer på. Det du ikke vil ha er en hund som skal kontrollere og passe på hvem som "får" gå inn i og ut av huset deres, med barn og besøk osv. Jeg tror ingen av rasene som har vært nevnt i denne tråden har noe nevneverdig med vokt. Hva som er vanlig med barn og hund varierer veldig, du finner noen tråder om det på forumet. Men om barna skal ha besøk uten at det er voksne hjemme så ville jeg definitivt ha hunden på et annet rom. Barn for får seg så mye, og selv om hunden er aldri så snill så kan uhell skje, og du har ansvaret. Og hunden må ta konsekvensene... Det stemmer for dsg også, de er strengt tatt ganske like når det gjelder alt det der.

Du finner en oversikt over utstillinger i hele landet her: http://web2.nkk.no/no/konfigurasjonsmappe_forside_og_rammeverk/forside/snarveier/terminlister/utstilling_inkl_lp_og_ag/ Som @Line nevner er det flere i Trøndelag fremover. Når det gjelder det med bittet så er det forståelig, men de aller fleste oppegående hunder tåler barn og aktivitet rundt seg. Selv min gårdshund som har noe dårlig mentalitet (fryktaggressiv mot andre hunder pga angrep da han var ung) har veldig høy toleranse når det gjelder barn, og snur seg bare og går bort om han synes det blir for mye (som de fleste normale hunder vil gjøre). Jeg er ikke helt sikker på hva som skal til for å få ham til å bite et menneske, men det skal gjøre utrolig vondt ihvertfall. Bare vær nøye på gemytt og velg en trygg rase uten vokt, så lenge hunden ikke er spesielt usikker eller utsatt for press så går det bra. Men det kan nok uansett være lurt å forebygge ved å ha et adskilt område der hunden kan få være i fred for barn som løper ut og inn av huset. Mer for hundens trygghet enn barnas, strengt tatt.

Jeg ville ikke hengt meg opp i denne ene hendelsen. De fleste dsg jeg kjenner er fine familiehunder som går godt med andre hunder (og andre dyr, mange er stallhunder) og barn. Det er også generelt slik rasen skal være. Som det har kommet opp tidligere i tråden så er det noe dårlig mentalitet som resultat av popularitet og useriøs avl, så man må være litt nøye på det. Men dette er faktisk første gang jeg har hørt om en dsg som har bitt et menneske, såvidt jeg kan huske. Samtidig kan man helt sikkert finne historier og enkelttilfeller hos de fleste raser som er ganske stygge. Jeg ville ihvertfall ikke vært noe mer nervøs for en dsg enn en dvergschnauzer. De har også en del likheter. Dsg hører jo til rasegruppen pinscher/schnauzer, og selv om det er forskjell på rasene nå så var schnauzer/pinscher mye nærmere hverandre opprinnelig. Når det gjelder bjeffing og vakt så er inntrykket mitt at schnauzere og dsg er relativt like, dvs jeg synes dvergschnauzerene er hakket mer gneldrete, men det er nok litt fordommer og litt erfaring fra utstillinger, som er en "annerledes-situasjon". Jeg har ellers absolutt ingenting mot schnauzere altså, de er herlige tøffe hunder. Hvis dere har mulighet så er det jo en stor utstilling i Drammen snart, og flere utstillinger rundt om i landet. Der kan dere som oftest møte flere individer av flere av rasene, og hilse på og snakke med oppdrettere og eiere. Det er en veldig fin måte å bli litt bedre kjent med rasene på.

Både dsg og jrt lider nok dessverre under popularitet og dermed variabel avl. Generelt sett vil jeg si at jrt er tøffere/striere, men ingen av dem skal jo være bråkete eller aggressive (ingen hunder skal vel strengt tatt det). Men selv om kravene strengt tatt stemmer med rasen så må jeg innrømme at magefølelsen min ikke helt sier dsg (eller jrt) til trådstarter her.

På renrasede dsg? Nå varierer de jo en del, men de jeg har sett de siste årene, stort sett i forbindelse med rally, har vært mye fine individer, bedre mentalt enn de var for en ti års tid siden, og ikke noe særlig stress heller. Og varsler, ja, men ikke gneldrer. Ikke noe nevneverdig lyd fra de på stevner ihvertfall. Men klart at med populariteten kommer det også en del useriøs avl, dessverre. Begge rasene har vaktinstinkt, og kan fort lære seg å stå i hagen/bak gjerdet og bjeffe på forbipasserende. Begge kan også ha en del jaktinstinkt, og selv om de som oftest holder seg nær "gården" er det ikke alle som gjør det. Dsg er litt mykere og jeg tenker mer passende familiehund enn jrt, som kan være mer krevende og striere. DSG er i utgangspunktet en sprinter, ikke en som løper raskt over lengre distanser, men med trening greier nok den også en løpetur på en mil, og særlig løs. Uansett rase dere skulle velge, så ha i bakhodet at hunden bør være nærmest utvokst og gradvis opptrent før den kan løpe lange turer i skog og mark. Jeg synes forøvrig forslaget om springer spaniel passer veldig bra.

Lanis hundefysio er veldig flink. Ikke kiropraktor, men fysioterapeut.

Betyr det at alle som er over en viss standard i en klasse får CK, CERT og BIR/BIM uavhengig av antall deltakere?

Hvor sier jeg at det er ille å ha tro på at det kan gå bra? Det jeg mener er feil er holdningen om å ikke stille om man ikke er garantert å vinne, som i mine øyne er noe HELT annet. Jeg kjenner heldigvis ganske mange som stiller i både LP, AG og RL uten forventning om å vinne, selv om et napp eller opprykk kanskje er målet.

