simira

Snakk også gjerne med folk i rasemiljøet, på utstillinger og tidligere valpekjøpere av samme oppdretter.

Det der med at hunder skal være sultne for å jobbe bedre er også en myte som gradvis har blitt avlivet vel? Hvor godt jobber du på tom mage? Ikke? Jeg har testet teorien og den stemmer ihvertfall ikke på mine hunder. De jobber utmerket for godbiter uavhengig av hva og hvor mye de har fått å spise på forhånd (innenfor normal/rimelig mengde såklart). Hvis en hund jobber bra for kos tror jeg faktisk heller ikke at det å begrense kos ellers vil svekke behovet eller verdien, tvert i mot. Men nå ble jo dette veldig off-topic. Jeg tenker at Turid Rugaas' bok om dempende signaler (På talefot med hunden) kan være ganske grei for en 11-åring. Kanskje Ikke skyt hunden også. Ellers har vel Thea og jeg i stor grad den samme listen all over.

Eller... stress? Og da vil jeg påstå at det er andre ting enn grenser og regler som hjelper mer. Og for all del, han legger også mye vekt på belønning og bruk av kos som belønning, men å begrense kosing med hunden ellers fordi at kosen skal være verdigfullt som belønning... ?

Litt feil formulering fra min side, jeg mente at man finner mer og mindre trygge både individer og raser ellers også, at det er ikke er noe spesielt for dachs som sådan. Men langhår er vel av de mer utsatte ja.

Jeg har hatt mange fordommer mot dachser, men etter å ha blitt kjent med et par har jeg virkelig fått sansen for dem. Om dere er nøye med oppdretter og får en hund etter trygge og friske foreldre så er det en herlig hund! De kan fint være med på lange turer og bli vent til å være med på båt. Som hovedregel mener jeg at alle hunder bør ha minst en times aktivisering hver dag, enten i form av tur eller søk, triks, lydighetstrening osv. I tillegg må den såklart ha kortere tisseturer minimum morgen og kveld. Det første halvåret må den nok ut oftere, i valpetiden har jeg vært ute med hundene omtrent annehver time eller så på dagtid, og kanskje en gang eller to i løpet av natten også. Etter noen uker sover de som oftest hele natten, men må ut oftere på dagen til de har lært å holde seg. Dachser er nok ikke mer redde enn andre hunder, men det er viktig å være nøye med oppdretter og få en hund etter trygge foreldre. Dersom foreldrene er nervøse går dette ofte i arv, både genetisk og gjennom påvirkning fra moren i valpekassen. Dersom hunden blir vant til katt fra valpestadiet (og katten er grei) går det som oftest bra. Pass på at katten har et trygt sted for å komme unna valpen og ikke blir plaget. De fleste hunder har det helt fint på kennel, men jeg synes jo det er bedre å ha de hos venner og familie, hvis dere har noen som har anledning. Da får den som oftest mer selskap og får være i et hjemmemiljø som den er vant til, i stedet for i et bur for seg selv i et potensielt stressende miljø. Det absolutt tryggeste ved bilkjøring er et solid bilbur, slik at risikoen for skade både for hunden og andre er minst mulig. Sele er mindre trygt, men det beste alternativet om man ikke har plass til bur, eller hunden blir bilsyk f.eks. @Pringlenkan litt mer om dachs, selv om det er mest de andre variantene.

30 kg BC??? Bilde!?

Sikkert flere som har skrevet det, men jeg vet jeg kom over det i en av Nordenstam-bøkene, fordi jeg som sagt leste de i håp om å bli kvitt noen av fordommene mine mot en mann jeg ikke har gått kurs hos.

For at hunden skal få respekt for deg eller noe sånt. Den fulle tittelen på boken er "Full kontroll - om dressur og lederskap". Jeg bladde litt i den nå og fant ikke igjen akkurat det avsnittet, men her er et par andre gullkorn (det første stemmer forsåvidt):

Uh, ja. Fordi han anbefaler å gå bort til den sovende valpen og riste den litt i nakkeskinnet, sånn at den vet at du er sjef? Jeg leste boken for å forhåpentligvis bli kvitt noen fordommer, og for all del, det var ikke alt der som var helt på jordet. Men akkurat det avsnittet der var nok til å fraråde boka til folk som vil lære om hundetrening for min del.

Hvordan er YNAB å bruke for folk som er ikke er spesielt glad i eller oppegående når det gjelder økonomi? Og ikke så glad i å sette seg inn i komplekse systemer?

Det er garantert kull som ikke går gjennom valpeformidlingen eller som gjøres "seriøst", det er det vel hos alle raser. Men ikke noe spesielt mye på ridgeback, og jeg mistenker det kanskje har med tilgjengeligheten på kull gjennom klubben. Det er jo lov å håpe.

Nå er jeg ikke veldig inne i rasemiljøet, men jeg tror faktisk ikke det. Det er ett og annet "engangskull" der de ikke bryr seg med å få oppdretternavn, men av "utenomavl" så jeg har inntrykk av at det går mest i blandinger. Sjekk på finn antall blandingshunder til salgs der ridgeback er involvert.

