simira

Jeg har ikke noe mot å bruke gutter og jenter, men konseptet som beskrives i innlegget i linken beskriver veldig godt mye av mine følelser som jente på IT-fag. Jeg var heller aldri på noen jentegrupper der... (men lærte å programmere lell, gitt).

Jeg ser for meg at de fleste godt trente hunder fint skiller på setting i de ulike grenene, og det krever såklart litt mer å lære inn ulike øvelser som har likheter men har forskjellige krav. Så lenge man jobber med begge delene tror jeg det går helt utmerket, problemet er om man går elite lydighet med en hund og tror at hunden går elite RL uten noe jobbing fordi hunden er så godt fra før... eller omvendt, for den del.

Du mener kanskje rally og lydighet?

Ja, i klubbsammenheng tenker jeg nok det er nyttig. Jeg har som oftest med egne skilt når jeg dømmer, ferdigsortert til banen, men om jeg skulle brukt klubbskilt hadde det vært nyttig med tanke på utplukking og ha dem riktig nummerert, ja. Men igjen, de aller fleste skiltene har beholdt nummerene sine, heldigvis. Noen av de nye har overtatt nummer fra øvelser som har gått ut, eller lagt til på slutten. Og det er ikke tilfeldig.

(er det noen som ser på skiltnummerene? Ikke gjør det når jeg dømmer neste år da, plz) De fleste skiltnummerene er de samme, noen få er endret, men jeg tror så godt som alle de gamle skiltene som er beholdt har samme nr som før.

http://simira.net/files/Nye skilt 2017.pdf

En 3m supergrip-line burde vel være utmerket?

Lagotto har en del problemer med mentalitet, men ellers er de festlige hunder. @Linekan vel si litt om schnauzerene, de kan ha en del lyd, morsomme hunder men har egne meninger og ikke like interessert i hva du mener som de andre rasene. Bichonen opplever jeg stadig flere trivelige individer av. Jeg har inntrykk av de som relativt enkle og greie hunder, og definitivt en god familiehund og førstegangshund. Det trenger jo ikke nødvendigvis å være ett alternativ som er best for dere. Rasene har ulike fordeler og ulemper, og det ene alternativet kan være like bra som det andre.

Kanskje du kan svare på spørsmålet i tittelen over.

Det varierer. Men en valp kan garantert ikke være alene hjemme etter et par dager. Først bør den få en ukes tid på å slå seg til ro og bli kjent i nytt hjem, så kan du starte gradvis. Er du heldig har du en trygg og veltilpasset valp som takler det fint og den kan være alene hele arbeidsdagen etter en måneds tid. Har du en hund som er urolig eller er litt utfordrende så kan det ta lang tid. Sist valp vi hadde, som er en veldig trygg hund, hadde vi i tre uker (fikk ham 10 uker gammel, så modenheten har nok litt å si der) før vi var noe særlig fra ham, og etter det vekslet vi på å ha hjemmekontor, ha ham med på jobb osv. fram til han var 6 mnd. I tillegg greier ikke en valp å holde seg hele dagen, så selv om den er trygg nok hjemme så må du regne med uhell inne om du ikke er hjemme og tar ut hunden regelmessig. Det kan hjelpe (både på hustreningen og alenetreningen) å ha noen som stikker innom og lufter litt i løpet av dagen. Som hovedregel ville jeg regnet en måned på alenetreningen, med en plan for hva du gjør etter det om hunden fortsatt ikke er trygg alene. Kan du ha den med på jobb? I bilen og lufte i pausene? Kan familie eller naboer hjelpe? Det er krevende å ha hund, særlig valp, alene, og det er viktig at du også tenker gjennom om du vil vie all tid utenom jobb til hunden. Når den har vært alene 8-9 timer på dagen kan du ikke stikke innom og mate og lufte den for så å stikke på trening, kino, fest eller andre steder du ikke kan ta med hunden. Men det er flere her inne som er alene med både én og flere hunder, og hvis du søker og leser litt på forumet finner du flere råd om det å ha hund alene.

Har du ikke Shavelah allerede?

Klemmepung? Ja, det heter det!

Når vi venter besøk som vi vet ikke er veldig gira på å hilse hiver vi gjerne hundene inn på kontoret med noe å tygge på. Ja, de blir litt oppgiret av at det skjer noe utenfor, men det går over. Når alle har kommet tar vi de inn i bånd, så de får oversikt over situasjonen og hilse på de som vil. Nå varierer det litt om de da legger seg å slapper av på stua eller om det er inn igjen på kontoret, litt avhengig av antall mennesker, mat, type opplegg osv.