Jeg ser ikke problemet hverken med konkurranseaspektet eller å like å vinne. Men det er ikke konkurranse om man regner med vinne og bare stiller da? Isåfall er det ikke konkurranse det er snakk om, i mine øyne ihvertfall.

Av inntrykket jeg fikk fra startinnlegget, ingen... jeg vet ikke om jeg hadde giddet å stille noen hund mer enn et par ganger, uansett farge på sløyfa. Såklart ikke noe i veien for å ønske seg det, det var akkurat poenget mitt. Men i startinnlegget hørtes det mer ut som vedkommede forventet, og ikke gad å stille om man ikke kunne forvente det. Jeg mener det er forskjell på å ikke stille mer enn et par ganger for å få en profesjonell og offisiell bedømmelse av hunden og kombinasjonen, enn å ikke stille i det hele tatt fordi man ikke er sikker på å bli BIR, som er inntrykket jeg har av personen i startinnlegget. Det er åpenbart at flere her i tråden (heldigvis) har andre motivasjoner enn bare topplasseringen, ellers ville det fort blitt stusselig i ringene.

Jeg er til dels enig, men en ting er hva du vurderer, noe annet er hva alle andre ser eller får vite? Hvis man ser på hunder, linjer, resultater osv. så forteller det jo noe om linjene har ørten gule sløyfer vs ørten røde sløyfer i hver generasjon. Jeg tenker at for en interessert valpekjøper så er det greit å kunne gå inn og se hva denne oppdretteren/kombinasjonen har gitt tidligere av resultater, men da er man jo avhengig av at folk stiller ut hundene sine. Nå har jeg bare kjøpt to hunder i mitt liv, men begge gangene vært villig til å stille hundene på oppdretters oppfordring, nettopp pga dette. Nå har de fått vurderingene og sløyfene sine, og jeg slipper å løpe i ring på noen år igjen.

Så ingen stiller for å få en vurdering på resultatet av en kombinasjon, eller en bedømmelse av hunden, det være seg bra eller dårlig? Mulig det er derfor jeg mistrives på utstillinger, men det er ihvertfall gjerne hovedårsaken til de gangene jeg har stilt ut, å få en vurdering av hunden på individuell basis, og for oppdretters del en vurding av akkurat den kombinasjonen. Om hunden tilfeldigvis ser bedre ut en alle andre hundene i samme aldersgruppe og/eller rasegruppe er for min del ikke så viktig. Det er tydelig at heldigvis ikke alle tenker på vedkommede i startinnlegget, ellers hadde det vel neppe vært særlig store utstillinger rundt om... Det handler ikke nødvendigvis om hva man ønsker seg eller blir glad for å få, selvfølgelig blir de fleste glad for å få en BIR, BIG og BIS. Men for meg er det ganske åpenbart at ikke alle kan få den hver gang?

Søt dame, gratulerer! Men så synd at hun er kupert! Var det fordi du ikke kunne velge valp før det ble gjort?

Enig her, veldig greit å lære hunden at bånd = ikke hilsing. Om du bor i Bergen er det garantert hundeklubber i området. Retrieverklubben? Valpekurs kan også være fint, da får du veiledning i mange av de vanligste spørsmålene, og dere lærer å være rundt andre hunder uten å hilse og leke.

Det er jo faktisk ikke alltid man vet hvordan hunden vil reagere i en utstillingssetting. Og noen hunder reagerer på enkeltindivider. Kovu er jo snill som dagen er lang, men han kan også finne på å kaste seg fram mot en valp hvis han er giret nok. For å leke, men det kan være skremmende nok for en liten valp. Nå kan jeg ikke si noe om hunden i det første eksempelet ditt, men boxere er ganske voldsomme i leken de også, og en hund, overivrig hannhund kan bli ganske mye. Det er såklart ingen unnskyldning for å ikke ha kontroll på hunden. Likedan har jeg to hunder som kan trigge på enkeltinvidivider. For Kovu sin del er jeg forsiktig rundt andre hanhunder, men det er sjelden han finner på noe tull. Jeg ville ikke latt være å stille ham om jeg hadde vært interessert i det, selv om han kan bestemme seg for at den ene hanhunden skal spises. Men igjen, hvordan man håndterer en eventuell slik situasjon er en annen side av saken. Jeg tipper også forøvrig at noen dommere lar hunder som reagerer på enkeltindivider slippe gjennom, men kanskje tar tak i det om hunden konstant står og brøler rundt seg mot de andre hundene? Og så er det jo en del hunder som aldri burde vært på noen utstilling, men så er det disse premiene man gjerne vil ha da...

Når får dere inn igjen silvershade?

Kan vi ikke ha i bakhodet at hvis vi er i nærheten av hverandre så kan vi prøve? Det kan jo være den er stor nok.

Ja, konklusjonen min er også litt at dette er ikke noe hvem som helst nødvendigvis kan få til - eller lære.

Naboen tok setteren i skinnet over nakken og rompa og slengte den tilbake over gjerdet. Den har aldri hoppet over gjerdet igjen, selv med en ganske provoserende hanhund forbi.

Jeg har notert meg 2,1x3,5 som neste størrelse, tipper det er 7'x12', mens du har 7'x10'. Den er egentlig allerede i knappeste laget, så tror ikke jeg kan gå ned en str. til...

Sannsynligvis, da jeg ville sluppet båndet, og dessuten vært til stede i situasjonen umiddelbart, heller enn de sekundene det tok å først reagere, og så få tak på og få unna den løse hunden. Poenget mitt var strengt tatt at det var heldig at jeg var til stede i det hele tatt, og ikke inne på kaffesjappa med en latte. Hvis ikke kunne det blitt veldig stygt.