Som @Sirinevner, ikke noe mer enn normalt. Ellers har raseklubben ganske god info om det meste.

Du får vise henne bilde av en liten belger ved siden av en stor BC.

Så lenge han virker kvikk som normalt og ikke plages med smerter så ville jeg ha ventet. Ut fra det du beskriver så høres det jo ut som han har det helt ok. Min eldste er 12, og jeg ville nok heller ikke tatt ham gjennom den behandlingen du beskriver, men jeg ville latt ham leve så lenge han ikke så ut til å plages mer enn din virker som. En slik behandling er belastende for en gammel hund. Men når både du og dyrlegen vurderte ham til å være relativt frisk og fin før røntgen så er han nok det rent bortsett fra den kulen. Så lenge du er trygg på at du greier å gi stopp når han begynner å plages vesentlig av det.

Og for all del, leker og godbiter har INGENTING der å gjøre når det er flere (og potensielt fremmede for hverandre) hunder sammen som ikke er GODT kjente og erfaringsmessig går godt sammen. Før eller senere vil det smelle på ressursforsvar.

Men de som sier de har EN lydløs hund har nok også nettopp det, ÉN hund? Og de finnes nok, ikke lydløs men mindre bjeffete og kanskje har et miljø rundt seg som trigger det mindre. Jeg ville nok uansett ikke anbefalt noen å kjøpe en lapphund i håp om at den ble lydløs. Og særlig ikke nr. 2.

Jeg synes stress og bjeffing forekommer oftere hos sheltie, og har inntrykk av at de har blitt avlet som brukshund lengre enn det collien var/ble. Uten at jeg kjenner til om det faktisk er slik. Jeg har hatt inntrykk av flere sheltier som "forsiktige" men ikke nødvendigvis engstelige. Jevnt over det samme med collie egentlig.

Belger? Har ikke @Michellus en igjen?

Man får langliner som flyter.

Når det gjelder omplassering så er det nok bedre å gå til miljøet, oppdrettere og raseklubben for å finne en ok omplasseringshund når du vet hvilken rase du vil ha. Det var en lapphundtispe til omplassering på raseklubbens side like over jul som så veldig fin ut. Jeg husker ikke omplasseringsgrunnen, men det var definitivt ikke adferdsproblemer (jeg holder et kvart øye åpent etter hund til svigermor).

Ganske fin link. Hvor ofte voksne hunder "bør" få leke med andre er veldig individuelt (det er en tråd om akkurat det her et sted). Mine leker svært, svært sjelden, både med andre og hverandre. Om vi møter hunder de går overens med kan det være litt løping og herjing i noen minutter, men ingen av dem har vært spesielt opptatt av å leke med andre hunder etter at de ble voksne. Kun unntaksvis (type, kanskje så ofte som en gang i året, men nå er vi ikke voldsomt ofte løse sammen med andre heller). Mens det er voksne hunder som fortsatt gjerne leker. Den artikkelen fra Gooddog stemmer nok ikke for alle, men mye god info der.

Litt OT men har du mista setteren? Hadde du ikke to settere på et tidspunkt også? Og det risikerer du jo å få, det er ikke noe du kan velge. Hvis hovedårsaken er at hunden din skal få en å leke med og slite seg ut på så ville jeg nok heller tatt på meg ekstra hundepass i perioder og lånt hunder, møtt hundevenner osv. Som du vet at hunden din leker med og går sammen med, og som du ikke trenger å ta ansvaret for ellers.

Ganske lite. Litt avhengig av om man teller by eller hus. Et år på FHS som 16-åring. Trondheim som student da jeg ble 19, flyttet tre ganger inad i byen. Fra Trondheim til Oslo med samboer, to ganger inad i byen. Et år i England. Antall flytteprosesser: 11, antall byer: 5, da teller jeg ikke at vi flyttet til nabohuset hjemme i Molde da mamma og pappa tok over etter mammas foreldre. Det var flere ganger enn jeg trodde, men folkehøgskole er jo litt utenom, man flytter ikke fullstendig, og 3 flyttinger var mellom hybler som jeg heller ikke føler er "ordentlig" flytting.

Jeg må innrømme at jeg ikke husker det, det var ganske mange som ba om hjelp på forumet der, og jeg med min erfaring bidro en del på passeringsproblematikk. Om det er verdt å ha to hunder? Ja, tja. Jeg synes det kommer litt an på hvorfor du vil ha to. Hvis det er for hundens del så ville jeg droppet det. Ja, de har mye glede av hverandre, og det er morsomt, men det er også mye jobb. Og enda mer jobb hvis du ender opp med to hunder med litt ulike problemadferder og behov. Men det er ikke overkommelig, og du har som sagt et godt utgangspunkt hvis du har en lydig og grei hund fra før. Og hvis du er nøye på oppdretter og får en trygg og god valp, så er et ingen grunn til at du skulle få passeringsproblemer, selv om det selvfølgelig aldri er noen garanti.