Kjedelig at det fortsatt er båndtvang i så mange fjellområder... skal til Hemsedal i helga, men mine får ikke lov å leke med lemen. :/

Jeg kan jo også nevne at jeg har opplevd mye det samme. Men det tok en del lengre tid, etter nesten et år innså jeg at jeg ikke greide hunden, men ble overtalt til å beholde ham (til dels av mannen min, som også har mesteparten av ansvaret for hunden nå). Hunden bor fortsatt hos oss og fungerer greit den dag i dag, men er også en større belastning for helsen min enn det jeg skulle ønske meg. Og jeg tenker ofte på hvordan det hadde vært om jeg hadde hatt mot til å omplassere eller levere tilbake hunden den gangen.

Hvis du fikk valpen på fredag så er oppdretter helt sikkert villig til å ta den tilbake. De har helt sikkert flere interesserte som de har vurdert som valpekjøpere. Jeg tenker også at du er i en alder der det skjer mye. Det å ha hund er mye ansvar, og selv om det kan være til stor glede og hjelp så er det krevende i perioder, og særlig de to første årene. Jeg er kronisk syk og slet med depresjon da jeg fikk min første hund, og om ikke mannen min hadde vært der og tatt seg av hunden i dårlige perioder så hadde jeg aldri greid det. Er du alene med hunden? Eller er det familie som vil hjelpe til og dele ansvar og oppgaver? Rent bortsett fra situasjonen du beskriver så er jo de neste årene ganske krevende for folk i din alder, kanskje skal du flytte hjemmefra, begynne på studier, eller finne ut hva du skal gjøre resten av livet, og det å ha en hund med på lasset er en stor påvirkning på mulighetene dine. Jeg synes det ser ut av innlegget ditt som at du har bestemt deg, og at du ikke er klar for hund nå, og da synes jeg ikke du skal ha noe skyldfølelse for det. Tvert imot, det er mye bedre at du innser det nå og leverer valpen tilbake til oppdretter, enn å hangle videre med en hund du er usikker på om du vil ha eller greier å ta deg av, og som kanskje gjør livet ditt vanskeligere heller enn enklere. Jeg vet det ikke er det samme, men kanskje det er andre dyr du kan skaffe deg som hjelper som selskap som krever litt mindre? Da jeg var student og ble alvorlig deprimert fikk jeg først ørkenrotter, og senere katt da jeg bodde i leilighet hvor det var mulig. En hund fyller livet på en helt annen måte, men for meg var ikke det realistisk da, og jeg fikk mye igjen for å bare være sammen med og stelle med de andre dyrene. Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for!

Det er fritt fram!

Hunden er forbi den alderen der sosialisering er et poeng. Omgang med andre hunder er fint, men hun har helt åpenbart ikke behov for å leke og herje med fremmede hunder i hundeparken. Turer hvor dere er i bevegelse, sammen med faste, kjente hunder hun fungerer fint sammen med, er mye bedre. Det at eierene står stille og skravler eller røyker, eller som nevnt har med leker eller godbiter, er også en kilde til konflikt i hundeparker. Hvis tilfellene du beskriver med konflikt med småhunder og energiske hunder er i hundeparken så er det igjen et godt poeng at hun ikke har noe positivt igjen ut av dette. En annen ting er at jo flere erfaringer hun får med dette jo vanskeligere vil det være å bli kvitt det, i tillegg til at det KAN utvide seg til å også gjelde på tur. Hun har også åpenbart ressursforsvar i enkelte situasjoner hjemme, og må holdes under kontroll når det er andre folk og hunder på besøk. Det er ingen her som er uenig i at gjensidig respekt mellom dyr og barn er en god ting, det de fleste her er uenige i er at barnet lærer respekt for dyret ved å behandle det på den måten du beskriver. Hunden er hverken hest eller tøydokke, lær heller barnet normalt og fornuftig samspill med hunden. For oss som, på godt og vondt, har erfaring med og kunnskap om lignende problemer er det flere røde lys som blinker her, både årsaker til problemene dere allerede har, og potensielle verre problemer. Det er viktig å ta dette på alvor, men det regner jeg med at du gjør siden du ber om råd her. Med en så stor hund er det desto viktigere å håndtere dette riktig, som du jo allerede erfarte i valpetiden. Håper dere får god hjelp og får løst problemene!

Dere ville ha en psykisk stabil hund som krevde normalt med mosjon, derfor valgte dere en blanding av en krevende rase hvor dere ikke kjenner hvilke egenskaper den kan arve? Dere har en hund med ressursforsvar som har blitt tatt inn i settinger den burde slippe. Som flere her er inne på, kutt ut hundeparken. Og kasting av ball, bruk av leker, godis eller andre ressurser i en setting med flere hunder der man ikke nødvendigvis kjenner alle er en uting og en oppskrift på bråk. Dere skal være glad dette ikke har gått alvorlig galt allerede! Og hadde jeg opplevd en hund som "bare gir beskjed" til småhunder i hunderparken slik du beskriver så hadde JEG gitt tydelig beskjed til eieren om at dette ikke er greit. Kanskje uten å bite... Slik oppførsel er ikke greit, og gjør det enda mer tydelig at hunden ikke har noe som helst i en hundepark å gjøre. Hvis hun i tillegg flyr etter hunder så kan dere faktisk ikke ha henne løs. Selv om hun ikke nødvendigvis biter så kan det være ille nok, jeg har selv brukt årevis på å rehabilitere hunden min etter et slikt angrep da han var ung. Igjen er det deres ansvar å sørge for å ha kontroll på hunden. Rent bortsett fra det så er overdreven bruk av ballkasting og ballfokus hos hunden et stressmoment som kan trigge mange problemer hos hunden. Bruk gjerne ballen til innkalling, men finn bedre måter å aktivisere hunden på for å få ut energi. Lydighetstrening, triks og søksøvelser er gode alternativer. Dette vil også bedre samarbeidet mellom hunden og dere/deg som fører. Slik du beskriver at ungen får holde på med hunden ville jeg også kuttet ut. Kos og normal håndtering er greit, men hunden er ikke et leketøy! Hvis ungen vokser opp med å lære at han kan gjøre som han vil med hunden så kommer hun før eller senere til å måtte si fra at dette ikke er greit. Dette er deres ansvar. Jeg forstår godt at din samboer er skeptisk, og dette er en hund som krever at dere er sammen om hvilke regler og rutiner som gjelder. Og det innebærer å ikke sette hunden i noen situasjon der den vil "ta", skremme, skade eller "bare gi beskjed" enten det er andre hunder eller mennesker det gjelder. Som flere her har anbefalt kan det være greit å få inn en flink hundetrener. Om dere er i Osloområdet kan jeg anbefale Kjersti på DogAcademy, Nina på Hund i Fokus, evt Lundqvist hundeskole.

Er du sikker på at det er han som er faren da? Isåfall er det jo ikke verdens verste tjuvparring, med to hunder av samme rase og stort sett fungerende i hverdagen. Lykke til!

Og hvis du selger ham kan du ikke kreve forkjøpsrett om han selges igjen. Du kan såklart alltids ta det med i kontrakten, men det er ikke juridisk holdbart om de velger å bryte den. Lykke til!

Smør var det som funket best på vår kresne ridgeback. Men funker best om vinteren når det ikke smelter i lomma. Har du prøvd magerost på tube?

Synes NKK var flinke i år med god info og kart over båndtvangsregler! Det beste fra dem på en god stund!

Når hans løse hund gikk bort til en som var bundet? Ikke snakk om at jeg hadde dekket et øre der ihvertfall. Men nei, NAV anser ikke hund som nødvendig for daglig overlevelse. Man får (knapt) nok til hus og mat, og det er det. Dersom det kan vises til en vesentlig helsegevinst er det muligens andre stønader man kan søke, men jeg tror det er en lang og hard vei, og svært få som kommer gjennom. At allmentilstanden er dårlig er ikke rart om hunden har betennelse, ganske normalt. God bedring og lykke til! (og regner med at du passer på å ikke la hunden gå bort til hunder som står bundet framover... det er som oftest en dårlig idé)

Hunder er forskjellige, bruker ulik tid og forstår ting på forskjellig måte. Så ikke mål deg så mye med andre. Har du prøvd kassemetoden? Litt avhengig av hva slags innsitt du ønsker så gir det hunden en bedre ide om bakpartskontroll og bevegelsen inn ved siden av deg.